Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Tonny Stenheim Førsteamanuensis (PhD) BI/Høgskolen i Sørøst-Norge Sekretær.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Tonny Stenheim Førsteamanuensis (PhD) BI/Høgskolen i Sørøst-Norge Sekretær."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Tonny Stenheim Førsteamanuensis (PhD) BI/Høgskolen i Sørøst-Norge Sekretær for Regnskapslovutvalget 1

2 Innhold 1.Delutredning I og II og lovutvalget prioriteringer 2.Kategorier og klasser av regnskapspliktige 3.Regnskapsprinsipper 4.God regnskapsskikk og rettslig bindende regnskapsstandarder 5.Innregning og måling 6.Videre prosess med ny regulering 2

3 Delutredninger I og II Prioriteringer i delutredning I 3

4 Regnskapslovutvalget Delutredning I – NOU 2015: 10 (fokus i denne foilrekken her) Delutredning II – Frist juni 2016 – Viktige områder Regnskapsregulering av foretak utenfor EU-direktivet Utbyttereguleringen (utbyttegrunnlag og gjennomstrømmende utbytte) Ikke-økonomiske opplysninger Avvikende regnskapsår Offentlighet og innsendingsplikt Filialregnskapsplikt 4

5 Mandat delutredning I 1.Gjennomføre nytt konsolidert regnskapsdirektiv 2.Endringer ut over direktivet Bibetingelser: Kvalitet og nytte-kostnad (differensiering) 3.Mer tilknytning til internasjonale standarder 4.Vurdere god regnskapsskikk og grunnlaget for standardsetting Evaluere Norsk RegnskapsStiftelses rolle i arbeidet med standarder 5

6 Utvalgets overordnede prioriteringer 1.Tydelig og lojal implementering av direktivet – Direktivets bestemmelser gjennomføres i lov 2.Regnskapskrav ut over direktivets minstekrav gjøres i hovedsak ikke i lov, men i regnskapsstandarder – Unntak for noteopplysninger uten direkte regnskapsfaglig innhold – Lov uten overordnede bestemmelser om innregning og måling ut over det som følger av direktivet – Ikke grunnleggende regnskapsprinsipper, men alminnelige prinsipper for utarbeidelse av årsregnskapet 6

7 3.Legge til rette for internasjonalisering av norsk regnskapspraksis – Mandatets krav til regnskapskvalitet oppfylles ved å innføre internasjonale løsninger – Velge IFRS for SMEs-kompatible alternativer på medlemslandsopsjoner (opsjoner som finnes i direktivet) – Børsnoterte foretak rapporterer etter full IFRS (forordningen); alle andre kan velge full IFRS. – Forenklet IFRS => fastsettes i standard med begrenset anvendelsesområde. Ikke lenger forskrift fastsatt av departementet Utvalgets overordnede prioriteringer 7

8 4.Differensiering i hovedsak gjennom regnskapsstandarder. – Hjemmel for standardsetting og definisjon av foretakskategorier i loven – Utvalget formulerer føringer på innholdet i regnskapsstandarder i lovutredningen Hovedsystem for foretak med alminnelig regnskapsplikt («øvrige foretak»): IFRS for SMEs med åpning tilpasninger etter nærmere kriterier Egen standard med enklere regler (som oppfyller direktivet) for små Utvalgets overordnede prioriteringer 8

9 5.Forbindelsen mellom hovedsystemet og andre språk må være logisk og tydelig Utvalgets overordnede prioriteringer 9

10 Regnskapsplikt 10

11 Årsregnskapsbegrepet Årsregnskap og konsernregnskap – separat – Enklere å lage avvikende regler for årsregnskap og konsernregnskap – Følger direktivets system – Egen årsregnskapsplikt og konsernregnskapsplikt – Særregler for konsernregnskapet mht. innregning, måling og notekrav følger av eget kapittel i forslag til ny lov Årsberetning separat av årsregnskap og konsernregnskap – Felles årsberetning for årsregnskap og konsernregnskap? – I delutredning II vil det komme forslag til ny regulering når det gjelder årsberetning og andre redegjørelser (foretaksstyring og samfunnsansvar) – Forslag i delutredning I: Ikke plikt til å utarbeide årsberetning for små foretak 11

12 Kategorier og klasser av regnskapspliktige Kategori 1: Foretak med eiere med begrenset ansvar Kategori 2: Foretak med personlig ansvarlig eiere Kategori 3: Finansforetak Kategori 4: Ideell virksomhet Store foretak og foretak av allmenn interesse Foretak med alminnelig regnskapsplikt Små foretak kategori 1 Små foretak kategori 2 Virksomheter med alminnelig regnskapsplikt kategori 4 Ikke regnskapsplikt Små virksom. kategori 4 12 Ikke egen kategori: Mikroforetak Ikke regnskapsplikt

13 Har virksomheten økonomisk vinning som formål? Kategori 4 Ideell virksomhet Er det et finansforetak? Kategori 3 Finansforetak Ja Nei Ja Må foretaket følge regnskapsdirektivet? Nei Kategori 2 Ansvarlige selskaper Kommandittselskape r Enkeltpersonforetak Næringsdrivende stiftelser NUF Nei Kategori 1 Aksjeselskaper Allmennaksjeselskaper Ja Kategorier og klasser av regnskapspliktige

14 Oversikt over regnskapsspråk for ulike kategorier/klasser Kategori 1: Foretak med eiere med begrenset ansvar Kategori 2: Foretak med personlig ansvarlig eiere Kategori 3: Finansforetak Kategori 4: Ideell virksomhet Store/allmenn interesse: Tilleggskrav noter og redegjørelser Alm.regnskapsplikt: Ny norsk standard basert på IFRS for SMEs Små foretak kategori 1: Forenklinger basert på standard for alm. regnskapsplikt Små foretak kategori 2: Ytterligere forenklinger sml. små kategori 1 Alm.regnskapsplikt: Ny standard ideelle organisasjoner Små foretak kategori 4_ Ytterligere forenklinger sml. standard for ideelle organisasjoner Egen forskrift til regnskapsloven Alle regnskapspliktige kan velge full IFRS Børsnoterte foretak må følge IFRS Forslag om begrenset adgang til bruk av forenklet IFRS: MS, DS, TS og FKV som inngår i konsernregnskap som utarbeides etter full IFRS 14

15 Beløpsgrenser for størrelsesklasser SalgsinntekterBalansesumÅrsverk Store foretak300 millioner kr150 millioner kr250 årsverk Alminnelig regnskapsplikt Små foretak (unntak hvis foretaket er av allmenn interesse) 70 millioner kr35 millioner kr50 årsverk Små konsern - Ikke-konsolidert basis 70 millioner kr 82 millioner kr 35 millioner kr 42 millioner kr 50 årsverk 15 Store foretak Allmennaksjeselskaper er ikke lenger i klassen store foretak Klassen store foretak er kun angitt med størrelseskriterier (egen klasse med foretak av allmenn interesse) Små konsern Kan vurderes på konsolidert eller ikke-konsolidert basis Om morselskapet er lite eller ikke skal vurderes utfra størrelsen på morselskapet og ikke konsernet

16 Regnskapsprinsipper 16

17 Grunnleggende prinsipper -> Alminnelige prinsipper Alminnelige prinsipper skal ikke fungere som basis for utledning av regnskapsmessige løsninger (kun ytterramme for lovlig regnskapspraksis) Transaksjonsprinsippet utgår og erstattes i noen grad av et prinsipp om substans over form Opptjeningsprinsippet og sammenstillingsprinsippet utgår og erstattes av et udefinert periodiseringsprinsipp Forsiktighetsprinsippet får et annet og videre innhold enn i dag Regnskapsprinsipper 17

18 Ensartet og konsistent prinsippanvendelse Prinsipp om enkeltvurdering Prinsipp om bruttopresentasjon Vesentlighetsprinsipp Fortsatt drift-forutsetning (nytt innhold) Krav om rettvisende bilde Regnskapsprinsipper 18 De alminnelige prinsippene vil i liten grad/ingen grad være til hinder for at IFRS for SMEs-løsninger kan anvendes innenfor de rammene som prinsippene gir.

19 Gjeldende regnskapslov Grunnleggende regnskapsprinsipper Forslag ny regnskapslov Alminnelige prinsipper Rettvisende bilde TransaksjonsprinsippetVidereføres ikke i forslag til ny lov OpptjeningsprinsippetVidereføres ikke i forslag til ny lov SammenstillingsprinsippetVidereføres ikke i forslag til ny lov ForsiktighetsprinsippetForsiktighetsprinsippet (nytt innhold) SikringsprinsippetVidereføres ikke i forslag til ny lov Kongruensprinsippet PrinsippanvendelseEnsartet og konsistens prinsippanvendelse Fortsatt drift-forutsetningenFortsatt drift-forutsetningen (nytt innhold) Prinsipp om god regnskapsskikkVidereføres ikke i forslag til ny lov Fremgår ikke eksplisitt av gjeldende lovPeriodiseringsprinsippet Fremgår ikke eksplisitt av gjeldende lovPrinsipp om enkeltvurdering Fremgår ikke eksplisitt av gjeldende lovPrinsipp om bruttopresentasjon Fremgår ikke eksplisitt av gjeldende lovVesentlighetsprinsippet Fremgår ikke eksplisitt av gjeldende lovPrinsipp om substans foran form Videreføres ikke i forslag til ny lov Ingen parallell i gjeldende lov Regnskapsprinsipper - oversikt

20 God regnskapsskikk videreføres ikke Den rettslige standarden god regnskapsskikk videreføres ikke -> erstattes med rettslig bindende regnskapsstandarder De endelige standardene får rettslig status tilsvarende forskrift. Hvorfor endring? – Ikke lenger avveining mellom god og skikk – Implementering av internasjonal regulering – Får større autoritet og klarere rettslig status Krever annen organisering av regnskapsstandardsetter (se senere foil) 20

21 God regnskapsskikk videreføres ikke Hva med områder som ikke er regulert i standard? – Bruke kildehierarki (f.eks. tilsvarende det som finnes i IFRS for SMEs kapittel 10) til å utlede løsninger? – Relevant og pålitelig informasjon og balanseorienterte innregningskriterier – Kan «gamle» GRS-løsninger anvendes på uregulerte områder? Må sjekkes opp mot balanseorienteringen – IFRS for SMEs har i dag ingen regulering av omorganisering i konsern, kun i noen grad regulering av transaksjonsfisjon (uttaksregler), ingen regulering av kontinuitetsfisjon Trolig vil det her bli tatt inn særnorske regler i ny norsk regnskapsstandard her. Min prediksjon er at disse ikke vil avvike vesentlig fra gjeldende løsninger. 21

22 Innregning og måling 22

23 Innregning og måling Kapittelet om innregning og måling er skrevet mer for regnskapsstandardsetter enn for den regnskapspliktige Gir rom for at regnskapsstandardsetter kan ta inn innregnings- og måleregler etter IFRS for SMEs i regnskapsstandard 23

24 Innregning og måling Alminnelig regnskapsplikt kategori 1 og 2 – Ny norsk regnskapsstandard basert på IFRS for SMEs – Regnskapsstandardsetter kan fastsette andre løsninger enn IFRS for SMEs-løsninger (IFRS-løsninger eller forenklinger) Små foretak i kategori 1 – Ny norsk regnskapsstandard for små foretak Vil trolig inneholde mange av de samme forenklingene som dagens NRS 8 God regnskapsskikk for små foretak Små foretak i kategori 2 – Ny norsk regnskapsstandard med betydelige forenklinger Rapportering av enkelte skattetall (summer) fra næringsoppgave 1 i enkel oppstilling over resultat og balanse Enkelte noteopplysninger – spesifikasjon av enkeltposter, usikkerhet om fortsatt drift mv. Regnskapslovutvalget kommer med forslag her i delutredning II 24

25 Innregning og måling Tillatte avvik fra IFRS for SMEs i ny norsk regnskapsstandard for foretak med alminnelig regnskapsplikt – Utgangspunkt er IFRS for SMEs – Høy terskel for avvik Må være innenfor loven (og dermed EU-direktivet) Kan ta inn enkeltløsninger fra IFRS (må begrunnes i kvalitetsmessig bedre løsninger) Kan foreta forenklinger ift. IFRS for SMEs forutsatt at det er dokumentert forenkling (sparte kostnader) Kan foreta endringer for å få til sammenheng med annet regelverk 25

26 Innregning og måling - eiendeler Klassifisering av eiendeler – Anleggsmidler -> varig eie eller bruk – Andre eiendeler er omløpsmidler – Ikke lenger ettårsregel for fordringer – Klassifisering etter loven er ikke på samme måte som gjeldende lov styrende for innregning og måling – Innregning- og måling vil i all hovedsak være regulert av regnskapsstandard 26

27 Innregning og måling - eiendeler Historisk kost er fortsatt hovedmodellen for anleggsmidler og omløpsmidler – Større plikt til virkelig verdi – gjelder særlig finansielle eiendeler – Større adgang/plikt til virkelig verdi Investeringseiendom (virkelig verdi med mindre unntak kost-nytte) Biologiske eiendeler (virkelig verdi med mindre unntak kost-nytte) – Adgang til måling til verdiregulert beløp Eiendom, anlegg og utstyr og immaterielle eiendeler (verdiregulering er valgfri modell) – Definisjon av virkelig verdi i lov Tilpasset IFRS for SMEs’ definisjon 27

28 Innregning og måling - gjeld Ikke egen bestemmelse om gjeld tilsvarende gjeldende rskl. § 5-13 – Ikke nødvendigvis symmetrisk behandling av eiendeler og gjeld – De fleste regler om gjeld vil følge av regnskapsstandard Finansielle forpliktelser – Mer krav om bruk av amortisert kost Bestemmelse om usikre forpliktelser og avsetninger i lov – innregning til beste estimat Usikre forpliktelser og betingede forpliktelser – trolig lite forskjell fra i dag, men ikke lenger rom for innregning av betingede forpliktelser (unntak ved virksomhetssammenslutning) 28

29 Innregning og måling - investeringer Datterselskap og tilknyttet selskap – Kostmetode og egenkapitalmetode i selskapsregnskapet (valgfrihet) – Egenkapitalmetode for tilknyttet selskap i konsernregnskapet – Merk: Ikke tillatt med måling til virkelig verdi som etter IFRS for SMEs Felleskontrollert virksomhet – Bruttometode i konsernregnskapet Kan lukke denne adgangen i regnskapsstandard – Merk: Ikke tillatt med måling til virkelig verdi eller egenkapitalmetoden som etter IFRS for SMEs Høringskommentarer på denne tolkningen av EU-direktivet. Kan bli endret. 29

30 Innregning og måling - investeringer Sporvalg i ny lov – Kan velge å innregne, måle og opplyse om finansielle eiendeler og finansielle forpliktelser etter IFRS. – Må tas inn som en valgadgang av regnskapsstandardsetter i regnskapsstandard – Kan åpne for at DS, TS og FKV kan innregnes og måles til virkelig verdi eller egenkapitalmetoden i selskapsregnskapet (løsning etter IAS 27) – Foreløpig uklart om og i tilfelle på hvilken måte denne vil bli implementert i ny norsk regnskapsstandard 30 Høringskommentarer på denne tolkningen av EU-direktivet. Kan bli endret.

31 Presentasjon og notekrav 31

32 Presentasjonskrav Oppstillingsplaner på resultat og balanse i loven Driftsresultat: frivillig å presentere Kontantstrømoppstilling og andre presentasjoner blir opp til standardsetter å bestemme. Uansett unntak for små foretak Noe begrepsendring Egenkapitalposter Utvidet resultat (i stedet for totalresultat) 32

33 Notekrav mv. Utgangspunkt Loven implementerer direktivets minstekrav til noteopplysninger Notekrav ut over direktivets minstekrav vil følge av regnskapsstandard Unntak Notekrav som ikke følger av direktivet vil i visse tilfeller bli tatt inn i lov Typetilfelle: Notekrav som er av særlig samfunnsmessig interesse (for eksempel som grunnlag for offentlig statistikk) Differensiering Små foretak har maksimale notekrav etter direktivet Valgt færre notekrav enn maksimale notekrav Notekrav om transaksjoner med nærstående parter (i begrenset grad i dag) Notekrav ved usikkerhet om fortsatt drift (ikke i dag) Ikke krav til årsberetning for små foretak Alle notekrav vil presenteres i regnskapsstandard 33

34 Videre prosess med ny regulering 34

35 Delutredning I NOU 2015:10 – overlevert Finansdepartementet – Høringsfrist var – Tilbakemeldinger i høringsrunden Mange positiv til hovedretningen – Ikke resultatorienterte regnskapsprinsipper, rettslig bindende regnskapsstandarder og IFRS for SMEs-tilpasning – Men også noen skeptiske deriblant EY og NHH For direktivlojal? – Ikke egenkapitalmetoden for FKV i selskaps- og konsernregnskapet – Sporvalg for finansielle eiendeler og forpliktelser Ønske om ytterligere forenklinger i notekrav for små foretak? – Ikke notekrav om fortsatt drift-forutsetningen og opplysninger om nærståendetransaksjoner 35

36 Delutredning II Frist for levering – Mer spredte temaer Regnskapsregulering for foretak som ikke er omfattet av regnskapsdirektivet – Gjelder spesielt små foretak i kategori 2 Utbytteregulering herunder bundede fond og gjennomstrømmende utbytte mv. – Mindre binding enn i dag? Ikke-gjennomstrømmende utbytte? Avvikende regnskapsår – Større adgang? Offentlighet og innsendingsplikt Valuta og språk i regnskapet Ikke-økonomisk informasjon (årsberetning, redegjørelse om foretaksstyring og samfunnsansvar) Regulering av åpnings- og mellombalanse Filialregnskapsplikt 36

37 Departemental og politisk behandling Foreløpig uklart om det utarbeides en egen proposisjon på bakgrunn av delutredning I eller om det lages en samlet for delutredning I og II – Mest sannsynlig det siste Trolig vil forslaget om rettslig bindende regnskapsstandarder og organisering av regnskapsstandardsetter bli et springende punkt Implementering i 2019? – Må foreligge ferdige regnskapsstandarder Norsk RegnskapsStifelse har dette som målsetting. Avklaring mellom Finansdepartementet og Norsk RegnskapsStifelse. – Overgangsregler er ikke klare 37


Laste ned ppt "Forslag til ny regnskapsregulering Ny regnskapslov og nye regnskapsstandarder Tonny Stenheim Førsteamanuensis (PhD) BI/Høgskolen i Sørøst-Norge Sekretær."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google