Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Delirium – akutt forvirring Hvordan pleiepersonell erfarer å hjelpe pasienter med akutt forvirring Betydning for praksis Spesialsykepleier Lisbeth Kjæraas.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Delirium – akutt forvirring Hvordan pleiepersonell erfarer å hjelpe pasienter med akutt forvirring Betydning for praksis Spesialsykepleier Lisbeth Kjæraas."— Utskrift av presentasjonen:

1 Delirium – akutt forvirring Hvordan pleiepersonell erfarer å hjelpe pasienter med akutt forvirring Betydning for praksis Spesialsykepleier Lisbeth Kjæraas Talberg Gerit 14. april 2009

2 Bakgrunn Egne erfaringer med pasienter som var akutt forvirret Opplevelser som har vært utfordrende for alle involverte Lete etter kunnskap og erfaringer som kan hjelpe oss å møte pasienten med akutt forvirring på en måte som oppleves god, både for pasienten og pleiepersonalet L.K.Talberg2

3 Delirium Konsekvenser Kan være utfordrende for pasient, medpasienter, pårørende og pleiepersonalet (Breitbart et al 2002) Risiko for komplikasjoner Flere liggedøgn i sjukehus Økt morbiditet og behov for sjukeheim. Derved økte belastninger for den enkelte og økte kostnader for samfunnet (Pitkala et al 2008) L.K.Talberg3

4 Metode Kvalitative intervjuer For å belyse pleiepersonalets egne erfaringer slik de opplever det Litteraturstudier L.K.Talberg4

5 Design To intervjurunder i form av: 1 To gruppefokusintervju som ble til ett gruppefokusintervju og et personlig intervju (grunnet tidlig snøfall) 2Fire personlige intervjuer L.K.Talberg5

6 Utvalg Pleiepersonell i medisinske avdelinger ved to foretak Pleiepersonalet har jobbet med eldre mennesker ved indremedisinske avdelinger i mer enn to år Informantene i første runde (5 + 1) var frivillige ved to enheter i en avdeling Informantene i andre runde ble tilfeldig trukket ut blant alle ansatte som fylte kriteriene ved aktuelle avdeling L.K.Talberg

7 Informantene Alle var kvinner Sykepleiere og hjelpepleiere Erfaringsspredning: 2,5 til 37 år Gjennomsnitt erfaring: 16,5 år Intervjuvarighet: 25 – 58 minutter Gjennomsnitt varighet: 46 minutter L.K.Talberg7

8 Transkripsjon Behandlet data i NVIVO 8 (NUD*IST) Et dataprogram som kan behandle store mengder kvalitative data L.K.Talberg8

9 Funn disposisjon Hvordan opplever pleiepersonell å hjelpe pasienter som er akutt forvirret Er det mulig å forklare opplevelsene til pleiepersonalet? Kunnskap om delirium Begrepsforvirring Akutt forvirring eller delirium – demens og klar – uklar L.K.Talberg9

10 Funn disposisjon fortsetter Hvilke fokus har pleiepersonalet på akutt forvirring? Hvordan kommuniserer personalet med pasienter som er akutt forvirret Kommunikasjonsteori Betydningsfulle faktorer slik informantene ser det Hindringer Oppsummering L.K.Talberg10

11 Sykepleie til pasienter som er akutt forvirret Sykepleie til pasienter med akutt forvirring innebærer å kunne oppdage tilstanden, overvåke den, beskytte pasienten og andre fra å bli skadet, lete etter underliggende årsaker, delta i behandlingen av denne og opp i dette kunne ivareta pasienten på en måte som ikke forverrer forvirringstilstanden.(Andersson et al 2002a) L.K.Talberg11

12 Pleiepersonal som detektiver Helsepersonell med 24-timers ansvar for pasienten er sentrale i forhold til å avdekke delirium og til å iverksette tiltak. (Andersson, 2001) L.K.Talberg12

13 Hvordan preger tilstanden pleiepersonalet ”Å Herre Gud!” (Informant nr 2) Informantene beskriver hovedsakelig negative følelser i forbindelse med det å skulle hjelpe en eldre pasient med akutt forvirring L.K.Talberg13

14 Det er vanskelig, føler seg hjelpeløs, tungt, fortvilet, blir kvalm, grusomt, direkte vondt, mister kontroll, usikkerhet, må tåle, trasig, utfordrende, ikke noe kjekt, utilstrekkelighet, frustrasjon, kaotisk, når ikke fram, bekymret… L.K.Talberg14

15 Hvorfor??? L.K.Talberg15

16 Hvordan beskriver pleiepersonalet fenomenet? Ingen av informantene var helt sikker på hva jeg var ute etter når jeg spurte om de kunne beskrive en episode hvor de skulle hjelpe en pasient som var akutt forvirret L.K.Talberg16

17 Når pasienten beskrives brukes uttrykk som ”Eh.. Ja vi har vel hatt, men nå kan jeg ikke komme på noen konkret pasient, for ofte når det er sånne gjengangere og sånt så, da syns jeg ofte at det ikke er noe sånt stort problem…” (Informant nr 4) L.K.Talberg17

18 ”…jeg har jo opplevd det, men om det er akutt forvirring eller ikke kan jeg ikke si om jeg husker…” (Informant nr 1) L.K.Talberg18

19 Når er en pasient akutt forvirret? ”… det er jo derfor vi kaller det akutt forvirring, for da er ingen ting logisk….” (Informant nr 4) L.K.Talberg19

20 Når informantene kommer på gli, gir de alle en rik beskrivelse av et blomstrende hyperaktiv delirium og alle har opplevd truende og utagerende atferd L.K.Talberg20

21 Hyperaktivt delirium ”...når jeg tenker akutt forvirring, tenker jeg små damer som kommer inn, ikke sant, verdens snilleste, aldri gjort en katt fortred … plutselig så er dem noen store troll ikke sant … bitte små damer som blir voldelige … som aldri har lagt si hand på noe som helst ….. og dem klarer ikke å roe seg ned …og i etterkant så sier dem ”at jeg gjorde sånn … slo jeg virkelig”… ikke sant.” (Informant nr 2) L.K.Talberg21

22 Hypoaktiv delirium To av informantene (av 11) visste umiddelbart hva det dreide seg om ” … akutt forvirra … for meg kan det være helt flat.. men det er det indre som kan være helt kaos…” (Informant nr 2) ” hmmm … nja.. det er nå når… ja (kremter).. de som slutter seg inn i seg sjøl ja…” (Informant nr 5) L.K.Talberg22

23 Hypoaktivt delirium ”Det kan jo… jeg har jo opplevd det… men har ikke visst hva det var… har kanskje tenkt at det ligger noe annet bak…” (Informant nr 4) L.K.Talberg23

24 Hypoaktivt delirium ”For å være helt ærlig… jeg tror at vi har så pass mye.. vi har så mange oppgaver at.. så lenge de er bare stille og dem på en måte.. for å si det rett ut: at dem er bare i fred… så blir dem på en måte.. litt glemt.” (Informant nr 4) ”Nei, for de (ler).. det er ikke noe pr… problem for oss…” (Informant nr 5) L.K.Talberg24

25 Hypoaktivt delirium Et hypoaktivt delirium, som rammer ca. 30% blir ofte ikke erkjent. Pasientene har lav aktivitet og trekker seg tilbake fra omgivelsene. De ligger ofte rolige i sengen, krever ingenting, og skaper ikke bryderi i avdelingen Pasienter med hypoaktivt delirium synes å ha en dårligere prognose enn de med hyperaktivt delirium (A.H. Ranhoff, 2003), L.K.Talberg25

26 Diagnosekriterier DSM IV Alle kriterier må være oppfylt Forstyrret bevissthet (oppmerksomhet) Forstyrret kognisjon (hukommelse, orientering, tale) Akutt debut (timer, dager,) symptomer fluktuerer gjennom døgnet og fra dag til dag Etiologiske faktorer skal kunne identifiseres L.K.Talberg26

27 Delirium eller akutt forvirring Begrepsforvirring, På engelsk finnes for eksempel 69 uttrykk for delirium (Gustafson et al, 2002) Helsevesenet bør holde seg til få begreper for å sikre en felles forståelse av fenomenet Kanskje bør vi kun bruke delirium eller akutt forvirring L.K.Talberg27

28 Akutt forvirring – demens Klar – uklar Begrepene blandes Uklart hva som er akutt forvirring eller delirium og hva er demens Uklar – klar, brukes om hverandre om å være dement – ikke dement og orientert – akutt forvirret L.K.Talberg28

29 Begrepene blandes ”…det er ikke alltid så lett å skille om det er ei forvirring i tillegg eller om det er demensen som gir seg utslag…” (Informant nr 1) ”…så er det jo mange som kan bli… det høres ut som om dem kan være dement, men dem er ikke det… om det og er inne i akutt forvirring? L.K.Talberg29

30 ”…..Så jeg syns ikke det at den akutt forvirringssaken, er den en tenker mest på. Enten så er de klar eller så er de forvirret.” (Informant nr. 5) Ingen er i utgangspunktet sikre på hvordan akutt forvirring kan skilles fra demens, men det fremkommer etter hvert mer kunnskap enn det som er bevisst i øyeblikket L.K.Talberg30

31 Akutt debut og forstyrret bevissthet er de viktigste faktorene som skiller delirium fra demens, men personer med demens blir lettere akutt forvirret enn personer uten kognitiv svikt. (A.H.Ranhoff, 2003) L.K.Talberg31

32 Delirium eller demens Hvis i tvil anbefales det å opptre som om pasienten har en akutt forvirringstilstand til annet er motbevist (Young & Inouye 2007) L.K.Talberg32

33 Hvor ofte møter pleiepersonalet denne pasienten? ”Det er vanskelig og si hvor ofte vi har det men,… ja..Forrige uke var det noen da? Vi hadde ei…. (Ref. 1) ”…ja jeg kan si et par i måneden kanskje….. Noen ganger kan det gå langt i mellom og andre ganger oftere..” (Ref. 2) L.K.Talberg33

34 Hvor ofte møter pleiepersonalet denne pasienten forts. ”Men det ser vi jo rett som det er.”(Informant 3) ”eh… en gang i måneden kanskje?” (Informant nr 4) ”Å nei… det er nå sikkert nesten hver dag…” (Informant nr 5) Informant nr 6 er usikker L.K.Talberg34

35 Forekomst Delirium Young & Inouye (2007) finner at forekomsten i medisinske avdelinger er 11-42% Mine informanter møter i henhold til dette daglig mellom 2-3 og pasienter i sine avdelinger L.K.Talberg35

36 Fokus på delirium ”… det er vel… det bygger seg vel opp etter hvert… det er det at det bygger seg opp på en måte… hm… og hvis du da ikke får tatt det tidlig nok, så greier vi ikke å ta det ned igjen…” (Informant nr 5) L.K.Talberg36

37 Risikopasienten Er pasienten ”skrøpelig”? For eksempel kognitiv svikt, multifarmaka, multimorbid, hjelpetrengende før innleggelse Har pasienten vært forvirret ved tidligere anledninger? Innhente komperentopplysninger L.K.Talberg37

38 Observasjon i forhold til delirium Informantene har ingen rutine for å observere risikopasienter ”Og da er det nå ofte den som tar i mot pasienten i mottak, eller oppe hos oss, som sier at det er slik og slik.. og så må en på en måte ta det derfra, for hvis det er opplyst at han er klar, så håper vi nå det at han vil fortsette å være det… men det er nå det…” (Informant nr 5) L.K.Talberg38

39 Selv om informantene erkjenner at ”det” må tas tidlig, settes ikke inn tiltak før tilstanden er et problem for ”oss”. ”Nei, ikke med det første… ikke det jeg har merket i hvert fall. Det er bare… det blir jo jobbet videre med og.. når du ser at …. men det kan jo ta noen dager det da…” (Informant nr 3) L.K.Talberg39

40 The Confusion Assessment Method CAM Et verktøy til bruk for å fastslå om pasienten er akutt forvirret eller ikke Finnes i kortversjon som vi kan ha i lommen Geriatriske pasienter bør vurderes en gang pr vakt Resultatet skal dokumenteres og tiltak må iverksettes L.K.Talberg40

41 L.K.Talberg

42 Ett hjertesukk? ”ingen ting er der... er som det skal være, ikke sant … så … eh …… så da spiller det jo ingen rolle hva vi verken sier eller gjør eller sånne ting,….” (Informant nr 2) L.K.Talberg42

43 Hvordan kommuniserer pleiepersonell med pasienter som er akutt forvirret

44 Realitetsorientering Alle informantene oppgir at realitetsorientering er førstevalget Noen endrer tilnærmingsmåte når dette ikke fører frem Andre fremholder realitetsorientering som det korrekte i forhold til disse pasientene L.K.Talberg44

45 BOKA Nei, altså for det første så er det tålmodighet og det er erfaring. Og ikke fullstendig etter boka, men litte grann utenfor boka også….(Informant nr 3) Hva er boka for noe da? Ja, hva er boka (tenker)… Ja… nei.. jeg skulle til å si regler og … det som du lærer på skolen skulle jeg til å si… L.K.Talberg45

46 Boka fortsetter Men hvis du tenker at du skulle gått etter boka, sånn som du, sjøl om det ikke er noe helt konkret, men sånn som du tenker boka.. (tar over setningen).. så skal du realitetsorientere fra dag 1, ja fra dag 1 og det går ikke alle ganger… (Informant nr 3) L.K.Talberg46

47 Boka fortsetter ”… har du noen tanker hva boka er i forhold til dette med akutt forvirring?” ”Heehehe……... når jeg gikk på sjukepleien så lærte vi at vi skulle realitetsorientere pasienter som var forvirret.” (Informant nr 5) L.K.Talberg47

48 Kommunikasjon ut fra vår verden ”…og så ble ho nok konfrontert med en del ting då..ja…. det var nok både konfusjon på toppen i tillegg til at ho ikke ville innrømme at ho hadde problemer… så ho ble sint når vi konfronterte ho med det.” (Informant nr 1) L.K.Talberg48

49 ” … det er litt vanskelig …… men av og te så er det den derre … altså prøve å hente inn med at mannen din er jo død … han har jo vært død i…” (Informant nr 2) ”Nei, en må jo prøve… det jeg prøver er jo på en måte å prøve og orientere dem litt om hvor dem er hen, tid og sted.” (Informant nr 4) L.K.Talberg49

50 Alle informantene har erfart at pasientene kan reagere med sinne, mistenksomhet eller fortvilelse når de blir realitetsorientert Det fremkommer av intervjuene at realitetsorientering brukes i stor grad og at ikke alle informantene er like fortrolig med å bruke andre innfallsvinkler om de ikke lykkes med realitetsorientering L.K.Talberg50

51 Men erfaringer med realitetsorientering er også ”Ja, det varierer jo litt da. Noen kan være veldig enige i det jeg sier…” (Informant nr 4) L.K.Talberg51

52 Lete etter pasientens verden Nei, er dem hjemme og i sin verden så får du være med i den verden… ja… for av og til klarer du ikke å realitetsorientere dem allikevel.. nei.. så da er det bare å være med eller så kan dem bli sint.. Ja.. (Informant nr 3) Noen er bevisst på å gå inn i pasientens verden L.K.Talberg52

53 Andre lar pasienten være i sin verden, når det ikke medfører problemer ”Nei…, vi… ho va’kke vanskelig eller sånn altså, så ho fikk nå der og da lov å leve litt i den verden da … fordi at det va’kke noe problem for oss..sånn sett.” (Informant nr 1) L.K.Talberg53

54 en … eh … vi prøver nå det beste vi kan da og få han rolig, men det kan da være problem mange ganger, syns jeg, å få dem, få dem til å skjønne hvor dem er hen. Dette kan gå over lang tid. Det kan gå over… nei, det er en vanskelig situasjon. (Informant nr 4) L.K.Talberg54

55 Lete etter pasientens verden Jeg prøvde sånn forsiktig kanskje og litt realitetsorientering..og jeg følte meg litt fram på om ho var med på det..ho var ikke sånn veldig med på det …. det var ho ikke ….nei … så det var ikke noe poeng i å drive og mase for mye om det da… (Informant nr 1) L.K.Talberg55

56 Hvorfor lete etter pasientens verden? Pleiepersonell har vanskeligheter med å etablere og å opprettholde en positiv interaksjon med pasienten. Det kan se ut som om den største utfordringen er å unngå kommunikasjonsbrudd og som følge av dette, bruk av tvang (Andersson, Hallberg og Edberg, 2003) L.K.Talberg56

57 ”Det er helt låst… det har ikke vært kobling i mellom oss…” (Informant nr 2) L.K.Talberg57

58 Hvorfor lete etter pasientens verden? ”It is necessary to understand patient’s thoughts and experiences during the delirious phase to be able to give professional care, both during the delirium phase and after the recovery.” (Duppils og Wikblad, 2007) L.K.Talberg58

59 Forskjellige verdener Andersson et al (2002) finner blant annet at pleiepersonalet opplever at pasienten med en akutt forvirring befinner seg i en annen verden L.K.Talberg59

60 Hva opplever pasientene? Noen pasienter beskrev at virkeligheten plutselig forandret seg. Enkelte beskrev at de ble akutt forvirret i forbindelse med at de kjente vannlatingstrang, smerter eller sult. Pasientene beskrev forvirringstilstanden som om at de drømte, men likevel var våkne. De tenkte at de var på sjukehuset, men opplevde at de var på et annet sted samtidig L.K.Talberg60

61 Pasientenes opplevelser De hadde syner som var vakre og fornøyelige, men like ofte frastøtende, dramatiske og skremmende. De kunne blande tidligere opplevelser med nuet L.K.Talberg61

62 Pasientenes opplevelser Pasientene forteller om opplevelser av å bli forfulgt, å være mistenksom, om illusjoner, hørsel og syns hallusinasjoner, bisarre tanker og underlige assosiasjoner. Blant annet rapporterte flere at de tenkte at personalet var med i et komplott mot dem. Flere undersøkelser viser at ca 50 % husker det som har skjedd (Breitbart 2002) L.K.Talberg62

63 Pasientenes opplevelser Pasientene opplevde at det var vanskelig å kommunisere og samhandle med andre, både i nåtiden og når de var alene og drømte. Det var vanskelig å forstå det som ble sagt eller de kunne ha en følelse av ikke å bli lyttet til. (Duppils & Wikblad 2007) L.K.Talberg63

64 Hva sier kommunikasjonsteori? L.K.Talberg64

65 Kommunikasjon Kommunikasjon stammer fra det latinske verbet communicare som kan oversettes med ”å gjera felles” eller ”to make common or shared” (Rommetveit, 1974 s 44) L.K.Talberg65

66 Kommunikasjon er Ein intensjon om å gjera noko kjent, ei innkoding av den intenderte bodskapen i eit kommunikasjonsmiddel eller medium, ei avkoding av mediet som set mottakaren i stand til å oppleva intensjonen i innkodinga og dermed ta imot bodskapen (s31).” (Rommetveit) L.K.Talberg66

67 Intersubjektivitet Blakar (1992) beskriver en hypotese om at vellykket kommunikasjon eller dialog ikke kan finne sted uten at deltakerne klarer å etablere “a shared social reality”, a common here-and-now within exchange of messages can take place (Rommetveit, 1972a,b, 1974; Blakar 1970; Blakar and Rommetveit, 1975) L.K.Talberg67

68 Forutsetningen for kommunikasjon “The ability or willingness to decenter (at least to some extent) and take the perspective of the other (s) is a basic precondition for successful communication, and extreme egocentrism may strongly hinder communication. In particular, when problems are encountered in the communication process, a minimum of decentration is required in order to re-establish intersubjectivity and shared premises for further communication.“ (Blakar 1992) L.K.Talberg68

69 Kommunikasjonsvanskeligheter ”The listener’s contribution to the completion of the communicative act, however, cannot any longer be taken for granted, unreflectively, in dialogues with persons who have certain forms of severe speech handicaps. The active listening aimed at making sense of speech in accordance with the speaker’s intention……(Marcova et al 1995) L.K.Talberg69

70 Kommunikasjonsvansker Det blir vår oppgave som profesjonelle å finne fram til en felles plattform Denne plattformen er en forutsetning for at vi skal kunne kommunisere med pasienten i hans verden Plattformen er en bro mellom forskjellige verdener L.K.Talberg70

71 Løser ikke alle utfordringer Denne måten å forstå utfordringene i forhold til det å kommunisere med pasienter på løser ikke alle problemer, men kan gi oss et perspektiv på at vi må fortsette å lete etter den felles plattformen som gir oss tilgang til pasientens verden L.K.Talberg71

72 Hva sier andre studier From a nursing perspective, there will be quite different approaches if the nurse decides that the behavior or talk is meaningless because the person is confused or if the nurse decides that although it is not possible to completely understand the patient’s behavior or talk it carries a message that has to be interpreted” (Anderson et al 2002a) L.K.Talberg72

73 ”Through presence and listening comprehensively to the patients, the nurses seemed to enter into the patients’ world and to share their experiences and feelings. This…….seemed to work well for the patients as well as the nurses.” (Andersson et al 2002a) L.K.Talberg73

74 Samsvarer med funn i studier Anderson et al (2002) anbefaler Realitetsorientering kun når pasienten selv forstår at han/hun er forvirret og forsøker å orientere seg Bekreftelse av pasienten eller validering er en god tilnærming når pasienten er i en annen verden L.K.Talberg74

75 Oppsummering kommunikasjon Det finnes ingen riktig eller gal tilnærmingsmåte Målet med kommunikasjonen er å nå inn til pasienten Det som blir feil er ikke å endre tilnærmingsmåte når vi ikke når frem med den vi har valgt L.K.Talberg75

76 Som en informant oppsummerer det ”Det er faktisk sant det at hvert enkelt menneske er unikt… De har høstet egne erfaringer.. og har sin egen historie ikke sant… og.. så kanskje om en møter på en som er forvirret… ikke sant… så må en huske på at han ikke er ”standard” forvirret… det må en huske på……” (Informant nr 2) L.K.Talberg76

77 ”…vi må åpne den døra for å komme inn…” ”…Nei, er dem hjemme og i sin verden så får du være med i den verden…” ”Det nytter ikke å komme inn til en som er forvirret å stå på slik og slik og sånn og sånn… nei…” ”Du må bare skli innpå … og ta det litt forsiktig… Ja.. bruke tid, bruke ro…” (Informant nr 3) L.K.Talberg77

78 God Kommunikasjon med pasient som er akutt forvirret krever God Kommunikasjon med pasient som er akutt forvirret krever L.K.Talberg78

79 At pleiepersonell klarer å lage en bro inn til pasientens verden Pleiepersonells verden Pasientens verden L.K.Talberg79

80 Betydningsfulle faktorer slik pleiepersonell ser det Ro Mulighet for skjerming Se pasientens verden Fast personale Skape trygghet Bruke tid Kjennskap til pasientens historie L.K.Talberg80

81 Betydningsfulle faktorer slik pleiepersonell ser det Være tilstede for pasienten Erfaring og kunnskap Pleiepersonalets væremåte Lete etter og behandle årsak Realitetsorientere Mulighet for medikasjon ved delirium L.K.Talberg81

82 Hindringer Kjennskap til betydningsfulle faktorer hindres av –Manglende bevissthet om praksiskunnskap som ”virker” –Manglende kunnskap om delirium og observasjon –Manglende kunnskap om kommunikasjon –Tidspress –Personalressurser –Sykehusmiljø/rutiner –Negativt menneskesyn L.K.Talberg82

83 Tid ”For du har på en måte… du har dine oppgaver, og det … altså det krever så pass mye av deg hele dagen, i hvert fall i en akutt avdeling, det er nå i hvert fall min erfaring… at du på en måte… at du ikke har tid, rett og slett.” (Informant nr 4) L.K.Talberg83

84 Tid ”Jeg står der og lurer på hva gjør jeg da… og kjenner samtidig på at jeg ikke har tida til å stå der og lure på det…” (Informant nr 5) L.K.Talberg84

85 Personalressurser Det er verst med dei som styrer og pakker og vil reise heim hele tida… og så kanskje er det få på vakt og …. og en må være med dei … og dei då blir sinte og slår og… då er det rett fortvilt … synst eg… (Informant nr 1) L.K.Talberg85

86 Sykehusmiljø/rutiner ”… Vi flyr jo der å springer som piska skinn… ut og inn og… de kan jo bli forvirret bare av det ikke sant… når vi kommer der og sier at de skal gjøre det, og så kommer vaktskiftet... og så kommer det en lege innom og så lurer de på hvem det er og så … sykehusmiljøet er veldig urolig…” (Informant nr 5) L.K.Talberg86

87 Negativt menneskesyn ”Jeg har også opplevd det i mottakelsen…overfor pasienter….faktisk…”nå må du slutt opp med det tullet…du er faktisk…ærlig talt…”(Informant nr 2) ”Nei… og noen tror jeg faktisk tenker ”åh, enda en som ikke vet noe som helst”… og er egentlig litt lei av forvirrede pasienter…(Informant nr 5) L.K.Talberg87

88 Ikke bli hørt ”…..med leger og sånt..som er veldig uerfaren..og så uerfarne sykepleiere …. ser jeg kan være et hinder for på en måte å få ting på plass…” (Informant nr 2) L.K.Talberg88

89 Erfaring i forhold til medisinering Erfaring i forhold til medisinering ”Men, det hører jeg veldig ofte at sjukepleiere… og jeg har nå gjort det sjøl og… har sagt fra til lege.. at nå må de få medisin, hvis ikke tror jeg at det kommer til å bikke over… og så hører ikke legen på deg…” (Informant nr 5) ”På nattevakt så ringer du kandidaten… kan vi få lov til å gi han noe… nå holder han på…. Ja… fem milligram sobril… (ironisk)” (Informant nr 5) … L.K.Talberg89

90 Kunnskap om delirium som fenomen og tiltak Evnen til å avdekke delirium (CAM) Kunnskap om kommunikasjon Menneskesyn, se pasienten og om mulig kjenne hans historie Miljøfaktorer Tid Personalressurser Sykehusmiljø/rutiner L.K.Talberg90


Laste ned ppt "Delirium – akutt forvirring Hvordan pleiepersonell erfarer å hjelpe pasienter med akutt forvirring Betydning for praksis Spesialsykepleier Lisbeth Kjæraas."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google