Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen. Samf 2010 Ved Rønnaug Sørensen. (Litt; Se siste lysbilde)

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen. Samf 2010 Ved Rønnaug Sørensen. (Litt; Se siste lysbilde)"— Utskrift av presentasjonen:

1 Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen. Samf 2010 Ved Rønnaug Sørensen. (Litt; Se siste lysbilde)

2 Likestillingspause? Norge det mest kjønnsdelte arbeidsmarkedet i Europa. jenter velger fremdeles tradisjonelt Gutter taper i utdanningssystemet Har vi bare et forsøksvist likestilt samfunn?

3 Handlingsplanen for Likestilling handler det bare om å få menn inn i barnehagen eller? Læringsmiljøet i barnehagen og grunnopplæringen skal fremme likestilling mellom gutter og jenter. ”Kjønnsbalanse blant ansatte i barnehagen og grunnopplæringen skal bedres”. H

4 ” Vi behandler hvert barn individuelt,vi tenker ikke så mye på kjønn”.

5 Barnehageloven § 2 Omsorg, oppdragelse og læring i barnehagen skal fremme menneskelig likeverd, likestilling, åndsfrihet, toleranse, helse og forståelse for bærekraftig utvikling.

6 ” Det er først nå når det står i rammeplanen at også kvinnene i barnehagen blir opptatt av kjønn. Vi gutta er det i grunn hele tiden…vi er jo som regel i mindretall.”

7 1.3 Barnehagens verdigrunnlag Arbeid med kjønn i barnehagen kan det også dreie seg om demokrati og medvirkning? Forestillingen om likhet i et samfunn forutsetter at vi har like verdier og kulturelt ståsted. Likestilling handler om verdier og motiver for handlinger.

8 Likestilling mellom kjønnene skal gjenspeiles gjennom banehagens pedagogikk Personalets holdninger til likestilling må synliggjøres og reflekteres over Samfunnets forventninger til likestilling bør tydeliggjøres for barnehage personalet. ”

9 Likestilling i barnehagen handler kanskje også om læring og sosial kompetanse ? Rettigheter og demokrati - likestilling Makt og avmakt - likeverd Kan Kjønn fungere som et ”frigjørende blikk” ved bla å få nye perspektiver på medvirkning? (Nina Rossholdt 2006 og 2009) Hvem blir sett og hørt? – hvite gutter fra middelklassen+ (Jamf C.Paludan)

10 Kjønn som den første ”ulikheten”? ”Gutter og jenter skal ha like muligheter til å bli sett og hørt og oppmuntres til å til å delta i felleskap i alle aktiviteter i barnehagen ”. (Rammeplanen : 10)

11 Ulike forståelser av kjønn Noe vi er tildelt (biologisk/ naturlig) og derved får sosiale konsekvenser.( hjerne og hormoner) Noe vi gjør (praktiserer), og at vi gjør kjønn ulikt i ulike sammenhenger og kontekster. Kjønn som kompetanse(myk sosialkonstruksjonisme) Noe vi konstruerer (skaper og fornyer - historisk) og former nye betydninger av.( kjønn som habitus og kjønn som performativitet). Kjønnet identitet. Refleksivitet og vekt på språket. Forholder seg til et samlet subjekt som formes gjennom diskursene. Symboler skaper kjønn. Dynamisk og forandelig.

12 Koret som metafor for kjønn:

13 Hva en kvinne eller mann er bestemmes av; Historisk tid Geografi Religion Hver ny generasjon ”avkoder” og ”nykoder” og bryter grenser for kjønn. J.Kampmann

14 Hvordan kjønner vi verden? Vi opplever en handling ulikt etter om det er en mann eller kvinne som utfører handlingen; -Vold -Seksualitet Kjønn skaper grenser for inkludering og ekskludering. O.Bredesen

15 Sosialkonstruktivistisk teori Verden konstrueres gjennom språket og diskurser: pågående metasamtaler. Eksperimentering med kjønn og symboler i forhold til disse metasamtalene skaper identiteter som er bevegelige. Kjønn kan konstrueres flere ganger

16 Heteroseksualitet som norm Hva er normalt ved heteroseksualiteten? Eks; Kjæresteri i barnehagen. Hetero normativitet – usynlig, underforståtte og samfunnsorganiserende. Brudd= queering ”roter det til”

17 Kjønn som Habitus En biologisering av sosiale konstruksjoner kaller Bourdieu ; symbolsk vold. Jente 1: ”Ikke sant at rosa er en jentefarge?” Jente 2: ”Men pappaen til Helle har en genser som er rosa.” Jente 1: ” Men for barn er rosa en jentefarge”. (Moser og Sanna 2006:149)

18 Har farger kjønn? Rosa ble regnet som en guttefarge på begynnelsen av 1900 tallet. Det ble begrunnet i at rosa er en kraftigere og mer energisk farge enn lyseblått som ble anbefalt til jenter ”Den rosa pressen” Barnas smak speiler ofte foreldrenes smak. Økt kjønns stereotypifisering i klær og leker. (Elin Borg 2006) Biologisering av det sosiale (Bourdieu 2000)

19 Historien om den røde regndressen. Da min sønn var 3 år, kjøpte jeg en rød regndress til ham. Dette avstedkom ingen reaksjoner den første vinteren, men året etter, da han var 4, endret dette seg. En ettermiddag jeg kom for å hente ham i barnehagen, får jeg vite at det har vært store konflikter knyttet til synet på denne røde regndressen. En av de kvinnelige ansatte sier at sønnen min nektet å ta på seg regndressen, og at han ble sittende og sture i garderoben i over en time. Hun sier at han ikke vil ha på seg dressen fordi den er rød. Når jeg spør ham hvorfor denne dressens farge plutselig er avgjørende, svarer han: ”Peter sa at rød er jentefarge. Jeg er ikke jente”. Jeg prøvde å argumentere med at farger ikke er jente- eller guttefarger, men merket at forsøket var halvhjertet. Resten av vinteren brukte han en grønn regndress. Jeg klarte imidlertid ikke helt å slå fra meg tanken på at Peter fikk gjennomslag for sitt syn; nemlig at fargen rød er jentefarge. Jeg skulle gjerne ha sett en mann i denne barnehagen som hadde på seg rød genser.

20 Kjønn konstrueres relasjonelt Når er en gutt nok gutt? Når er en jente nok jente? På hvilke måter reproduseres syn på kjønn? Når og hvordan aktualiseres kjønn og i hvilke kontekster?

21 Mannsforskning. Synliggjøre at menn begynner å ligne mer på kvinner, og at det er positivt. Tradisjonelle maskuline strukturer er også destruktive for menn. Mandig og umandig som begreper – når er en mann ikke mann nok? (eksempel fra hvordan menn blir behandlet som mindretall i klassene)

22 Menn som fedre Skillet mellom produksjon og reproduksjon fjerner mannen som omsorgsperson. Biologisering av omsorg- symbolsk vold? Konsekvenser av fraværende fedre (speider bevegelsen eks) Mannsrollen i forandring eller revers? - Blir likestilte menn latterliggjort, tidd i hjel og disiplinert av mer tradisjonelle menn?

23 Menn i barnehagen En egen omsorgsdiskurs? -Maskulin omsorg er det likt eller noe helt annet? To ulike posisjoner -Vi har ikke menn i barnehagen vi.. -Menn for en hver pris? -Avdeling med kun menn kan det gå an da?

24 Menn i barnehagen Menn er marginalisert noe som fører til vurdering på bakgrunn av kjønn og ikke kvalifikasjon. Mer kjønnsstereotypt med menn enn uten menn? Turkamerat og klatrestativ Hvilke kvinner og hvilke menn?

25 Kjennskap gir vennskap I relasjoner mellom kjønnene er det de voksne som skaper grensene for kjønn og ikke barna. Eks: hvordan snakker vi med hverandre: - Jentene småprater vi med, guttene kommanderes og kommanderer. Hvem og hva gis betydning?

26 Kjønn og medvirkning Å arbeide for barns medvirkning er å ta barns opptatthet av kjønn på alvor. Likestilling i barnehagene kan bidra til å imøtekomme barns ønske om å forstå, gjøre og konstruere kjønn.

27 Barns rettigheter Å respektere barns rettigheter forandrer måten voksne tenker om seg selv på i møte med barn. Barnekonvensjonen forandrer ikke bare barns status men også voksnes status. Motstanden mot å arbeide med likestilling kan derfor også ses på som motstand mot å gi barns synspunkter økt status.

28 Litteratur: Askeland,Leif og Nina Rossholt(2009): Kjønnsdiskurser i barnehagen. Fagbokforlaget Dencik,Lars(1999):Fremtidens Børn. I: Børn og foreldre i det postmoderne samfunn Reizler forlag. Bourdieu,Pierre(2000): Den maskuline dominans. Pax Forlag Bredesen,Ole(2004):Nye gutter og jenter. En ny pedagogikk? Cappelen akademiske Friis,Pia(2006): Temahefte om menn i barnehagen. Kunnskapsdepartementet. Gullestad,Marianne(2002):Det norske sett med nye øyne. Universitetsforlaget Isdal,Per(2000); Meningen med volden. Fagbokforlaget Kolnar.Knut(2004):Kreativ vold. I: Kultur og kjønn. Høgskoleforlaget. Larsen og Slåtten (2006): En bok om oppvekst. Fagbokforlaget Lorentzen,Jørgen(2004):Maskulinitet.*spartacus. Lorentzen og Mülheisen(2006): Kjønnsforskning. Universitetsforlaget Marklund,Liza og Snickare,Lotta(2005):Det finnes et eget sted i helvete for kvinner som ikke hjelper hverandre.pirat Midtsand, Monstad og Søbstad(2004): Tiltak mot mobbing starter i barnehagen. Dronning Mauds minne. Rossholt, Nina (2006): Temahefte om likestilling.Kunnskapsdepartemenetet Satøen, Svein Ole(2004): Guteliv. Gyldendal Widerberg(2001): Historien om et kvalitativt forskningsprosjekt.Universitetsforlaget Handlingsplanen for likestilling i barnehagen( ) Barnehageloven(2006) Rammeplanen(2006)


Laste ned ppt "Hvorfor og hvordan jobbe med likestilling i barnehagen. Samf 2010 Ved Rønnaug Sørensen. (Litt; Se siste lysbilde)"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google