Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 9 Styring av kapitalbindingen i omløpsmidler.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 9 Styring av kapitalbindingen i omløpsmidler."— Utskrift av presentasjonen:

1 © Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 9 Styring av kapitalbindingen i omløpsmidler

2 © Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 9 Styring av kapitalbindingen i omløpsmidler

3 © Cappelen Akademisk Forlag 3 Innledning ”Gå til dine eiendeler før du går til banken” Mye kapital er bundet i eiendeler. Reduksjon i kapitalbindingen har samme effekt som å få tilført kapital utenfra Kapitlet fokuserer på kapitalbinding i likvide eiendeler og debitorer

4 © Cappelen Akademisk Forlag 4 Innledning 1.Likvide beholdninger 2.Debitorer Hovedpunkter i kapitlet er:

5 © Cappelen Akademisk Forlag 5 1. Likvide beholdninger Likviditetsgrad til en eiendel (aktivum) –Hvor raskt et aktivum lar seg konvertere til kontanter Likviditetsreserve –Aktiva med høy likviditetsgrad –Kasse, bank, kortsiktige investeringer, lånemuligheter (kassekreditt og andre trekkrettigheter) Motiver for å holde likvide midler 1.Transaksjonsmotivet 2.Sikkerhetsmotivet 3.Spekulasjonsmotivet

6 © Cappelen Akademisk Forlag 6 1. Likvide beholdninger Økonomisk vurdering av likvide beholdninger 1.Dyrt med store beholdninger Reserven gir liten eller ingen avkastning 2.Dyrt med små beholdninger Svært dyre kreditter må tas i bruk, for eksempel leverandørkreditt (bortfall av kontantrabatter) Likviditetsmangel (tap av rennome og økte administrasjonskostnader) Optimal likvid beholdning –Trade-off mellom punkt 1 og 2 –Illustrert i figur 9.1

7 © Cappelen Akademisk Forlag 7 1. Likvide beholdninger

8 © Cappelen Akademisk Forlag 8 1. Likvide beholdninger Vanskelig å kvantifisere optimal likvid beholdning Tradisjonelle forholdstall og normer –Likviditetsgrad 1 Omløpsmidler dividert på kortsiktig gjeld –Likviditetsgrad 2 Omløpsmidler fratrukket varelager dividert på kortsiktig gjeld Andre forholdstall Likviditetsreserve dividert med årsomsetning Kunde- og leverandørkredittid Likviditetsreserve dividert med totalkapital Omløpsmidler minus varer dividert på betalbare kostnader pr. tidsenhet

9 © Cappelen Akademisk Forlag 9 1. Likvide beholdninger Plassering av overskuddslikviditet –Vurdering gjøres på bakgrunn av forventet avkastning, kursrisiko, kredittrisiko, skatt, likviditet, kundeforhold og krav til administrasjon Dekking av uventet likviditetsunderskudd –Kan dekkes ved å trekke på kassekredittkontoen, forlenge leverandørkredittiden, forsere innkrevingen av utestående fordringer, midlertidig heve grensen for kassekreditten, selge verdipapirer

10 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kundefordringer utgjør 8,8% av den totale investerte kapital i aksjeselskaper Betydelig post og bør overvåkes nøye

11 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kostnadene ved kreditt kan deles inn i tre hovedgrupper: 1.Rentekostnad på grunn av kapitalbindingen (kredittiden) i utestående fordringer 2.Administrasjonskostnader 3.Tap på krav

12 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kredittiden - inkludert rutinekredittid – det vil si tiden fra levering til fakturering – er illustrert i figuren under

13 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Vurdering av kundekreditt Før et salg eventuelt gjennomføres og kreditt tildeles foretas en kredittvurdering. Rutiner må etableres for å følge opp et kredittsalg. Videre må rutiner etableres for å gjennomføre en kontinuerlig kreditvurdering av kunden Vi kan dele prosessen i flere trinn Generell kredittvurdering Andre tiltak/beslutninger før salg Tiltak fra levering til forfall Tiltak etter forfall Under hele prosessen: Kredittovervåking

14 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kredittvurdering Små ordre – kontantsalg Mellomstore ordre – enkel kredittsjekk (eks: sjekke betalingsanmerkninger) Store ordre – grundig kredittsjekk The 5 C’s of credit Character - betalingsvilje Capacity – evne til gjeldsbetaling Capital – kapitalforhold (likviditetsreserve, risiko, soliditet) Collateral – sikkerhet/pant Conditions – fremtidsutsikter for bransjen, konkurrentenes kredittbetingelser Kredittvurderingsbyråene henter bla. opplysninger fra ulike offentlige registre (figur 9.2)

15 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kilde: Baard Sig. Bratsberg: Styring av kredittrisiko for vareleverandører. Praktisk Økonomi & finans, nr. 3, 2000.

16 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Grundig kredittvurdering - historisk regnskapsinformasjon viktig informasjonskilde Hvilke forholdstall skal benyttes? Modell utviklet av firmaet Dun & Bradstreet Norway (D & B) illustrert i figur 9.3. Kredittvurderingen gir grunnlag for en rating (se figur 9.4)

17 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer

18 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer

19 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Andre beslutninger vedrørende kredittsalg Fastsettelse av kredittgrenser Fastsettelse av kredittbetingelser Når skal sikkerhet kreves? Aktuelle sikkerheter (salgspant, bankgaranti, personlig garanti fra eiere og garanti fra morselskap Skal fordringene kredittforsikres Før kredittsalg må kunden registreres med navn, adresse og foretaksnummer i kunderegisteret (!)

20 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Tiltak fra levering til forfall Fakturering Kontoføring Reklamasjonshåndtering

21 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Tiltak etter forfall Ved overskridelse av kredittfristen kan det sendes tre ulike skriftlige purringer 1.Betalingspåminnelse 2.Inkassovarsel 3.Betalingsoppfordring Rettslig forfølgelse kan foretas etter at både inkassovarsel og betalingsoppfordring er sendt

22 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Rettslig inkasso: Fordringshaver eller inkassator tar ut forliksklage Behandling i forliksrådet Forlik og dom er tvangsgrunnlag for fordringshaver Tvangsgrunnlag gir rett til oppgjør etter reglene i tvangsfullbyrdelsesloven Dersom det ikke lykkes å skaffe tvangsgrunnlag i forliksrådet, kan man gå rettens vei Krevende og kostbar prosess å kreve inn penger via rettsapparatet Har ikke kundene betalt etter en viss frist etter forfall, bør all kreditt til kunden stoppes

23 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kredittovervåking Tidsrom: Fra kreditt innvilges til kunden har betalt (eller det uomtvistelig ikke er noe å hente hos skyldneren) Hensikt: Plukke opp faresignaler på et tidlig tidspunkt Forfalt saldo overskrider en viss grense Negative betalingsanmerkninger Kunden har ikke innrapportert regnskap til Brønnøysundregistrene Reaksjoner på faresignaler Kundekontakt, kredittstopp, justering av kredittgrense, anmodning om å få tilsendt regnskap, ny grundig kredittvurdering Figur 9.5 viser resultatene av en kredittvurdering

24 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer

25 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kredittovervåking innebærer også en vurdering av den total debitormasse Aldersfordelte fordringsoversikter (etter kredittid) Dersom faktisk kredittid er større enn innvilget kredittid, kan kunden belastes morarenter Ofte er faktiske morarenter lavere enn potensielle morarenter fordi: Kunden nekter å betale morarenter Morarenter tas ikke med i inkassokrav Selger mangler rutiner for å håndtere morarenter Krav på morarenter under en viss størrelse faktureres ikke

26 © Cappelen Akademisk Forlag Debitorer Kostnader ved kreditt Tapte rentekostnader (etter justering for morarente) Tap på fordringer Administrasjonskostnader Benchmarking mot konkurrenter måler effektiviteten i kredittarbeidet


Laste ned ppt "© Cappelen Akademisk Forlag Kapittel 9 Styring av kapitalbindingen i omløpsmidler."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google