Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

«Matematikk med hjertebank» «Kun den kan tenne et hjerte som selv brenner» (Jon-Roar Bjørkvold) Basert på teoriene til Ostad, Vygotsky og kognitiv psykologi.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "«Matematikk med hjertebank» «Kun den kan tenne et hjerte som selv brenner» (Jon-Roar Bjørkvold) Basert på teoriene til Ostad, Vygotsky og kognitiv psykologi."— Utskrift av presentasjonen:

1 «Matematikk med hjertebank» «Kun den kan tenne et hjerte som selv brenner» (Jon-Roar Bjørkvold) Basert på teoriene til Ostad, Vygotsky og kognitiv psykologi. ©Iris S. Krokmyrdal,

2 Innhold:  Elevene i et flerkulturelt miljø  Noen momenter i å undervise gjennom metakognisjon  Definisjon av metakognisjon  Strategier (måter å lære på)  Eksamensresultatene fra våren 2015  Rammer for undervisningen  Relevante matematikkoppgaver, fordi…  Behovet for endring  Jakten på mestring  Siffer og tall  10-tallsystemet knyttet til penger og språket  De fire regneartene, samt brøk, prosent og desimaltall ©Iris S. Krokmyrdal,

3 Elevene i et flerkulturelt miljø 1. En del av den ordinære gruppen norske elever, og innvandrere  Som iboende har et ønske om å lære med bakgrunn i mestringsopplevelser 2. En del av den ordinære gruppen norske elever og innvandrere  Som går på skolen, fordi «det gjør alle» 3. Mennesker som har opplevd å feile tidligere i livet når det gjelder læring:  Motstand 4. Mennesker som ikke har hatt mulighet til å lære tidligere i livet:  For høy grad av respekt for systemet/lærerne ©Iris S. Krokmyrdal,

4 Hvordan undervise ved hjelp av metakognisjon  Fokusere på å bygge bro over avstanden mellom eleven og «systemet».  Bruke eksempler som elevene kan forstå («relevante oppgaver»).  Snakke om kognisjon og måter å lære på (strategier), uten å ha svarene. ©Iris S. Krokmyrdal,

5 Metakognisjon defineres som: «Kunnskap og kontroll over egne kognitive prosesser» (Margareth. W. Matlin, side 196) ©Iris S. Krokmyrdal,

6 Strategier (måter å lære på)  Det er ikke en rett strategi for læring, og «noen» som er feil. Dersom en elev har en måte/en taktikk der han/hun faktisk tilegner seg kunnskapen: Så er det en strategi.  En strategi kan kreve uhensiktsmessig mye tid og energi.  Lærer kan gjennom veiledning hjelpe elever til å effektivisere læringen gjennom å finslipe strategien, eventuelt å finne en annen strategi – som er mer hensiktsmessig.  Ønsker og håp er ikke læringsstrategier  Mestring og motivasjon er ikke det samme ©Iris S. Krokmyrdal,

7 7 Det er systemet som har en vanske – ikke elevene!  Eksamensresultatene i matematikk på 10. trinn for våren 2015 viser at:  14,5% fikk karakteren 1 27,1% fikk karakteren 2  Eksamensresultatene i videregående skole, Praktisk matematikk 2 året, studieforberedende for våren 2015:  11.7% fikk karakteren1 34,4% fikk karakteren 2

8 Rammer for undervisningen  To retninger i undervisning av matematikk for voksne: 1) Matematikk i hverdagslivet. 2) Grunnskolematematikk for å ta studiespesialiserende ved videregående skole.  Ikke nivå-tenkning: Progresjon til den enkelte elev innenfor de ulike delemnene. ©Iris S. Krokmyrdal,

9  OBS: Først reprodusere, så skape.  For å dekke inn formell føring!  Samtidig trener en å bruke språket som verktøy i problemløsning/læring.  Samtale med elevene:  Leste du pensumboken i matematikk da du strøk/ikke fikk til matematikk i skolen?  Hvordan er lesing i matematikk sammenlignet med andre fag? ©Iris S. Krokmyrdal,

10 Behovet for endring ©Iris S. Krokmyrdal, Læring defineres ofte som: En relativt varig endring av handling, som er et resultat av erfaring.

11 Relevante matematikkoppgaver, fordi: Når en leser forekommer ordene i en språklig kontekst, og meningen av ordene forstås ut fra dette. I tillegg farges fortolkningen av bakgrunnskunnskapene en har. Måten morsmålet er bygget opp på har dermed en påvirkning på hvordan, og hva en legger merke til i verden. (Golden, 2009) ©Iris S. Krokmyrdal,

12 Et lysbilde uten nyttig informasjon PAUSE SLIDE !  Det bare fyller mellomrommet mellom det forrige og det neste lysbildet (som følger om et øyeblikk).  Det er ikke nødvendig å skrive dette ned, med mindre du føler det tvunget til å gjøre det.  Ingenting på denne har med fag å gjøre.  Faktisk er jeg ikke sikker på hvorfor jeg gadd å lage den. ©Iris S. Krokmyrdal,

13 Samtal med elevene Du kan vel ikke forvente å lære et fag, når du ikke har lest pensum, eller vet hvordan lese faget? Kan en ha vansker i et fag en ikke har lært? Vi skal begynne helt ved begynnelsen: Forståelse for sifre og tall. For noen vil enkeltemner være enkle, fordi dere vil oppdage at dere innehar kompetanse dere ikke visste dere hadde. Dersom du ikke forstår det aktuelle emnet, må du ta ansvar for å si ifra. Det er ikke noe poeng å regne rett, dersom du ikke forstår det du gjør. Sjekk fasit for hver underoppgave du gjør ( Regn ut a) sjekk fasit, regn ut b) sjekk fasit etc.) ©Iris S. Krokmyrdal,

14 Jakten på mestring ©Iris S. Krokmyrdal,  Sikre at elevene opplever læring/endring så fort som mulig Eksempel:  Dersom vi teller sekunder sammen: = 16 minutter og 40 sekunder = 11 døgn, 13 timer, 46 minutter og 40 sekunder = 31 år, 270 døgn, 15 timer, 33 minutter og 20 sekunder  Dette viser at hjernen kan prøve å lure oss når vi tolker informasjon og kunnskap.

15 Siffer og tall ©Iris S. Krokmyrdal,

16 ©Iris S. Krokmyrdal,

17 10-tall systemet knyttet til penger og til språket ©Iris S. Krokmyrdal,

18 ©Iris S. Krokmyrdal,

19 Sammenhengen mellom addisjon og subtraksjon ©Iris S. Krokmyrdal,

20 Sammenhengen mellom addisjon og multiplikasjon ©Iris S. Krokmyrdal,

21 Sammenhengen mellom multiplikasjon og divisjon ©Iris S. Krokmyrdal,

22 Brøk og divisjon: To sider av samme sak ©Iris S. Krokmyrdal,

23 ©Iris S. Krokmyrdal,

24 ©Iris S. Krokmyrdal,

25 Grunnleggende sammenhenger i matematikk ©Iris S. Krokmyrdal,

26 Addisjon med flersifrede tall ©Iris S. Krokmyrdal,

27 Subtraksjon med flersifrede tall ©Iris S. Krokmyrdal,

28 Multiplikasjon med flersifrede tall ©Iris S. Krokmyrdal,

29 Konkretiseringsmateriell ©Iris S. Krokmyrdal,

30 Vis alle utregningene elevene spør etter! ©Iris S. Krokmyrdal,

31 Brøk… (uekte brøk, blandete tall) ©Iris S. Krokmyrdal,

32 Begrepsprøve i matematikk ©Iris S. Krokmyrdal,

33 Prøven blir da: ©Iris S. Krokmyrdal,

34 Forklare poenget med begrepene ©Iris S. Krokmyrdal,

35 Referanser:  Baddeley, Alan D. (1999). Essentials of Human Memory. Hove (UK): Psychological Press.  Golden, A. (2009). Ordforråd, ordbruk og ordlæring. Gyldendal Norsk Forlag AS, 3. utgave, 2. opplag  Imsen, G. (2005). Elevenes verden. Innføring i pedagogisk psykologi. Universitetsforlaget.  Matlin, M. W. (2009). Cognitive psychology. John Wiley & Sons, Inc.  Vygotsky, L.S. (1987). Mind in society. The development of higher psycological processes Harvard University Press, Cambridge, Massachusetts, London, England. ©Iris S. Krokmyrdal,


Laste ned ppt "«Matematikk med hjertebank» «Kun den kan tenne et hjerte som selv brenner» (Jon-Roar Bjørkvold) Basert på teoriene til Ostad, Vygotsky og kognitiv psykologi."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google