Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

April 2001 KUNNSKAPSSAMFUNNET HVORDAN HINDRE AT POLITIKK, POLITISKE PARTIER OG DEMOKRATISKE ARENAER BLIR IRRELEVANTE?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "April 2001 KUNNSKAPSSAMFUNNET HVORDAN HINDRE AT POLITIKK, POLITISKE PARTIER OG DEMOKRATISKE ARENAER BLIR IRRELEVANTE?"— Utskrift av presentasjonen:

1 April 2001 KUNNSKAPSSAMFUNNET HVORDAN HINDRE AT POLITIKK, POLITISKE PARTIER OG DEMOKRATISKE ARENAER BLIR IRRELEVANTE? Ivar J. Knai IKT-rådgiver Master of Management in Public Administration

2 April 2001 Hvem sa du?  Ivar J. Knai  Prosjektleder - LiNK Elektronisk forretningsvirksomhet  Produktsjef NoByKom, EDB Intech AS  IT-leder, OU og lederutv. i Bærum kommune  Master of Management, Handelshøyskolen BI  Luftforsvaret - Luftkrigsskolen

3 April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

4 April Demokrati-teori  Hva er den viktigste verdi? ”Frihet” svarer verdikommisjonen – men er det det?  ”Når mennesket blir befridd fra materiell, religiøs og sosial ufrihet, vil det erfare en uant kulturell blomstring!” (Torolf Elster 1956)  Erling Loen (”L”, 1999) skildrer unge menns tragikomiske forsøk på å utrette noe stort i et samfunn der de har blitt overflødige. ”….ingen er aktive på noe som helst. Vi tror ikke at det nytter.”  De savner en kongstanke. Livet er uten mening og kall. Midt i vår frihet til å gjøre hva vi vil, føler vi oss dømt til å være tilskuere. (Kvalbein, Aftenposten 2001).

5 April 2001 Demokrati  Internett gir uendelige valgmuligheter. Men hvilken verdi har friheten hvis ”Big Brother” fanger oppmerksomheten?  Hvis frihet bare blir brukt til valg av varer, nytelse og underholdning, blir friheten etter hvert kjedelig, ja, uutholdelig”  Frihet er ingen overordnet verdi. Det er en ”formal verdi” – en tom hånd som er nødvendig for å kunne gripe om verdier som er større enn friheten selv! Formale verdier kan aldri gi livet mening.  De høyeste verdier har alltid med tro og livssyn å gjøre – og muligheten til å skape noe ut fra en overbevisning om ”rett” og ”sant” (Kvalbein, Aftenposten 2001).

6 April 2001 Hva kan dette tyde på?  Hva kan bl.a. politisk aktive mennesker bidra med overfor de menneskene de skal tjene?  Stikkord: Rollemodeller når det gjelder å synliggjøre tro og overbevisninger Bidra med opplyste synspunkter om ”rett” og ”sant” ”Empowerment” – sikre folk muligheter og evne (i sitt lokalsamfunn) til å skape og utrette – i overensstemmelse med personlige overbevisninger. Skal ikke styre andre/skape for andre - men sørge for at folk kan styre/skape selv.

7 April 2001 Demokrati og demokratisk dialog - verdigrunnlag, mål og hensikt. z Vårt demokrati-idéal forener kristendommens idéaler om menneskeverd, likeverd og rettferdighet med de greske filosofers idéer om personlig ansvar og en uløselig knytning mellom (demokratisk) dialog, tenkning, læring og samfunnsstyring. z Demokratiets institusjoner er bl.a. stemmeretten, valg av representanter og den individuelle ytringsfriheten. Mange synes imidlertid å tro at disse institusjonene er selve demokratiet!

8 April 2001 Sokrates z Sokrates stilte sine medborgere i Athen helt grunnleggende spørsmål om rett og galt i forhold til samfunnsstyring og den enkeltes egen rolle, ansvar og atferd. Han insisterte på at folk måtte ha en høy grad av bevissthet når de skulle delta i samfunnslivet og samfunnsstyringen. Provoserende spørsmål var hans måte å engasjere folk i bevisst deltakelse. (Han provoserte selv om han visste det ville koste ham dyrt. Ref. Arne Næss sr.: ”Du plikter aktivisme!”).

9 April 2001 Platon z Platon var opptatt av at styringen av et samfunn må bygge på demokratisk, læringsorientert dialog. z Ingen annen metode for tenkning, læring og (dermed) forsvarlig samfunnsstyring, enn dialogen. z Uløselig knyttet til overlevelse - til selve ”Eros” - er vår drift og søken mot kunnskap og "det sanne". Tilsvarende er sannheten knyttet til "det gode". Eros- kraften består altså av en søken mot tre like viktige fenomener: det skjønne, det sanne og det gode. z Platon utleder at hvis vi ikke får delta og bidra i en kollektiv læringsprosess som dreier seg om løsningen av samfunnsproblemer, vil livet oppleves som meningsløst.

10 April 2001 Hva kan dette tyde på? z En politisk leder bør søke å engasjere andre i styringen av samfunnet gjennom å stille spørsmål - gjerne provoserende. z Når samfunnet står over for stor utfordringer, må det totale mangfoldet av kunnskaper og idéer som finnes blant folk mobiliseres gjennom dialog. z Læringsorientert dialog er basert på ”likeverd”, ”respekt” og ”ekte interesse for å lære”. z Styre = fokus på kunnskapsutvikling blant folk i egen kommune/region.

11 April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

12 April Nettverksøkonomi Selvforsterkende suksess - Når et nettverk (for eksempel av personer/bedrifter) vokser, øker antall mulige forbindelser (muligheter) og nytten av nettverket for den enkelte, eksponentielt med antall deltakere. Verdier skapes av overflod - I industri- samfunnets logikk er det knapphet på ressurser som skaper verdiene (etterspørsel – høy pris). I nettverkslogikken skapes verdier på grunnlag av overflod.

13 April 2001 Nettverksøkonomi Gi bort kostnadsfritt – Transaksjons- kostnadene i nettverksøkonomien går stadig nedover. Det beste blir stadig billigere (jfr. Moore’s lov). Ting og tjenester gis bort (”gaveøkonomi”) for å kunne selge verdiøkende tjenester. Den eneste knapphetsfaktoren i en verden av overflod, vil være menneskelig oppmerksomhet.

14 April 2001 Nettverksøkonomi Invester i nettverket først - Selskapers fokus vil skifte fra å maksimere selskapets verdi til å maksimere nettverkets verdi. Om ikke nettverket overlever vil selskapet gå til grunne. Investeringer i nettverket, gir større gevinster enn interne investeringer. Hjelp andre å lykkes. Koordinere innsatsen/tjenestene/produktene fra mange aktører/leverandører

15 April 2001 Nettverksøkonomi Fra sted til rom - Cyberspace er en elektronisk skapt arena. I motsetning til fysiske steder har dette rommet nærmest ubegrensede dimensjoner, med et utall nye muligheter for forbindelser og relasjoner. Muligheten for å skape virtuelle ”communities”, eller fellesskap på nettet, har blitt et av de mest karakteristiske, og potensielt viktigste, egenskapene ved Internett.

16 April 2001 Nettverksøkonomi Ingen harmoni, kun stadig forandring – Innovasjon og utvikling gjennom ”Kreativt kaos”. Delegering, desentralisering og store frihetsgrader. Det største potensialet ligger i å ”utnytte” mangfoldet og kreativiteten ”nede” i organisasjonen, ikke i ytterligere raffinering av styringsferdighetene i toppledelsen. Det er fortsatt behov for samfunnsorienterte, visjonære og helhetstenkende ledere (som også er gode til å kommunisere) som kan gi retning til mangfoldet og kreativiteten.

17 April 2001 Nettverksøkonomi Relasjoner i fokus – fra teknologi til tillit - Omdømme, lojalitet og tillit er lite kvantifiserbare størrelser, men er like fullt grunnleggende forutsetninger i effektiv læring og samarbeid mellom aktørene. Nye muligheter framfor effektivitet - I industri- økonomien er effektivisering grunnleggende. I nettverksøkonomien er dette feil fokus. I stedet må det legges vekt på å skape nye muligheter. Flere suksesser fordrer flere eksperimenter og feil.

18 April 2001 Nettverksøkonomi  Mer om nettverksøkonomi og ”Regionale innovasjonssystemer, se  Eksempel Silicon Valley og andre regioner, se:

19 April 2001 Hva tyder dette på?  Nettverkssamarbeid (støttet av IKT) gjør det mulig å utnytte kompetansen og koordinere innsatsen til svært mange aktører.  Samarbeid på tvers av organisasjoner, bransjer og sektorer i en region, gjør det mulig å utnytte eksisterende ressurser mer effektivt og skape flere goder => mulig = nødvendig.  Virksomheter i nettverk, vil ”spisse seg” på det de er best til og overlate andre funksjoner til de som kan det best => gir dramatiske endringer i kostnadsstruktur og hele verdikjeder.

20 April 2001 Hva tyder dette på?  Nettverk og regioner som er tidlig ute, vil trekke til seg virksomheter og kompetanse i stadig økende grad.  Nettverk og ”communities” erobrer plassen som hovedarenaer for læring, påvirkning og skapende virksomhet.  Politikere må delta i de nettverk og communities som etableres, skape egne - og knytte sine nettverk sammen med mange andre nettverk.  Fokus på kunnskap (”sannhet”), deling, muligheter og tillit – ikke konkurranse og interessekonflikter (i hver fall innen egen region/nettverk).

21 April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

22 April ”Internett-demokrati”  Eksempler:  Demokratitorget Demokratitorget  York York  Eurobate (kuult ungdomssted!) Eurobate  Smart Voter (Silicon Valley) Smart Voter  Kvinnenettverket (Kongsberg og Numedal) Kvinnenettverket  Moderata Ungdomsforbundet (Sverige) Moderata Ungdomsforbundet  Regjeringens IT-koordinator Regjeringens IT-koordinator

23 April 2001 Hva tyder dette på?  Når mange personer/grupper via internett  Når grupper som vanligvis ikke er politisk aktive eller oppsøkende  Det skapes nettverk/communities  Gir innsyn (informasjon og kunnskap)  Lett å ytre seg  Ikke mange politikere deltar på arenaer utenom de mest offisielle  Politisk innflytelse – antakelig liten

24 April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

25 April Lokaldemokrati - begrunnelser Professor Harald Baldersheim beskriver tre klassiske verdier (og begrunnelser) knyttet til det kommunale selvstyret: z  Demokrati z  Effektivitet z  Autonomi (Baldersheim m.fl.;1995).

26 April 2001 Lokaldemokrati - autonomi Autonomi (uavhengighet eller selvstyre) dreier seg bl.a. om maktfordelingen i det norske samfunnet. Hensynet til maktfordeling tilsier at all offentlig makt ikke skal eller bør være sentralisert i de statlige organer.

27 April 2001 Lokaldemokrati - effektivitet Fevold, Hagen og Sørensen (1994; s.129) skiver: "Begrunnelsen for kommuner er at de er organisasjoner som kan sikre deltakelse og tilpasse offentlig politikk til variasjoner i velgernes preferanser." Kommunelovutvalget understreker at "Som legitimeringsgrunnlag (for det lokale selvstyret/lokaldemokratiet) må den indre effektivitet vike plass for den ytre effektivitet ….".

28 April 2001 Lokaldemokrati - effektivitet Ytre effektivitet - den effekt eller verdi som det kommunale selvstyret skal tilføre innbyggerne - gjelder altså evnen til treffsikker dekking av lokale behov og forventninger. Videre er målestokken for effektivitet, even til samordning av offentlige tjenester og ikke minst evnen til å motvirke følelser av avmakt og "fremmedgjøring" i forhold til de etter hvert så komplekse offentlige styringsorganer. Altså skape nærhet mellom de som styrer og de som blir styrt (NOU 1990:13).

29 April 2001 Lokaldemokrati - effektivitet Professor Baldersheim m.fl. skriver: "Uten tilbakemelding fra innbyggerne kan(?) ikke kommunen vite om den produserer de riktige tjenestene til riktig kvalitet eller i riktig mengde. Og uten slik kunnskap er ikke effektivitets- målinger og effektivitetsforbedringer mulig." (Baldersheim m.fl.; 1995).

30 April 2001 Lokaldemokrati - idéalet Kommunelovutvalget skriver: "Demokrati-idéalet rommer oppfatningen av at aktiviseringen av borgerne gjennom lokale organer, deres engasjement i løsningen av lokale problemer, er av verdi både i seg selv og som et instrument for å styrke demokratiet i samfunnet" (NOU 1990:13).

31 April 2001 Demokrati-idéalet Kommunelovutvalget peker på to sider ved dette: Kommuneinstitusjonen karakteriseres for det første som en "skole i demokrati" hvor stadig nye generasjoner lærer å praktisere demokratiske spilleregler. For det andre sier utvalget at: "Vi har kommuner og fylkeskommuner fordi de bidrar til å minske avstanden mellom de styrende og de som blir styrt."

32 April 2001 Demokrati-idéalet Det er grunn til bekymring når det gjelder deltakelse, engasjement og nærhet mellom de styrende og de som blir styrt i norske kommuner. I Kommunal Rapport (28/4-95) skriver KS-leder Halvdan Skard: "Mye tyder på at folk har gått trøtt av av de tradisjonelle kanaler for påvirkning. De politiske partiene sliter med medlems- rekruttering og med å få medlemmer til å ta på seg verv i folkevalgte organer."

33 April 2001 Demokrati-idéalet Skard skriver videre: "Hensikten med mye av det nybrottsarbeidet som i dag foregår i norske kommuner, er å minske avstanden mellom de som styrer og de som blir styrt. Og dette er helt sentralt: skal man se vitsen med å engasjere seg, må man ha følelsen av å ha reell innflytelse."

34 April 2001 Demokrati-idéalet Vi har (1999) hentet følgende beskrivelse fra FoU- sidene til KS på internett: ”Nøkkelområdene er:  - å øke deltakelsen i lokalpolitikken  - å forbedre dialogen mellom kommunene og innbyggerne - å øke medvirkningen i utviklingen av bærekraftige lokalsamfunn.”

35 April 2001 Hva tyder dette på?  Nettverksøkonomiske prinsipper har mange sammenfall med våre formelle begrunnelser for lokaldemokrati og demokratiets historiske hovedprinsipper; dialog – læring – styring.  Fokus i mange kommuner – i administrasjonen og blant politikere, politiske partier og folkevalgte – er i for liten grad rettet mot de formelle begrunnelser for lokaldemokratiet og det som faktisk ”driver folk og gir livet mening” – man ser på innbyggerne som (kravstore, passive) kunder og forbrukere – det blir fort en selvoppfyllende profeti.

36 April 2001 Disposisjon 1.Demokrati-teori 2.Nettverksøkonomi – ny atferd for å lære, påvirke og skape! 3.Eksempler på ”internett-demokrati” 4.Begrunnelser for lokaldemokrati i Norge 5.Er politiske partier og tradisjonelle demokratiske arenaer irrelevante – eller?

37 April Irrelevante?  20 % tjenesteprodusent - 80 % samfunnstilrettelegger (i dag er det omvendt)  Nettverksdeltakelse og nettverksbygging – ikke minst skape nettverk innen regionen på tvers av grupper, organisasjoner, bransjer og sektorer og bli en del av nasjonale og globale nettverk  Fokus på ”veien” (opplevelsen av meningsfull deltakelse og mulighet/evne til utfoldelse, gir den største velferd!)  Nettverk (og muligheter) bygger seg selv når man støtter de som tar initiativer og tillater mange eksperimenter og feil => en ny form for demokratisk styring.

38 April 2001

39 April 2001 ”Offentlig nettverksøkonomi”  I nettverksøkonomien vil økt nettverksamarbeid og læring mellom private og offentlige aktører skape helt nye og betydelige "rom" for verdiskapning og muligheter.


Laste ned ppt "April 2001 KUNNSKAPSSAMFUNNET HVORDAN HINDRE AT POLITIKK, POLITISKE PARTIER OG DEMOKRATISKE ARENAER BLIR IRRELEVANTE?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google