Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Er jeg den eneste som har det sånn? S amtalegrupper for yngre personer med demens Erfaringer fra et prosjekt ved Alderspsykiatrisk poliklinikk Molde sykehus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Er jeg den eneste som har det sånn? S amtalegrupper for yngre personer med demens Erfaringer fra et prosjekt ved Alderspsykiatrisk poliklinikk Molde sykehus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Er jeg den eneste som har det sånn? S amtalegrupper for yngre personer med demens Erfaringer fra et prosjekt ved Alderspsykiatrisk poliklinikk Molde sykehus 2004 Kjersti Wogn-Henriksen sjefpsykolog

2 Helse Nordmøre og Romsdal HF Molde sykehus Alderspsykiatrisk avdeling  Prosjektleder: sjefpsykolog Kjersti Wogn-Henriksen  Prosjektmedarbeidere: psykologspesialist Torhild Hanem spes.spl, enhetsleder Anne Marie Mork Rokstad spes.sykepleier Grete Valle Prosjektstart vinteren 2004

3 Prosjektets målsetting:  Hjelpe yngre personer med demens til å forstå, akseptere og tilpasse seg sin sykdom  Øke kunnskap om demens med tidlig debut  Øke kunnskap om deres pårørende.  Samle erfaring om gruppebasert samtalebehandling  Utforske muligheter for likemannshjelp

4 Tilbudet innebærer :  To parallelle samtalegrupper: en for yngre personer med demens og en annen gruppe for deres pårørende  Maks 5 deltakere i gruppene samt to gruppeledere  Ukentlige møter av 1 – 11/2 times samtaler  Støtte, informasjon, erfaringsutveksling  8 ganger i alt  Felles kaffe/prat til slutt hver gang

5 Samtalegrupper for pmtd – noen momenter:  Rekruttering forarbeid, motivasjon, gruppesammensetning  Gruppestruktur størrelse, møtevarighet, møtehyppighet, åpen/lukket, regler, møtested, bevertning? Pårørende?  Lederskap

6 Deltakerne:  Gerd 67 år hjboende, samboer, ingen hjelp  Hanna 53 år hjboende, gift, ingen hjelp  Kirsten 67 år hjboende, gift, dagtilbud  Turid 58 år SE sykehjem, skilt  Alder: 53-67  MMS: 3 - 26

7 Lederne:  Ta ansvar for å begynne og avslutte  Skape trygghet og trivsel i gruppa  Sikre at ordet / oppmerksomheten fordeles  Holde fokus  Bistå ved ordletings- eller konsentrasjonsvansker  Gi informasjon og bidra til forståelse av sykdommen  Invitere frem deltakernes erfaringsgrunnlag  Gi rom for følelsesmessig ventilering  Bekrefte, støtte  Løfte frem positive eksempler, muligheter, løsninger,

8 Møteoppbygning  Velkommen  Hvordan står det til?  Hvis aktuelt tema: følg opp  Avtalt tema eller ledervalgt tema  Oppsummering  Avslutning  Kaffe med pårørende

9 Regler i gruppa:  Vi er her for å lære og vokse som mennesker  For å få til det må vi alle bidra til en trygg og åpen gruppe  Alle bestemmer selv hvor mye og hva de vil si  Opplysninger om andre skal ikke spres utover gruppa

10 Metode:  Deltakerevaluering:  Spontane uttrykk vedr. gruppa  Muntlig evaluering pasientgruppa  Skriftlig evaluering pårørendegruppa  Pårørende stress-skala før og etter 8 gruppemøter  Videobasert analyse  Videobasert analyse mtp samspill, dynamikk, informasjonsprosessen, affekt og kognisjon, likemannsstøtten, deltakernes uttrykte behov og ønsker,  Gruppeledernes evaluering

11 Noen aktuelle tema  Demens: Egne opplevelser av forandring og symptomer. Konsekvenser i hverdagen.  Familierelasjoner og sosialt nettverk. Kommunikasjon. Åpenhet. Dilemma  Å motta hjelp. Å være avhengig  Mestring og tilpasning. Knep, grep, tanker og tiltak i hverdagen  Fremover – hva så? Hva ønsker vi av hjelp og tilbud?  Hvordan lever vi best mulig med demens?

12 Gruppeterapeutiske prosesser :  Alminneliggjøring av ens opplevelser  Tilegnelse av informasjon  Motta og gi støtte, aksept  Håp  Korrektive erfaringer  Interpersonlig læring: modeller for mestring  Fra ensomhet til gruppetilhørighet  Katarsis – ventilere vanskelige reaksjoner

13 Beskrevne demens-symptomer : Er det to barnebarn jeg har tro? Hva samboeren min heter???.... Tja Jeg vet ikke hvor gammel jeg er. Klarer ikke gå i butikken lenger Klarer ikke lage middag med flere kasseroller så nå har mannen overtatt Jeg mister så mye! Leter og leter men finner det ikke Det var så ille at jeg ikke kom på hvilket hus jeg bodde i Er blitt så snarsint, tenner så fort – det liker jeg ikke.

14 Innsikt – labil og kontekstuell  G: Nei jeg har jo liksom trodd det skulle bli bedre…?  T: Tull og tøys- det blir ikke bedre!

15 Familieforhold / sosiale forhold:  Vi har det så fint men det er ett problem: Han bryr seg i hjel! Alle lappene fra ham: ”Husk å ta med mobilen!” – det kan bli for mye!  Ser på Ivar at han blir mer hissig. Han sukker og reagerer på det og det. Og når jeg vil hjelpe på kjøkkenet sier han: En kokk om gangen!. Men nå er jeg på dagsenteret og da er han blidere når jeg kommer hjem.

16 Ulike holdninger i samfunnet:  Husker presset da jeg gikk på arbeid: Du ser jo så frisk og flink ut! Da er det en glede å klaske handa i bordet og si ”Jeg har en sykdom!”  Var på trygdekontoret her om dagen. Var inne med reiseregninger og spurte hun i luken om noe. Men hun så på mannen min da hun svarte. Det var like før jeg sa: Nei nå må du pinadø se på meg!!

17 Utsiktene fremover – om dagtilbud:  Kj. Du vegret deg jo også for dagtilbud men ble positivt overasket?  K: Ja jeg tenkte mye på kallen at det var viktig at han fikk gjøre arbeidet sitt.  Kj. Så du begynte pga han men fortsatte fordi du også kjente det var godt å være der for egen del?  K: Ja nettopp. De har jo betalt – har ikke dårlig samvittighet da. Og så strikkinga: ga jo opp hjemme men på dagsenteret får jeg hjelp hvis en maske ryker!

18 Den vanskelige fremtiden – Filmen 1  K: Søndag så vi på en film om denne sykdommen … på fjernsyn. Jeg synes hun var så flink til å snakke om hvordan hun hadde det. Hun ville ikke på sykehjem men han var så sliten. Det var så trist.  H: Filmen slo rett inn. Måten hun snakket og tenkte på, insisterte på – det var meg! Hun sa hun ikke ville på institusjon men så var det han som ikke orket! Jeg så blikket hennes da hun sto der … Stakkars!!

19 Filmen 2  H: Han hadde et dilemma stakkars, ikke greit for han heller. Og da ser vi hva slags problemer vi kan bli. Det slo meg sånn: Akkurat sånn kan det gå med meg selv. Og så blir jeg på vakt overfor mannen min: Er han så sliten allerede???  K: Men du så jo han gamle mannen som gikk og skulle hjelpe hvor sliten han var!

20 Filmen 3  H: Jeg forstår ham fullt ut men jeg forstå henne dobbelt så mye. Greide ikke å skjønne at hun var så dårlig at hun trengte innleggelse? Det er jo sånn jeg kan gjøre sjøl: gå og leite etter ting… Det er skremmende at hun måtte gi seg pg jeg synes ikke det er god nok grunn at han er sliten! Så i går hadde jeg en stille dag. Gikk og gikk og klarte ikke å snakke noe særlig…..

21 Utsiktene fremover/institusjon  H: Johan sier det ligger langt frem i tid men det vet vi ingenting om. Det er vanskelig at vi er såpass unge. Jeg ble 58 i høst – det er ungt det! Og så skal jeg være på en avdeling mens han er ute i verden, i bygda med barna. Og han er knyttet opp mot meg, men ikke fri til å starte opp et nytt liv….

22 Fra ensomhet til gruppetilhørighet:  ”Fra første gang jeg kom hit …. Det var som en … runding. En familie!  ”Det er så utrolig trygt her. Og så vet jeg at folk forstår. Det er det som er det fine.. at dere… har det likedan.  Jeg sier ting her som jeg ikke kunne sagt andre steder

23 Ventilering av vanskelige følelser:  K: Nei er ikke i storform akkurat. Hadde en nedtur i går (gråter). Ble lei meg, tenkte på alt: Hva skal jeg gjøre og ikke gjøre …. om jeg skal legge meg ned å dø eller …. Alt ble mørkt, ville bare gråte. Men kunne ikke for Ivar kom.

24 Mestring – interpersonlig læring:  Kj. Jeg skulle gjerne lært hvordan du klarer å snu humøret når du er lei deg?  T: Jeg sier: Gå vekk! Gå hjem og legg dere, dumme tanker! Kom igjen en annen dag!  Kj: Du bestemmer deg på et vis? Bruker viljen til å formulere nye tanker som overstyrer følelsene?  T: Ja jeg vil ikke sitte og surmule! Og så synger jeg!  Kj: Det er lurt. Det er ikke så lett å være sur mens man synger!  AM: Hvis noen vil holde på det dårlige humøret så ikke syng!

25 Humor  ”Humor er tragedie pluss tid.”

26 Interpersonlig læring: Tilgang på andre fortolkningsmåter  E: Og så sto en fyr fra kommunen der og ville ha meg med på tur. For no tull sa jeg og heiv han på dør! (fnyser)  Kj: Du fikk innvilget en støttekontakt  E: Støttekontakt! Skal jeg gå på tur vil jeg nå gå med mannen min!  K: Hadde det vært meg så ville jeg nå blitt glad!  H: Det ville jammen jeg også –er så redd for å slite ut kallen!

27 Bry seg om hverandre/påpekninger  T: nei det er ikke så enkelt når det blir… litt for mye!  Kj. Det var nettopp det S snakket om.  T: Ja det skjønte jeg. Jeg tenkte mye på ho, tenkt mye siden sist: Hun vil så gjerne men klarer det ikke! Hun er for glad!  H: Ja jeg blir for hardt positiv! Bruker for mye av meg selv.  T: Ja det er da det ryker!

28 Tre hovetyper intelligens ABC: (Sternberg 2002)  Alice: analytisk, god konvergent tenking, høy skåre IQ, god akademiker  Barbra: fremragende kreative evner, kan kombinere erfaringer innsiktsfullt, god divergent tenking (Espen Askeladd)  Cecilie: Høy ”gate-intelligens”, knekker sosiale koder, tilpasningsdyktig ulike miljøer, høy EQ

29 10 typer intelligens Gordon 2003:  Begrepsmessig intelligens  Numerisk intelligens  Språklig intelligens  Emosjonell intelligens  Personlig intelligens  Fysisk intelligens  Musikalsk intelligens

30 Helsepolitisk engasjement 1:  K: Jeg har fått forbud mot å gå på vegen alene. Det er leit, har alltid vært så glad i å gå. Men alle er så opptatt at jeg er redd for å spørre dem!  H: skal det være sånn!? Jeg kjenner en klump nedi her: Skal vi godta at vi ikke får den hjelpen vi trenger??  T: NEI! Basta!

31 Helsepolitisk engasjement 2:  T: Støttekontakten min må gå tidlig i dag – kan ikke drikke kaffe.  H: Ikke finn deg i det, - dette er din dag! ( neste gang ) Har tenkt mye på T. Har skrevet om henne i boka mi. For T blir jo styrt av andre! Det er ondt – det er urettferdig!

32 Helsepolistisk engasjement3:  H: Vi skulle hatt vår egen plass der vi kan dra når kallene blir slitne av oss. Med positiv ånd og kreativitet, et fristed!  Flere: JA  AM: Vi har fått en kampsak!  T: Ja BASTA!!!!

33 Om gruppa  K: Det er første gang jeg har snakket så fritt. Tenkte før at det gikk bare en vei, det får bare gå som det vil, jeg gir opp. Men nå ….. (stort smil – slår ut med hendene) Men jeg hadde ikke klart det uten dere rundt meg!

34  H til K og T: Det er bare dere som fullt ut kan forstå dette!  Kj. Ja dere har en helt unik erfaring  G: Men hvis dere ikke hadde vært her så hadde vi aldri kommet i gang med å snakke

35 Sluttsatser:  Det er mulig for yngre p m d å delta i samtalegrupper  P med mild-moderat demens trolig størst utbytte  Både pasienter og pårørende verdsetter informasjon, støtte og erfaringsutveksling  Samtalegrupper en rik kilde til læring for fagfolk  Gruppene bør ha faglig ledelse og ramme men –  Deltakerne utgjør den største ressursen!!


Laste ned ppt "Er jeg den eneste som har det sånn? S amtalegrupper for yngre personer med demens Erfaringer fra et prosjekt ved Alderspsykiatrisk poliklinikk Molde sykehus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google