Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kvalitetsreformen: et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Svein Michelsen og Per O. Aamodt Oslo, 22. september 2006.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kvalitetsreformen: et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Svein Michelsen og Per O. Aamodt Oslo, 22. september 2006."— Utskrift av presentasjonen:

1 Kvalitetsreformen: et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Svein Michelsen og Per O. Aamodt Oslo, 22. september 2006

2 Hva skal vi ta opp i denne innledningen? Om reformen og evalueringen En mangfoldig sektor med mangfold av reaksjoner Ny studiestruktur, gradsstruktur og undervisningsformer Konsekvenser for forskningen? Nytt finansieringssystem

3 Institusjon Skal fremme: Bedre undervisning Forskningsproduksjon Faglig ansatte Tilbyr: Undervisning og veiledning Forskning Student Forventer: Økt innsats Bedre progresjon Økt læringsutbytte Finansiering Styring og ledelse Ny gradsstruktur Undervisnings- og vurderingsformer Kvalitetssikring Internasjonalisering Studiestøtte

4 Tidsramme fra 2003 til 2006 Samarbeid mellom Rokkansenteret (UiB) og NIFU STEP Evalueringstema/delprosjekter: –Den nye gradsstrukturen –Undervisnings- og evalueringsformer –Styring og ledelse –Internasjonalisering –Insentivbasert finansiering –Kvalitetssikring –Studiegjennomføring Om evalueringen

5 Undersøkelse blant det faglige personalet Undersøkelse blant ledere Studentundersøkelse i samarbeid med SSB (Levekårsundersøkelsen blant studenter) Annen tilgjengelig statistikk Dokumentanalyse Besøk ved 8 læresteder: –UiO, UiB, UMB, UiS, HiL, HSF, HiBo og BI Datakilder

6 Evalueringens utfordringer Langsiktige virkninger: vi ser bare begynnelsen Ikke alle data aktuelle per i dag Hva skal resultatene vurderes opp imot – når er målene nådd? Store variasjoner på tvers av institusjoner og fag Vi er ikke alene som evaluatorer: mange sterke røster

7 Resepsjonen av reformen Hvordan har så kvalitetsreformen blitt mottatt blant de fagansatte? Kan det identifiseres fellestrekk? Er det skillelinjer mellom universitets og høyskoleansatte? Kan det identifiseres sammenhenger mellom akademiske ressurser og holdninger til reformen?

8 + Reformkritiske holdninger + Reformpositive holdninger + Opplevd endring av reformen Generelle holdninger til Kvalitetsreformen. Læresteder.[[

9 + Akademiske ressurser Universitet/ Vit. høyskskoler - Akademiske ressurser Høgskoler Akademiske ressurser – skillelinjer mellom læresteder

10 Resultat Desto mer akademiske ressurser en respondent innehar, desto større er også sannsynligheten for at vedkommende er reformkritisk lav score på akademiske ressurser øker sannsynligheten for at respondenten er positiv til kvalitetsreformen. Er kvalitetsreformen er en reform tilpasset de med lave akademisk ressurser?

11 Gradsreform og studiereform Partiell erstatning av gamle ordninger En rekke studier er unntatt Hvordan tilpasse Kvalitetsreformen til livslang læring: utvikling av årskurs Ikke en minimalistisk tilpasning Spillerom for lokale initiativ Tilførsel av ekstra ressurser

12 Undervisningsformer Lærerne gir betydelig mer tilbakemelding til studentene Innføring av mappevurdering (?) Økt antall eksamener Nye former kommer i tillegg til de gamle

13 Modulisering Ikke et formelt pålegg Fantes allerede mange steder Nødvendig for å tilpasse fagene til nye grader Er poengs kurs hensiktsmessig? Økt institusjonell fleksibilitet men mindre fleksibilitet for studenten

14 Studiereformen og forskningen Klare tegn på tidsklemme Implementeringsvansker eller permanent? Fagmiljøene har lokal kontroll For ambisiøse undervisningsreformer? Fagmiljøene har valgt ulike løsninger Tilførsel av ressurser, omfordeling og arbeidsdeling Fast eller fleksibel fordeling av tid til forskning og undervisning Egne forsker- og undervisningsstillinger?

15 Resultatbasert finansiering av institusjonene Økning i både studiepoeng og forskningsproduksjon Men dette startet før reformen Flere årsaker enn finansieringsmodell Utilsiktede konsekvenser? –Ikke ”råd” til å stryke studenter? –Studiepoeng på billigsalg? For tidlig å bedømme effektene

16 Bør midlene komme dem til gode som ”produserer” resultatene – uavkortet eller delvis? Intern implementering: –Studiepoeng belønnes, men i avdempet grad –Variasjon i implementering av forskningskomponenten Omfordeling: prioritering av master og dr.grad Institusjonenes tilpasninger

17 Dagens meny: Hvilke evalueringsspørsmål vil innlederne besvare?

18 Studiereformen og studentene En mer organisert studiehverdag –Økte krav til og økt innsats fra studentene? –Har vi klart å redusere frafallet i starten av studiene? –Hva taper studenter på redusert valgfrihet? Undervisningsreformer: mer oppfølging og veiledning og vurdering av studentene underveis –Økt innsats fra lærerne, men hvordan responderer studentene? –Fra student til elev? –Fra kunnskapskrav til aktivitetskrav? –Er modulisering forenlig med økt kvalitet?

19 Mer autonome institusjoner krever bedre styring og ledelse –En sterkere ledelse –Fra fagstyre til byråkrati? –Redusert demokrati? –Mindre innflytelse for de ansatte? Reformer i styring og ledelse

20 Alle institusjoner er pålagt å ha et system for kvalitetssikring –Bare fordi de må det? –Byråkratisk intervensjon i den faglige virksomheten? –Tomme skall uten innhold –Eller ser vi konturene av et system som virkelig fremmer kvalitet Kvalitetssikring

21 Internasjonalisering som kvalitetsfremmende tiltak –Fra individuell mobilitet til institusjonelle strategier –Forskerbaserte eller toppstyrte nettverk? –Uthuling av norsk som fagspråk? Internasjonalisering


Laste ned ppt "Kvalitetsreformen: et nytt kunnskapsregime i norsk høyere utdanning? Svein Michelsen og Per O. Aamodt Oslo, 22. september 2006."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google