Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

VRU Steinkjer, 26. august 2013. Dagens saksliste 1.Godkjenning av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». 2.Sammenslåing av Nea & Nidelva vannområder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "VRU Steinkjer, 26. august 2013. Dagens saksliste 1.Godkjenning av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». 2.Sammenslåing av Nea & Nidelva vannområder."— Utskrift av presentasjonen:

1 VRU Steinkjer, 26. august 2013

2 Dagens saksliste 1.Godkjenning av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». 2.Sammenslåing av Nea & Nidelva vannområder. 3.Sammenslåing av Ytre Namdal & Follafjord vannområder. 4.Orientering om vannregionmyndighetens arbeid. 5.Informasjon om tiltaksanalyser og overvåkningsprogram. 6.Prosess mot forvaltningsplan Informasjon om drikkevannsprosjektet i Orkdal og Meldal. 8.Informasjon om restaurering av elveløp ved Einang i Stjørdal. ©Bendik Eithun Halgunset

3 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ©Bendik Eithun Halgunset Hørt fra juni -12 til desember -12 AU-møte 23. april -13 Ferdigstilt dokument sirkulert i juni -13 Til godkjenning i VRU 26. september -13 Justeringer mulig Skal ikke til behandling i Fylkesting Orientering anbefalt

4 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ©Bendik Eithun Halgunset Innkomne merknader

5 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ©Bendik Eithun Halgunset Tilføyd: Kapittel 3, innledning (side 15): Trøndelag har stort sett rent vann […][…]Påvirkninger som hver for seg betyr lite, kan i sum føre til at en forekomst står i risiko for ikke nå miljømålene. Arbeid etter vannforskriften vil også kunne ha positiv innvirkning på biologi som ikke er omfattet av forskriften. Eksempel på dette kan være marin fiskefauna, fugl knyttet til vann og våtmarker, og rødlistede arter og naturtyper. En endelig sammenstilling av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål i vannregion Trøndelag» kommer i kapittel 4.

6 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ©Bendik Eithun Halgunset Endring kap. 3.3: Bunnfisktråling & krepsetråling tas ut (utenfor vannforskriftens virkeområde) Tabell endres (side 16): Påvirkning fra aktive fiskeredskaper i kystvannssonen  snurrevad og reketråling, kan påvirke bunnforholdene  havressursloven regulerer fiske med trål og snurrevad  korallrev er vernet. Tidligere mer utsatt for skade, jf. forskrift om utøvelse av fisket i sjøen

7 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ©Bendik Eithun Halgunset Endring kap. 3.4: Endring av tittel i tabell. Presisering av innhold. Tabell endres (side 17): Forsøpling og avfall fra fiskerinæring  "spøkelsesfiske" (tapte garn og teiner)  tapt redskap skal meldes til  avfall fra hav- og landbaserte anlegg Marin forsøpling  avfall fra skipstrafikk  avfall fra fritidsfartøy  "spøkelsesfiske" (tapte garn og teiner). Tapt redskap skal meldes til Fh.dir/Kystvaktsentralen  plikt for yrkesfiskere  frivillig for fritidsfiskere  avfall fra hav- og landbaserte anlegg og industri  avfall fra befolkede områder

8 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ©Bendik Eithun Halgunset Tilføyd, nytt kapittel 3.6: Fiskerinæring Norsk fiskerinæring er en viktig matprodusent, også globalt, og flere forhold knyttet til kystmiljøet er av relevans for vannforskriftsarbeidet. Rent hav og rene fjordsystemer er avgjørende viktig for fiskerinæringen, sammen med fungerende økosystemer. Noen sentrale momenter som framheves av betydning for fiskerinæringen er: Mattrygghet Nøkkelområder for gyting i sjøen Nøkkelområder for oppvekst i sjøen Forebygging av miljøskader

9 Vesentlige vannforvaltningsspørsmål ©Bendik Eithun Halgunset Kapittel & (opprinnelig versjon). Forslag 1: Rødlistede arter og naturtyper inngår ikke som vurderingsgrunnlag etter vannforskriften (merknad fra FhDir og Norges Fiskarlag).  Listene tas ut. Kort generell opplysning om forskriftens mulige positive effekt på øvrig biologi settes inn i teksten. Forslag 2: Rødlistede arter og naturtyper som er direkte knyttet til vannmiljøer beholdes som vedlegg til dokumentet. Marin fisk, moser, fugl og pattedyr tas ut. Naturtyper som dannes av vann beholdes.  Listene legges med som vedlegg til «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». Kort generell opplysning om forskriftens mulige positive effekt på øvrig biologi settes inn i teksten.

10 Sammenslåing av VO ©Bendik Eithun Halgunset Forskriftens § 23 Utgangspkt. i naturgitte forhold Vektlegge: Samarbeidsformer Forventede utfordringer Igangsatte tiltak Skal inngå i planprogram & forvaltningsplan

11 Sammenslåing av Nea og Nidelva VO ©Bendik Eithun Halgunset Nidelva VO Pilotområde Nea VO Eksisterende VO- samarbeid

12 Sammenslåing av Ytre Namdal og Follafjord VO ©Bendik Eithun Halgunset Ytre Namdal VO Eksisterende VO- samarbeid Follafjord VO Pilotområde

13 Status for arbeidet ©Bendik Eithun Halgunset

14 Status for arbeidet ©Bendik Eithun Halgunset Erfaringer så langt «Turné» i Trøndelag Opprettholde etablerte samarbeid Få opp nye samarbeid Samarbeid med statsetatene Interessenter ei utfordring…

15 Tiltaksanalyse tiltak for å nå miljømålene utgangspunkt i vann «i risiko» effekt av påvirkning mot effekt av tiltak faglig vurdering og rangering av tiltak bidrag til forvaltningsplanen (§23) frist (dere har kortere frist )

16 Overvåkningsprogram overvåkning for basiskunnskap, tiltak og problemkartlegging vannforskriften §18 omfatter hele vannregionen omfatter alle vannområder Fylkesmannen sentral aktør sammendrag høres med forvaltningsplan (2014) frist (dere har kortere frist )

17 Forvaltningsplanen ( ) forvaltningsplan = regional plan omfatter alt vann i Trøndelag høringsutkast utarbeides av NTFK og STFK i fellesskap høsten 2013 tidlig kontakt med aktører og fagmiljøer er velkomment høring fra 1. juli desember 2014 vedtas i Fylkestingene primo 2015

18 Landets vannforekomster sett i lys av Vanndirektivets krav §17 Hva med drikkevannet? I februar 2009 havnet et vogntog i Lundevatnet i Vest- Agder. Lundevatnet er drikkevannskilde for nabofylket Rogaland. Kommunen er vannverkseier, men ble ikke varslet. Ulykken førte ikke til noen forurensing, men kommunen stiller spørsmålstegn om de ville blitt varslet om forurensingene hadde funnet sted. Fylkesmannen i Rogaland ved fylkesberedskapssjefen

19 Hva med drikkevannet i våre kommuner? En rundspørring i Sør-Trøndelag bekrefter at også her oppleves temaet Drikkevann som vanskelig og uoversiktlig.

20 Hva med drikkevannet i våre kommuner? Hvorfor: Flere virksomheter registrerer data om drikkevann og drikkevannskilder i ulike registre. Registrene mangler koordinering og mulighet for felles innsyn. Kommunen mangler gjerne oversikt over hvilke data som finnes. De som finnes blir derfor ofte ikke brukt Tilgangen på kart hvor klausulerte områder er inntegnet er lite tilgjengelig.

21 Hva med drikkevannet? Påstand 1: Mangel på effektiv tilgang på digitale drikkevannsdata i offentlig forvaltning (kommunen) vanskeliggjøre oppfyllelsen av Vanndirektivets krav om å opprettholde "god tilstand" i landets vannforekomster. Slik mangel på effektiv tilgang gjør at kunnskap som i dag er tilgjengelig, gjerne ikke blir brukt av mange kommuner.

22 Hva med drikkevannet? Drikkevannsforskriften (HOD) med sin veileder setter tydelige krav til både leveringssikkerhet og beredskap. Hvorfor oppleves dette likevel så vanskelig og uoversiktlig for bl.a. kommunen?

23 Samordnet drikkevannsdata? Hvem holder i hanken? MD, KRD, OED, HOD, LMD? NHD, JD Hvordan samordne? Arealplan VA Beredskap Byggesak Ulykke Vannforskriften GEODATALO VEN - Ni lover - Tre forskrifter - x Direktorat HJELP …

24 Hvordan oppfylle Vanndirektivets krav om å opprettholde "god tilstand" i landets vannforekomster? Påstand 2: Felles standard og systematisk flyt av drikkevannsdata på tvers av etater, vil danne grunnlag for god arealplanlegging som igjen er et effektivt verktøy for å sikre befolkningen godt og trygt drikkevann og der i gjennom oppfylle Vanndirektivets krav.

25 Samordna drikkevannsdata ANNONSE: Begeistret og bekymret prosjektdriver søker samfunnsbevisst prosjekteier. Bill.mrk.: ”Det blir orden når vi gjør ting sammen”

26 Samordnet drikkevannsdata Mål Å etablere et tverrdepartementalt prosjekt Oppgave (forslag) Å skaffe til veie en koordinert og standardisert geografisk referanse for data om drikkevatn. Å beskrive dagens rutiner og aktiviteter, og etablere forslag til nasjonale standarder/veiledere for relevante geodata.

27 Samordnet drikkevannsdata Prosjektet skal videre, i to testkommuner; Orkdal og Meldal*, etablere standardiserte kartdata som kan bidra til å visualisere sammenhenger innen drikkevannsforekomster som kun kartframstilling kan gi. I tillegg ønsker kommunene å kvalitetssikre eksisterende drikkevannsdata samt å supplere med ny drikkevannsinformasjon. *Testkommune er valgt ut fordi de regnes som gjennomsnittskommuner i Sør-Trøndelag. De tilhører samme vannområde og har allerede et tett samarbeid.

28 Samordnet drikkevannsdata Prosjekt: Samordnet drikkevannsdata Prosjektdeltakere: Rep. fra aktuelle departement Prosjekteier: HOD? Prosjektdriver: Norge digitalt ØkonomiEgeninnsats pluss konsulent Et felles fundament for verdiskaping

29 Norge digitalt-samarbeidet Geodataloven EU-direktivet/Inspire Norge digitalt - bidrag til det digitale spranget

30 NORGE DIGITALT - EN NASJONAL INFRASTRUKTUR

31 Samordnet drikkevannsdata Status per august 2013: Det har per dato vært avholdt tre møter mellom Norge digitalt Sør-Trøndelag og Departementene. Både HOD og MD har gitt tydelige signaler på at de ønsker at vi skal gå videre. Nå avventer vi godkjenning av prosjektforslag.

32 Samordning av drikkevannsdata? Lille Anjeskutan Takk for oppmerksomheten!

33 Vannregionmyndigheten Regional planmyndighet Få alle til å delta Regional plan (sektorovergripende) Omfatter Nord- og Sør-Trøndelag fylke ©Bendik Eithun Halgunset

34 Einang, Stjørdal


Laste ned ppt "VRU Steinkjer, 26. august 2013. Dagens saksliste 1.Godkjenning av «vesentlige vannforvaltningsspørsmål». 2.Sammenslåing av Nea & Nidelva vannområder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google