Presentasjon til den 9. mars 2012. ROS-analyse.

Presentasjon om: "Presentasjon til den 9. mars 2012. ROS-analyse."— Utskrift av presentasjonen:

1 Presentasjon til den 9. mars 2012

2 ROS-analyse

3

4 Generelt eksempel på omsorgstrappa Tilrettelegging, trygghetstelefon og matombringning Hjemmehjelp og sykepleie Heldøgns omsorgstjenester i bolig eller institusjon Gjennomsnitt veiet funksjonstap som uttrykk for behov for hjelp Timer per uke som uttrykk for tjenesteyting 15 32 4 Generelt eksempel på omsorgstrappa Korttidsopphold for behandling, rehabilitering, og utredning Seniorrådgiver Ingvar Rolstad

5 Omsorgstrappa 3 vanlige utfordringer Funksjonsnivå-gruppe 1 - 16 Timer hjelp pr. uke 8141216 = Behov = Tilbud Antall brukere Sykehjem Maksimum hjemmetjeneste 1 1 = For mye til de med minst behov (= innsparingspotensial) 2 2 = Etterspørsel etter sykehjemsplass 3 3 = For mye standardisert tilbud på sykehjem Seniorrådgiver Ingvar Rolstad

6 Etterspørsel etter sykehjemsplass Maksimumsnivå hjemmetjenester Nivå sykehjem Et manglende trinn? En økning i behov som ikke dekkes oppleves som utilfredsstillende tjenesteyting og resulterer i ønske om å få tilgang til ”neste trinn” i omsorgstrappa Redusert maksimumstilbud i hjemmetjenesten = friskere beboere på sykehjem Bedre funksjonsnivå = lengre botid 8 Funksjonsnivå-gruppe 1 - 16 Timer hjelp pr. uke 141216 Seniorrådgiver Ingvar Rolstad

7 Omsorgtrappa med HDO (Omsorgsbolig med heldøgns omsorgstjenester) Funksjonsnivå-gruppe 1 - 16 Timer hjelp pr. uke 8141216 Færre misfornøyde hjemmeboende Færre på sykehjem (Flere i omsorgsbolig med heldøgns hjemmetjenester) Bedre tjenestetilbud til de svakeste i sykehjem (korttidsopphold) Seniorrådgiver Ingvar Rolstad

8 Et godt omsorgsforløp basert på innretning av omsorgstrappa  Innretning av tenesteprofil og endring av denne over tid  Sirkulasjonsfaktor i institusjon  Tilgjengelegheit på institusjonsplassar, dvs. hvor hyppig plassar blir ledig i forhold til antatt behov for plassar Er det slik at kommunar med mange institusjonsplassar har høgre sirkulasjonsfaktor og dermed større tilgjengelegheit på institusjonsplassar? Kan kommunanes innretning ha betyding for hvor godt dere vil lykkast i samarbeide om et intermediærtilbodet?

9 Dagens tenestetilbod (KOSTRA 2010) EidVågsøySeljeStrynHornindal Andel innbyggarar 80+4,66,36,75,67,3 Andel institusjonsplass/80+23,211,41722,526,1 Bebuarar på institusjon 80+67,673,39078,782,6 Andel innb. 80+ som er bebuarar på institusjon 178,814,417,921,6 Plasser i institusjon i prosent av mottakere av pleie- og omsorgstjenester 23,811,918,821,725 Sirkulasjonsfaktor Tilgjengelegheit Andel innbyggarar 67-79 år8,91011,399,6 Mottakarar av hjemmetjenester, 67-79 år 7,27,810,11014,7 Mottakarar av hjemmetjenester, 80+ 31,44338,340,943,2

10 Stryn (31.12.2011)

11 Stryn Vedtakspraksis / koordinerande eining Stryn har ei tildelingsnemd (vedtatt prosedyrar) Faste medlem av tildelingsnemda: områdeleiar og assisterande områdeleiar i Stryn områdeleiar og assisterande områdeleiar i Vikane koordinator for funksjonshemma Når søknad om tildeling av trygde- og omsorgsbustad vert handsama, er helse- og sosialsjefen med på møte (jfr. vedtaksmynde på området). Helse- og sosialsjefen er også med på drøfting av særskilt kompliserte, ressurskrevjande og prinsipielle saker. Før møta er leiarane ansvarleg for å drøfte aktuelle saker med fastlegen, evt. også med fysio- eller ergoterapeut. Koordinerande eining?

12 Pr. i dag har ein 5 tiltak for ressurskrevjande brukarar med store omsorgsbehov. Personellressurs pr brukar er i dag 4,7 årsverk. Faste langtidsplassar institusjon: somatiske, demens og psykisk helsevern. 59 plassar. Tenester i institusjon av mellombels karakter/korttidsopphald: akuttplassar, rehabilitering, opptrening, avlasting, tryggleiksplass, nattplass, dagplass, observasjon, utgreiing. 4 plassar. Pr. i dag ligg slike bustadar spreidde. Behov for dette nivået samlokalisert som del av eit nytt omsorgssenter. Heildøgns omsorg- og pleie, men ikkje på institusjonsnivå. Omsorgsbustadar utan fellesareal: 10 Eid Eldretun, 4 Gjerdane, 8 Bruhola, 7 Elvebøen Omsorgsbustadar med fellesarael : 13 Elvebøen, 5 Eid Eldretun, 15 Høgebakkane, 4 Kirsebærhagen, 4 Gjerdane. Tenestetilbod til heimebuande: fysioterapi, ergoterapi, tryggleiksalarm, heimesjukepleie, personleg hjelp, heimehjelp/praktisk bistand, omsorgsløn, støttekontakt, matombringing. Lavterskel tilbod: alle former for førebyggjande arbeid utan at brukar må ha eit vedtak om teneste. Tilboda er opne for alle: Frivillig arbeid. Helsefremjande aktivitetar. Legge til rette i heimen. Helsestasjon for ungdom. Tilbod på Elvebøen. Kringla. Dag- og kveldsaktivitetar på Fabrikken og Høgebakkane. Rusførebygging. Kriminalførebygging Eid Grad av omsorgsbehov Tilskot 916,800,- Tilskot 687,000,- Ikkje tilskot til slike omsorgsbustadar i dag. Kostnad

13 Eid Vedtakspraksis/koordinerande eining Alle vedtak vert gjort i avdelingane av avdelingsleiar, med unnatak av inntak i institusjon og omsorgsbustadar, som vert gjort i inntaksteamet. Møte kvar veke. Har koordinerende eining

14 Vågsøy

15 Vågsøy Vedtakspraksis / koordinerande eining Søknader vert sakshandsama av fagteamet og/eller tilsette i psykisk helseteam Tenestar blir tildelt i tildelingsnemda som består av tenesteleiarane PRO og kommunelege 1 Har koordinerande eining

16 Trinn 5 Langtidsopphald i institusjon (gj.sn: IPLOS 5) Trinn 4 Heildøgns tenester for heimebuande med fast personal (gj. sn score: IPLOS 4) Trinn 3 Tenester for heimebuande (gj.sn: IPLOS 3) Trinn 2 Andre tenester for heimebuande (gj.sn score: IPLOS 2) Trinn 1 Generell og førebyggjande Tenester som ikkje krev søknad (gj.sn score: IPLOS 1) Trinn 5 Langtidsopphald i institusjon (gj.sn: IPLOS 5) Trinn 4 Heildøgns tenester for heimebuande med fast personal (gj. sn score: IPLOS 4) Trinn 3 Tenester for heimebuande (gj.sn: IPLOS 3) Trinn 2 Andre tenester for heimebuande (gj.sn score: IPLOS 2) Trinn 1 Generell og førebyggjande Tenester som ikkje krev søknad (gj.sn score: IPLOS 1) Endring i funksjonsnivå Tjenestenivå Kortidsopphald i institusjon, Rehabiliteringsopphald i institusjon, Omsorgsbustader med tenester, Lindrande behandling, Intermediær/LMS i samarbeid med Nordfjord (nytt frå 2013 TT-kort, Følgjekort, Parkeringskort, Støttekontakt, Omsorgsløn, Avlastning institusjon og privat, Tilrettelegging av bustad, Praktisk bistand Startlån og tilskot bustad, Oppfølging psykisk helse og rus Tilrettelagt bustad utan heildøgnsbemanning, Heimesjukepleie dag/kveld/natt, Praktisk bistand, Dagsenter for demente (nytt tilbod 2012). Ergo-fysioterapi, Fotterapi, Lindrande behandling Rehabilitering, Tannpleie Tryggleiksplass (2 stk.), Hove aktivitetssenter, Eldrebustad, Fysikalsk institutt / terapibad, Rettleiing i høve rettigheiter og søknader, Informasjon om tilbod bustønad, Førebyggjande psykisk helsevern og rus, Hjelpemiddelformidling, Tryggleikalarm, Matombringing, Vaktmester/hjelpemiddel Fastlegeordning Omsorgstrappa Prinsipp: Beste effektive omsorgsnivå (BEON) Egenmestring, ansvar for eget liv Individtilpassa Fleksibilitet Langtidsopphald i institusjon Langtidsplass i skjerma eining Selje

17 Selje Vedtakspraksis / koordinerande eining Inntaksnemd for Helse- og omsorgseininga Søknader vedkomande psykiatrisk sjukepleie sendes Psykiatritenesta Faste medlemmer: Kommunelækjar (oppført 3 personar) Avdelingssjukepleiar (oppført 2 personar) Rehab.koordinator PLO leiar Har koordinerande eining

18 Hornindal

19 Hornindal Vedtakspraksis / koordinerande eining Inntaksnemnd: lege, avdelingssjukepleiar institusjon, avdelingssjukepleiar heimetenesta og einingsleiar pleie- omsorg. Nå har vi faste møtedag - tirsdag i forbindelse med visitt. Som regel en gang i uka - men vi vurderer etter behov. Gangen i vedtakspraksisen: Institusjonsplass/KO el LA opphold:. Vedtak fattes. Einingsleiar pleie- omsorg fattar vedtak. Heimetenester/praktisk bistand: Einingsleiar pleie- omsorg fattar vedtaket. Støttekontakt/praktisk bistand - tiltak funksjonshemma: Einingsleiar pleie- omsorg fattar vedtaket. Tvangsvedtak jmf. § 4A: Avdelingssjukepleier institusjon er saksbehandlar og fattar vedtaka, følger opp i forhold til helsetilsynet/fylkesmannen med videresending av vedtak for vurdering. Koordinerende eining: ?

20 Oraganisasjonskart

21 Stryn (31.12.2011)

22 Eid

23 Vågsøy Kommunalsjef Tenesteleiar Fastlandet heimetenester Gruppeleiar Merkantil team Symretunet KOS Lerketunet KOS Norastova BOS Tenesteleiar Institusjon Kulatoppen omsorgssenter Gruppeleiar Gruppeleiar kjøkken Vaskeri Natteneste Sentralkjøkken Ivatunet Klettatunet Aktivitetstunet Fjordtunet Tenesteleiar Vågsøy området Gruppeleiar Fagteam Dagsenter Eldre, demente, funksj.hemma

24 Selje Kommunalsjef Helse og omsorg Tenesteleiar Institusjon Tenesteleiar Heimebaserte tenester Tenesteleiar Vernepleie og psykisk helsevern, Tenesteleiar Familie og velferd PPR, helsestasjon, barnevern, jordmor Legekontor Nav

25 Hornindal

26 Ønska statistikk i fbm. utredning av felles intermediæravdeling i Nordfjord Innleggelse fra fastlege Innleggelse fra legevakt Innleggelse fra poliklinikk Innleggelse fra kommunal institusjon Reinnleggelser Har ventet på utskrivning grunnet mangel på kommunale tilbud Trenger kommunal rehabilitering Trenger rehabilitering i institusjon (fra spesialisthelsetjenesten) Forbruk av sykehustjenester inklusive poliklinisk behandling Avvisning av henvendelse om innleggelse grunnet mangelfulle opplysninger Oversikt over hva Helse Førde bruker i f.h.t. rehabilitering i institusjon Det er ønskelig med en tidsserie som gjelder for 2010, 2011 og årets to første måneder. Resultat: lite tilgjengelig per dato

27 Innlegging medisinsk avdeling, totalt og eldre 80 år +

28 Innlegging pr. 80 år og eldre, medisinsk avdeling

29 Statistikk frå Helse Førde http://www.helsedirektoratet.no/finansiering/okonomiske-virkemidler-i- samhandlingsreformen/styringsdata-for-sykehusaktivitet/Sider/default.aspx Lenke:

30 Reinnleggelse

31 Innleggelse fra kommunal institusjon Finner ingen data for Eid og Hornindal

32 Opphold i antall pasienter, alt inkludert

33 Samhandlingsprosjekt KS Sogn og Fjordane, rådmannsutvalet: Særutskrift av vedtak i sak 33/2011 frå møte 14.09.2011 – «Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane: felles samhandlingsprosjekt – status og framdrift» Prosjekt “Styringsinformasjon/samhandlingsbarometer: Prosjekt “Betre praksis for utskrivingsklare pasientar, fase 2”: Prosjekt “Telemedisin, fase 1 – mobilt videoutstyr”: Prosjekt “Pasientforløp for KOLS-pasientar”: Prosjekt “Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning”: Prosjekt “Pasientforløp for hjerneslagspasientar”: KS Sogn og Fjordane, rådmannsutvalet: Særutskrift av vedtak i sak 33/2011 frå møte 14.09.2011 «Samhandlingsreforma i Sogn og Fjordane: felles samhandlingsprosjekt – status og framdrift» Prosjekt “Styringsinformasjon/samhandlingsbarometer: Prosjekt “Betre praksis for utskrivingsklare pasientar, fase 2”: Prosjekt “Telemedisin, fase 1 – mobilt videoutstyr”: Prosjekt “Pasientforløp for KOLS-pasientar”: Prosjekt “Kompetanseutvikling gjennom gjensidig hospiteringsordning”: Prosjekt “Pasientforløp for hjerneslagspasientar”:

34 Egenbetaling Tar vi utgangspunkt i at tilbodet skal dekke før, istedetfor og etter sjukehusopphald, kan det ikkje takast egenbetaling.

35 Hva er ei intermediæravdeling? Ei intermediæravdeling er en mellomting mellom en sengepost på sjukehus og en sengepost i et kommunalt sykehjem. Ei intermediæravdeling har en høgre bemanningsnorm enn et sykehjem, betre tilgang til legetenester inklusive andre helsefaglige tenester. Også tilgang til røntgen og laboratorietenester vil betre tilbodet. Med tilbod ikkje pleie Tilbodet skal kunne ta i mot pasientar før, istedetfor eller etter sykehusbehandling og eventuelt også kunne dekke behovet for øyeblikkeleg døgntilbod. Målet med tilbodet er at det skal være tidsgrensa før viderebehandling / oppfølging i eiget hjem, sykehjem eller sjukehus. Eventuelt ikkje behov for oppfølging av kommunens omsorgsteneste.

36 Andre modeller HovedmodellerInnhald / organisering 1.Sykestue Preshospital observasjonsenhet Små sengeenheter i mindre kommunar med avstand til sjukehus, tett integrert med kommunal helseteneste (tilbod både før, etter og istedetfor innleggelse i sjukehus) 2. Distriktsmedisinsk senter (DMS) Lokalmedisinsk senter(LMS) Større einingar med interkommunal forankring hvor intermediærtilbodet er integrert med spesialpoliklinikkar. Avstand til sjukehus (tilbod både før, etter og istedetfor innleggelse i sjukehus) 3. Helsehus Spesialiserte korttidseiningar Lokalisert i nærleik av sjukehus og med nært samarbeid med spesialisthelsetenesta. (Tilbod til pasientar etter innleggelse i sjukehus og har som mål å sikre oppfølging / rehabilitering i en sømløs overgang til kommuneheletenesta)

37 Kvifor etablere ei intermediæravdeling i Nordfjordregionen? Kva forventningar har helse Førde til ei intermediæravdeling i Nordfjord?

38 Målgruppe Intermediær avdeling er i utgangspunktet et tenestetilbod for eldre mennesker med et midlertidig behov for behandling, pleie og opptrening. Målet er at pasienten etter oppholdet skal utskrives og reise «hjem». Pasienten kommer til intermediær avdeling fra heimen, sykehjemmet eller sykehuset og vil innen x uker bli utskrevet fra avdelingen. Målet er å unngå sykehusinnleggelse der dette er faglig forsvarlig. Pasienter som vurderes å ha behov for sykehusinnleggelse, skal transporteres dit. Er man usikker legges pasienten inn på sykehuset.

39 Målgruppe (tenkeleg)  Palliativ og terminal omsorg av kreftsjukdom i samarbeid og forståing med pasient pårørande  Terminal fase av hjerte- og lungesjukdom  Kjent behandlingsopplegg for pasienter med forverring av sin KOLS-sjukdom  Justering av pågående behandling av kjent kronisk sjukdom som hjertesvikt og diabetes uten betydelige tilleggssjukdommer eller akutt funksjonssvikt  Dialyse  Ulike typer transfusjoner (som er planlagt)  Intravenøs behandling (hvor årsak er kjent og behandling planlagt)  Cytostaticabehandling etter avtale med spesialisthelsetjenesten  Observasjoner der sjukehusinnleggelse ikke er nødvendig  Utskrivingsklare pasienter fra sjukehuset og hvor opphold i avdelingen vurderes som nødvendig  Rehabilitering som krever kompetanse som kommunen ikke har  Øyeblikkeleg døgnopphold  X

40 Innleggelse og ekskluderingskriterier Det må utarbeidas klare/tydelege kriteria for hvilke pasientar som skal leggjast inn og kven som kan leggje inn. Det må også klargjørast hvor lenge pasienten kan liggja på avdelinga og eventuell konsekvens på «brudd» på liggjetid.

41 Liggetid? Avhengig av type opphald?Liggetid? Etter sjukehusopphald Istedetfor sjukehusopphald Rehabilitering Før sjukehusopphald Øyeblikkeleg døgnopphald

42 Bemanningsbehov og komptensebehov? Vi må ta høgde for en høgre bemanningfaktor enn det vi har i våre sjukeheim. Det faglege tilbodet skal holde høy fagleg kvalitet  Tilgjengeleg legetenester (24timer/døgn/7dager i uka)  Sykepleier (24timer/døgn/7dager i uka)  Annen pleiefagleg kompetanse (omsorgsarbeider/hjelpepleier etc.)  Annen spisskompetanse i h.h.t. avdelingas funksjon eks. fysioterapeut og ergoterapeut  Administrativ ressurs, eventuelt merkantil ressurs

43 Teknologi (avhengig av innhald/funksjon) Tilgang til røntgen EKG Transfusjonsutstyr Oksygen Nødvendig utstyr for analyse av blod og urin Nødvendig akuttmedisinsk utstyr ?

44 Annet (avhengig av innhald/funksjon) Kjøkken Renhold Vaskeri Etc. Vaktmester It - journalsystem

45 Lokalisering Lokaliseringsspørsmålet må avklarast. Mest sannsynleg er lokalisering i tilknyting til Nordfjord sjukehus og i tilknyting til felles legevakt. Ønskes tilknyting til sjukehuset må dialogen om dette etablers.

46 Størrelse Totalt bor det ca. 22 970 innbyggarar i Nordfjordkommunane. Regner vi ut frå 0,5 - 1 plass per 1000 innbyggar vil behovet være mellom: (Rapport «helsetenester til sjuke eldre» anbefaler 1 plass per 1000 innbyggar). I tillegg plassar for øyeblikkeleg døgnopphald? Størrelse på avdelinga må hensynta kva som er økonomisk lønsamt og vil avhenge av kva kommunane sjølv kan ta seg av 0,511 0,718 1,023

47 Konsekvensar for den kommunale helse- og omsorgstenesta?

48 Type driftsform / eigarskap? Innlending: Kombinasjonen av små kommunar, spedt befolkning og til dels store avstandar heldt opp mot kravet om generalistkommunane, kan være utfordrendene. Utfordringar som: Kvalitet /robustheit Effektivitet Styring Val av styringsform må sikre å løse forhold knytet til disse tre forholdene

49 Type driftsform / eigarskap? Kvalitetsutfordringar: Forhold som knytast til behovet for spesialiserte oppgaver, (dyre) investeringar, robustheit og kompetanse / kompetansemiljø

50 Type driftsform / eigarskap? Effektivitetsutfordringar: Variasjon mellom innretning og kostnader ved dagens tenesteproduksjon. Ulik grad av utnytting av stordriftsfordelar

51 Type driftsform / eigarskap? Styringsutfordringar: Oppgaver som må løses på kryss av kommunegrenser. Demokratiutfordringar.

52 Type driftsform / eigarskap? Styringsformar: Interkommunalt samarbeid er en organisasjonsform som tar sikte på: Løse en eller fleire oppgaver Samle ressursar som tid, kompetanse, personell og kapital Relativt autonome og likestilte aktører

53 Type driftsform / eigarskap? Styringsformar: Interkommunalt samarbeid kan organiserast som: o Muntleg avtale om samarbeid o Anna form for samarbeid basert på skriftleg avtale o Kommunelovens § 27 o Lov om interkommunale selskap o Lov om aksjeselskap o Lov om stiftelse o Administrativt verskommunesamarbeid (etter kommunelovens § 28b) o Vertskommunesamarbeid med felles politisk nemnd (etter kommunelovens § 28c) o Samkommune For samarbeid om lovpålagte oppgåver og offentleg myndigheitsutøvelse vil verskommunemodellen etter kommunelovas § 28 a-k vere aktuelt ( utfyllande opplysninger finner dere ved å gå inn på: http://www.lovdata.no/all/hl-19920925-107.html

54 Kjennetegn ved kommunar som lykkes? Sirkulasjonstiden (faktor) eller omløpstiden regnes ut på følgende måte: Antall utskrivninger per år = =sirkulasjonstid(faktor)/omløpstid Antall plasser Deretter X vi sirkulasjonstiden med antall plasser og deler på antall innbyggere 80 år og over, som da vil vise tilgjengelighet. Tilgjengelighet = sirkulasjonstid x antall plasser antall innbyggere 80 år og over /100 Ved å dele antall innbyggere med 100 får vi et entydig mål for tilgjengeligheten i kommunen slik at den er direkte sammenlignbar. Dvs. at vi gjør oss uavhengig av antall plasser eller hvor stor befolkningen er. Antall utskrivninger sier bare noe om hvor ofte en plass blir ledig, uavhengig av antall plasser og størrelsen på befolkningen. Tilgjengeligheten til institusjonsplasser vil si oss noe om hvor hyppig plasser blir ledig i forhold til et antatt behov for plasser. NB: Sirkulasjonsfaktor og tilgjengelighet vil kunne fortelle oss noe vesentlig om forholdet mellom hjemmetjenestene og institusjonene. Dess større tilgjengelighet, dess flere vil kunne få tjenester i institusjon. Forholdet mellom tjenesteområdene skjer først og fremst gjennom utnyttelsen av korttidsoppholdene. Da skal pasienten hjem igjen. Ved langtidsopphold blir denne kontakten som oftest brutt.

55