Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Larynx / talefunksjon Wenche Moe Thorstensen 1.Amanuensis INM Overlege ØNH Larynx talefunksjon 1C Wenche Moe Thorstensen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Larynx / talefunksjon Wenche Moe Thorstensen 1.Amanuensis INM Overlege ØNH Larynx talefunksjon 1C Wenche Moe Thorstensen."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Larynx / talefunksjon Wenche Moe Thorstensen 1.Amanuensis INM Overlege ØNH Larynx talefunksjon 1C Wenche Moe Thorstensen

2 2 Vocal Cords up close while singing https://www.youtube.com/watch?v=-XGds2GAvGQ

3 3 Funksjon larynx Hindre at mat og drikke kommer ned i trachea (Ved aspirasjon utløses hosterefleks) Lukking av larynx ved bruk av bukpressen Svelging. Larynx løfter seg opp og anteriort. Talefunksjon

4 4

5 5 Lyd Trykksvingninger i luft Frekvenser (subsonisk) 20 Hz – Hz (ultrasonisk) kan oppfattes av det menneskelige øre. Viktigst for taleoppfattelse er frekvenser mellom 250 Hz og 4000 Hz. Stemmebåndenes grunntone vanligst mellom 80 Hz og 500 Hz ved tale, men noen stemmelyder har frekvenser opp mot flere tusen Hz.

6 6 Resonans og toneleie Resonans: Alt som kan vibrere kan gi resonans, alt som vibrerer har en naturlig frekvens. Stemmens frekvens=proporsjonal med tensjon, omvendt proporsjonal med masse og lengde Toneleie = mottakers persepsjon av frekvens

7 7 Fysiologi Mål for talen er å lage meningsfulle lydkombinasjoner av mange ulike lyder. Lyden lages ved regulering av luftstrømmen som passerer fra lungene og ut gjennom munnen. Lepper, kjeve, tunge, bløte gane, pharynx- vegger og stemmebånd regulerer formen av vokal- trakten, resultat av muskelkontraksjoner, styrt av nerveimpulser.

8 8 CNS kontroll av talen Venstre hemisfære dominant for kontroll av tale for nesten alle mennesker, både venstre (ca 70%) - og høyrehendte (ca. 90%)

9 9 ANATOMI Larynx består av bruskskjelett med ytre og indre muskulatur. På innsiden slimhinne, cilie sylinderepitel der ciliebevegelse fører partikler mot cavum oris (munnhulen). UNNTAK stemmebånd og epiglottis`øvre kant – flerlaget plateepitel

10 10 Cover-Body-teori

11 11 -Uparede brusker: -Skjoldbrusken (cartilago thyreoidea) -Ringbrusken (c.cricoidea) -Strupelokket (epiglottis) -Parede brusker: -Pyramidebruskene (arytenoid) -(Corniculatae) -(Cuneiform) Brusker (cartilago):

12 12 Sinus piriformis Sinus Morgagni* Rom: Viktig for stemmens resonansrom

13 13 Glottis-åpner (abduksjon) M.cricoarytenoideus posterior (5) Innerveres av nervus recurrens

14 14 Glottis-stengere (adduksjon) M.thyroarytenoideus (3) M.vocalis M.cricoarytenoideus lat.(2) M.arytenoideus obl.(7) M.arytenoideus trans.(6) M.cricothyroideus (1) (Innerveres av n.laryngeus superior) Spenner og strekker stemmebåndene.

15 15 Stemmebåndene plicae vocalis To trekantformede muskler Strekker seg fra arytenoidbruskene posteriort til thyroidbrusken der de samles anteriort 17 – 23 mm menn 13 – 18 mm kvinner

16 16 Lig. ventricularis Lig. vocalis Sinus Morgagni

17 17 Tale Ekspirasjonsluft som jevn luftsøyle. Ved fonasjon innsnevres stemmespalten av larynxmuskulatur som trekker stemmebåndene sammen. Strømmingshastighet øker, lufttrykk øker (Bernoulli-effekt) Opparbeides lufttrykk som overstiger lukningskreftene. Luft trenger gjennom. Luftsøylen hakkes opp, setter stemmebåndene i vibrasjon, grunntone dannes. Antall ganger stemmebåndene åpner og lukker seg pr sekund er deres vibrasjonsfrekvens.

18 18 Hva gjør en tone høy/lav (frekvens): Tonehøyde (sopran/bass) er definert i svingninger per sekund. For eks kammertone A (440 Hz) svinger 440 ganger per sekund. Flere svingninger per sekund=høyere tone. De indre musklene spenner, forkorter, fortykker og aduserer De ytre musklene spenner, forlenger, slanker og aduserer Tonehøyde: Lengde (høyere tone), spenning og masse Hvordan klarer stemmen å produsere høyere (Hz) toner?

19 19 Myeloelastisk aerodynamikk – teori for fonasjon (Helmholz and Müller, Van den Berg) Gjennomsnittlig stemme- frekvens: Menn: 125 Hz Kvinner: over 200 Hz Barn: over 300 Hz

20 20 Tale Vokallyd, ulike lyder gjennom variasjon av pharynx og forandring av plassforholdene i munnhulen Stemt (f.eks a, l) og ustemt lyd (f.eks h, f) Stemt lyd oppnås ved å presse luftstrømmen gjennom smal innsnevring i pharynx og munnhule

21 21 Stemmekvalitet STØY,SKURR uregelmessige st.b.svingninger AFONI Ikke fonasjon REGISTERBRUDD plutselig forandring i fonasjonsfrekvens og stemmeklang. Register er et fonasjonsfrekvensområde der alle toner lyder likt og virker som de produseres på lik måte. KNIRK Uregelmessigheter i stemmebåndsvibrasjoner som gir karakteristisk stemmekvalitet

22 22 Utvikling 6 mnd: Babling 1 år: Kan nevne enkelte ting med navn 2 år: Kan sette sammen ord til korte, telegrafiske setninger 4 år: Behersker de viktigste språkreglene Tanker – ikke nødvendigvis avhengig av språk

23 23 Barn - voksne Ingen kjønnsforskjell i larynx i størrelse før pubertet. Lokalisasjon cart. cricoidea Fødsel C4 Pubertet kvinner C6, menn C7

24 24 Intracordal cyste

25 25 Reinke`s ødem

26 26 Stemmebåndspolypper

27 27 KontaktgranulomKontakt ”ulcer”

28 28 Papillomer

29 29 Endret stemmeklang Unormale forhold i resonansrommet kan influere på stemmeklangen. Store adenoide vegetasjoner (= ”falske mandler”) kan endre den nasale klangen. Store tonsiller eller tumorer i svelgrommet kan gi forandring av vokalklangen og stemmen får en mer dump og lukket klang.

30 30 Stemmeforandring pubertet Stemmen forandres ved puberteten. Larynxbrusken vokser. Guttene får ”Adamseple” og stemmebåndene blir ca 10 mm lengre hos gutter og 3-4 mm lenger hos jenter. Stemmebåndene blir tykkere og bredere. Stemmen forandres (stemmeskifte). stemmen er ustabil lyst stemmeleie (falsett) klangfattig svak registerbrudd (stemmen knekker mellom et lyst og et mørkt stemmeleie). sliten i stemmen

31 31 Mutasjonsfistel Den vanligste mutasjonsforstyrrelse hos menn. Peristerende fistelstemme der talestemmen er en oktav for høy. Kan oftest vellykket behandles hos logoped

32 32 Eldre Gradvis forbening av larynxbrusken og degenerasjon av elastisk vev. Atrofi av muskulatur Mer pipende, rystende og monoton stemme

33 33 Hørselsnedsettelse Kan gi forandret stemme pga dårligere auditiv kontroll

34 34 Uttalefeil = dyslali Forstyrrelse i taleorganenes motorikk Artikulasjon redusert, men intakt språkoppfattelse

35 35 Dysartri Fellesbetegnelse for en gruppe beslektede uttalevansker som skyldes forstyrrelser eller svikt i den muskulære kontrollen av taleapparatet. Forstyrrelsene er nevrologisk betinget og er ervervet eller medfødt, dessuten kan det foreligge skade på selve talemuskulaturen. Gir utydelig tale ”Tungt” å snakke

36 36 Rhinolali = snøvling Åpen Rhinolalia aperta (f.eks åpen ganespalte) Lukket Rhinolalia clausa (Mann blir til badd)

37 37 Lesping = sigmatismus Vanemessig eller miljømessig uttalefeil. Kort tungebånd Fysiologisk under tannfellingen Logopedi kan hjelpe, som regel går det over av seg selv

38 38 Stamming = balbuties Manglende koordinasjon av fonasjon, artikulasjon og respirasjon. Spasmer i artikulasjons- fonasjons- respirasjonsmuskulaturen 3 -4 ganger så vanlig hos gutter som hos jenter, ca 1 % ved skolestart Ikke kjent årsak Fra «Kongens tale»

39 39


Laste ned ppt "1 Larynx / talefunksjon Wenche Moe Thorstensen 1.Amanuensis INM Overlege ØNH Larynx talefunksjon 1C Wenche Moe Thorstensen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google