1 Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell KRL  RLE 5 stp Fagansvarlig / faglærer: Anne-Ruth Jangaard F1A og F1B 06.10.2008 Buddhisme,

Presentasjon om: "1 Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell KRL  RLE 5 stp Fagansvarlig / faglærer: Anne-Ruth Jangaard F1A og F1B 06.10.2008 Buddhisme,"— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Førskolelærerutdanning tverrfaglig og temabasert modell KRL  RLE 5 stp Fagansvarlig / faglærer: Anne-Ruth Jangaard F1A og F1B 06.10.2008 Buddhisme, humanetikk, ekskursjon

2 2 Dagens forelesning Ekskursjonen Buddhisme Case-oppgave (pause i tilknytning til denne – disponer tida) Humanetikk Om neste forelesning

3 3 Ekskursjonen Buddhisme http://watbuddhamidnattsol.wordpress.com/ http://watbuddhamidnattsol.wordpress.com/

4 4 Islam www.islam.no www.islam.no

5 5 Den norsk kirke http://home.no.net/kirken/kirken.html www.kirken.no http://home.no.net/kirken/kirken.html www.kirken.no

6 6 Felles lunsj – hvem kan ordne? Sånn?

7 7 Eller kanskje sånn?

8 8 Buddhisme Bakgrunn – historisk (ev. retninger) Religiøs lære og praksis Høytider http://www.youtube.com/watch?v=pkx_N0 BHp-Uhttp://www.youtube.com/watch?v=pkx_N0 BHp-U

9 9 Den østlige religionsfamilien Variert gudsforståelse Tro på gjenfødelse Troen på at tiden går i sirkel (syklisk historieforståelse)

10 10 Tilflukten i de tre juvelene Jeg tar min tilflukt til Buddha Jeg tar min tilflukt til dharma Jeg tar min tilflukt til sangha

11 11 Siddharta Gautama Mirakuløs fødsel Beskyttet oppvekst De fire tegnene – alt er lidelse Hvordan finne veien ut av lidelse? Oppvåkningen: → blir en buddha Forkynnervirksomhet: → setter lærens hjul i gang

12 12 Ingen åpenbaringsreligion Erkjennelsen går fra det immanente til det transcendente: Gjennom meditasjon kan mennesket skue inn i det immanente.

13 13 Buddhas ideal Lykke Harmoni Fravær av alt vondt

14 14 Dharma - læren Samsara – gjenfødelse Karma – handlingenes lov Nirvana – frelsestilstand der man er befridd fra samsara Mennesket eksiterer ikke som sjel: Det som blir gjenfødt, er en opphopning av karma (filosofisk vanskelig, ikke folkelig)

15 15 Livshjulet Hane, grisen og slangen i midten; driver hjulet rundt

16 16 Karma

17 17

18 18 De fire edle sannhetene DiagnoseLidelse og utilfredshet ÅrsakBegjær, nytelseslyst, uvitenhet Hvordan fjerne årsakenSlokke begjæret Midler for å fjerne årsaken Den åttedelte veien

19 19 Den åttedelte veien Visdom 1. Rett erkjennelse 2. Rett intensjon Etikk 3. Rett tale 4. Rett handling 5. Rett yrke Meditasjon 6. Rett anstrengelse 7. Rett oppmerksomhet 8. Rett konsentrasjon

20 20 Den åttedelte veien De åtte leddene påvirker hverandre – et hjul med åtte eiker – den gylne middelvei

21 21 Buddha mediterer

22 22 Meditasjon

23 23 De fem levereglene Ikke drepe eller skade noe levende vesen Ikke stjele Ikke tilegne seg urette seksuell sansenytelser Ikke lyve Ikke beruse seg med noe rusmiddel

24 24 Religiøs praksis – alter hjemme

25 25 Høytider - Vesak

26 26 Høytider - Vulan

27 27 Ulike retninger Theravada Mahayana Vajrayana

28 28 Case-oppgave Tillegg: Forberede spørsmål til ekskursjonen.

29 29 Humanetikk http://www.human.no/ HEF stiftet 1956 Seremonier Religionspolitisk Menneskerettighetene

30 30

31 31

32 32 Historie Sokrates - argumentasjon - dialog Protagoras - ”mennesket er alle tings målestokk” Lucrets - religionskritikk

33 33 Renessansen (1500-tallet) Innenfor den katolske kirkens rammer: Idealer fra gresk filosofi og kultur Kristent menneskebilde Positivt menneskesyn: - selvrealisering - Menneskelig livsutfoldelse Reaksjon mot kirkelig dominans → skille mellom det religiøse og verdslige

34 34 Opplysningstida (1700-tallet) Voltaire – opplysningsfilosof - kritikk mot kirke og presteskap - for full trosfrihet - deisme: en tilbaketrukket skapergud

35 35 Charles Darwin (1809-1882) - Artenes opprinnelse → utfordret skapertroen Karl Marx (1818-1883) - religion – en trøst i uverdige forhold - politisk ideologi - verdslig livssyn 1800-tallet

36 36 1900-tallet Sigmund Freud (1856-1939) - religion som kollektiv tvangsnevrose Jean-Paul Sartre (1905-1980) - ateisme og fri vilje → mennesket er fullstendig fritt og fullstendig ansvarlig Andrei Sakharov (1921-1989) - ikke-religiøst livssyn - mot sovjetisk marxisme

37 37 Virkelighetsoppfatning

38 38 Virkelighetsoppfatning Agnostisisme - ikke-kunnskap Ateisme - ikke gud Praktisk ateisme

39 39 Menneskesyn Naturalistisk perspektiv: mennesket er en del av naturen Humanistisk perspektiv: mennesket står over naturen - evne til selvrefleksjon - evne til vitenskaplig tenkning - menneskets egenverd og likeverd som aksiomatiske sannheter

40 40 ”Din tanke er fri” – men har mennesket fri vilje? Determinisme (naturalistisk) Fri vilje (humanistisk) – Lamont: - arv - miljø - tilfeldigheter - fri vilje Jf. S. 47 hos Eidhamar Humanismen: Grunnleggende positivt menneskesyn

41 41 Etikk Verdslig og rasjonelt begrunnet – uten at guddommelig åpenbaring legges til grunn: begrunnes ut fra immanensen Skepsis til autoritær begrunnelse Alle etiske normer er relative og subjektive

42 42 Etikk Kritisk analyse av standpunkter: - konsekvenser - situasjon Normer grunnlagt på indre autoritet: Fornuft Samvittighet

43 43 Etikk To overordnede allmenngyldige, universelle prinsipper: Menneskeverdet Gjensidighetsprinsippet

44 44 FNs erklæring om menneskerettighetene av 1948 Grunnleggende, allmenngyldige prinsipper - må konkretiseres og utformes, tilpasses nye tider og erkjennelser

45 45 Neste forelesning

46 46 Hva er en religion? Relegere (lat.) – å være bundet til noe Eidhamars definisjon: Religion er tro på makter og ordninger som overstiger den materielle og sansbare virkeligheten. De kan være personlige eller upersonlige. Mennesket har et forhold til dem, oppfatter dem som vesentlige og forsøker å innrette livet sitt etter dem. (Eidhamar 2002: 14.)

47 47 Mening Religioner vil gi svar på menneskers livsspørsmål og gi livet mening

48 48 Faget KRL i det tverrfaglige Fra ”Studiets mål”, 1. semester: Studenten skal ved semesterets slutt ha kunnskaper om barnehagens verdigrunnlag og oppgaver ha kunnskap om hovedtrekk i noen aktuelle religioner og livssyn med vekt på høytider ha innsikt i utfordringer det religiøse og kulturelle mangfoldet representere for barnehagen og førskolelæreren

49 49 Sju dimensjoner ved religioner Den dogmatiske og filosofiske dimensjonen Den narrative eller mytiske dimensjonen Den etiske og juridiske dimensjonen Erfaringsdimensjonen Den praktiske og rituelle dimensjonen Den sosiale og institusjonelle dimensjonen Den materielle dimensjonen Ninian Smart 1989:10-11 etter Sødal 2006:39.

50 50 Spissformulert: religion sitter i beina, livssyn i hodet religion er et kollektivt fenomen, livssyn et individuelt religion er et livsmønster, livssyn et rasjonale (Afdal m.fl.:1997:46)

51 51 Religiøse livssyn åndelig virkelighet ut over det materielle Verdslige livssyn ingen virkelighet ut over den materielle Alle religioner er også livssyn, men ikke alle livssyn er religioner. Alle på et visst modenhetsnivå har et livssyn. Refleksjon varierer.

52 52 Hentet Barn har en egen måte å bruke språket på. I barnehagen der sønnen min går, blir de for eksempel "henta". Sunniva, du er henta! roper de, når for eksempel Sunniva blir hentet, og Sunniva slipper det hun har i hendene løper hvinende nedover skråningen rett i armene på den som står ved porten og er kommet for å hente. Når også jeg en gang får øye på at noen står i porten og skal hente meg da håper jeg at det vil skje nøyaktig slik. Johann Grip Fra Enkle dikt, Cappelen Damm 2003 Diktet "Hentet" ble kåret til Årets dikt av P2 lytterne.

53 53 Kilder Eidhamar, Levi Geir (2002): Små mennesker – stort mangfold. Religioner og livssyn i barnehagen. Høyskoleforlaget. Sødal, Helje Kringlebotn (2006): Kristen tro og tradisjon i barnehagen. Høyskoleforlaget Afdal, Geir m.fl. (1997): Tro, livstolkning og tradisjon. Innføring i kontekstuell religionsdidaktikk. Tano Aschehoug. Holhjem, Bodil Hov og Jangaard, Anne-Ruth (2000): - Hai er buddhist - Unnveig er humanetiker - Ressursbok (Bøker i serien På samme jord – en bokserie om religioner og livssyn for barn.) Læremiddelforlaget – Skagerrak Forlag. Jacobsen, Knut A. og Notto R. Thelle (1999): Hinduismen og buddhismen. Høyskoleforlaget. Heiene, Gunnar m.fl. (2008): Tro og tanke. Religion og etikk for den videregående skolen. Aschehoug.