Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet.

Presentasjon om: "Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon av områdetyper Kartlegging og verdsetting av friluftslivsområder Veileder M98 Miljødirektoratet

2 OMRÅDETYPER KodeOmrådetypeKartfigur LRLeke- og rekreasjonsområdeFlate NTNærturterrengFlate SSStrandsone med tilhørende sjø og vassdragFlate GKGrønnkorridorFlate/kurve MAMarkaFlate UOUtfartsområdeFlate KLJordbrukslandskapFlate TMStore turområder med tilretteleggingFlate TUStore turområder uten tilretteleggingFlate SKSærlige kvalitetsområderFlate AFAndre friluftslivsområderFlate

3 SAMMENHENG MELLOM KARTLEGGING OG VERDSETTING Grensene for områdetypene, trenger ikke være sammenfallende for verdsettingsgrensene Kartleggingen først, tenk da ensidig på hva slags område det er Under verdsetting kan områdetyper deles opp og gis ulik verdi

4 LEKE- OG REKREASJONSOMRÅDE Områder med grønt preg Mindre enn 200 daa Mindre enn 200 m fra boliger, skoler, barnehager og andre institusjoner (innenfor tettstedsavgrensingen) Skal være åpne for allmennheten til egenorganisert aktivitet Eks Lekeplasser, ballplasser, nærmiljøanlegg, hundremeterskoger, badestrender, offentlig sikrede områder, parker og lignende

5 NÆRTURTERRENG Vegetasjonskledde områder på mer enn 200 daa (eller mindre områder som er forbundet sammen og til sammen utgjør mer enn 200 daa) I tilknytning til byggesonen (gangavstand til boligområder, skoler og barnehager) Skal være allment tilgjengelig; den faktiske muligheten til bruk av området er viktig, uavhengig av reguleringsstatus og eiendomsforhold Vanligvis naturlig avgrenset av veier, bebyggelse eller dyrket mark. Overgangen til områdetypen marka eller store turområder er ofte usikker, tommelfingerregel: stitettheten er høy eller hva som er naturlig å bruke i hverdagen/ på en ettermiddagstur

6 UTFARTSOMRÅDE Store og små friluftslivsområder som ligger utenfor den umiddelbare nærhet til byer og tettsteder Egnet for en eller flere enkeltaktiviteter Konkrete turutgangspunkt med p-plass

7 MARKA Sammenhengende utmarksområder med skog og hei, med høy grad av tilrettelegging som sti- og løypenett, turmål o.l. Marka ≠ marka (Lov om Oslomarka) Avgrensbare områder som ligger i nær tilknytning til "store" befolknings- konsentrasjoner

8 STORE TUROMRÅDER MED/UTEN TILRETTELEGGING Større sammenhengende utmarksområder; fjell-, skog og heiområder (som faller utenfor nærturterreng, utfartsområder og evt marka) Med/ uten tilrettelegging for friluftsliv i form av merket sti- og løypenett og evt overnattingssteder. Områder som er egnet for lengre turer til fots og på ski, jakt og fiske. Villmarksområder med/ uten tilrettelegging

9 JORDBRUKSLANDSKAP Områder av betydning for friluftslivet i jordbrukslandskapet, der man etter friluftslovens bestemmelser kan ferdes til fots i den tid marken er frosset eller snølagt (dog ikke i tidsrommet fra 30. april til 14. oktober) Stort sett to kategorier: – Skiløyper over jorder: Kan kartlegges som grønnkorridor – Ake- og skileikområder: Kartlegges som Jordbrukslandskap hvis innmark (åker) ikke blir brukt til friluftsliv vinterstid – to valg: – stå uten områdetype (blir ikke kartlagt) – registreres, men verdien vil bli svært lav. Områder for vinterferdsel og – opphold i jordbrukslandskapet (fril §3)

10 GRØNNKORRIDOR Grønt hovedpreg Forbindelseslinjer mellom «grå» arealer, mellom «grå» og «grønne» og mellom «grønne» Knytter sammen boligområder med skoler, barnehager, lekeplasser, arbeidsplassen, sentrum, butikken og friluftslivsområdene Eksempler: Turveidrag, snarveier og barnetråkk, skiløypedrag i jordbrukslandskapet Kan både kartlegges som flate (polygon) og kurve (linje)

11 STRANDSONE MED TILHØRENDE SJØ OG VASSDRAG Mer naturtype enn friluftslivsområde - anbefales brukt i liten grad, prøv først andre områdetyper: Leke- og rekreasjonsområder, nærturterreng, marka, utfartsområder, stor turområder Kan brukes på: Områder som brukes til fisking, som ikke passer inn i andre områdetyper; det grønne draget langs elva eller fjorden er smalt, brukes stadig av fiskere, men kan ikke karakteriseres som konkret fiskeplass Fiskeplasser og farleder (for de uten motor) på sjøen/ fjorden/ innsjøen

12 SÆRLIGE KVALITETSOMRÅDER OG ANDRE FRILUFTSLIVSOMRÅDER Bør ikke brukes! At et område har en særlig kvalitet framkommer i verdsetting Erfaring viser at Andre friluftslivsområder fint kunne vært plassert i noen av de andre områdetypene, dette blir en sekkepost som gjør kartleggingen lite konkret og brukervennlig Hvis disse områdetypene ser ut til å være eneste alternativet, anbefales det å diskutere litt med kolleger i andre kommuner/ regionnettverket eller med koordinatoren i fylket.

13

14 Utg pktAktuell områdetype Grøntdrag som knytter friluftsområder sammen Grønnkorridor Grøntdrag som knytter boligområder sammen Grøntdrag som knytter boligområder sammen med friluftsområder Snarveier i «grønne omgivelser» Skiløypetraseer i jordbrukslandskapet Langs vann og vassdrag, HVIS ingen av disse passer:  Leke- og rekreasjons-område (LR)  Nærturterreng (NT)  Utfartsområde (UO)  Marka (som en del av helheten) (MA)  Store turområder (TM/TU) Strandsone Helt spesielle kvaliteter som ikke passer inn i LR, NT, UO, MA, TM eller TU (om de skilles ut og får høyere verdi) Særlig kvalitetsområder Skal «ikke» brukesAndre friluftslivsområder

15 NÅR VI MANGLER KUNNSKAP OM ET OMRÅDE Uregistrert når kunnskapsgrunnlaget er for dårlig Viktig å gi informasjon om hva uregistrert betyr Når kunnskap tilsier at området ikke har verdi for friluftsliv = ikke klassifisert friluftslivsområde gjennom verdisystemet (kode D)