Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Overordnet plan Krav til konsekvensutredninger Svein Einar Stuen Seniorrådgiver - miljøvernavdelinga.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Overordnet plan Krav til konsekvensutredninger Svein Einar Stuen Seniorrådgiver - miljøvernavdelinga."— Utskrift av presentasjonen:

1 Overordnet plan Krav til konsekvensutredninger Svein Einar Stuen Seniorrådgiver - miljøvernavdelinga

2 Utredningsplikt Forskrift om konsekvensutredninger fastslår utredningsplikt, jf. § 2.§ 2 –Alle kommuneplaner skal ha planprogram –Kommuneplaner der det foreslås nye formål skal utredes (de aller fleste) Utredningen bør klargjøre –Forankring av planlagte tiltak i angitte behov (samfunnsdelen – arealregnskap) –Konsekvenser av enkelttiltak –Konsekvenser av alternativer –inkludert 0-alternativet –Konsekvenser av planforslaget som helhet

3 Mye god veiledning Vedlegg III til forskrift om konsekvens-utredninger: «Rammer for krav til innhold».Vedlegg III Veileder til forskrift om konsekvensutredninger av –Veiledningsnotat om endringer i ny KU av Veiledningsnotat om endringer i ny KU av T-1493 – «Konsekvensutredninger – kommuneplanens arealdel» Miljokommune.no – arealdelen

4 T-1493 – KU – kommuneplanens arealdel 1. Hvilke planer skal konsekvensutredes etter KU- forskriften 2. Hva kjennetegner konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel? 3. Planprogrammet er også et utredningsprogram 4. Konsekvensutredning av planforslag 4.1 Om utredning som del av planarbeidet og siling av utbyggingsforslag 4.2 Virkninger av eksisterende arealbruk og forhold utenfor kan også være nødvendig å inkludere i utredningen 4.3 Krav til kunnskapsgrunnlag 4.4 Oppfølging - forhold som skal avklares og belyses i senere planarbeid 4.5 Konsekvensutredningen skal være en del av planbeskrivelsen 5. Generell metode for konsekvensutredning av kommuneplanens arealdel

5 Forventninger og krav til KU i Nordland Planlagte arealdisponeringer må kunne godtgjøres / forankres i helhetlige vurderinger – overordna planer (samfunnsdel) og arealregnskap bør ligge til grunn. Prinsippene og metodikken som er gitt i forskriften og veilederen T-1493 legges til grunn. For tema som inkluderer naturmangfold, inkludert landskap, skal miljørettsprinsippene som er gitt i naturmangfoldlovens kap II ligge til grunn for vurderingene og konklusjonene som fattes. naturmangfoldlovens kap II Oppdatert kunnskapsgrunnlag – bl.a. for friluftsliv og landskapsverdi. Ny kunnskap er innhentet der det er nødvendig

6 Forankring Kan tiltaket begrunnes ut fra –strategi for framtidig utbyggingsmønster gitt i samfunnsdelen? –utfordringer gitt i planprogram og planbeskrivelse? –det som kommunen har bedt om ved invitasjon til innspill? Foreligger det arealregnskap som dokumenterer et reelt behov (for f.eks. eneboliger?) –Jf. kap. 6 i veileder T-1492 – «Kommuneplanprosessen», der følgende går fram:T-1492 «Samfunnsdelen må inneholde vurderinger av forventet utvikling. Sammenhengen mellom befolkningsvekst og arealbehov må komme tydelig fram. Arealregnskap over utbyggingsareal som ligger inne i gjeldende plan bør presenteres. Analyser av forventet befolkningsutvikling gir føringer for framtidig arealbehov. Behov for utbyggingsareal bør dokumenteres og begrunnes.»

7 Arealregnskap Nødvendig grunnlag for å etterkomme kravene til vurdering av behov og alternative løsninger, jf. –Planmyndigheten skal redegjøre for hvordan ulike alternativer er vurdert – inkludert 0-alternativet - jf. § 12 og vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger § 12 og vedlegg III i forskrift om konsekvensutredninger. –Naturmangfoldlovens § 12: «For å unngå eller begrense skader på naturmangfoldet skal det tas utgangspunkt i slike driftsmetoder og slik teknikk og lokalisering som, ut fra en samlet vurdering av tidligere, nåværende og fremtidig bruk av mangfoldet og økonomiske forhold, gir de beste samfunnsmessige resultater.»Naturmangfoldlovens

8 Arealregnskap Tilfredsstillende arealregnskap mangler dessverre for ofte. Opplysninger om framtidig boligbehov er ikke nok, eller ev. antall boliger pr 1000 innbyggere.. Kommunene legger ofte ut flere områder til bolig- og fritidsbebyggelse enn det er bruk for – fordi –de gjerne vil være attraktive for bosetting, –det er vanskelig å motstå press fra aktive utbyggere / grunneiere. =>Hvem styrer hva som planlegges hvor?

9 Andøy kommune tok ut foreslått område her – ut fra hensynet til områdets verdi som nærområde / friluftsområde for befolkningen. Fylkesmannen var kritisk uttalelsen. Vi pekte på at det lå inn muligheter for utbygging av boenheter tilknytta Andenes sentrum, selv om dette området, og områdene som Fylkesmannen hadde innsigelse til, ble holdt utenfor. «Sløyken – Andenes»

10 Alternativer Aktuelle alternative strategier til arealbruk i forhold til det planforslaget legger opp til bør være utredet –så langt at det begrunner hvorfor de ikke er valgt. Relevante og realistiske alternativer til foreslått arealformål skal være utredet (jf. vedlegg III til forskrift om KU) Det skal redegjøres for følgene av ikke å gjennomføre de enkelte tiltakene (0-alternativet – jf. vedlegg III) Det bør redegjøres for forkastede forslag – så langt at det klargjør hvorfor de ikke er tatt med

11 Kunnskapsgrunnlaget Kunnskapsgrunnlaget skal gå fram av utredningen / plandokumentet (jf.vedlegg III). Eksisterende oppdatert kunnskap er ofte nok, avhengig av –omfanget av planlagte tiltak –om det er mulighet for at tiltaket kan få «vesentlige virkninger for miljø og samfunn» (jf. forskriftens § 4). Lokalisering i strandsonen langs sjø og vassdrag, eller i grønnstruktur i nærmiljøet, er gjerne mer konfliktfylt enn andre steder.

12 Kunnskapsgrunnlaget Særskilt for Nordland: –Viktige friluftslivsområder er – i større eller mindre grad – kartlagt i henhold til DN-handbok nr. 25. –Landskapsområdene i Nordland er klassifisert/typifisert, og snart foreligger også ei verdisetting. Fylkesmannen forventer at resultatene av dette arbeidet er lagt til grunn og vurdert i konsekvensutredningene – så langt de foreligger.

13 Regionale forventninger Arealpolitiske retningslinjerArealpolitiske retningslinjer (utdrag ) a)Landskap som kulturelt, miljømessig og sosialt element skal være en integrert del av arealplanleggingen. Det skal tas hensyn både til helhetlige landskapsrom og landskapselementer. b)Viktige naturområder må forvaltes slik at områdenes kvalitet ikke forringes. Naturmangfoldet bør være kartlagt som grunnlag for kommunal planlegging. c)Viktige friluftslivsområder, lokalt og regionalt, skal sikres som ressurs og grunnlag for å ivareta de unike mulighetene Nordland har som aktivitets- og opplevelsesarena.. d)Alternative utbyggingsområder skal vurderes og synliggjøres i planer der dyrket jord eller reinbeiteområder foreslås omdisponert til andre formål. Avsatte byggeområder bør fortettes eller omdisponeres til annen bruk før dyrket jord eller reinbeiteområder omdisponeres e)Nybygging av boliger og fritidsbebyggelse bør skje i form av fortetting av eksisterende områder framfor å ta i bruk nye områder innenfor LNFR-områder. Hytter/fritidsbebyggelse skal lokaliseres i gangavstand til vinterbrøytet vei. Gir viktige signaler om hvilke alternative vurderinger som bør foreligge før nye områder tas i bruk, eller der dyrka jord eller reinbeiteområder foreslås omdisponert.

14 Strandsonen langs sjøen PBL - § 1-8: –Det skal her tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser –Forbud mot tiltak i 100-metersbeltet langs sjøen – med mindre annen grense er fastsatt i plan Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning: –Alternative plasseringer til strandsonen bør vurderes og velges om mulig –Utbygging bør lokaliseres til områder som er bebygd fra før –Utbygging i områder med spesielle kvaliteter eller verdi for friluftsliv skal/bør unngås –Behovet for næringsutvikling og arbeidsplasser skal vektlegges, men veies mot allmenne interesser Arealpolitiske retningslinjer for Nordland: –I kystsonen skal det være ei samordnet og helhetlig arealdisponering, der land og sjø ses i sammenheng –Den funksjonelle strandsonen bør være kartlagt som grunnlag for planlegging av tiltak i sjønære områder. –I 100- metersbeltet / den funksjonelle strandsonen skal ev. sjørelaterte næringsetableringer prioriteres framfor andre tiltak. –Strandsonen skal bevares som et attraktivt og tilgjengelig område for friluftsliv og naturopplevelse. Viktig naturmangfold skal ivaretas. Fylkesmannen forventer at den funksjonelle strandsonen er kartlagt i områder der det planmessig skal åpnes for tiltak. Dette vil være et vesentlig grunnlag for å kunne veie bl.a. hensynet til naturmangfold (inkludert landskap) mot samfunnsinteresser når byggegrense mot sjøen skal fastsettes. Jf. naturmangfoldlovens kap IInaturmangfoldlovens kap II

15 Strandsonen langs vassdrag PBL - § 1-8: –Det skal her tas særlig hensyn til natur- og kulturmiljø, friluftsliv, landskap og andre allmenne interesser –Grense for bestemt angitte tiltak på inntil 100 m skal fastsettes langs vassdrag «som har betydning for natur-, kulturmiljø og friluftsinteresser» Vannressurslovens § 11: –Påbud om bevaring av vegetasjonsbelte langs vassdrag Arealpolitiske retningslinjer (forkortet utdrag): –Viktige naturområder skal forvaltes slik at kvaliteten ikke forringes m.v. –Viktige friluftslivsområder skal sikres m.v –Hensynet til lokale bestander av viltarter og innlandsfisk, samt deres leveområder, skal ivaretas i kommunenes arealplanlegging –God vannkvalitet skal sikres ved helhetlig arealplanlegging og helhetlige vannmiljøplaner. Som grunnlag for å fastsette grense langs vassdrag der bestemt angitte tiltak ikke skal være tillatt bør det foreligge en kartlegging / tilfredsstillende vurdering av «funksjonell kantsone». Dette bør også gjøres i LNF-områder, om det skal legges begrensninger på bl.a. bygging av veier og massetak tilknyttet landbruket.

16 Risiko og sårbarhet (ROS) PBL § 4-3: –Plikt til å analysere alle risiko- og sårbarhetsforhold av betydning for ev. framtidig utbygging Fylkesmannen har: –utarbeidet egen sjekkliste som bør tas med i vurderingen av hvert område. –utarbeidet «FylkesROS Nordland» som grunnlag for også for kommunal planlegging. Jf. FMNO’s hjemmeside «Forebyggende samfunnssikkerhet» «Forebyggende samfunnssikkerhet» Manglende ROS-vurdering medfører i prinsippet ugyldig planvedtak

17 Når kreves tilleggsutredninger? Tiltaket kan få vesentlige konsekvenser for f.eks. naturmangfoldet (usikkerhet). Lokalisering av næringsområder i strandsonen kan fort føre til behov for ytterligere utredninger. Om vesentlige samfunnsinteresser / analyser ikke tilsier behov vil Fylkesmannen lett bli kritisk til slike lokaliseringer. Eks. forslag til nytt havne- og næringsområde ved Storeidøya på Leknes. Landområdene innenfor har stor betydning for våtmarksfugl – hva med gruntområdene i sjøen? Den grønne flekken lengst ut er et gravfelt fra jernalderen. Begrunnet med «behov for fremtidige næringsarealer» og kai for fast anløp av cruisebåter.


Laste ned ppt "Overordnet plan Krav til konsekvensutredninger Svein Einar Stuen Seniorrådgiver - miljøvernavdelinga."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google