Testing og testbruk Espen Egeberg. Skal vi bruke tester i utredning av minoritetsspråklige?  Hvilke tester er aktuelle å anvende  Hva er målsetning.

Presentasjon om: "Testing og testbruk Espen Egeberg. Skal vi bruke tester i utredning av minoritetsspråklige?  Hvilke tester er aktuelle å anvende  Hva er målsetning."— Utskrift av presentasjonen:

1 Testing og testbruk Espen Egeberg

2 Skal vi bruke tester i utredning av minoritetsspråklige?  Hvilke tester er aktuelle å anvende  Hva er målsetning med testingen  Hvilke forbehold må vi ta Espen Egeberg 2014

3  I diagnostikk og funksjonsutredning er det i tillegg ofte behov for å prøve ut hypoteser og mer avgrensede funksjoner under mer kontrollerte betingelser.  Tester med standardisert gjennomføring og normering er da ofte et viktig redskap for å undersøke funksjoner ut fra et bestemt teorigrunnlag

4  Tester har oftest standardiserte former for prosedyrer og gjennomføring, og normerte mål for utvikling, normalitet eller avvik av atferd, ferdigheter og evner  Et gitt avvik på et eller flere områder brukes gjerne som indikasjon på ulike vansker, eller spesielt sterke eller svake funksjoner (eksempelvis ulike grader av utviklingshemning).  En test sammenligner med normer i et avgrenset befolkningsutvalg Espen Egeberg 2014

5  En test inneholder et utvalg av oppgavetyper og innholdselementer (eksempelvis ordene i en ordprøve) for å vurdere et gitt område.  Ut fra gitte hypoteser eller teorier antas det at oppgavetype og innhold som velges ut skal gjenspeile evner eller ferdigheter innen et område.  Dette utvalget av oppgaver og innhold, og hvor vanlig det er at personene i normeringsutvalget behersker dette, bestemmer normene i testen. Espen Egeberg 2013 Espen Egeberg 2014

6  Intelligens og evner kan betraktes som sosiale konstruksjoner og mål. Intelligens- og evnetester reflekterer både personen og kulturen som har konstruert dem.  Prestasjoner på slike tester er derfor en indikasjon på i hvilken grad individet har tilegnet seg den kunnskap, de ferdigheter som er ansett som viktig av kulturen, og som er gitt uttrykk for i testen gjennom dens oppgaver

7  Det er ingen garanti for at testing gjennom morsmålet gir et korrekt bilde av barnets nivå. Regresjon av morsmålet kan skje hvis det anvendes lite til mer formell læring.  Samtidig er ikke andrespråket utbygd nok, og gir også et feil bilde av barnets potensiale. Espen Egeberg 2014

8  Informasjonsprosessering på et svakere språk kan resultere i markant svakere prosessering.  Mentale prosesser ble mer og mer sårbar (for til slutt å kutte ut) når materialet ble komplekst, når testsituasjonen ble for støyende, og når stressnivået økte (undersøkelse ref i Figueroa og Hernandez 2000). Espen Egeberg 2013 Espen Egeberg 2014

9 Tre hovedgrupper av validitets- og reliabilitetsproblemer ved testing av minoritetsspråklige Feilkilde med bakgrunn i normering (lite antall fra en aktuell minoritet i normeringsutvalget, hvilket øker sjansen for at utvalget er ikke-representativt) Feilkilde med bakgrunn i innhold (testinnhold og prosedyrer reflekterer den dominante kulturs standarder for språkfunksjoner, felles kunnskap og atferd) Feilkilder med bakgrunn i språk og kultur (faktorer som på uheldig måte påvirker formelle testprestasjoner for elever med annen språklig og kulturell bakgrunn, inkludert testing med tidsbegrensning, vansker med norsk vokabular, og den nærmest umulige sjansen for å avgjøre hva tospråklige elever kan på sine to språk) (Garcia og Pearson 1994) Espen Egeberg 2014

10 Bruk av tolk i testing  Hvilke tester er aktuelle?  Hvem kan assistere i dette?  Hvordan gjennomføre testingen Espen Egeberg 2014

11 Cummins (1984) hevder at testing av non-verbale evner kan gi mindre ”treffende” vurderinger ift. hvordan barnet klarer seg i skolesammenhenger.  Cummins hevder også at resultatene på ikke-verbale tester er mindre stabile over tid.  En ikke-verbal test vil selvfølgelig heller ikke avdekke eventuelle spesifikke språkvansker. Espen Egeberg 2013 Espen Egeberg 2014

12 Bruk av nonverbale tester  Er det mulig å tenke seg tenkning uten former for språk?  Og hvordan skal vi så definere språk?  Mentale begreper er mentale økonomiseringer og snarveier.  Et utbygd og anvendelig begrepssystem gjør behandling av informasjon lettere  Eksempelvis vil skriftlige symbolsystemer kunne prosesseres raskere enn tolkning av konkreter  De fleste ferdighetene vi har lært, også løsning av visuelle oppgaver, har vi lært og erfart gjennom språklig input og "mentalt-språklige" operasjoner.  Hvilke konsekvenser kan dette ha for et svakt resultat på ikke-verbale prøver? Espen Egeberg 2013 Espen Egeberg 2014

13  Resultater vil alltid være mer eller mindre avhengig av erfaringer, blant annet med språk (ord/tegn) og materiell (bilder o.l.)  Det advares vanligvis mot å bruke tester som en normbasert vurdering i forhold til denne gruppen  Det bør legges mer vekt på å vurdere individuelle styrker og svakheter Espen Egeberg 2014

14 Dynamisk testing  Hvordan barnet klarer å utnytte ny informasjon, nye demonstrerte strategier, gjennom test-instruksjon-test.  Mål på (kognitiv) modifiserbarhet, nærmeste utviklingssone Espen Egeberg 2014

15 Dynamisk vurdering, testing av muligheter verbalt eller non-verbalt, kan gjøres gjennom modifisering som å  gi instruksjon på enklere måter på et eller begge språk  demonstrasjon av oppgaven  utvide eller fjerne tidsbegrensning,  endre presentasjons eller responsmåter  og gi barnet promts og hjelp i problemløsningen Espen Egeberg 2014

16 Prøv alltid ut resultater og hypoteser gjennom utredning som andre tester, pedagogiske prøver og observasjoner. Hvordan barnet mestrer andre tilsvarende oppgaver i hverdagen, for eksempel puslespill, lese/skrive, tegne, spill Start med de mest opplagte, ikke-eksotiske hypotesene Espen Egeberg 2014