Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Valgt til å lede Menighetsrådet som styringsorgan.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Valgt til å lede Menighetsrådet som styringsorgan."— Utskrift av presentasjonen:

1 Valgt til å lede Menighetsrådet som styringsorgan

2 *Gud, du er rik! Din godhet er stor, din miskunnhet tar ikke slutt. Du nærer og styrker din kirke på jord og leger når håpet er brutt. *Du gav din Sønn! I ham ble vi skapt til gjerninger båret av tro. Du frelste i kjærlighet det som var tapt, og brakte nytt liv til å gro. *Vi er ditt verk! Du eier oss, Gud, med alle de goder vi har. Du byr oss forvalte dem etter de bud du gav oss, vår Skaper og Far. *Styrk da vår tro! Tenn håp i vårt sinn, fyll hjertet med kjærlighet varm! Så går vi frimodig til tjenesten inn i ly av din utstrakte arm.

3 Det viktigste er ikke å gjøre ting rett, men å gjøre de rette tingene!

4 Program Åpning og presentasjon Bevertning Økt Pause Økt Vel hjem!

5 Virksomhetsledelse Menighetsrådet er menighetens styringsorgan og strategiorgan. Under de strategiske valg bør det ligge visjoner om hvor vi vil. Visjoner uten strategiske konsekvenser er ikke mye verdt. Strategiske valg uten visjonære begrunnelser skaper liten begeistring.

6

7 Nøkkeltall fra 2010-statistikken (ca-tall): Medlemmer av Den norske kirke: 3,85 mill. Døpte: Konfirmanter: Kirkelige vigsler: Gravferder: Totalt antall gudstjenester: Utmeldte: Innmeldte: sokn/menigheter 424 kirkelige fellesråd 11 bispedømmer 12 biskoper 104 prostier (snart 105) 1600 kirker 8000 ansatte

8 Borg bispedømme (2010) Sokn: 118 Fellesråd: 38 Prostier: 8 (snart 9) Kirker: 139 Ansatte: Ca.700 Medlemmer: (77%) Døpte pr.år: 4812 Konfirmerte pr.år: 5115 Kirkelige vigsler pr.år: 1224 Gravferder pr.år: 4652 Gudstjenester pr.år: 6552 Gudstjenstedeltakere pr.år:

9 Å bygge kirke sammen Hva vil det si å være menighet? Hvilke visjoner har menighetsrådet for egen menighet og kirken for øvrig? Hva er menighetsrådets rolle og oppgave? Hvordan skal ansatte og frivillige medarbeidere jobbe sammen? Hvordan samspille/samarbeide med andre menigheter, lag og organisasjoner?

10 Menighetsrådets formålsparagraf Kirkeloven § 9: «Menighetsrådet skal ha sin oppmerksomhet henvendt på alt som kan gjøres for å vekke og nære det kristelige liv, særlig at Guds ord blir rikelig forkynt, syke og døende betjent med det, døpte gis dåpsopplæring, barn og unge samlet om gode formål og legemlig og åndelig nød avhjulpet. Menighetsrådet har ansvar for at kirkelig undervisning, diakoni og kirkemusikk innarbeides og utvikles i soknet».

11 Menighetsrådets oppgaver og ansvar Menighetsrådet er styrings- og strategiorgan med ansvar for det kristelige livet i soknet. Oppgavene er blant annet: Kirkelig undervisning Diakoni Kirkemusikk Gudstjenesteliv i samarbeid med prest Barne- og ungdomsarbeid Rekruttering og organisering av frivillige

12 Menighetsrådets konkrete oppgaver i følge kirkeloven: Bestemme hva kirkeofringene skal gå til Opprette stillinger (med fellesrådets godkjenning) Avgi uttalelse ved tilsetting av prest, prost og biskop Føre fortegnelse over kirkens inventar og utstyr Vedta utleie av kirken Forberede og gi innstilling i saker til menighetsmøtet Forberede og gjennomføre kirkevalget Avgi rapporter og lignende til kirkelige myndigheter

13 Kirkelig fellesråd er serviceorgan som sørger for gode rammevilkår for soknenes virksomhet Oppgaver/ansvar: Administrative og økonomiske oppgaver Mål og planer for den kirkelige virksomhet i kommunen Arbeidsgiveransvar (tilsettinger,stillingsbeskrivelser osv) Fremme samarbeid mellom soknene og ivareta soknenes ansvar overfor kommunen Bygging, drift og vedlikehold av kirker Forvaltning av kirkegårder

14 Forholdet mellom menighetsråd og kirkelig fellesråd På hvilken måte kan vi i menighetsrådet best bruke fellesrådet? Hvordan kan vi gjøre fellesrådet til en arena for fellesløsninger og felles ressursforvaltning? På hvilken måte skal vi kommunisere hva vi ønsker å prioritere og satse på?

15 Sokneprestens oppgaver/ansvar Ansvar for forkynnelsen og sakramentforvaltningen Holde forordnede gudstjenester og forrette kirkelige handlinger Utføre dåps- og konfirmasjonsopplæring Utøve sjelesorg og veiledning, gå med dødsbud, reise i soknebud og besøke syke Utføre forkynnerarbeid Annet menighetsbyggende arbeid

16

17 Det viktigste er ikke å gjøre ting rett, men å gjøre de rette tingene! Målsetting for 4-års perioden er at vi som råd kan vite at vi brukte det meste av vår tid og våre krefter på de saker som var viktigst for oss og betydde mest for vår menighet.

18 Hvilken oppgave har jeg fått som leder, nestleder og sekretær/daglig leder? Leder: Hovedansvar for at MR gjør sine oppgaver, ansvar for utforming av saksliste og innkalling, leder møtene, evaluerer, har fullmakt til å avgjøre innenfor delegert ansvar Nestleder: Sitter i AU, stedfortreder for leder Sekretær/daglig leder: Forbereder sakspapirer, refererer møter, sender innkalling og referat, ansvar for post, følger opp MR-vedtak, årsrapport sammen med leder

19 Hvordan ønsker vi å arbeide? *Det er viktigere å gjøre de riktige tingene enn å gjøre ting riktig! *Oppsett av saksliste *Valg av arbeidsform *Utvalg, arbeidsgrupper, delegasjon

20 Hva ønsker vi å få gjort? *Årshjul for arbeidet *Årlig drøfting av balansen i arbeidet *Det som kommer utenfra (reformene) og lokale initiativ *Sikre kontinuitet

21 Hvor søker vi hjelp?: Håndbok for menighetsråd og kirkelig fellesråd Prostene Borg bispedømmekontor Kirkens Arbeidsgiverorganisasjon Den norske kirkes lovsamling

22 Case 1 – Bruk av kirken Sønnen til lederen av menighetsrådet er rektor for den lokale kulturskolen i bygda. Elevene der ønsker å få vist noe av det de har arbeidet med den siste høsten, og rektoren tar derfor kontakt med faren og spør om de kan få bruke Kirken til å fremføre sitt program. Programmet er ikke helt klart, men han sier at det vil bli en blanding av klassisk musikk og rock, samt noen drama- og danseinnslag. Faren ønsker å være imøtekommende og gir en muntlig melding tilbake om dette vil nok ordne seg. Han kan gjerne sørge for at Kirken blir reservert, og 18.desember settes av til arrangementet. Den skriftlige søknaden lar vente på seg. Først omkring en uke før arrangementet kommer den til kirkekontoret. Daglig leder mottar søknaden. Når hun leser programmet, blir hun sterkt i tvil om dette arrangementet faktisk passer i kirken. Hun nevner sin bekymring for soknepresten. Han deler hennes skepsis i saken. Menighetsrådet har hatt sitt siste møte før jul, og det haster med å få gitt et svar tilbake. Når daglig leder tar spørsmålet opp med leder av menighetsrådet, blir han irritert og sier: ”Denne avgjørelsen tar jeg på min kappe som leder. Om programmet passer i en kirke er ikke det viktigste. Her gjelder det å være imøtekommende overfor lokalt arbeid i bygda. Vi kan ikke være paragrafryttere i slike saker.” På hvilke steder gikk dette galt? Hvordan håndtere en slik situasjon en uke før arrangementet skal finne sted? (-som daglig leder, leder og nestleder i menighetsrådet)

23 Case 2 – Gudstjenestereformen Menighetsrådene skal i løpet av 2012 vedta lokal grunnordning for gudstjenestefeiring. Stikkord for gudstjenestereformen er: Stedegenhet, involvering og fleksibilitet. Hvordan mener du disse ordene skal forstås? Gudstjenestereformen innebeærer at menighetsrådet blant annet skal ta stilling til hvor ofte det skal feires nattverd, om man skal bruke gammel eller ny oversettelse av Fader Vår og om syndbekjennelsen skal være i begynnelsen av gudstjenesten eller etter prekenen ved forbønnen. Hvordan vil du som leder/nestleder legge opp en slik prosess, og hva mener du det er særlig viktig å være oppmerksom på?

24 Case 3 – ledelse av menighetsrådet Det har vært en krevende start på arbeidet i det nye menighetsrådet. To av medlemmene er gamle travere som har vært med i flere perioder. De er begge pensjonister, har lang historie med arbeidet og god tid. To av de andre som er valgt inn, er travle småbarnsforeldre. De stiller sterke og tydelige krav om effektivitet. Det er særlig to områder motsetningene har kommet til syne på. Den ene gjelder møteform. Tidligere har de alltid satt av god tid. Møtene har gjerne vart til nærmere kl.2300, og de har alltid tatt seg tid til en lang kaffepause. Begge de to som har vært med noen tid, synes at dette har vært en god tradisjon som de gjerne vil ta vare på. På mange måter er arbeidet i menighetsrådet en viktig del av deres sosiale liv, og det at de har tatt seg tid til å pleie det sosiale seg imellom har vært noe av det de har satt størst pris på. De to yngste ser det på en annen måte. De vil gjerne ha mer effektive møter. Gjerne uten mat og slik at ingen møter varer mer enn to timer. Også når det gjelder sakslisten og hva rådet skal arbeide med, er det ulike synspunkter. Tidligere har man gjerne satt av god tid til informasjon og orienteringer først. Man har pratet seg fram til enighet og ikke vært så nøye verken med saksliste eller vedtak. De to nye rådsmedlemmene ønsker en helt annen arbeidsform. De kommer hele tiden med forslag til konkrete saker som de ønsker forberedt til menighetsrådet slik at rådet kan treffe vedtak og komme videre. Hvordan griper du som menighetsrådsleder an denne utfordringen? Hvilke hensyn er viktige å ivareta, og hvordan gjør du det?


Laste ned ppt "Valgt til å lede Menighetsrådet som styringsorgan."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google