Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Utdanningsforbundet Finnmark Alta, 21. april 2016 Siri Skjæveland Lode Sentralstyret.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Utdanningsforbundet Finnmark Alta, 21. april 2016 Siri Skjæveland Lode Sentralstyret."— Utskrift av presentasjonen:

1 Utdanningsforbundet Finnmark Alta, 21. april 2016 Siri Skjæveland Lode Sentralstyret

2 Med blanke ark og fargestifter til…

3 Tariff 2016, vårens vakreste eventyr… Høringsprosessen og ivaretakelse av innspilla fra organisasjonsledda

4 Erfaringer fra Tariff – 2014?

5 Se og bli sett

6 Medlemmene har talt Bedre kommunikasjon Hos alle medlemsgruppene finner vi utsagn om at det er for stor avstand mellom ledelsen og medlemmene, at ledelsen har for dårlig kontakt med grunnplanet, at de verken hører eller forstår det medlemmene sier. I tillegg til bedre kommunikasjon i organisasjonen spiller enkelte inn at også medlemsdemokratiet må forbedres.

7 Framdrift Tariff 2016 Organisasjonsmessig behandling 20. nov.-15. jan. Overordnede krav vedtatt av SST 18. januar Tariffkonferanser i månedsskiftet januar/februar Overordnede krav i representantskapet i februar Krav for det enkelte tariffområde til Unio 11. mars Forhandlingsutvalgene i Unio diskuterer og utformer krav til arbeidsgiver i mars-april Forhandlingsstart 12. april Forhandlingsinnspurt april - videre?

8 Tariffhøring 2016

9 500 tillitsvalgte på tariffkonferanse 4 regionale 2-dagers tariffkurs HTV (K og FK) Lokallagsledere Representanter fra fylkeslagene Sentral ledelse Forhandlingsledelse Utgangspunktet for kursene var tilbakemeldingene fra fylkeslagene og Landsmøtevedtakene. Utfordringen var å prioritere, ikke bare peke på alt som var viktig…

10 Utdanningsforbundet legger følgende til grunn for kravene ved hovedtariffoppgjøret i 2016 : En forsvarlig økonomisk ramme som minst er på nivå med den økonomiske rammen for industrien samlet sett. En gjennomsnittlig prosentvis lønnsutvikling for ansatte med høyere utdanning i kommunal sektor som minst er på linje med den gjennomsnittlige prosentvise lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. Kompensasjon for en systematisk og over tid lavere lønnsutvikling for undervisningspersonalet i skoleverket enn i kommunal sektor for øvrig. Minske forskjellen i lønnsnivå mellom kvinnedominerte yrkesgrupper med høyere utdanning i offentlig sektor og tilsvarende mannsdominerte yrkesgrupper i privat sektor.

11 Unios krav ved hovedtariffoppgjøret KS tariffområde Unio krever: En økonomisk ramme som minst er på nivå med den økonomiske rammen for industrien, slik at den samlede kjøpekraften som minimum kan opprettholdes. Lønnsforhandlinger for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i kommunal sektor gjennom et eget lønnskapittel med forhandlinger basert på lønnsmassen for ansatte med høyere utdanning. Bedre tvisteløsningsbestemmelser og mer presis regulering av lokale lønnsforhandlinger, blant annet for å sikre reell likeverdighet og bedre lønnsmessig uttelling for tilleggsutdanning. Sterkere forpliktelse for arbeidsgivere til å sørge for at ansatte i stillinger som krever høyere utdanning oppfyller lovfestede kompetansekrav. Unio vil komme tilbake til krav om endringer i Fellesbestemmelsene. Videreføring og oppfølging av punkter til protokollen i Riksmeklingsmannens møtebok fra Dette kommer Unio tilbake til under forhandlingene. Kravene vil bli utdypet og konkretisert i påfølgende krav. Vi tar forbehold om nye og endrede krav.

12 Frontfaget ) Det gis ikke et generelt tillegg 2) Det gis et lønnstillegg på kr 2,00 per time til alle arbeidstakere omfattet av Industrioverenskomstens Tekodel 3) Anslått lokal glidning (lokale lønnstillegg) på 1,0 % 4) Permitteringsregler: Perioden for å kunne motta dagpenger under permittering er utvidet til 52 uker.

13

14 Holden III, desember 2013 NHO og LO - angi en troverdig ramme for frontfaget – handler om tillit til systemet. Profilen ikke en del av modellen. Profilen bestemmes av hvert tariffområde i forhandlingene. I praksis har det ikke vært slik hittil. Skoleverket har fortsatt en mindrelønnsutvikling.

15 Holdenutvalget: «I offentlig sektor har imidlertid kronetillegg bidratt til at ansatte med høyere utdanning har hatt svakere lønnsutvikling enn gjennomsnittet.» (kap. 8.2) Utvalget fremholder også funn som viser at «Kommunene og staten er lønnsledere for noen grupper med lav lønn, lav utdanning og kort yrkeserfaring. Privat sektor løfter lønnstaket i fordelingen av lønn i den norske arbeidsstyrken, mens kommunene og staten løfter gulvet.» (kap. 7.6)

16 Høringsprosessen og ivaretakelsen av innspill fra organisasjonsledda Organisasjonsledda har kommet til orde i fylkeslagenes innspill, i tariffkursene og i landsmøtevedtakene LM-15. Dette har vært utgangspunkt for videre behandling i: Fylkesledersamlinger Representantskapet Sentralstyremøte, vedtar

17 Refleksjonsøkt Har innspillene fra organisasjonsledda blitt godt nok hørt?

18 Innholdet i kravene Ivaretakelse og konkretisering av landsmøtevedtak inn i tariffkrava Forhandlingssystemet

19 Overordna krav Utdanningsforbundet: Praktiseringen av frontfagsmodellen Lønnsutvikling og lønnsnivå Sentral og lokal lønnsdannelse Pensjon Arbeidstid Privatisering, konkurranseutsetting og kommersialisering

20 Pensjon

21 Ny regjering om pensjon «Fortsette gjennomføringen av pensjonsreformen i både privat og offentlig sektor. Dette innebærer blant annet at man sammen med partene i arbeidslivet finner løsninger som reduserer forskjellene mellom pensjonssystemene i privat og offentlig sektor.» Hva betyr dette? Vi må være forberedt på at ingen kamper er vunnet en gang for alle. Ønsker vi kun å kjempe for det vi har?

22 Pensjon Hvis hensikten ikke er å spare penger, hvorfor skal vi da ha et nytt system? Offentlig pensjon er egentlig ikke «ferdig» sett i forhold til vedtak fattet av Stortinget Systemet har svakheter Innsparingene er allerede vedtatt: - alleårsregel i folketrygden - levealderjustering av av offentlig tjenestepensjon (slår voldsomt ut for yngre årskull) - Regulering av løpende pensjonsytelser (indeksering)

23 Landsmøtevedtak om pensjon Kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger som varer livet ut. Fortrinnsvis ytelsesbaserte ordninger, som samlet sett gir et like godt ytelsesnivå for våre medlemsgrupper som dagens ordninger. I tillegg må det være mulighet til å gå av med en god tidligpensjon (AFP) Grunnslovsvernet av opptjente rettigheter må ivaretas

24 Staten UH-gruppene Lønnnsgapet må reduseres Den økonomiske avkastningen av utdanning i Norge er lav sammenlignet med andre land. Lønnsgapet mellom grupper med høyere utdanning i staten, og tilsvarende grupper med like lang utdanning i privat sektor er svært stort.

25 Staten – Lærerutdannerne og FAS Bjørn Christian Nilsen, sentralstyremedlem i Utdanningsforbundet: – Vi må ha lærerutdannere, ledere og ansatte i det faglig-administrative støttesystemet som har både relevant formell kompetanse og erfaringer fra praksisfeltet. For å rekruttere disse, og beholde og utvikle de vi har, kreves et godt lønnsnivå, sier Nilsen, som sitter i Unios forhandlingsutvalg.

26 Overordna krav Utdanningsforbundet For å endre denne situasjonen må de økonomiske rammene for tarifforhandlingene i offentlig sektor minst være på tilsvarende nivå som den samlede lønnsveksten i industrien. Innenfor disse rammene må samtidig den prosentvise lønnsutviklingen for yrkesgruppene med høyere utdanning i offentlig sektor minst være på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. For å oppnå dette må det kunne forhandles for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i offentlig sektor.

27 Landsmøtevedtak 2015: Innenfor disse rammene må samtidig den prosentvise lønnsutviklingen for yrkesgruppene med høyere utdanning i offentlig sektor minst være på linje med lønnsutviklingen for tilsvarende yrkesgrupper i industrien. For å oppnå dette må det kunne forhandles for ansatte med høyere utdanning uavhengig av øvrige ansatte i offentlig sektor…….

28 Akkumulert årslønnsvekst 2004 – 2015 og

29 Stillingsgrupper lønnet i kap 4

30 Yrkesgrupper – ansatte med høyere utdanning Undervisningspersonale «4C» : årsverk Høgskolegruppene «4B» : årsverk Barnehagelærere og pedagogiske ledere: årsverk (20 %) Sykepleier, miljøterapeut, vernepleier, sosialkurator, musikk- og kulturskolelærer, barnevernspedagog, fysioterapeut, ergoterapeut, sosionom, bibliotekar, tannpleier Helsesøster, ped.psykrådgiver, spesialpedagog, spesialsykepleier, spesialfysioterapeut, spesialergoterapeut, tverrfaglig spes.utd. Master «4B» : 300 årsverk

31 Årsverkfordeling - lærergruppene

32 Fagforbundets Marit Nord

33 Våre krav er ikke usolidariske!

34 19. April, karv 2 fra UNIO

35 Unio - krav 2, levert 19. april

36 Forhandlingssystemet

37

38

39 Bruk nettsiden! Oppdaterte nyheter, og nyttig info.

40 Refleksjonsøkt Er kravene fra Utdanningsforbundet i tråd med Landsmøtevedtakene?

41 Beredskap Forhandlingsbrudd –megling – frister –medfører opptrapping av beredskapen –plassoppsigelsen (alle medlemmer i tariffområdet) –plassfratredelse – navnelister (4 dager før evt. streik)

42 Alle beredt Absolutt alle må være forberedt på å måtte delta direkte i en konfliktsituasjon. Noen (mange) kommer til å være bedre forberedt enn andre. Disse skal streike på vegne av oss andre og skal ha full støtte. Varslingsrutiner m.m. må finpusses, og beredskap bør være tema på alle nivåer i organisasjonen. Noen vil streike, mens alle er i konflikt. Det forplikter. Alle bryter da kontakten med «motpart». Dere vil få brev fra UDF om hvordan ikke-streikende skal opptre under en konflikt. Da er det ikke tid for uenighet. Kommandolinjene gjelder og er ikke gjenstand for debatt. Det er dere som avgjør om vi skal demonstrere makt eller avmakt.

43 Hele organisasjonen er i konflikt -Solidarisk -Støtte -Saklighet. Ikke sutre. -Tydelig budskap -God retorikk. Ikke fokus på egen privilegier

44 Fokus: elevenes beste

45 Refleksjonsøkt Har vi fått nye forventninger til hva som kan utrettes bare vi kjemper nok? Hvordan er streikemotivasjonen?

46 Strategisk plan Alle tillitsvalgte må kjenne denne planen. Om vi skal få gjennomslag må vi legge hele tyngden vår på disse sakene.

47 Strategisk plan Kvalitet og profesjonsutvikling Styring, ledelse og partsamarbeid Lønn og arbeidsvilkår Organisasjon i utvikling

48 Strategisk plan: Kvalitet og profesjonsutvikling: Vi skal tydeliggjøre hva som er vår forståelse av kvalitet i utdanning. Betydningen av etisk forsvarlig praksis inngår som en viktig del av dette. Vi skal jobbe systematisk med å påvirke politikere og myndigheter på alle nivå for å få fastsatt gode nasjonale bestemmelser som tallfester antall barnehagebarn/elever per lærer i barnehage og skole.

49 Strategisk plan: Styring, ledelse og partsamarbeid Vi skal arbeide for å styrke profesjons- og fagforeningsbevisstheten i klubben og den tillitsvalgte som talsperson i profesjonsfaglige spørsmål. Vi skal arbeide mot økende kommersialisering og privatisering av skole og barnehage. Vi skal forsvare og styrke profesjonens rett og plikt til å varsle om kritikkverdige forhold, samt å kunne ytre seg og delta i den offentlige debatten.

50 Strategisk plan: Lønn og arbeidsvilkår Vi skal arbeide sammen med arbeidsgivere, ledere og vernetjenesten for å sikre og forbedre arbeidsmiljøet. Vi skal øke pensjonskompetansen hos medlemmer og tillitsvalgte, slik at hele organisasjonen kan engasjere seg i arbeidet for å bevare og etablere kollektive, trygge og forutsigbare tjenestepensjonsordninger. Vi skal arbeide for en god lønnsutvikling for lærerutdannere, og for at de kan kvalifisere seg til førstestillingskompetanse.

51 Strategisk plan: Organisasjon i utvikling Vi skal arbeide for fortsatt medlemsvekst gjennom organisasjonsutvikling som ivaretar alle medlemmer. Vi skal sette i gang en lederoffensiv som sikrer at ledere opplever Utdanningsforbundet som det selvsagte fagforeningsvalget. Vi skal rekruttere tillitsvalgte på alle arbeidsplasser og styrke de arbeidsplasstillitvalgte og klubben.

52 Medlemsutvikling

53

54 Sammen er vi sterke En samlet profesjon er det beste vernet mot innblanding fra politisk hold. Som medlem i Utdanningsforbundet har du landets tredje største fagforening i ryggen. Vi jobber for deg både i lønnsforhandlinger og i utdanningspolitiske spørsmål. Sammen er vi sterke.

55 Forskning for praksis og profesjon Tre hovedsøyler: 1. Kunnskapsbasert profesjonsutøvelse 2. Prioriterte forskningsområder Vilkår for forskning

56 Utdanningsforskning.no – Forskningsartikler for profesjonen

57 Bakgrunn «Utdanningsforbundet vil videreutvikle og tydeliggjøre profesjonens kunnskapsplattform gjennom nært samarbeid med forskningsfeltet, ved å påvirke bruken av forskningsmidler og gjennom utvikling og formidling av ny kunnskap.» (Verdier og prinsipper for Utdanningsforbundet) To landsmøtevedtak (2009 og 2012) Et ledd i den forskningspolitiske satsingen i Utdanningsforbundet Lagt til Profesjonspolitisk avdeling/Seksjon Samfunn og analyse

58 Bakgrunn Målsetting : Bidra til profesjonsbygging gjennom styrking av kunnskapsgrunnlaget i medlemmenes yrkesutøvelse Kunne fungere som en hensiktsmessig guide for medlemmene i deres søken etter relevante kunnskaper Bidra til å synliggjøre Utdanningsforbundet som profesjonsorganisasjon og forskningspolitisk aktør, med en særlig interesse for utvikling av solid utdanningsvitenskapelig og profesjonell kunnskap

59 Nettsiden Utdanningsforskning.no Skal være en nettside som har en logisk oppbygging og er enkel å manøvrere i Kunnskap skal gjøres lett tilgjengelig og møter våre medlemmers behov i språk og innhold ved hjelp av emneord og kategoriseringer. Nettsiden skal både sørge for å gi det medlemmene søker å finne, samtidig som vi setter agenda og løfter fram nyheter

60 Oppstart og drift Republiserer og formidler innhold fra over 50 nettsteder og tidsskrifter (utdanningsinstitusjoner, Open Access-tidsskrifter, kunnskapssentre, etater, forskningsinstitusjoner) Setter hundrevis artikler i sammenheng tematisk gjennom emneord og grupperinger av disse Etablert redaksjonsråd o Påse at redaksjonelle prinsipper følges o Vurdere og initiere videre utvikling av nettstedet o Hente inn relevante interne og eksterne ressurspersoner

61 Trafikk og respons Positiv respons fra utdanningsinstitusjoner, fagmiljø og medlemmene Stadig økende interesse for innholdet Stor bredde i hva leserne ønsker å lese om Leserne oppretter brukerprofiler for å spare på interessante artikler og holde seg oppdaterte på «sine emner» Nær 60 prosent av trafikken inn kommer via sosiale medier (Facebook og Twitter) – men stadig større andel er også direkte trafikk

62 Aktuelt To sentrale Stortingsmeldinger Etisk råd Kompetansekrav Spillet om Lærertetthet FNs bærekraftsmål Heildagsskulen Kommunereformen Utvalg for høyt presterende elever Ny Rammeplan, sendes ut på høring høsten 2016 Rekruttering


Laste ned ppt "Utdanningsforbundet Finnmark Alta, 21. april 2016 Siri Skjæveland Lode Sentralstyret."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google