Cøliaki. 24.09.20162 Hva er cøliaki? Betennelsestilstand i tynntarm. Kan oppstå ved inntak av hvete, bygg, rug (og havre) hos genetisk disponerte personer.

Presentasjon om: "Cøliaki. 24.09.20162 Hva er cøliaki? Betennelsestilstand i tynntarm. Kan oppstå ved inntak av hvete, bygg, rug (og havre) hos genetisk disponerte personer."— Utskrift av presentasjonen:

1 Cøliaki

2 24.09.20162 Hva er cøliaki? Betennelsestilstand i tynntarm. Kan oppstå ved inntak av hvete, bygg, rug (og havre) hos genetisk disponerte personer.

3 24.09.20163 Klassisk cøliaki Flate tynntarmstotter Malabsorpsjon –Gastrointestinale symptomer –Vekttap –Mangel på sporstoffer og vitaminer

4 24.09.20164 Atypisk cøliaki Ingen gastrointestinale symptomer Symptomer fra andre organer Mange ulike presentasjonsformer

5 24.09.20165 Cøliaki kan forårsake: Jernmangelanemi Folat eller B12-mangel Høye levertransaminaser Osteoporose Nevrologiske symptomer Slapphet, depresjon Med mer...

6 24.09.20166 Forekomst 1-2% av skandinaver har cøliaki De fleste diagnostiseres i voksen alder Debutsymptomer er ofte atypiske

7 24.09.20167 0 5 10 15 20 102030405060708090100 25 menn 71 kvinner Aldersfordeling hos 96 nyoppdagede cøliakipasienter 30% over 50 år 15% over 60 år Antall Alder

8 24.09.20168 Risikogrupper Personer med andre autoimmune tilstander –Tidoblet risiko Slektninger av cøliakipasienter –10% av førstegradsslektninger –70% av monozygote tvillinger Mb Turner (5%) Mb Down (5%)

9 24.09.20169 Komorbiditet 20% har en annen autoimmun sykdom Diabetes mellitus (IDDM) Tyreoideasykdommer Autoimmune leversykdommer Lungesykdommer (sarkoidose, allergisk alveolitt)

10 24.09.201610 Bindevevssykdommer (Sjøgren, vaskulitter, revmatoid artritt) Psoriasisartritt Mikroskopisk kolitt

11 24.09.201611 Voksne med IDDM: –1,8-5% har cøliaki Tyreoideasykdommer: –3,3-6,6% har cøliaki

12 24.09.201612 Hva er sammenhengen? Felles HLA-haplotyper Lang periode med glutenprovokasjon øker risikoen for utvikling av andre autoimmune tilstander

13 24.09.201613 Multifaktoriell sykdom Samspill mellom gener og miljøfaktorer –HLA DQ2/HLA DQ8 nødvendig haplotype Glutenprovokasjon –Tidspunkt for introduksjon av hvete i kosten er viktig (epidemi i Sverige)

14 24.09.201614 Hva skjer i tarmen? Gluten: en peptidblanding: –gliadiner –gluteniner Motstandsdyktige mot tarmens peptidaser -prolin-, glutaminrike -immunogene

15 24.09.201615 Aktivering av T-celler Gliadinpeptider tas opp av antigen- presenterende celler Gliadinfragmenter passer i HLA- DQ2/DQ8 reseptorer Presenteres til CD4 pos. T-celler

16 24.09.201616 Copyright ©2004 by the National Academy of Sciences Kim, Chu-Young et al. (2004) Proc. Natl. Acad. Sci. USA 101, 4175-4179 Fig. 2. Hydrogen-bonding network in the epitope-binding site of DQ2

17 24.09.201617 Vevstransglutaminase Ekstra- og intracellulært enzym Kryssbinder proteiner Deamiderer glutamin til glutamat Gliadinfragmentene bindes bedre til HLA II

18 24.09.201618 Sollid, Nature Reviews, 2002

19 24.09.201619 Diagnostikk Tynntarmsbiopsi Serologi Pusteprøver Klinisk bedring på glutenfri diett, eventuelt forverring ved provokasjon

20 24.09.201620 Marsh-klassifisering Marsh 0 –Normale totter Marsh –Lymfocyttinfiltrasjon Marsh II –Lymfocytter,hypertrofiske krypter Marsh III (a,b,c) –Avflating av totter

21 24.09.201621 Antistoffer IgA antitransglutaminase IgG antitransglutaminase Endomysium antistoff IgA og IgG antigliadiner –Uspesifikke, bør ikke tillegges vekt hos voksne

22 24.09.201622 Antistoffer Cøliaki er den eneste tilstand hvor den utløsende årsaken til autoimmunitet er kjent

23 24.09.201623 Hvorfor antistoffer? T-celler som binder seg til HLA II med glutenpeptider aktiverer B-celler som produserer antistoffer mot vevstransglutaminase? Et eksogent antigen (gluten) gir en autoimmun reaksjon (antistoffer mot cellenes egne enzymer)

24 24.09.201624 Pasientkasus Mann, 82 år gammel Akutt debut av diaré for et halvt år siden Klinisk steatorrhe Vekttap 5 kg Normal elastase (pankreasfunksjon) Negativ koloskopi Negativ CT abdomen

25 24.09.201625 Halvbror har cøliaki Negativ serologi (antitranglutaminase) Flate totter ved tynntarmsbiopsi ”Malabsorpsjonskurve” ved 13 C-xylose pusteprøve

26 24.09.201626 Take home message Ved sterk mistanke om cøliaki: Utfør flere tester inkludert malabsorpsjonstesting. Serologiske prøver kan være negative. Totteforandringer kan være flekkvise og utvikles over tid. Tynntarmsbiopsi bør eventuelt gjentas.

27 24.09.201627 Pusteprøver Nedsatt absorpsjon av xylose/sorbitol Patologisk tidsavhengig utskillelse av 13 CO 2 etter testmåltid Økt hydrogenproduksjon

28 24.09.201628 13 C-d-xylose pusteprøve 5 g xylose og 150 mg 13 C-d-xylose blandes i 250ml vann. Ende-ekspiratoriske pusteprøver tas før sukkerblandingen drikkes og hver halvtime i fire timer. Gasskromatografi og kontinuerlig ”flow” isotop-ratio massespektrometri 13 CO 2 / 12 CO 2 -ratio korrigert for endogen CO 2 - produksjon sammenlignes med ”baseline”

29 24.09.201629 Magnus, utvikling på diett -250255075100125150175200225250 Friske Magnus 3 Magnus 2 Magnus 1 -,5 0,5 1 1,5 2 2,5 3 Ubehandlet 6 mnd.diett 12 mnd.diett Friske kontroller % av dose Minutter

30 24.09.201630

31 24.09.201631

32 24.09.201632 0,25,5,75 1 1,25 1,5 1,75 2 0255075100125150175200225250 Sorbitoltest før og etter 3 mnd diett

33 24.09.201633 Kliniske utfordringer Subklinisk/stille cøliaki ”Latent” cøliaki ”Mismatch” mellom histologi og klinikk ”Mismatch” mellom serologi og biopsi Oppfølging av cøliakere på diett