Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forelesninger i selskapsrett JUS3211 - Formuerett II, høsten 2015, 8-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forelesninger i selskapsrett JUS3211 - Formuerett II, høsten 2015, 8-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forelesninger i selskapsrett JUS Formuerett II, høsten 2015, 8-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs

2 Status så langt Pensum Mer om prinsipper og underliggende hensyn Fokus på norsk selskapslovgivning og rettspraksis Tilbørlig hensyn til EU-rettens innflytelse og rettsområder som børs- og verdipapirretten, se 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper. Følger pensum-litteraturen nøye med ett eller to eksempler for å gi et videre perspektiv uten at dette vil bli prøvet direkte ved eksamen.

3 Rettsutviklingen venter ikke på nye utgaver av lærebøkene eller lovsamlingen Viktig å holde seg oppdatert: Lovendringene i 2011 og 2013, se til Prop. 148 L (2010–2011) Endringer i aksjeloven mv. Nedsettelse av kravet til minste aksjekapital mv. og Prop. 111 L (2012– 2013) Endringer i aksjelovgivningen mv. (forenklinger), som bør finnes på nettet på egenhånd (Justisdepartementets eller Stortingets nettsider). Rettspraksis fortsetter også, se særlig Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS.

4 Aksjeselskapet: viktigste oppfinnelse Rettslig innovasjon på linje med romerrettens kontraktsrett: private parter inngår kontrakt som håndheves av staten. Aksjeselskapet: egen juridisk person, ansvar begrenset til aksjeinnskuddet. Aksjeselskapets rolle i økonomien.

5 Prinsipper i selskapsretten I aksjeretten: Ansvarsbegrensingen; aksjonærene hefter bare for aksjeinnskuddet Aksjonærene deltar i selskapet gjennom generalforsamlingen. Egen juridisk person. Ingen identifikasjon mellom selskap og aksjonær. Flertallsbeslutninger Likebehandling av aksjonærer; minoritetsvern Fri omsetning av aksjer; begrenset uttreden Konsekvenser for og av markedet

6 Prinsipper i selskapsretten I ansvarlige selskaper: Deltakerne hefter fullt for selskapets forpliktelser. Identifikasjon mellom selskap og aksjonær. Egen juridisk person? Enstemmighet og veto Innløsning ikke omsetning Lojalitetsplikt og deltakelse i drift Avtalefrihet

7 IV Eiere og kreditorer Selskapets eiere og deres rettsstilling i ansvarlig selskap og aksjeselskap 8ANSVARLIG SELSKAP 8.1 Eiernes rettsstilling Selskapsandeler –Eierandelen/eierskapet –Sel. § 2-2 (2) og sel. § 2-28 –Min. to selskapsandeler i et ansvarlig selskap, jfr. sel. § 1-1 (1) (krav om minst to eiere)

8 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) 8.1.2Selskapsdeltakerne –Eierne av det ansvarlige selskapet, jfr. for eksempel sel. § 2-2 –Fysiske og juridiske personer, jfr. sel. § 2-2 (1) –Deltakerne skal angis i selskapsavtalen, jfr. sel. § 2-3 (2)(b) –Registreres i Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 3-4 (1) nr. 1 og Rettigheter –Organisatoriske rettigheter –Økonomiske rettigheter

9 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Deltakernes innskudd og andre innsatser i selskaper –Krav om hjemmel i selskapsavtalen eller selskapsloven, jfr. sel. § 2-6 (1): ”Innskudd” = ”innsatser” Ikke lovfestet krav om kapitalinnskudd Andre innsatser, feks arbeidsinnsatser –Plikt til å delta i forvaltningen av selskapet »Det følger implisitt av selskapsforhold at alle deltakerne plikter å delta i forvaltningen av selskapet –Andre arbeidsinnsatser »Krav om hjemmel i selskapsavtalen

10 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) –Den ulovfestede lojalitetsplikten Plikt til lojalt å samarbeide for å fremme selskapets formål på en slik måte at den enkelte deltaker må avstå fra å utnytte deltakelsen i selskapet til å skaffe seg selv urimelige fordeler på selskapet eller de andre deltakernes bekostning –Handleplikter –Unnlatelsesplikter

11 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Mislighold. Konfliktløsning Hvilke misligholdssanksjoner finnes i selskapsloven? –Uttreden med øyeblikkelig virkning, sel. § 2-36 (2) (a) –Oppløsning, sel. § 2-37 (2) (a) –Tvangsutløsning (utelukking) av misligholderen, sel. § 2-36 (1) (b) –Erstatningsansvar, sel. § 2-43 –Misligholdssanksjoner/konfliktløsningsmekanismer i selskapsavtalen

12 8.1 Eiernes rettsstilling (forts.) Den innbyrdes fordelingen av rettigheter og plikter mellom deltakerne –Retten til overskudd og plikten til å dekke underskudd –Fordeling av egenkapitalen ved uttreden, utelukkelse og oppløsning –Fordeling av organisatoriske rettigheter

13 8.2 Overdragelse og annet eierskifte Adgangen til å overdra selskapsandel –Hovedregel: Selskapsandeler kan bare gå over til ny eier med samtykke fra de øvrige deltakerne, jfr. sel. § 2-28 –”gå over til ny eier”: enhver form for eierskifte (salg, bytte, gave, arv) –Unntak: selskapsavtalen gir adgang til overdragelse 8.2.2Forholdet mellom erverver og overdrager –Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

14 8.2 Overdragelse og annet eierskifte pkt og om forholdet til kred etter overdragelse av ANS-andel 8.2.3Overdragerens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene –Hva skjer med overdragers stilling som rettighetshaver og forpliktelsessubjekt etter at andelen er overdratt? –Sel. § 2-30 § 2-30 første ledd –Rettsstillingen overfor selskapet og de øvrige selskapsdeltakerne Rettigheter: erververen ”trer inn i” overdragers rettigheter ved ”eierskifte” Forpliktelser: erververen ”trer inn i” overdragers forpliktelser Eldre forpliktelser: overdrager og erverver hefter sammen

15 8.2 Overdragelse og annet eierskifte (forts.) § 2-30 annet ledd –Rettsstillingen overfor selskapets kreditorer Skillet mellom forpliktelser som påhvilte selskapet ved eierskifte (gamle forpliktelser) og forpliktelser som oppstår etter eierskiftet (nye forpliktelser) Nye forpliktelser – overdrager hefter ikke Fregl. § 10-1 (2) Gamle forpliktelser – debitorskifte må ha samtykke fra kreditor, jfr. sel. § 2-30 (2) § 2-30 (3)

16 8. Eiernes rettsstilling (forts.) 8.2.4Erververens stilling overfor selskapet, de øvrige deltakerne og selskapskreditorene –Sel. § 2-30 (1) – forholdet til selskapet/øvrige selskapsdeltakere –Sel. § 2-30 (2) – forholdet til selskapskreditorene

17 8.3 Utløsning Utløsning av selskapsdeltaker –Terminologi: Utløsning = betegnelse på ulike disposisjoner hvor selskapsdeltakeren får oppgjør mot å tre ut av selskapsforholdet, dvs. deltakeren får utbetalt selskapsandelens verdi, mot å slutte som deltaker To former for utløsning: –Utløsning etter uttreden (sel. § 2- 32) (frivillig utløsning) –Utløsning etter utelukkelse (sel. § 2-36) (tvungen utløsning)

18 8.3 Utløsning (forts.) Uttreden – sel. § 2-32 –Hovedutgangen fra et ansvarlig selskap –To former: Uttreden etter oppsigelse med 6- mnd. varsel (§ 2-32 (1)) Uttreden på særlig grunnlag med øyeblikkelig virkning (§ 2-32 (2)) Reklamasjonsfrist, § 2-32 (4)

19 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Utløsningssummen – sel. § 2-33 –Hvilket tidspunkt skal legges til grunn for oppgjøret? –Hvilke verdier skal den uttredende deltaker ha andel i? –Hvordan skal disse verdiene beregnes? –Hvor stor skal den uttredendes andel være? Utbetaling av utløsningssummen – sel. § 2-34

20 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Forholdet mellom den uttredende deltaker og selskapskreditorene: ikke over med uttredenen –Sel. § Utelukking - § 2-36 (1) –Tre alternative grunnlag for utelukking

21 8. AKSJESELSKAP 8.4 Eiernes rettsstilling 8.4.1Aksjene Navnet på eierandelen i aksjeselskapet Asl. § 3-1 Tilstrekkelig med én aksje i selskapet Aksjenes pålydende, asl. § 3-1 (2) 2.pkt jfr. § 2-2 (1) nr. 5 En aksje representerer en andel av selskapskapitalen No-par-value-aksjer

22 8. AKSJESELSKAP (forts.) Aksjeeierne –Fysiske eller juridiske personer –Personklausuler –Aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-5 eller verdipapirregister, jfr. asl. § 4-4

23 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.3Aksjonærrettigheter –Organisatoriske rettigheter –Økonomiske rettigheter –Vilkår for å utøve rettighetene: hovedregel – innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-2 (1)

24 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.4Aksjeeiernes innskudd og andre innsatser i selskapet –Lovfestet innskuddsplikt, asl. § 1-2 (2) –Andre plikter –Lojalitetsplikt?

25 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.5Mislighold. Konflikt mellom aksjeeierne Hvilke misligholdsbeføyelser finnes i aksjeloven? –Den krenkede aksjeeieren kan kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 1 og 2 Vilkår: myndighetsmisbruk eller misbruk av aksjeeierinnflytelse –Den krenkede kan kreve selskapet oppløst, jfr. asl. § Vilkår: myndighetsmisbruk + særlig tungtveiende grunner –Den krenkede kan tvangsutløse misligholderen (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 Vilkår: vesentlig krenkelse av selskapsforholdet

26 8. AKSJESELSKAP (forts.) –Den krenkede kan kreve erstatning, jfr. asl. § 17-1 Vilkår: alminnelige erstatningsvilkår –Anfekte generalforsamlingsbeslutning, jfr. asl. § 5-22 Vilkår: § 5-22 flg.

27 8. AKSJESELSKAP (forts.) Konfliktsituasjon uten mislighold –Rett til å kreve seg selv utløst (uttreden), jfr. asl. § 4-24 (1) nr. 3 Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet –Rett til å tvangsutløse aksjeier (utelukkelse), jfr. asl. § 4-25 (1) nr.2 Vilkår: alvorlig og varig motsetningsforhold vedrørende driften av selskapet eller det foreligger andre tungtveiende grunner som tilsier at aksjeeieren utløses

28 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.6Likhetsprinsippet, asl. § 4-1 –Følger aksjer, ikke aksjeeiere –Sammenhengen med asl. § 5-21 og § Unntak fra likhetsprinsippet: aksjeklasser

29 8. AKSJESELSKAP (forts.) 8.4.8Minoritetsbeskyttelse –Utgangspunkt: flertallsprinsippet –Unntak: preseptoriske regler som beskytter den enkelte aksjeeiers økonomiske og forvaltningsmessige interesser

30 8.4.8 Minoritetsbeskyttelse (forts.) –Individuelle rettigheter Kan gjøres gjeldende av hver enkelt aksjeeier Eks. § 5-20 –Minoritetsrettigheter Kan gjøres gjeldende av et visst mindretall av aksjeeierne Eks § 5-6 (2), § 5-25 (2), § 7-3 (2), § 8- 4, § (1) nr.2, §§ 17-4 og 17-7

31 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper Hovedregel: Aksjer kan omsettes fritt, jfr. asl. § 4-15 (1) Unntak: omsetningsbegrensninger Lovfestede: krav om styresamtykke, asl. § 4-15 (2) og aksjeeiernes forkjøpsrett, asl. § 4-15 (3) Vedtektsfestede omsetningsbegrensninger Aksjonæravtalte omsetningsbegrensninger

32 Hva er igjen av hovedprinsippet? ”Aksjer kan omsettes fritt”, går unntakene eller innskrenkningene så langt at det blir lite igjen av hovedregelen eller hovedprinsippet?

33 Agent-teori og markedet for selskapskontroll Selskapsledelsen (styret) som agent for aksjonærene. Selskapets formål: å maksimere velferden for aksjonærene. Andre formål som får rettslig betydning Prinsipal-agent problem: aksjonærene kan ikke sikre seg at styret ivaretar deres interesser.

34 Agent-teori og markedet for selskapskontroll Markedet for selskapskontroll: HG Manne, ‘Mergers and the Market for Corporate Control’ (1965): “The lower the stock price, relative to what it could be with more efficient management, the more attractive the take-over becomes to those who believe that they can manage the company more efficiently. And the potential return from the successful takeover and revitalization of a poorly run company can be enormous.”

35 8.5.1 EU retten og unntak fra fri omsetning i norsk aksjelovgivning Setter fri bevegelse i EU-retten grenser for unntak fra fri omsetning i norsk lovgivning? Hensynene i EU-retten Hensynene i norsk lovgivningspraksis Hvordan kan EU-retten her gripe inn i forholdet mellom private parter?

36 8.5.2 Mer om forholdet mellom erverver og overdrager Alminnelige formuerettslige regler om overdragelse av formuesobjekter

37 8.5.3Erververens selskapsrettslige stilling –Erververs meldeplikt, jfr asl. § 4-12 –Innføring i aksjeeierboken, jfr. asl. § 4-7 –Innføring i aksjeeierboken som vilkår for å utøve aksjeeierrettigheter, jfr. asl.§ 4-2 –Forpliktelser: Erververen trer inn i overdragers, jfr. § Derunder bundet av vedtektene slik de er på overdragelsestidspunktet.

38 8.5.4Tidligere eiers selskapsrettslige stilling –Asl. § 4-2 annet ledd

39 8.5.5Samtykkekrav ved eierskifte –Asl. § 4-15 (2) jfr. §§ 4-16 og 4-17 –Samtykkekravet gjelder i utgangspunktet ved alle eierskifter –Unntak: overgang til personlig nærstående eller visse slektninger, jfr. § 4-16 (2) 2.pkt.

40 8.5.5Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir eller nekter samtykke) –Normalt ligger myndigheten til å samtykke i et aksjeerverv hos styret. –Vedtekter kan bestemme at samtykke må gis av selskapets generalforsamling, av ett eller flere styremedlemmer eller av daglig leder.

41 8.5.5Samtykkekrav ved eierskifte (hvem gir eller nekter samtykke) Generalforsamlingen kan uten at det står i vedtektene utøve myndigheten til å nekte samtykke. Generalforsamlingen kan dermed gi samtykke eller gi instruks om at styret skal innvilge eller nekte samtykke.

42 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn ” Konkret saklighetsvurdering Aksjeloven sier ikke hva som skal til for at det foreligger saklig grunn til å nekte samtykke til et aksjeerverv. Nærmere vilkår for å nekte eller gi samtykke kan imidlertid være fastsatt i selskapets vedtekter, enten direkte ved en regulering av samtykkemyndigheten eller mer indirekte gjennom vedtektenes angivelse av selskapets formål. Østlendingen: Det skal «forholdsvis tungtveiende grunner» til for en tilsidesettelse av en samtykkenektelse.

43 8.5.5 Samtykkekrav ved eierskifte: kravet om ”saklig grunn”. Grenser for hva slags begrunnelser som kan godtas Myndighetsmisbruk fra flertallet i styret eller generalforsamlingen, herunder om samtykke nektes fordi styret er interessert i å gjøre aksjene lite omsettelige, slik at styret selv eller andre som styret ønsker å tilgodese, kunne kjøpe aksjene til en gunstig pris.

44 Rt. 1999, s Østlendingen De to aksjeerververne kjøpe i 1991 seg opp til 28,2 prosent. Styret nektet å godkjenne aksjeervervet og viste til «selskapets eierstrategi, som bl.a. vektlegger lokalt og spredt eierskap». HR: Selskapet kunne etter sitt formål ikke vurderes på linje med selskaper som har et rent kommersielt formål. AS Østlendingen var fortsatt «en virksomhet med lokal eierforankring og med en praksis som reflekterte bevisst styring med hvem som til enhver tid skulle ha eierstatus i selskapet og hvordan man til enhver tid skulle balansere de ulike eiergrupper blant aksjonærene mot hverandre, så som småaksjonærer i forhold til investorer og mediaoperatører».

45 Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS Stangeskovene påberopte seg at selskapets kultur og særpreg er saklige hensyn ved utøvelsen av samtykkemyndigheten, og at dette fulgte av Østlendingen, hvor førstvoterendes uttalte at domstolene skulle vise tilbakeholdenhet ved utøvelse av kontroll med selskapsstrategiske vurderinger i spørsmål om hvem som skal ha aksjer i selskapet. Et selskaps ønske om å hindre at aksjonærer oppnår en eierandel som kan gi negativt flertall i selskapet, kunne være saklig.

46 Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS Stangeskovene påberopte seg videre at rettssetningene som følger av dommen, var lagt til grunn både i rettspraksis og en ganske ukritisk teori. Dommen stod derfor sentralt som rettskilde. Også støtte i forarbeidene til gjeldende aksjelov for at aksjonærene må ha adgang til å føre kontroll med aksjonærsammensetningen, jf. Innst. O. nr. 80 (1996– 1997) side 23.

47 Rt 2013 s 241 Stangeskovene AS: Førstvoterende i Stangeskovene siterte Østlendingen om tilbakeholdenhet og la til: Det som her uttales, er jeg i utgangspunktet enig i. Jeg tilføyer imidlertid at det vil inngå i saklighetskontrollen å påse at det som styret anfører som selskapsstrategiske vurderinger, har tilstrekkelig og reell rot i selskapets formål og virksomhet. Augdahl er inne på dette når han i sin bok Aksjeselskapet efter norsk rett (1959) på side 221 uttaler at "det nytter ikke da styret bare å anføre at vedkommende aksjeerhverver ikke er ønskelig for selskapet. Det må også oplyses hvorfor han ikke er ønskelig. Og er de anførte grunner åpenbart utilstrekkelige, vil domstolen gå ut fra at de bare er påskudd, og avgjørelsen vil da regulært uten videre måtte gå selskapet imot". Høyesterett fant ikke at det forelå tilstrekkelige grunner for nektelsen.

48 Stangeskovene markerer et skifte i alminnelig tilnærming. Avveining mellom interessene til ledelse/majoritet og minoritetsaksjonærer. Sammenhengen med selskapsovertakelser.

49 8.5.5Samtykkekrav ved eierskifte (forts.) –Samtykkekrav i forkjøpsrettsomgangen, jfr. Rt side 298 ”Halden Arbeiderblad”, nedenfor.

50 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) 8.5.6Personklausuler –Asl. § 4-18 Krav om aksjeeierne skal oppfylle visse kvalifikasjonskrav, eks. ha tilknytning til et parti eller geografisk område (illustrasjon: «Østlendingen» og «Halden Arbeiderblad») Krav om aksjeeiernes eierforhold i selskapet eller andre selskaper, eks. ikke eie mer enn 10% av aksjene i selskapet

51 8.5.7Forkjøpsrett til aksjer –Hovedregel: de øvrige aksjeeierne har forkjøpsrett til aksjer som har skiftet eier, jfr. asl. § 4-15 tredje ledd –Utøvelsen av forkjøpsretten er regulert i asl. §§ 4-19 til 4-23 –Formål med forkjøpsrett Kontrollhensyn Maktfordelingshensyn

52 8.5.7Forkjøpsrett til aksjer (forts.) –Når aktualiseres forkjøpsretten? ”Når en aksje har skiftet eier”, jfr. §§ 4-15 (3) og 4-19 (1) Aktualiserende begivenhet – eierskifte Aktualiseringstidspunkt – når eierskiftet er skjedd

53 Forholdet mellom samtykke og forkjøpsrett Halden Arbeiderblad Rt s 298 Lex specialis? HR: ingen konflikt, samtykke får da fortinn foran forkjøpsrett?

54 Vedtektsbestemmelsen i ”Halden Arbeiderblad” ”Bare organisasjoner […] kan være aksjonærer. Overdragelse av aksjer må være godkjent av styret for å være gyldig. Samtykke kan gis når erververen oppfyller de krav som er oppstilt i første avsnitt i denne bestemmelsen. Aksjer som er overgått til ny eier eller som ønskes overdratt, har de øvrige aksjonærer rett til å overta. Dersom flere aksjonærer ønsker å benytte seg av denne retten, fordeles aksjene mellom disse i forhold til omfanget av tidligere aksjebesittelse.”

55 Overdragelse av aksjer – flere aksjeeiere gjorde forkjøpsretten gjeldende, derunder A-pressen AS. –Styret fattet vedtak hvor det valgte å ikke tildele A-pressen flere aksjer Styret la til grunn at vedtektenes bestemmelse om godkjennelse av aksjeoverdragelse også gjelder når ervervet skjer på grunnlag av vedtektsbestemt forkjøpsrett – A-pressen vs. Halden Arbeiderblad A-pressens påstand: styrevedtaket ugyldig – Erverv på grunnlag av forkjøpsrett faller utenfor uttrykket ”overdragelse” i vedtektsbestemmelsen – Rettslig problemstilling: Må Halden Arbeiderblads vedtekter tolkes slik at kravet om styresamtykke også gjelder erverv på grunnlag av forkjøpsrett?

56 HR: Utgangspunkt i ordlyden, jfr. Rt side 471 ”Lyche” –”overdragelse av aksjer” : en naturlig forståelse av denne ordlyden er at erverv på grunnlag av forkjøpsrett omfattes –Denne forståelsen er i samsvar med forarbeidene til vedtektene –Reelle hensyn Konklusjon: Styrevedtaket var gyldig, og A-pressen fikk ikke medhold

57 Nordavis HR A: konsolidering av aksjonærer Skal konsernselskaper etter en konkret vurdering identifiseres med hverandre ved anvendelse av en vedtektsbestemmelse om stemmerettsbegrensninger i et aksjeselskap?

58 Vedtektenes § 9 tredje punktum "I generalforsamlingen har hver aksje en stemme. Ingen aksjeeier kan personlig eller ved fullmektig avgi stemme for mer enn 10% av det samlede antall aksjer. Den som avgir stemmen behandles som om han eide samtlige aksjer vedkommende stemmer for, slik at ingen person kan avgi stemmer for mer enn 10%."

59 Høyesterett: Vedtektene inneholdt selv ingen regulering av dette spørsmålet. De skulle etter objektive tolkningsprinsipper i utgangspunktet dermed være til hinder for at slike aksjonærer ble bedømt under ett. Men må se hen til formålet: Rt side 46 (Nimbus) Støtte i rettspraksis og teori.

60 Høyesterett uttalte at selskapets praksis i identifikasjonsspørsmål bare kan tillegges betydning som tolkningsmoment under forutsetning av at praktiseringen gir uttrykk for en bevisst stillingtagen til hvordan vedtektene er å forstå, og ikke begrenser seg til en mer pragmatisk holdning til dem.

61 “Dersom en vedtektsfestet stemmerettsbegrensning har til formål å sikre mot at aksjonærinnflytelse konsentreres på noen få hender: vil et spredningssalg til konsernselskaper utelukkende for å kunne stemme for aksjer som alle er kontrollert på én hånd, være en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningen. Ved slikt spredningssalg vil formålet med begrensningen bare kunne gis rettsordenens beskyttelse dersom konsernselskapene bedømmes som én aksjonær. (Sml Nimbus.)

62 I saken kom Høyesterett etter en konkret vurdering til at vilkårene for identifikasjon forelå. De påstevnede generalforsamlingsvedtakene der konsernselskaper hadde utgjort det nødvendige stemmeflertallet i strid med stemmerettsbegrensningen, måtte derfor kjennes ugyldige.

63 8.5 Overdragelse (eierskifte) i aksjeselskaper (forts.) Tillegg utenfor pensum: Verdipapir- og børsreglene Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig grunn” etter børsforskriften er strengere krav en aksjelovenes ”saklig grunn” As, asa og børsnoterte selskaper: fri omsettelighet teller med økende styrke

64 Verdipapir- og børsreglene § 6. Aksjers frie omsettelighet Børsnoterte aksjer skal være fritt omsettelige. Dersom selskapet i henhold til vedtekter, lov eller forskrift gitt i medhold av lov er gitt skjønnsmessig adgang til å nekte samtykke til et aksjeerverv eller anvende andre omsetningsbegrensninger, kan adgangen bare benyttes hvis det foreligger skjellig grunn til å nekte samtykke eller til å anvende andre omsetningsbegrensninger, og anvendelsen ikke skaper forstyrrelser i markedet.

65 Rt 1989 s 1290 Arendal Fossekompani ”skjellig grunn” etter børsforskriften er strengere krav enn aksjelovenes ”saklig grunn”. ”ett av børsens hovedformål er å opprette en velordnet markedsplass for verdipapirer for å lette omsetningen av disse.”

66 8.6 Innløsning (utløsning) 8.6.2Innløsning etter krav fra aksjeeier Innløsning etter samtykkenekt, jfr. asl. § 4-17 første ledd nr. 4 Innløsning hvor styret har gjort gjeldende at eierskapet er i strid med vedtektsbestemte krav, jfr. asl. § 4-18 tredje ledd tredje punktum

67 8.6.2Innløsning etter krav fra aksjeeier (forts) Innløsning på grunn av myndighetsmisbruk, annen aksjonærs misbruk eller alvorlig og varig motsetningsforhold (uttreden), jfr. asl. § 4-24 første ledd nr. 1-3 Hovedaksjonærens tvangsovertakelse enten på eget intiativ eller etter krav fra minoritetsaksjonær, jfr. asl. § 4-26

68 8.6 Innløsning (utløsning)(forts.) 8.6.3Innløsning etter krav fra selskapet (utelukkelse) –Utelukkelse på grunn av mislighold eller alvorlig og varig motsetningsforhold, jfr. asl. § 4-25 –Beslutningskompetansen er lagt til generalforsamlingen

69 8.6.4Innløsningssummen –summen av den innløsende aksjens andel av selskapets egenkapital –Reduserer selskapets egenkapital –utbetales til den aksjeeieren som blir innløst

70 8.6.4Innløsningssummen (forts.) Verdsettelsesnorm (vurderingstema) –De tre alternativene, balanseverdi, aksjenes omsetningsverdi, ”virkelig verdi”: det siste. –Forskjellig hjemmelsgrunnlag Direkte av § 4-17 (5) Indirekte ved henvisning til § 4-17 (5) Rettspraksis (Rt s 713 ”Norway Seafoods”)

71 8.6 Innløsning (utløsning) –Det nærmere innholdet i vurderingsnormen ”virkelig verdi” To ulike prinsipper om utgangspunktet for beregningen av aksjens ”virkelige verdi” –Selskapets underliggende verdier –Omsetningsverdi

72 Norway Seafoods-saken Aker RGI ASA eier av mer enn 90 prosent av aksjene i Norway Seafoods, og krevet etter asl § 4–25 tvangsinnløsning av minoritetsaksjonærene. «Virkelige verdi»: […] skal beregnes med utgangspunkt i de underliggende verdiene i selskapet basert på at samtlige aksjer av samme klasse har samme verdi. Hvilken verdsettelsesmetode – substansverdi, avkastningsverdi, børskurs osv. – som i den enkelte saken er best egnet til å fastslå denne verdien må, som skjønnspraksis viser, avgjøres konkret.

73 Rt side 713 ”Norway Seafoods” Børskursen ikke tillagt vekt: Umiddelbart før tvangsinnløsningen var børskursen kr 14,80 per aksje, majoritetsaksjonærens tilbud lød på kr 16,00, mens den endelige innløsningssummen i Norway Seafoods-saken ble kr 34,50 med tillegg av renter.

74 8.6 Innløsning (utløsning) Hvilket prinsipp som skal anvendes, avhenger av grunnlaget for innløsningen, jfr. Rt side 1392 ”Flesberg” jfr. Rt side 713 ”Norway Seafoods”

75 Rt side 1392 ”Flesberg” Løsningen i Norway Seafoods-dommen også etter at samtykke var nektet og innløsning krevd? ”(41) […] at en vurdering av aksjenes verdi etter § 4–17 femte ledd skal baseres på en antatt omsetningsverdi … formålet med bestemmelsen er å sikre at en aksjeeier kan komme ut av selskapet, og at det i forarbeidene er vist til omsetnings-verdien som utgangspunkt for verdivurderingen...omsetningsverdien et logisk og rimelig utgangspunkt der en slik verdi med rimelighet lar seg konstatere. Den vil også holde kjøper skadesløs.

76 8. Eiernes rettsstilling (forts.) Andre exit-muligheter? –Innløsning etter reglene om erverv av egne aksjer (asl. kapittel 9) eller nedsettelse av aksjekapital (asl. kapittel 12) –Utløsning gjennom fisjon, jfr. Rt side 438

77 9.2 Kreditors stilling i ANS ANS Selskapskred Særkred XY

78 9.2.4 Ansvar ved overdragelse av eierandel Andel overdras fra X til Z Z ansvar, sel. § 2-30, men 2-4, (1) 2. pkt.? X ansvar – men sel. § 2-30

79 9.2.5 Regress Sel. § 2-5 X, Y og Z deltakere i et ANS med 1/3 hver, X innfrir selskapsgjeld på kr (1)X krever ANS (2)ANS betaler ikke: X krever Y og Z for hver (3)Y betaler ikke: X krever Z for kr

80 forts Sel. § 2-5 (2), 2. pkt.: «Dersom en av de andre deltakerne ikke betaler, deles hans andel mellom de andre deltakerne.» Første gang: «de andre» er Y og Z Andre gang: «de andre» er X og Z Svak lovtekst!

81 Egenkapital og fremmedkapital Bank150Innskutt ek100 Gjeld 50 Eller: Eiendeler150 Minus gjeld 50 = egenkapital100

82 Innskutt egenkapital og opptjent egenkapital Bank 175Innskutt ek100 Opptjent ek 25 Gjeld 50

83 10.3.2, b og Tegning med overkurs (kapitalforhøyelse) Før, A eneeier: Eiendeler 400Aksjekapital100 Annen ek300 Rettet emisjon mot B, som skal eie 50% Etter, A og B eier 50% hver: Eiendeler 800Aksjekapital200 Overkurs(fond)300 Annen ek300

84 Nyemisjon - utvanning AS’ reelle verdier er 100, ti aksjer => hver aksjer verd 10. Rettet emisjon, rett til å tegne ti aksjer til kurs 9. Etter tegning er hver aksjer verd 190/20 = 9,5

85 10.3.6d Fondsemisjon Før: Eiendeler 1000Aksjekapital100 Annen ek500 Gjeld av annen ek gjøres til aksjekapital Etter: Eiendeler 1000Aksjekapital300 Annen ek300 Gjeld400

86 11.1 Ansvarlig selskap, utdeling Overskudd før arbeidsgodtgjørelse -Arbeidsgodtgjørelse = Overskudd iht. sel. § 2-25, 1 -Godskrives rente av innskudd = Grunnlag for likedeling

87 utdeling og utdelingsbegrep Asl. § 3-6: Utdeling: - utbytte - kapitalnedsetting - fusjon/fisjon - tilbakebetaling etter oppløsning Utdelingsbegrep: «enhver overføring av verdier som direkte eller indirekte kommer aksjeeieren til gode»

88 Asl. § 8-1 (etter lov 40/2013) § 8-1. Hva som kan deles ut som utbytte (1) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har tilbake netto eiendeler som gir dekning for selskapets aksjekapital og øvrig bundet egenkapital etter §§ 3-2 og 3-3. Beregningen skal foretas på grunnlag av balansen i selskapets sist godkjente årsregnskap, likevel slik at det er den registrerte aksjekapitalen på beslutningstidspunktet som skal legges til grunn. (2) I beløpet som kan deles ut etter første ledd, skal det gjøres fradrag for den samlede pålydende verdien av egne aksjer som selskapet har ervervet til eie eller pant før balansedagen. Det skal også gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. etter §§ 8-7 til 8-10 fra før balansedagen som etter disse bestemmelsene skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan dele ut som utbytte. Det skal likevel ikke gjøres fradrag for kreditt og sikkerhetsstillelse mv. som er tilbakebetalt eller avviklet før beslutningstidspunktet, eller kreditt til en aksjeeier i den grad kreditten avvikles ved en avregning i utbyttet. (3) Ved beregningen etter første ledd skal det gjøres fradrag for andre disposisjoner etter balansedagen som etter loven skal ligge innenfor rammen av de midler selskapet kan benytte til utdeling av utbytte. (4) Selskapet kan bare dele ut utbytte så langt det etter utdelingen har en forsvarlig egenkapital og likviditet, jf. §

89 a Hvor mye kan deles ut som aksjeutbytte? Asl. § 8-1, 1. ledd: -netto eiendeler «på grunnlag av balansen», 2. pkt., jf. rskl. § 6-2 bokstav C -men ikke aksjekapital og øvrig bundet kapital, 1. pkt. -Overkursfond ikke lenger bundet egenkapital

90 a forts. Rskl. § 6-1 Resultatregnskap etter art Resultatregnskapet etter art skal ha følgende oppstillingsplan: 1.Salgsinntekt 2.Annen driftsinntekt … 24. Årsresultat

91 11.2.3a forts Rskl. § 6-2 Balanse Balansen skal ha følgende oppstillingsplan: EIENDELER … EGENKAPITAL OG GJELD C Egenkapital I.Innskutt egenkapital … II.Opptjent egenkapital … 2. Annen egenkapital… D. Gjeld

92 11.2.3a forts Bygning5000Aksjekapital 1000 Bank1000Annen egenkap4500 Goodwill2000Gjeld3000 Egne aksjer

93 11.2.3c Tidspunkt for utdeling / gf egf31.12

94 b Kapitalnedsettelse uten utbetaling til aksjonærene Før: Eiendeler 6000Aksjekapital Underskudd( 4000) Etter: Eiendeler 6000Aksjekapital 6000

95 11.2.4b forts Kapitalnedsettelse kombineres med rettet emisjon til investor, skyter inn 4000: Eiendeler 10000Aksjekapital 10000

96 12. Stiftelse 12.1 Ansvarlig selskap Stiftelsesvilkårene – sel. § 2-3 –Selskapsavtale –Underskrifter Sel. § 2-3 om selskapsavtalen –Obligatorisk krav om skriftlig selskapsavtale –Selskapsavtalen er stiftelsesgrunnlaget –Det ansvarlige selskapet er et kontraktsforhold

97 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Stiftelsestidspunkt –Når samtlige deltakere har undertegnet selskapsavtalen, jfr. § 2-3 første ledd Minstekrav til innholdet i selskapsavtalen, § 2-3 annet ledd – Selskapets foretaksnavn (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 1) Foretaksnavneloven § 2-2 annet ledd : ANS/DA – Navn og bosted for samtlige deltakere unntatt stille deltaker (sml. frel. § 3-4 første ledd annet punktum nr. 1)

98 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) – Selskapets formål (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 3) – Den kommune der selskapet skal ha sitt hovedkontor (sml. fregl. § 3-4 første ledd jfr. § 3-3 første ledd nr. 4) – Hvorvidt deltakerne skal gjøre innskudd, og i tilfelle den verdi innskutte eiendeler har Formålet med regelen i § 2-3 er å sikre klare og fullstendige selskapsavtaler

99 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Betydningen av at selskapsdeltakerne ikke inngår skriftlig selskapsavtale etter reglene i § 2-3 – Selskapet avvises fra registrering i Foretaksregisteret – Betydning for forholdet til tredjemann Når foreligger det en bindende selskapsavtale? – Avtalepartene må være enige om hovedinnholdet i selskapsforholdet – Rt side 1047 ”M/S Tingholm”

100 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Nærmere om selskapsavtalen: Tolking og utfylling av selskapsavtalen: –Utgangspunkt: Alminnelige avtalerettslige prinsipper –Selskapsloven og ulovfestet selskapsrett er bakgrunnsrett Når skal selskapsloven trekkes inn og supplere selskapsavtalen? Eks om uttreden og forholdet til sel. § 2-32 Rimelighetssensur av selskapsavtalen – Enhver avtale om selskapsforholdet kan ”være gjenstand for domstolenes fortolkning og for alminnelige formuerettslige ugyldighetsregler” (jfr. forarbeidene) –Avtaleloven § 36

101 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Rt side 1463 ”Labogas KS” –Selskapsvedtektene inneholdt en uttrykkelig bestemmelse som utelukket deltakernes rett til å tre ut av selskapet (sel. § 2-32 femte ledd jfr. annet ledd) –De ankende parter (selskapsdeltakere) gjorde gjeldende at dette punktet i vedtektene måtte settes til side i medhold av avtl. § 36 –Obiter dictum: ”Det må generelt legges til grunn av avtaleloven § 36 kan brukes som grunnlag for å modifisere eller sette til side urimelige bestemmelser i selskapsavtaler.[…] Dette kan tilsi at det vises tilbakeholdenhet med å bruke avtaleloven § 36 på forholdet”

102 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Ugyldig inngåelse av stiftelsesavtale –Kan en deltaker gå fra en avtale om å stifte et selskap på grunnlag av ugyldighet? –Alminnelige avtalerettslige ugyldighetsregler –Hva skal til for at det ansvarlige selskapet anses for å være i ond tro? Ond tro hos en deltaker smitter over på selskapet –Hva skal til for at en selskapsdeltaker kan heve en selskapsavtale Forholdet mellom hevingsreglene og selskapslovens regler om uttreden/utelukkelse

103 Selskapsregistreringens betydning for ugyldighetsinnsigelsen –Ingen lovbestemt regel om tap av ugyldighetsinnsigelsen ved registrering i Foretaksregisteret (motsatt aksjeselskaper, jfr. asl. § 2-10) –Ugyldighetsinnsigelsen bør gjøres gjeldende uten unødig opphold, jfr. den ulovfestede lojalitetsplikten som gjelder mellom deltakerne i selskapsforhold –Skal et ugyldig stiftet og registrert ansvarlig selskap avvikles etter reglene i selskapsloven?

104 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Registrering –Fregl. § 2-1 første ledd nr.3: Ansvarlig selskap skal registres i Foretaksregisteret (”andre næringsdrivende selskaper”) –Registreringsprosessen reguleres av foretaksregisterloven Hvilke opplysninger skal registreres? –Fregl § 3-4 første ledd første punktum jfr § 3-3 nr. 1,2,3,4,9 og 10, og § 3-4 annet ledd Registreringsfristen, fregl. § 4-1 første ledd første punktum

105 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) Den enkelte deltaker er som hovedregel ansvarlig for at selskapet meldes til Foretaksregisteret, jfr. fregl. § 4-2 første ledd nr.2 Registreringens betydning –Ingen betydning for selskapets rettsevne –Fregl. § 10-1 om legitimasjonsvirkninger (registreringens betydning for tredjemanns gode tro) –Første ledd: tredjemann anses for å være i god tro mht det som er registrert i Foretaksregisteret For eksempel begrensninger i signaturretten

106 12.1 Ansvarlig selskap (forts.) –Fregl. § 10-1 annet ledd Meldepliktige forhold som ikke er meldt kan som hovedregel ikke gjøres gjeldende overfor tredjemann Eks skifte av styremedlemmer, uttreden av deltaker Unntak tredjemann kjente eller burde kjenne til forholdet

107 12.2 Stiftelse av aksjeselskap Aksjeloven inneholde detaljerte ufravikelige regler om hvordan et aksjeselskap skal stiftes – Aksjeloven kapittel 2 ” Stiftelse av aksjeselskap” – Regulerer stiftelsesprosedyren, innbetaling av aksjeinnskudd og forbud mot visse disposisjoner over ikke-innbetalte aksjeinnskudd – Forskjellen mellom reguleringen av stiftelsesprosessen i henholdsvis ansvarlige selskap og aksjeselskap har sin bakgrunn i forskjellen i deltakernes ansvar for selskapsforpliktelsene formkrav som skal ivareta hensynet til stifterne selv verneregler som skal ivareta hensynet til selskapskreditorene og senere investorer i selskapet

108 12.2.2Stiftelsesdokumentet – Asl. §2-1 – Selskapets vedtekter (se nedenfor punkt 14) – De bestemmelser som er nevnt i asl. § 2-3 – Tilleggskrav til stiftelsesdokumentet, asl. § 2-1 annet ledd jfr. §§ 2- 4 og 2-5 Bestemmelser om tingsinnskudd, om at noen skal gis særskilte rettigheter i forbindelse med stiftelsen eller selskapet skal dekke utgifter ved stiftelsen

109 12.2.3Stiftelsesutgifter – Hvis selskapet skal dekke utgiftene må stifterne innbetale en tilsvarende beløp utover aksjenes pålydende til selskap, jfr. § 2-5 første punktum – Jfr. § 2-8 tredje ledd annet punktum jfr. fjerde ledd: Aksjeinnskuddet skal balanseføres netto etter fradrag for stiftelsesutgifter EiendelerEk/gjeld Stiftelsesutgifter: Totalt kroner Totalt aksjeinnskudd i henhold til pålydene: § 2-8 tredje ledd: netto etter fradrag for stiftelsesutgifter AK Bankinnskudd: Vedtektene: aksjekapital kroner

110 12.2 Stiftelse av aksjeselskap (forts.) EiendelerEK/Gjeld Omløpsmidler Bank Sum eiendeler Egenkapital Aksjekapital Kortsiktig gjeld Sum ek/gjeld

111 Innbetaling av aksjeinnskuddet –§ 2-3 første ledd nr. 3: forfallstidspunktet skal angis i stiftelsesdokumentet –§ 2-11 første punktum: forfallstidspunktet er det tidspunktet som er angitt i stiftelsesdokumentet –§ 2-11 annet punktum: innbetalingen må skje før selskapet meldes til foretaksregisteret –Oppgjørsmåte: § 2-12 annet ledd –Hovedregel: annet punktum. Aksjetegneren har rett og plikt til å gjøre opp innskuddet slik det er fastsatt i stiftelsesdokumentet –Unntak: motregning

112 Stiftelsestidspunktet –§ 2-9: Når alle aksjetegnerne har undertegnet på stiftelsesdokumentet –Underskriften innebærer samtidig at aksjene er tegnet Melding av selskapet til foretaksregisteret –§ 2-18 første ledd jfr. fregl. § 4-1 (1) 1.pkt.

113 Ugyldig aksjetegning –§ 2-10 ”Aksjetegning som ikke er bindende” –§ 2-10 første ledd: To situasjoner hvor aksjetegningen i utgangspunktet ikke er bindende Hvis aksjen er tegnet på annen måte enn fastsatt i § 2-9 Hvis det er tatt forbehold som ikke stemmer med tegningsgrunnlaget –Når selskapet registreres er tegningen likevel bindende, jfr. § 2-10 første ledd tredje punktum –§ 2-10 annet ledd: adgangen til å gjøre gjeldende alminnelige ugyldighetsgrunner Svake ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 1.pkt Sterke ugyldighetsgrunner - § 2-10 (2) 2.pkt

114 Ansvar for ikke innbetalt aksjeinnskudd –Fregl. § 4-2 (1) nr. 4: Styremedlemmene er ansvarlige for meldingen til foretaksregisteret –§ 2-18 annet ledd tredje og fjerde punktum: meldingen skal opplyse om at selskapet har mottatt aksjeinnskuddene. Dette skal bekreftes av revisor –Bestemmelsene må sees i sammenheng med asl. § 2-19 om ansvar for melding om innbetalt aksjekapital Objektivt solidaransvar for styremedlemmene og revisor for manglende innbetalt aksjekapital Ansvaret gjelder ikke feil på grunn av verdsettingen av tingsinnskudd (jfr. § 2-19 annet ledd)

115 13. VEDTEKTER 13.1 Vedtekter og aksjonæravtaler – Vedtektene er en del av aksjeselskapets rettslige grunnlag –Utformes spesielt for det enkelte aksjeselskap, og utfyller aksjelovens regulering av selskapet – Vedtektene inneholder regler for og grunnleggende opplysninger om (asl. § 2-2 første ledd) det enkelte selskapet – Vedtektene er selskapets ”grunnlov”, innen lovens grenser

116 13.1 VEDTEKTER (forts.) – Vedtektene er et juridisk bindende normsett sui generis, dvs. at vedtektene ikke er en avtale –Betydning for tolkningen – Aksjeselskapet står ikke fritt med hensyn til den formelle fastsettelsen av vedtektene og med hensyn til det materielle innholdet i vedtektene – Vedtektene er forankret i aksjeloven, og må utformes i henhold til særlige regler i aksjeloven

117 13.1.2Formelle krav til vedtakelsen av vedtektene I forbindelse med stiftelsen av aksjeselskapet – De formelle vedtektskravene følger av reglene om stiftelsesdokumentet, jfr. asl. § 2-1 første ledd annet punktum jfr. § 2-2 – Vedtas av stifterne når disse undertegner stiftelsesdokumentet i henhold til asl. § 2-9 første punktum Endringer i vedtektene – Vedtas av generalforsamlingen i henhold til de særlige reglene i § 5-18 –Krav om 2/3 flertall av de avgitte stemmer og av den aksjekapitalen som er representert

118 13.1.3Aksjelovens krav til innholdet i vedtektene – aksjeloven § 2-2 som fastslår det minimum vedtektene alltid skal inneholde (sml. sel. § 2-3) – ingen grenser for hva vedtektene kan inneholde utover minimumskravene i § 2-2 – Eks med lovpålagt krav om vedtektsform, jfr. for eksempel § 4-1 om aksjeklasser – Nærmere om § 2-2 og hva vedtektene minst skal angi : Selskapets foretaksnavn (sml. sel. § 2-3 første ledd (a)) Forretningskontor (sml. sel. § 2-3 første ledd (d))

119 13.1 VEDTEKTER (forts.) Selskapets virksomhet (sml. sel. § 2-3 første ledd (c)) Aksjekapitalens størrelse, jfr. § 3-1 (sml. sel. § 2-3 første ledd (e)) Aksjenes pålydende (nominelle) beløp, jfr. § 3-1 Antallet eller laveste og høyeste antall styremedlemmer, jfr. § 6-1 Om selskapet skal ha flere daglige ledere Hvilke saker som skal behandles på den ordinære generalforsamlingen, jfr. § 5-5 Om selskapets aksjer skal registreres i et verdipapirregister

120 13.1.4Adgangen til å fravike loven i vedtektene se ovenfor punkt 9 om aksjelovens fravikelighet Tolking og utfylling av vedtektene – I utgangspunktet tolkes aksjeselskapets vedtekter i henhold til alminnelige avtalerettslige tolknings- og utfyllingsprinsipper –Særlige prinsipper for tolkning av vedtekter på bakgrunn av rettspraksis Rt side 471 ”Lyche” Rt side 1584 ” Holta” Rt side 298 ”Halden Arbeiderblad” –Utgangspunktet for tolkningen: Ordlyden

121 Rt side 1584 ”Holta” Generelt gjelder at et selskaps vedtekter er ment å vare over tid og i forhold til vekslende deltakere. De vil også kunne ha betydning for tredjemenn. Slik blir vedtektene varige rammer omkring en virksomhet der både deltakere og nærmere innhold vil kunne endre seg over tid. Dette tilsier at det er de objektive elementer, i første rekke vedtektenes ordlyd, som blir avgjørende for tolkningen.

122 Rt side 471 ”Lyche” Subjektive tolkningsfaktorer, jfr. Rt side 471 ”Lyche” –Vedtektsbestemmelse: § 5 ” Enhver aksjeoverdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede - og deres livsarvinger, kan fritt avtales uten at noen andre kan gjøre forkjøpsrett gjeldende. Ved enhver form for overdragelse, unntatt overdragelse nevnt i første avsnitt, har selskapets aksjonærer forkjøpsrett i forhold til tidligere aksjebesittelse”

123 Rt side 471 ”Lyche” (forts.) Overdragelse av aksjer fra en aksjeeier (Lydia Lyche) til to eksisterende aksjeeiere (Aksel og Will Arentz) Tre øvrige aksjeeieren protesterer, og mener de har forkjøpsrett til aksjene Spm om forståelsen av vedtektene: –Skal vedtektene forstås slik at hovedregelen i § 5 annet ledd er at selskapets eksisterende aksjeeiere har forkjøpsrett, og at det bare gjelder unntak for overdragelse mellom en aksjeeier og dennes livsarvinger (vedtektene § 5 første ledd) ? –Eller skal første ledd forstås slik at det gjelder to unntak fra forkjøpsretten: 1.Overdragelse mellom aksjonærene (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede”) 2.Overdragelse fra en aksjonær til dennes livsarvinger (”overdragelse mellom de nedenfor nevnte forkjøpsberettigede – og deres livsarvinger”)

124 Rt side 471 ”Lyche” (forts.) HR tar utg.p i at ordlyden er uklar. Og oppstiller følgende utgangspunkt for den videre tolkningen: ”[Aksjeselskapsvedtekter] vil regelmessig ha betydning ikke bare for de aksjonærene som vedtok dem, men også for fremtidige aksjonærer og i større eller mindre grad for andre. Subjektive tolkningsmomenter kommer mer i bakgrunnen enn ved vanlig avtaletolkning, men forarbeidene til vedtektene vil likevel kunne ha betydning, særlig hvis ordlyden er uklar” (side 474)

125 Relevante momenter ved vedtektstolkning. Oppsummering av rettspraksis Ordlyden –(utgangspunkt: objektiv forståelse, men subjektive forhold (forhistorien) kan trekkes inn når tolkningsspørsmålet oppstår mellom de opprinnelige parter). Formålet med vedtektsbestemmelsen (dersom dette fremgår klart og tydelig). Praktiseringen av vedtektsbestemmelsen. Aksjeeiernes etterfølgende opptreden. Aksjeloven som tolknings-/utfyllingsmoment. Reelle hensyn.

126 13.1 VEDTEKTER (forts.) Særlig om tolking av vedtektenes virksomhetsangivelse – Virksomhetsangivelsens betydning Rimelighetssensur av vedtektsbestemmelser – Fordi ordlyden i avtl. § 36 utvider bestemmelsens anvendelsesområde utover alminnelige topartsavtaler, er det et særlig spørsmål om avtl. § 36 får anvendelse på vedtektsbestemmelser – avtalebegrepets naturlige innhold skal trekke grensene for anvendelsen av avtl. § 36 i selskapsforhold og § 36 kan få anvendelse på vedtektsbestemmelser

127 13.2 Aksjonæravtaler Hva er en aksjonæravtale? – avtale mellom to eller flere aksjeeiere der partene regulerer utøvelsen av sine aksjeeierrettigheter, hovedsakelig stemmeretten på generalforsamlingen – Dvs: Avtale Partene i avtalen er aksjeeiere Aksjeeierne inngår aksjonæravtalen i egenskap av å være aksjeeiere Avtalen regulerer aksjeeiernes aksjeeierrettigheter av forvaltningsmessig, økonomisk eller disposisjonsmessig karakter

128 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Hvorfor aksjonæravtale? – Maktkonsentrasjon – Maktspredning En aksjonæravtale har ”ingen selskapsrettslig virkning”: – aksjonæravtaler regulerer bare rettsforholdet mellom aksjeeierne. Avtalen binder partene, ikke selskapet

129 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Avtaleforholdet mellom partene – Avtaleslutningen – Avtalens virkninger for partene – Tolking – Gyldighet Utgangspunkt: Avtalefrihet Begrensning 1: Aksjeloven eller annen lovgivning Begrensning 2: Selskapets vedtekter

130 Rt side 46 (Nimbus) to investorer – henholdsvis Nimbus og Brudevold – kjøpte aksjer i selskapet Kverneland AS. Etter selskapets vedtekter kunne ingen aksjonær stemme for mer enn 10 prosent av de stemmeberettigede aksjene i selskapet. Avtalen de to investorene inngikk, og som de holdt skjult, hadde en investeringsdel og en stemmegivningsdel. Stemmegivningsdelen gikk ut på at den ene aksjonæren skulle stemme etter den andres instruks. Høyesterett kom enstemmig til at denne delen av avtalen måtte anses ugyldig, men delte seg i et flertall og et mindretall for så vidt gjaldt begrunnelsen for løsningen av de øvrige spørsmål i saken. Det er den felles bedømmelsen av stemmegivningsdelen som er det sentrale for vurderingen i foreliggende sak. (41) Flertallet karakteriserte denne delen av avtalen som "en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter", jf. side 51. Annenvoterende, som representant for mindretallet, var enig i dette, men utdypet karakteristikken noe nærmere i sitt votum. Han uttalte at hele arrangementet etter hans oppfatning forfulgte et rettsstridig formål, jf. side 53. Deretter heter det: "Det rettsstridige, og det som skiller Brudevold- avtalen fra en regulær stemmeavtale i aksjonærforhold, lå i at det i virkeligheten bare opptrådte en aksjonær, Nimbus, som – maskert i forhold til Kverneland – ville skaffe seg adgang til å stemme for to. Formålet med dette var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål." (42) Videre uttalte han: "En vedtektsbestemt stemmerettsbegrensning i et aksjeselskap er i og for seg en fullt lovlig bestemmelse, som kan ha – og i Kvernelands tilfelle også hadde, etter hva vi vet – sin helt saklige og aktverdige bakgrunn. Den vil være bekjentgjort i det offentlige selskapsregister, og den er bindende for alle aksjonærer og aksjekjøpere i selskapet. En slik bestemmelse har derfor også krav på rettsordenens beskyttelse. En avtale som setter begrensningen til side vil – om den er kjent for dem som handler for selskapet – måtte være uten rettsvirkning i forhold til dette."

131 Høyesterett kom enstemmig til at denne delen av avtalen måtte anses ugyldig, stemmegivningsdelen av avtalen "rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter”. Annenvoterende: "Det rettsstridige, og det som skiller Brudevold-avtalen fra en regulær stemmeavtale i aksjonærforhold, lå i at det i virkeligheten bare opptrådte en aksjonær, Nimbus, som – maskert i forhold til Kverneland – ville skaffe seg adgang til å stemme for to. Formålet med dette var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.”

132 Følgene av “omgåelse” "En vedtektsbestemt stemmerettsbegrensning i et aksjeselskap er i og for seg en fullt lovlig bestemmelse, som kan ha – og i Kvernelands tilfelle også hadde, etter hva vi vet – sin helt saklige og aktverdige bakgrunn. Den vil være bekjentgjort i det offentlige selskapsregister, og den er bindende for alle aksjonærer og aksjekjøpere i selskapet. En slik bestemmelse har derfor også krav på rettsordenens beskyttelse. En avtale som setter begrensningen til side vil – om den er kjent for dem som handler for selskapet – måtte være uten rettsvirkning i forhold til dette."

133 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Rt side 46 ”Nimbus” Kverneland NIMBUS 10% AKSJEEIER 10% 20 % ”Den [avtalen] kan vanskelig sees som annet enn en rettsstridig omgåelse av stemmerettsbegrensningene i Kvernelands vedtekter” (s 51) ”Det rettsstridige [med aksjonæravtalen] er at formålet […] var å komme utenom stemmerettsbegrensningen i Kvernelands vedtekter, og dette var, slik jeg ser det, også avtalens eneste formål.” (s 53)

134 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Vedtektsfrihet og avtalefrihet –Avtalefriheten går lenger enn vedtektsfriheten –Eks med regulering av styrevalg Mislighold –Kontraktsrettslige sanksjoner Særlig om heving av gunstige aksjonæravtaler –Selskapsrettslige virkninger? Asl. § 4-24 første ledd om innløsning

135 13.2 Aksjonæravtaler (forts.) Kan aksjon æ ravtaler ha selskapsrettslig virkning? Generalforsamlingen: –Hovedregel: nei –Spørsmål om snevert unntak dersom samtlige aksjeeiere er part i avtalen –Antakelig ikke mulig Styret: –Hovedregel: nei –Spørsmål om unntak dersom styremedlemmene kan binde seg til aksjonæravtalen på avtalerettslig grunnlag? Nei. – Asl. § 6-7 annet ledd

136 Eierskifte –Sp ø rsm å l: Kan den som erverver aksjer fra en aksjeeier som er part i avtalen gj ø re gjeldende avtalens rettigheter og respektere avtalens plikter? –Betinget av at aksjon æ ravtalen tillater partskifte –Utgangspunktet og hovedregelen er at erververen av aksjen ikke er bundet av aksjon æ ravtalen uten at det foreligger et kontraktsrettslig grunnlag for å anse erververen som bundet

137 Dette er slutten på forelesningene Dog slik at vi om det blir tid kan vende tilbake eller ta opp et nytt emne om det er ønske om det. De lysarkene som følger vil således bli gjennomgått i den grad det blir tid, og under ingen omstendighet utfyllende.

138 14. Organisasjon og representasjon i ansvarlig selskap og aksjeselskap ”Organisasjon” –Selskapets forvaltning, derunder hvordan beslutninger i selskapet treffes ”Representasjon” –de delene av forvaltningsreglene som handler om hvem opptrer på vegne av selskapet overfor for eksempel selskapets kontraktspartnere. Regler om fullmakt og legitimasjon

139 14.2 Selskapers organisasjon. Grunnleggende hensyn –Effektiv forvaltning –Interesser som knytter seg til selskapet

140 Selskapsmøtet –Obligatorisk organ, jfr. sel. § 2-8 første ledd –Sammensetning Selskapsdeltakerne, jfr. sel. § 2-8 annet ledd første punktum Ansatterepresentanter, jfr. §§ 2-9 og 2-10 – Styret eller daglig leder har i utgangspunktet plikt til å være til stede på selskapsmøtet, jfr. sel. § 2-8 tredje ledd

141 Selskapsmøtet (forts.) –Saklig kompetanse Selskapsmøtet har i utgangspunktet all kompetanse i selskapet, jfr. sel. § 2-8 første ledd Modifikasjon: hvis selskapet har styre og/eller daglig leder, jfr. § 2-13 første ledd annet punktum og § 2-18 første ledd Saker som alltid hører inn under selskapsmøtet – § 2-13 første ledd om valg av styremedlemmer – § 2-18 første ledd om ansettelse av daglig leder – § 2-19 første ledd om fjerning av styremedlem

142 Selskapsmøtet (forts.) –Saksbehandling selskapsmøtet behandler i utgangspunktet sakene sine i et møte (jfr. forutsetningsvis § 2-11 fjerde ledd) Modifikasjon: § 2-11 fjerde ledd

143 Selskapsmøtet (forts.) Flertallsregler – Hovedregel: Enstemmighet, jfr. sel. § 2-12 første ledd annet punktum (jfr. det personlige og ubegrensede deltakeransvaret) – ”Samtlige som har stemmerett” = samtlige selskapsdeltakere – Modifikasjon: Selskapsavtalen, jfr. § 2-12 første ledd tredje punktum – Stemmevekten i ansvarlig selskap følger person (motsatt aksjeselskap, jfr. asl. § 5-3 første ledd første punktum)

144 Selskapsmøtet (forts.) – Protokoll, jfr. § 2-12 annet ledd – Inhabilitet: Ingen uttrykkelig regel i selskapsloven (motsatt: asl. § 5-3 fjerde ledd)

145 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Anfektelse –Ingen særlige regler om anfektelse av selskapsmøtets beslutninger (motsatt asl. §§ 5-22 flg.)

146 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Den enkelte deltaker s forvaltningsmyndighet – Kan den enkelte selskapsdeltaker treffe beslutninger i selskapssaker ? –Avgjørende for deltakernes forvaltningsmyndighet: Har selskapet andre styrende organer enn selskapsmøtet? – Ikke styre/dgl. leder: Hovedregel: sel. § 2-20 første ledd første punktum. To vilkår: – Handlingen må inngå som et naturlig og rimelig ledd i den løpende driften av selskapets virksomhet – Ikke protester fra annen deltaker Regelen er fravikelig

147 14. Organisasjon og representasjon (forts.) – Styre og/eller dgl. leder: § 2-20 annet ledd annet punktum. Hovedregel: Ingen forvaltningsmyndighet Unntak: Avverge tap eller skade for selskapet

148 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Styret –Valgfritt organ, jfr. sel. § 2-13 f ø rste ledd f ø rste punktum –Sammensetning Ingen lovfestede krav til antall styremedlemmer Selskapsloven § 2-13 første ledd fjerde punktum: bare fysiske personer kan være styremedlem Styremedlemmer velges av selskapsmøtet, jfr. § 2-13 første ledd tredje punktum

149 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Saklig kompetanse – sel. § 2-13 første ledd annet punktum: den alminnelige forvaltningen av selskapet – Selskapsmøtet har i kraft av å utøve selskapets øverste myndighet, alltid intruksjons- og omgjøringskompetanse overfor styret Saksbehandling – Sel. § 2-16: styret skal behandle sakene sine i møte – Vedtaksførhet: § 2-16 første ledd første punktum – Flertallsregel: § 2-16 annet ledd Inhabilitet:§ 2-17

150 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Daglig leder – Aldri et obligatorisk organ – Deltakerne kan bestemme i selskapsavtalen eller på selskapsmøtet at selskapet skal ha daglig leder, jfr. § 2-18 første ledd – Saklig kompetanse sel. § 2-18 første ledd: ”den daglige ledelsen av selskapet” (jfr. asl. § 6-14)

151 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Aksjeselskaper – organisasjon Innledning –Generalforsamlingen (GF) er et internt organ. Representerer aldri selskapet utad –Aksjeloven kapittel 5 Kompetanse –Generalforsamlingen er selskapets øverste myndighet,jfr. asl. § 5- 1 første ledd – Generalforsamlingen kan treffe vedtak i alle selskapssaker, med mindre annet følger av særlig bestemmelse

152 14. Organisasjon og representasjon (forts.) – Kan instruere andre selskapsorganer, omgjøre deres beslutninger eller direkte treffe avgjørelse i andre selskapsorganers saker med mindre loven på spesielle områder fratar generalforsamlingen denne myndigheten – Avgjørende innflytelse over sammensetningen av øvrige selskapsorganer – Kan kreve innsyn i selskapets saker – Gjør gjeldende ansvar overfor styremedlemmer/dgl.leder – Asl. § 5-1 suppleres av bestemmelser som uttrykkelig legger kompetanse til generalforsamlingen Eks § 5-18 om vedtektsendringer, § 8-2 om utdeling av utbytte –Utenfor generalforsamlingen har aksjeeierne ingen myndighet

153 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Ordin æ r og ekstraordin æ r generalforsamling, asl. §§ 5-5 og 5-6 – Ordinær generalforsamling i asl. § 5-5 – Hvilke saker som skal behandles på ordinær generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-5 annet ledd Årsregnskap og årsberetning, derunder utdeling av utbytte Andre etter lov eller vedtekter

154 Eks fra PGS’s vedtekter om hva som skal behandles på ordinær gf (jfr. Asal.§ 2-2 første ledd) § 8 The Annual General Meeting shall be held within the turn of June each year. The General Meeting shall deal with the following: a) Approval to the Annual Accounts and Annual Report including distribution of dividend. b) Election of Board members and the Chairman of the Board. c) Election of the members and the chairperson of the Nomination Committee and amendments of the Nomination Committee’s Mandate and Charter. Such other matters as, according to law or the Articles of Association, fall within the duties of the General Meeting.

155 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Ekstraordinær generalsforsamling, jfr. § 5-6 – Alle generalforsamlinger som ikke er ordinære fordi de behandler sakene som er angitt i asl. § 5-5 annet ledd – Ekstraordinære generalforsamlinger har den samme myndigheten som ordinære bortsett fra de særlig sakene som nevnes i § 5-5 annet ledd

156 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Innkallings – og m ø teregler, asl. §§ 5-8 flg. – Styret innkaller som hovedregel generalforsamlingen, jfr. asl. § 5-8 første ledd. – Eks PGS: “CALLING NOTICE FOR ANNUAL GENERAL MEETING Notice is hereby given of the 2007 Annual General Meeting of Petroleum Geo- Services ASA (the “Company”) at the PGS-House, Strandveien 4, 1366 Lysaker, Norway to be held on June 15, 2007, at AM Oslo TimeThe Board of Directors of Petroleum Geo-Services ASA has decided to call the Annual General meeting to vote on the matters described below. Yours faithfully for Petroleum Geo-Services ASA Jens Ulltveit-Moe Chairman (signature) ”

157 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Rt side 1501 ”Winge Reisebureau AS”

158 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Saksbehandling: Stemmerett og kapitalrepresentasjon – Asl. § 5-3 slår fast det aksjerettslige utgangspunktet om at det til hver aksje er knyttet en stemme i selskapets generalforsamling – Unntak: asl. § 5-3 første ledd annet og tredje punktum åpner for å fravike lovens utgangspunkt om at hver aksje gir rett til en stemme i selskapsvedtektene

159 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Saksbehandling: Flertallsprinsippet, asl. § 5-17 –Asl. § 5-17 første ledd: Hovedregelen om simpelt flertall (mer enn 50%) –Asl. § 5-17 annet ledd: Unntak for valg og ansettelser: relativt flertall (”flest”) Vedtektsendring, asl. § 5-18 –Krav om kvalifisert flertall –Beslutningen om vedtektsendring må få tilslutning fra 2/3 av de avgitte stemmene 2/3 av den aksjekapitalen som er representert på gf (jfr. § 5-3 annet ledd annet punktum.

160 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Vedtektsendring, asl. § 5-18 (forts.) –Eks. aksjeselskap med 110 aksjer. 10 A-aksjer m/stemmerett, 100 B-aksjer u/stemmerett (jfr. § 5-3 (1) 3. pkt.). Samtlige aksjer 110 er representert på GF. På GF er det fremsatt forslag om vedtektsendring –§ 5-18 (1) annet punktum: krav om tilslutning fra: 2/3 av de avgitte stemmene. Kravet er oppfylt hvis min. 7 aksjer stemmer for 2/3 av den representerte kapitalen. 2/3 av 110 er ca. 70 som må stemme for

161 14. Organisasjon og representasjon (forts.) To avstemninger: 1.A- aksjene (10 stk) Hvis kravet om 2/3 flertall av de avgitte stemmene er oppfylt, blir det en avstemning til Hvis kravet ikke oppfylles, blir det ikke en avtemningsrunde til 2.A-/og B-aksjer (110 stk) Hvis kravet om 2/3 flertall av den representerte kapitalen er oppfylt, er vedtektsendringen vedtatt Regelen ivaretar hensynet til B- aksjeeierne: De vil ha en viss innflytelse i viktige saker A-aksjeeieren: De uten stemmerett skal ikke kunne gjennomføre vedtektsendringer uten tilslutning fra A- aksjeeierne

162 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Andre s æ rlige flertallskrav, asl. §§ 5-19 og 5-20 – Minoritetsvernsregler - mulighet for minoriteten til å hindre beslutninger – § 5-19 Krav om tilslutning fra aksjeeiere som utgjør mer enn 9/10 av den representerte kapitalen + det vanlige flertallskravet som gjelder for vedtektsendringer i § 5-18 første ledd 1. Vedtektsendringer som innebærer redusert rett til utdeling 2. Vedtektsendringer som innebærer redusert omsettelighet for allerede utgitte aksjer

163 14. Organisasjon og representasjon (forts.) § 5-20 –Generalforsamlingsbeslutninger som krever tilslutning fra samtlige eller samtlige berørte aksjeeiere –Tilslutningen behøver ikke avgis ved oppmøte på generalforsamlingen –Om en aksjeeier har avgitt et bindende samtykke, vurderes i henhold til avtalerettslige regler (jfr. prinsippet i avtl. § 7) –Likevel krav om generalforsamlingsbehandling, jfr. ordlyden som forutsetter at det er truffet en ”beslutning”

164 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Anfektelse – Asl. §§ 5-22 til 5-24 Asl. § Hvem kan reise anfektelsessøksmål –Hovedregel: Alle aksjeeiere, styremedlemmer, dgl.leder (+ på nærmere vilkår: ansatte/fagforening) – Unntak: anfektelsesretten kan være tapt for blant annet aksjeeier som har stemt for beslutningen som angripes

165 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Asl. § 5-23 – søksmålsfrist –Hovedregel: 3 mnd etter beslutningstidspunktet Hvis søksmål ikke er reist innen 3 måneder, er beslutningen gyldig –Unntak: § 5-23 annet ledd Når fristen ikke gjelder, kan heller ikke ugyldigheten repareres Beslutningen er en nullitet

166 14. Organisasjon og representasjon (forts.) § virkningene av en dom på ugyldighet –Utvidet rettskraft når domsslutningen går ut på ugyldighet eller endring av beslutningen – Begrunnelse: generalforsamlingsbeslutningen skal ikke være ugyldig og dermed ubindende for noen parter (dvs. de som har anlagt anfektelsessøksmål) mens den skal være gyldig og dermed bindende for de som ikke tar del i søksmålet

167 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Styret – Obligatorisk organ for alle aksjeselskaper, jfr. asl. § 6-1 første ledd første punktum – velges som hovedregel av generalforsamlingen, jfr. asl./asal. § 6-3 første ledd – Nærmere regler om styret er gitt i asl. §§ 6-1 til 6-29.

168 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Styrets plikter og ansvar – Bestemmes av aksjelovgivningen, annen lovgivning, selskapets vedtekter og eventuelle generalforsamlingsvedtak – Styret har det overordnede ansvaret for forvaltningen av selskapet, jfr. asl. § 6-12 første ledd første punktum Voldgiftsdom avsagt i Oslo 14. august 2006: ”i utgangspunktet omfatter [forvaltningen] all ledelse av selskapet som ikke i medhold av lov, vedtekter eller annen generalforsamlingsbeslutning tilligger andre selskapsorgan” – Kompetansen kal være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning

169 14. Organisasjon og representasjon (forts.) – Styrets kompetanse kan være begrenset eller presisert i lovgivningen, vedtekter eller av annen gf- beslutning Eks §§ 3-4 og 3-5 om krav til selskapets egenkapital Vedtektenes virksomhetsangivelse (asl. § 2-2 første ledd nr. 3)

170 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Daglig leder – Utgangspunkt: aksjeselskaper skal ansette en daglig leder, jfr. asl § 6-2 første ledd første punktum –Modifikasjon: § 6-2 første ledd annet pkt – selskapet har AK under 3 millioner og styret har bestemt at det ikke skal ansettes daglig leder – Velges som hovedregel av styret – Unntak: vedtektene legger kompetansen til generalforsamlingen

171 14. Organisasjon og representasjon (forts.) Daglig leders plikter og ansvar - § 6-14 – ”Den daglige ledelse av selskapets virksomhet” – Avgrensningen av det nærmere innholdet i uttrykket ”daglige ledelse” må skje på bakgrunn av § 6-14 annet ledd som unntar ”saker som etter selskapets forhold er av uvanlig art eller stor betydning” Bedriftsforsamlingen – asl./asal. § 6-35 jfr. asal. § flg

172 14.3 Representasjon Som juridisk person kan selskaper ikke utføre handlinger, og må nødvendigvis handle via fysiske personer Den eller de som opptrer utad på veiene av et selskap må handle på et rettslig grunnlag Når selskapets representant har rettslig grunnlag for å representere selskapet utad har representanten representasjonsmyndighet

173 14.3 Representasjon (forts.) To prinsipielt ulike rettslige grunnlag for representasjonsmyndigheten Myndighet i kraft av loven (lovbestemt representasjonsmyndighet) Fullmakt –Hvem har etter loven myndighet til å representere selskapet utad? –Hvem kan gis fullmakt til å representere selskapet utad?

174 14.3 Representasjon (forts.) Grunnleggende begreper –Firma/signatur Fullmaktstype Rett til å undertegne selskapets avtaler med foretaksnavnet, dvs. man opptrer som om man ”er” selskapet –Fullmakt Utsagn hvor en fysisk eller juridisk person gir en annen rett til å foreta rettslige disposisjoner på sine vegne –Prokura Særlig fullmaktstype, lov om prokura av 21. juni 1985 nr. 80

175 14.3 Representasjon (forts.). Aksjeselskaper Lovbestemt representasjonsmyndighet Aksje- og allmennaksjeloven kapittel 6 tredje avsnitt ”Selskapets forhold utad” Styrets representasjonsmyndighet. § 6-30 –”styret representerer selskapet utad og tegner dets firma” –Styret ”er” selskapet »Styret handler ikke på grunnlag av en fullmakt fra selskapet, men på grunnlag av sin organposisjon »Styrets representasjonsmyndighet helt generell, dvs. ingen saklige begrensninger (styret kan representere selskapet utad i alle henseender)

176 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Styret som organ, ikke det enkelte styremedlem Daglig leders representasjonsmyndighet. § 6-32 –Daglig leder representerer selskapet utad ”i saker som inngår i den daglige ledelsen” –Representasjonsmyndigheten er saklig begrenset til å omfatte ”saker som inngår i den daglige ledelse”

177 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Fullmakt til å representere selskapet utad, asl./asal. § 6-31 –”Styret kan gi styremedlemmer, daglig leder eller navngitte ansatte rett til å tegne selskapets firma” –Bestemmelsen slår fast: 1.Hvem som kan gi fullmakt 2.Til hvem fullmakt kan gis 3.Hva slags type fullmakt som kan gis

178 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Fullmakt til å representere selskapet utad. Prokura –Særlig type fullmakt reguleres av prokuraloven (lov 21. Juni 1985 nr 80) –Gir myndighet til å ”opptre på vegne av foretaket i alt som hører dette til”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum –Saklig begrensning: ikke ”overdra eller behefte foretakets faste eiendom eller løsøre som kan registreres i skipsregisteret eller luftfartøyregisteret eller opptre på dets vegne i søksmål”, jfr. prokuraloven § 1 første ledd annet punktum –Styret kan tildele prokura, jfr. prokuraloven § 1 første ledd første punktum jfr. asl./asal. § 6-30 –Kan tildeles til styremedlemmer, dgl.leder eller navngitte ansatte

179 14.3 Representasjon. Aksjeselskaper (forts.) Foretaksregistrering av hvem i selskapet som har representasjonsmyndighet –Foretaksregisterloven § 3-1 første ledd nr. 6 –Foretaksregisterloven § 3-7 annet ledd- hvilke opplysninger om representantene skal registreres? –Foretaksregisterloven § 3-7 tredje ledd – hvilke innskrenkninger i representasjonsmyndigheten kan registreres? Avtaleloven kapittel 2

180 14.3 Representasjon (forts.) Ansvarlige selskaper Lovbestemt representasjonsmyndighet –Sel. § 2-21 –Representasjonsmyndigheten avhenger av hvilke selskapsorganer som er opprettet Hovedregel: sel. § 2-21 første ledd –Den enkelte deltaker representerer selskapet utad og tegner dets firma –Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger

181 14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) Representasjonsmyndighet når selskapet har valgt styre – sel. § 2-21 annet ledd –Styret representerer selskapet utad og tegner dets firma –Generell representasjonsmyndighet uten saklige begrensninger –Når styre er valgt, har ikke deltakerne representasjonsmyndighet

182 14.3 Representasjon Ansvarlige selskaper (forts.) Representasjonsmyndighet når selskapet har daglig leder – sel. § 2-21 tredje ledd –Daglig leder representerer selskapet utad i saker som inngår i den daglige ledelsen –Deltakernes generelle representasjonsrett etter § 2-21 første ledd påvirkes ikke av at en eventuell daglig leder har representasjonsmyndighet etter tredje ledd Registrering av selskapets representanter utad Prokura

183 14.3 Representasjon (forts). Legitimasjonsregler Når kan selskapet gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet? - Selskapsrettslige legitimasjonsregler ved myndighetsoverskridelse mv

184 14 Legitimasjonsregler (forts.) Problemstilling og illustrasjon av situasjonen

185 14 Legitimasjonsregler (forts.) Aksjeselskaper Asl./asal. § 6-33 Overskridelse av myndighet –” Har (i)noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til ved (ii)disposisjon på selskapets vegne gått (iii)utover sin myndighet, er disposisjonen ikke bindende for selskapet når (iv)selskapet godtgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskredet, og det (v)ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende.”  (i) til (v) er vilkårene  ”disposisjonen ikke bindende for selskapet” er virkningen av at vilkårene er oppfylt  Dvs: bestemmelsen angir i hvilke tilfeller selskapet kan gjøre gjeldende at det ikke er bundet av en avtaleinngåelse eller annen disposisjon som er foretatt av noen som har opptrådt på vegne av selskapet

186 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) Nærmere om vilkårene i § 6-33 (i) ”… noen som representerer selskapet utad etter reglene i §§ 6-30 til 6-32” –Hvilke selskapsrepresentanter omfattes av legitimasjonsregelen? –Henvisningen til §§ 6-30 til 6-32 Styret Daglig leder Styremedlem Navngitt ansatt –Jfr. fregl. § 3-1 nr. 6 jfr. § 3-7 annet ledd

187 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) Opptrer noen på selskapets vegne på annet grunnlag enn asl./asal. § 6-30 til 6-32, vurderes legitimasjonen av andre regler (for eksempel avtaleloven eller prokuraloven)

188 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (ii) ”… disposisjon på vegne av selskapet” –Disposisjonskriteriet –Alle rettslig disposisjoner, også meddelelser om faktiske forhold jfr. Rt side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” (avsnitt 39): ”Jeg er imidlertid ikke enig i at daglig leders fullmakt etter § er begrenset til rettslige disposisjoner og ikke omfatter meddelelser om faktiske forhold om innholdet av styrevedtak.”

189 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (iii) ”… gått ut over sin myndighet” –Jfr. også paragrafoverskriften. ”Overskridelse av myndighet” –Krav om myndighetsoverskridelse –Dvs. disposisjonen må være uberettiget i forhold til selskapet –Eks. Rt side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” Dgl.leder handlet uten nødvendig styrevedtak, dvs. han overskred sin myndighet i forhold til selskapet

190 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) –Vilkåret om myndighetsoverskridelse begrenser anvendelsesområde § 6-33 Bestemmelsen omfatter ikke tilfelle hvor selskapsrepresentanten handler i strid med lovregler som setter ytre ramme for selskapets handlefrihet

191 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (iv) ”… selskapet godgjør at medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at myndigheten ble overskridet” –Medkontrahentens subjektive forhold –Selskapet må godtgjøre at medkontrahenten var i ond tro –”Godtgjøre” – selskapet har bevisføringsplikt, jfr. Rt side 268 ”Troms Sjøfarmer AS” avsnitt 40 –Bevistema: Medkontrahenten forsto eller burde ha forstått at det forelå en myndighetsoverskridelse –Hadde medkontrahenten faktisk kunnskap? Hvis ”nei”; –Burde han ha forstått at det skjedde en myndighetsoverskridelse?

192 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) –I utgangspunktet ingen undersøkelsesplikt –Betydningen av foretaksregistrerte opplysninger, fregl. § 10-1

193 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) (v) ”… det ville stride mot redelighet å gjøre disposisjonen gjeldende ” –Det objektive redelighetsvilkåret –Liten selvstendig betydning fordi det som oftest vil stride mot redelighet å gjøre en disposisjon gjeldende dersom det foreligger myndighetsoverskridelse og medkontrahenten ikke er i aktsom god tro om denne –Kan man tenke seg situasjoner hvor selskapsrepresentanten som overskrider sin myndighet foretar en disposisjon som faktisk er i selskapets interesse, og redelighetskravet derfor ikke er oppfylt?

194 14 Legitimasjonsregler Aksjeselskaper (forts.) Rettsvirkningen av at selskapet er ubundet: ”… disposisjonen er ikke bindende for selskapet” –Utgangspunkt: Disposisjonen faller bort i sin helhet –Modifikasjon: Rt side 1026 ”Sandakergården” – disposisjonen kan kjennes delvis uforbindende etter mønster av avtl. § 36

195 14 Legitimasjon (forts.) Ansvarlige selskap Sel. § 2-22 annet ledd –”Har noen som representerer selskapet utad ved handling på vegne av selskapet overskredet sin myndighet, er handlingen ikke bindende for selskapet dersom medkontrahenten innså eller burde innse at myndigheten ble overskredet, og det derfor ville stride mot redelighet og god tro å gjøre rett etter handlingen gjeldende” –NOU 1980:19 side 119 – parallell til aksjeloven 1976 § 8-15 (asl § 6-33)


Laste ned ppt "Forelesninger i selskapsrett JUS3211 - Formuerett II, høsten 2015, 8-14 i disposisjonen Professor Mads Andenæs."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google