Vi skal gjøre hverdagen bedre Personsentrert omsorg Revidert 2015.

Presentasjon om: "Vi skal gjøre hverdagen bedre Personsentrert omsorg Revidert 2015."— Utskrift av presentasjonen:

1 Vi skal gjøre hverdagen bedre Personsentrert omsorg Revidert 2015

2 Vi skal gjøre hverdagen bedre Bakgrunn Personsentrert fokus i medisinsk behandling beskrevet av Martin Buber i 1920-årene - (Cohn 2001, Buber 1958) Personsentrert terapi ble introdusert av Carl Rogers - (Rogers 1961) Introdusert i demensomsorgen av Tom Kitwood - (Kitwood 1997) Introdusert på Demensdagene i Norge av Anne Marie M Rokstad 2004. Anne Marie M Rokstad 2

3 Vi skal gjøre hverdagen bedre Tom Kitwood (1937 – 98) Et oppgjør med det ”gamle paradigmet”: Ikke fornekte de biologiske endringene eller den funksjonssvikt som følger med en demensutvikling, men ha et utvidet perspektiv som inkluderer: # Nevrobiologi # Livshistorie # Personlighet # Helse # Sosialpsykologi 3

4 Vi skal gjøre hverdagen bedre Personsentrert omsorg fordrer fokus på personen med demens: Lar personen med demens tre fram til tross for sin sykdom Fortsatt friske sider, evnen til å vise og gjenkjenne følelser og til å henvende seg til andre mennesker er bevart Fokus på sosialpsykologiens betydning Begrepet personsentrert omsorg for personer med demens introduseres og utvikles Forskning på personsentrert omsorg 4

5 Vi skal gjøre hverdagen bedre Personsentrert omsorg= V+I+P+S Verdigrunnlag som stadfester menneskets absolutte verdi uansett alder eller kognitive evner Individuell tilnærming som anerkjenner hver enkelt person som unik Evne til å se verden slik Personen med demens ser den Støttende Sosialpsykologisk miljø hvor personen med demens opplever størst mulig grad av velvære 5 Dawn Brooker, 2007

6 Vi skal gjøre hverdagen bedre 6 Anne Marie Mork Rokstad ble tildelt Leon Jarners forskningspris for 2013. Tittel på hennes doktorgradsavhandling er: ”Person-centred dementia care to prevent and treat neuropsyciatric symptoms and enhance quality of life in nursing home patients – the role of leadership and the use of Dementia Care”.

7 Vi skal gjøre hverdagen bedre De 5 psykologiske behov T. Kitwood, 1992 Trøst Å få ømhet, nærhet og lindring. Det fremmer trygghet og minsker angst. Det hjelper mennesker til å slappe av. Trøst kan gis gjennom fysisk berøring eller gjennom trøstende ord eller gester.

8 Vi skal gjøre hverdagen bedre Trøst Varme Omsorgsgiveren viser ekte ømhet, omsorg og interesse for personen Intimidering Å gjøre en person forskrekket eller redd ved å bruke uttalte trusler eller fysisk makt. 8

9 Vi skal gjøre hverdagen bedre Trøst Omfavnelse Å sørge for trygghet, sikkerhet og trøst for personen. Neglisjering Å nekte å yte ønsket oppmerksomhet eller å oppfylle et tydelig behov for kontakt. 9

10 Vi skal gjøre hverdagen bedre Trøst Avslappet tempo Å erkjenne viktigheten av å hjelpe ved å skape en avslappet atmosfære. Forsering av tempo Å gi informasjoner og presentere valgmuligheter i et altfor høyt tempo til at personen kan forstå det. 10

11 Vi skal gjøre hverdagen bedre De 5 psykologiske behov T. Kitwood, 1992 Trøst Å ha en livshistorie som bevares og opprettholdes enten av personen selv eller av andre. Identitet er å vite hvem man er og å ha en følelse av kontinuitet med fortiden. Andre kjenner en, vet hvem man er, og man blir verdsatt. Identitet

12 Vi skal gjøre hverdagen bedre Identitet Respekt Å behandle en person som et verdsatt medlem av samfunnet og anerkjenne hans eller hennes erfaring og alder. Barnliggjøring Å behandle en person på en nedlatende måte som om han eller hun var et barn. 12

13 Vi skal gjøre hverdagen bedre 13

14 Vi skal gjøre hverdagen bedre Identitet Aksept Å inngå i en relasjon, som er basert på en aksepterende holdning eller et positivt syn på personen. Stempling Å bruke en merkelapp som hovedgrunnlag for å beskrive eller forholde seg til en person. 14

15 Vi skal gjøre hverdagen bedre Identitet Fest/glede Å anerkjenne, støtte og glede seg over personens ferdigheter og resultater. Nedvurdering Å fortelle en person at han eller hun er inkompetent, ubrukelig, verdiløs eller udugelig. 15

16 Vi skal gjøre hverdagen bedre De 5 psykologiske behov T. Kitwood, 1992 Trøst Identitet Tilknytning Tilknytning relaterer seg til fellesskapsfølelse, samhørighet, omsorg, tillit og relasjoner. Det relaterer seg også til trygghet i relasjoner; å føle at man har tillit til andre som man kan gå til når man trenger det. Når man er engstelig, stiger behovet for å føle seg knyttet til noen eller noe velkjent.

17 Vi skal gjøre hverdagen bedre Tilknytning Anerkjennelse Å anerkjenne, akseptere og støtte personen som unik og verdsette ham eller henne som enestående. Anklage Å bebreide en person for handlinger han eller hun ikke har gjort eller ikke har vært i stand til å gjøre. 17

18 Vi skal gjøre hverdagen bedre Tilknytning Ekthet Å være ærlig og åpen overfor personen på en måte som er sensitiv overfor personens behov og følelser. Forrederi Å bruke svindel og bedrag for å distrahere eller manipulere en person til å gjøre eller ikke gjøre noe. 18

19 Vi skal gjøre hverdagen bedre Tilknytning Validering Å anerkjenne og støtte den virkelighet som personen befinner seg i. Invalidering Å ikke anerkjenne en persons virkelighet. 19

20 Vi skal gjøre hverdagen bedre De 5 psykologiske behov Trøst Identitet Tilknytning Beskjeft igelse Å være involvert i aktivitet på en måte som oppleves som personlig meningsfull. Det innebærer også å ha en følelse av kontroll over verden og få ting til å skje. Å føle at man får medvirke og har innflytelse på hva som gjøres og hvordan.

21 Vi skal gjøre hverdagen bedre Beskjeftigelse Myndiggjøring Å overlate kontrollen og hjelpe personen med å oppdage eller bruke evner og ferdigheter. Umyndiggjøring Å ikke tillate en person å bruke de evner som hun eller han har. 21

22 Vi skal gjøre hverdagen bedre Beskjeftigelse Fasilitering Å vurdere graden av støtte som er nødvendig, og å yte denne. Tvang Å tvinge en person til å gjøre noe, sette til side personens egne lyster og ønsker eller å nekte personen valgmuligheter. 22

23 Vi skal gjøre hverdagen bedre Beskjeftigelse Engasjement Å anerkjenne og oppmuntre en persons grad av engasjement innenfor personens referanseramme. Avbrytelse Å bryte inn i eller blande seg i hva en person gjør, eller brutalt å bryte hans eller hennes referanseramme. 23

24 Vi skal gjøre hverdagen bedre Beskjeftigelse Samarbeide Å behandle personen som en fullverdig og likeverdig partner i forhold til det som skjer, å rådføre seg og arbeide sammen. Objektivisering Å behandle en person som om han eller hun var en klump død materie eller et objekt. 24

25 Vi skal gjøre hverdagen bedre De 5 psykologiske behov 25 Trøst Identitet Tilknytning Beskjefti gelse Inklusjon Inklusjon handler om å være en del av eller bli brakt inn i den sosiale verden, enten fysisk eller verbalt Å få personen til å føle seg som en del av gruppa; å føle seg velkommen og akseptert.

26 Vi skal gjøre hverdagen bedre Inklusjon Verdsettelse Å møte personens unikhet gjennom en åpen og fordomsfri holdning. Stigmatisering Å behandle en person som om han eller hun lider av en smittsom sykdom, er en fullstendig fremmed eller et utskudd. 26

27 Vi skal gjøre hverdagen bedre Inklusjon Å åpne muligheter for inklusjon og oppmuntre personen til å føle seg inkludert, fysisk og psykisk. Ignorering Å føre en samtale eller utføre en handling under tilstedeværelse av personen, som om hun eller han ikke var der. 27

28 Vi skal gjøre hverdagen bedre 28

29 Vi skal gjøre hverdagen bedre Inklusjon Tilhørighet Å sørge for en følelse av aksept uavhengig av evner og handikap. Forvisning Å sende en person bort eller utelukke personen – fysisk eller psykisk. 29

30 Vi skal gjøre hverdagen bedre Inklusjon Humor Å bruke spøk og humor på en åpen og kreativ måte. Latterliggjøring Å gjøre ap med, terge, ydmyke eller gjøre seg morsom på personens bekostning. 30

31 Vi skal gjøre hverdagen bedre De 5 psykologiske behov Tilknytning Trøst Beskjeftigelse Inklusjon Kjærlighet Identitet

32 Vi skal gjøre hverdagen bedre Verktøy i arbeidet med å utvikle personsentrert omsorg Rammeverk for utvikling av PO (VIPS): - Øke oppmerksomheten om PO i organisasjonen - Brukes som kartleggingsverktøy og kvalitetsmåling - Utgangsplan for handlingsplan på spesielle områder (D. Brooker) 32

33 Vi skal gjøre hverdagen bedre Verktøy i arbeidet med å utvikle personsentrert omsorg 33 Dementia Care Mapping (DCM): - Systematisk kartleggingsverktøy for observasjoner av grad av velvære, aktivitet/atferd og samhandling mellom personal og brukere, - Utgangspunkt for tilbakemelding til personalet -Grunnlag for refleksjon og utvikling av handlingsplaner T. Kitwood

34 Vi skal gjøre hverdagen bedre Ledelse Målsettingen om personsentrert omsorg krever forankring i hele organisasjonen Sentral ledelse må sette standard for verdigrunnlaget som skal være rådende Individuell tilnærming må gjenspeiles i prosedyrer og arbeidsmetoder For å ivareta brukernes perspektiv og skape et godt psykososialt miljø, må daglig leder ta ansvar og gå foran som modell og tilrettelegger Anne Marie M. Rokstad 34

35 Vi skal gjøre hverdagen bedre MÅLET med personsentrert omsorg : Sette den enkelte i stand til å bruke sine ressurser maksimalt Bidra til å opprettholde selvstendigheten Respektere den identiteten som personen har på et hvert tidspunkt i demensforløpet ( Anne Marie Mork Rokstad 2009) Prioritere relasjonen like mye som oppgavene i pleien (Edvardsson, Winblad, Sandmann 2008) 35

36 Vi skal gjøre hverdagen bedre Kilder: Tom Kitwood – 1992, 1997 Anne Marie Mork Rokstad, kompendie 2010 Allan Øvereng, kompendie 2010 Edvardsson, Winblad, Sandemann, 2008 Dawn Brooker, 2007 36