Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Torgeir Fjeld Volda 17. august 2009 "Endre vurderingskulturen - kvifor og korleis? Korleis kan ein "ny" skulekvardag sjå ut? Døme frå praksis på undervegsvurdering.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Torgeir Fjeld Volda 17. august 2009 "Endre vurderingskulturen - kvifor og korleis? Korleis kan ein "ny" skulekvardag sjå ut? Døme frå praksis på undervegsvurdering."— Utskrift av presentasjonen:

1 Torgeir Fjeld Volda 17. august 2009 "Endre vurderingskulturen - kvifor og korleis? Korleis kan ein "ny" skulekvardag sjå ut? Døme frå praksis på undervegsvurdering og dokumentasjon."

2 2 Dagens skole tilhører det forrige århundret, mens elevene er på plass i det nye. Gudmund Hernes - Volda

3 3 Problemet er ikke nye idéer og tanker, men de gamle, som slik de fleste av oss er oppdradd, har forgreinet seg inn i hver eneste krok av vår bevissthet.

4 - Volda Målet: Bedre tilpasset og mer målrettet læring for alle elever 4

5 5 Kva er mine mål for dagen? Prøva å etablera ei uttalt forståing for at og kvifor vi må byggja ein ny vurderingskultur, ut frå forsking og forskrift. Gi innspel til korleis den enkelte skule kan gjera denne jobben. Reflektera kring ein ”ny” skulekvardag… Kva er eigentleg nytt? Kva veit vi om god undervisning? Avklara: Kva skal vi vurdera? Og korleis? Kva er eigentleg krava? Avgrensa! - Volda

6 6 Avklara: Kva er kravet til dokumentasjon? Avgrensa! Gi døme på ei vurderingskjede (KIS). Gi døme på ein metode for dokumentering (frå Lonevåg skule). Gi døme frå praktisk arbeid i vurderingskjeda. Kompetansemål – læringsmål – kjenneteikn på måloppnåing Røynsler frå Lonevåg skule - Volda

7 7 Vi skal ikkje vurdera alt! Viktig: - Volda

8 8 Espen Lund: ”Litt på ½ tolv” IKT

9 Rydda opp i likt og ulikt??? Styringsdokument Forventingar Begrep Kva er ”god” undervisning Skule for framtida Paradigmeskifte Kva må vi gjera

10 10 Begrep Kompetansemål Delmål / læringsmål Kjenneteikn på måloppnåing Vurdering av læring / vurdering for læring Undervegsvurdering - sluttvurdering Kunnskap / kompetanse Å arbeide målrelatert. Alt begrunna i mål. Samanhengen kompetansemål og vurdering

11 11 Kunnskapen i verda doblar seg kvart 3. år! Vi må ha kontroll på informasjonsteknologien, men kan ikkje fornekta at verda er ”ny”. Kva konsekvensar får dette for opplæringa? IKT er blitt ei grunnleggjande ferdigheit.. Det er ikkje på skulen barna lærer mest. Skulen er på plass. Truleg vil dagens barn skifta jobb 5-6 gongar….

12 - Volda Det var som om en utrettelig, luntende, fjern fortid hadde overvunnet alle tidsbarrierer og kræsjlandet i sin egen framtid. Intakt. Gregory David Roberts: I ”Shantaram” om sitt møte med Mumbai.

13 200 elevar 19 lærarar 5 assistentar 1 lærling (barne- og ungd.arb.) Rektor og avdelingsleiar

14 FRA ORD TIL HANDLING ELEVVURDERING DOKUMENTASJON AV LÆRING OG UTVIKLING 14 - Volda

15 Kort summing: Kva er, ”i store ord”, haldninga di til ”styringsdokument”: Læreplan Lov / forskrift / Stortingsmeldingar Er det noko ”andre” får ”ta seg av”? Eller..?

16 16 Kva er målet med eit arbeid som dette? Auka lærarane (skulen) sin vurderingskompetanse. Utvikla gode lokale læreplanar. Utvikla ein metode for nødvendig dokumentering. Endre skulen sin vurderingspraksis; frå vurdering av læring, til vurdering for læring. - Volda

17 Torgeir Fjeld; 17 Forsking / praksis / erfaring Forskrift Endra praksis Resultat

18 Torgeir Fjeld; 18 Kompetansemåla Læringsmål Kjenneteikn på måloppn. Vurdering for læring Kvalitets- Sikrings- system

19 At vi har kompetansemål inneber: Vi må vurdera for å vita kor eleven er i høve desse. Vi treng vurdering for å betre undervisninga og auka læringsutbytet, både for elev og skulen Vurdering for dokumentering: Eleven får oppfylt rettane sine; skulen lever etter forskrift. Ein samla skule – ein kultur. Alle partar kjenne att. 19

20 20 Paradigmeskifte Eit paradigmeskifte er eit systematisk skifte i måte å tenkje på som er av betydeleg storleik og rekkevidde. Utdannningsreform som no har vart nokre år; fokus frå detaljerte fagplanar / nasjonale ”oppskrifter”, til kompetansemål i lokalt utviklande skular. Vurderingskultur frå vurdering av læring til vurdering for læring.

21 Kva slag vurdering? Undervegsvurdering Sluttvurdering Formativ Summativ For læring Av læring Ein ny vurderingskultur

22 22 Å auka kompetansen, endra praksis og utvikla metodiske reiskapar (som vurderingskjede og metode for dokumentering) er fullt mulig. Vi har allereie mykje av kunnskapen som skal til. Men manglar eit systematisk arbeid – som skule. - Volda

23 Kort summing: Kva kvalitetssikring har vi hos oss for å kunne seia ”vi gjer”?

24 24 For å få dette til: Ingen har lov til å arbeida i mot ( det er jo i strid med lova..) Men vi må syta for god refleksjon og drøfting kring korleis skulen vår skal gjera jobben. Vi kan få drahjelp, men ikkje ferdige løysingar. Desse vil ikkje fungera. Vi må gjera jobben sjølve! - Volda

25 Nokre røynsler frå snart 3 års arbeid på Lonevåg skule…. - Volda

26 - Volda Lærar: Som lærar blir ein meir fokusert og meir bevisst, både på tilretteleggjing,tilpassing og gjennomføring. Lærar: ”Det ville vore vanskeleg å vurdera utan kjenneteikn.” Lærar: Når det er planlagt godt, fungerer det mykje betre for dei ”svake” elevane. Lærar: Vi synser mindre enn før. Vi kan betre dokumentera kva elevane lærer.

27 - Volda Elevane arbeider meir effektivt, meir strukturert. Held seg til oppgåva. Elevane er opptatt av kva kjenneteikna er, og det er lite avsporing. Særleg gutane blir meir motiverte. Overraskande mange har høg måloppnåing, samanlikna med tidlegare resultat. Der er lite snakk om at ”vi har ikkje tid…”. Har faktisk meir tid no…

28 - Volda Kombinasjon av kjenneteikn og mykje praktisk arbeid ga overraskande gode resultat. Kjenneteikna gjer at det er lettare for eleven å gjera eigenvurdering og å vurdera andre. Lærarane seier at dei aldri har hatt slik oversikt på arbeidet og på korleis elevane står fagleg og sosialt.

29 - Volda Vi ser at fokus på mål og kjenneteikn, og systematisk vurdering av måloppnåing, gir meir konkret kunnskap om eleven si læring, og at vi soleis kan setja inn tiltak direkte der det til ei kvar tid trengs. Utfordringa no vil vera å få sett dette i system. Men noko ligg allereie i oppfølgjinga av utviklingssamtalene (på Lonevåg 3 gongar pr. skuleår) inn i eit nytt undervisningsforløp. Vurdering for tilpassing

30 Elevråd: - Volda Lettare når vi har måla framfor oss. Vi veit kva vi skal læra. Vi slepp gissa…. Det er lettare å læra nye ting når vi har kjenneteikna. Eg blir flinkare. Bra med rettleiing, for då veit vi heile tida kva vi skal jobba med, og jobba meir med. Bra med vurdering på slutten av ein periode, for då veit vi kva vi må jobba meir og annleis med i neste. Kjenneteikn er motiverande. Kjenneteikn er gøy, fantastisk, grusomt… (7. trinn).

31 Kort summing: Kva veit du frå forskinga, om vurdering som reiskap for læring? Er der noko i røynslene frå Lonevåg som forundrer deg?

32 - Volda Kva har vi gjort (gjennom 2 år)? Avklara kva som er styringsdokumenta og drøfta viktige føringar i desse. Definert utvikling av ein ny vurderingskultur som ”drifta”, og ikkje som eit utviklingsarbeid ”på toppen”. Funne ein samanheng mellom kompetansemål – læringsmål – kjenneteikn på måloppnåing, og bygd ein praksis på vurdering for læring.

33 - Volda Arbeidd med eit felles vurderingsspråk Innført ei vurderingskjede, som går frå elev- til kommunenivå - KIS. Bygd opp ein lokal læreplan som inneheld Lonevåg skule sin måte å driva opplæring på. Utvikla eit årshjul som styringsreiskap for drifta.

34 - Volda Og alle; lærarar, assistentar og leiarar har gjort eit einormt arbeid. Lojalt! No ser vi gevinstene!

35 - Volda Bakgrunn for arbeidet Kor startar vi?

36 36 Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) Forskrift til Lov om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa (opplæringslova) kapitel 3, om vurdering Nytt kapittel 3 om individvurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring. 1. August 2009: Styringsdokument - Volda

37 37 Læreplanverket for Kunnskapsløftet - Generell del - Læringsplakaten - Kompetansemåla - Volda

38 St.meld. nr. 31 (2007–2008) Kvalitet i skolen 38 - Volda

39 39 Frå Stort.meld.31. Tankar om likt og ulikt. Opplæringen skal også bida til utvikling av elevenes egne læringsstrategier, som innebærer å organisere sin egen læring, men også å reflektere over nyervervet kunnskap og å anvende den i nye situasjoner. ….det er nødvendig å se nærmere på bruken av tid og organisering av opplæringen (Stort.meld. 31.) Kvalitetssvikten som er avdekket i grunnopplæringen, forplikter alle involverte i sektoren til å følge nøyere utviklingen i elevenes læring. - Volda

40 40 Vi blir imponert over dyktige enkeltlærere, lærerteam og enkeltrektorer, men ser få skoler som henger godt sammen som organisasjon. Uten felles systemer blir tilbudet til elevene for variert (vurderingsprosjekt, 60 små og store skular i heile landet). St.t.meld. 31, forts. Observasjoner av opplæringen på de første trinnene i grunnskolen i 27 klasserom over tre år viser at rundt 50–60 prosent av tiden brukes til fag. - Volda

41 41 Dette innebærer at lærere må sette klarere krav og forventninger til hva elevene skal lære, rektorene må stille krav til læringsresultatene og læringsmiljøet ved skolen og vurdere sammenhengen mellom pedagogisk praksis og elevenes utbytte av opplæringen. Skoleeierne må sette krav til rektorene om resultater og støtte skolene i deres forbedringsarbeid. St.t.meld. 31, forts.

42 42 Det ser ut til at systematisk og felles arbeid med vurdering bidrar til økt læreplanforståelse ved at skolene blir mer oppmerksomme på sammenhengen mellom kompetansemål, læringsaktiviteter og oppgaver som gis til elevene. - Volda Frå forskinga

43 - Volda Skolene anerkjenner vurderingens betydning for læring, men for mange skoler er det en utfordring å gjøre vurdering til en integrert del av elevers læringsprosesser. Frå forskinga Arbeidet med vurdering har også skapt økt bevissthet om viktigheten av konkrete faglige tilbakemeldinger og om vurdering som pedagogisk virkemiddel.

44 44 Forskerne fant at det var lite tilbakemeldinger som stimulerer elevene til å stille seg selv spørsmål av typen «hvordan henger dette sammen med det jeg har lært før?». Generelt var tilbakemeldingene til elevene korte og generelle av typen «flott» og «du er flink», men uten konkretisering av hva elevene er flinke til, eller hva de må jobbe mer med. - Volda Frå forskinga

45 45 Frå forskinga Vurdering og undervisning må sjåast i samanheng. - Volda Elevane må få muligheit til å bli kjend med eiga læring og utvikling ved hjelp av eigenvurdering og ved å snakka med medelevar. Ei aktiv rolle i eigen læringsprosess. Vurdering av resultat fører ikkje til læring åleine.

46 - Volda Elevane treng sjølvtillit og vera motiverte for å læra. Elevane må, ved hjelp av tydelege mål, få informasjon om kva dei skal læra, og få spesifikke tilbakemeldingar som viser kor dei er og kor dei skal i læringa si. Læraren sitt læringssyn har påverknad på eleven si læring. Frå forskinga

47 47 Vurdering som støtter læring, er motivasjonsbyggjande ved at framgang og resultatoppnåing blir sett i sentrum heller enn manglande resultatoppnåing (kan øke læringsutbyttet med inntil 30%). Samanlikning med andre som har lukkast betre, motiverer ikkje. Slik samanlikning kan heller føre til tilbaketrekking frå læringsprosessen på område dei har fått kjensle av å ikkje strekke til. Frå forskinga - Volda

48 48 Tilbakemeldingane er ikkje allltid relaterte til læringsmåla i faga. Frå forskinga Williams og Black Lærarar nøler med å stille eksplisitte faglege krav. Aktivitetar blir mål i seg sjølve. Oppsummeringar manglar. Korrigerande tilbakemeldingar manglar. - Volda

49 49 Elevane veit ikkje alltid målet for det dei arbeider med. Det er mangel på systematiske vurderingar som seier noko om elevane sitt læringsutbyte og progresjon. Vurderingspraksisen varierer frå skule til skule. Frå forskinga

50 Vurdering som fremmer tidlig identifisering av behov for tilpasset opplæring/spesialundervisning Alle land ser på det som en utfordring å sikre at vurderingsmetodene for tidlig identifisering av behov for tilpasset opplæring/ spesialundervisning gir informasjon som kan forbedre kvaliteten på læringen. Dette innebærer at man må bevege seg bort fra en negativ, medisinsk modell hvor behovet for tilpasset opplæring/spesialundervisning ‘diagnostiseres’, til en pedagogisk læringsbasert tilnærmingsmetode hvor læreren i det ordinære miljøet får større ansvar for tidlig og formativ vurdering. Watkins, A. (redaktør) (2007) Vurdering i inkluderende miljøer: Viktige temaer i teori og praksis. Odense, Danmark: European Agency for Development in Special Needs Education. Vurderingsprosjekt med 23 deltakerland. - Volda

51 51 I alle land er tverrfaglige grupper med spesialister fra ulike områder (helse, sosial og/eller psykologi) involvert i den tidlige identifiseringen og diagnostiseringen av elevenes behov, og i enkelte land fører dette fremdeles til beslutninger om ressurser og elevplassering. Watkins, A. (redaktør) (2007) Vurdering i inkluderende miljøer: Viktige temaer i teori og praksis. Odense, Danmark: European Agency for Development in Special Needs Education. - Volda

52 52 Landenes fokusendring fra stigmatisering og kategorisering etter diagnostisering, til vurdering som fremmer tidlig identifisering, setter søkelys på følgende kritiske spørsmål: Watkins, A. (redaktør) (2007) Vurdering i inkluderende miljøer: Viktige temaer i teori og praksis. Odense, Danmark: European Agency for Development in Special Needs Education.

53 - Volda Resulterer fokuset på diagnostisering og identifisering av bestemte behov i at flere elever stigmatiseres som støttetrengende? Hvordan utvikle rettferdige og objektive vurderingsprosedyrer som gir minst mulig stigmatisering og ikke fører til at flere elever henvises til et pedagogisk støtteapparat? Hvordan skal vurderingen telle i situasjoner hvor en elevs bestemte behov er et resultat av skolefaktorer, og ikke elevfaktorer? Watkins, A. (redaktør) (2007) Vurdering i inkluderende miljøer: Viktige temaer i teori og praksis. Odense, Danmark: European Agency for Development in Special Needs Education.

54 54 Kvifor vurdering; Vurdering for læring Vurdering for tilpassing Vurdering for inkludering Frå forskinga - Volda

55 55 Forskrift til Opplæringslova 1. august 2009 Kapittel 3. Individuell vurdering i grunnskolen og i vidaregåande opplæring 55 - Volda

56 56 § 3-1 Rett til vurdering Elevar i offentleg grunnskoleopplæring har rett til vurdering etter reglane i dette kapitlet. Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse. Det skal og være kjent for eleven kva som er grunnlaget for vurdering og kva som blir vektlagt i vurdering i orden og åtferd. - Volda

57 57 § 3-2. Formålet med vurdering Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs og uttrykkje kompetansen til eleven undervegs og ved avslutninga av opplæringa i faget. Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. Formålet med vurdering i orden og i åtferd er å bidra i sosialiseringsprosessen til eleven, skape eit godt psykososialt miljø og gi informasjon om eleven sin orden og åtferd. - Volda

58 58 § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag Grunnlaget for vurdering i fag er dei samla kompetansemåla i læreplanane for fag slik dei er fastsette i læreplanverket. ………………….. Læraren skal så langt råd er, skaffe tilstrekkeleg grunnlag for å vurdere kompetansen til eleven slik at retten eleven har etter § 3-1, blir oppfylt. Det gjeld òg dersom stort fråvær eller andre særlege grunnar gjer vurdering vanskeleg. Eleven skal møte til og delta aktivt i opplæringa slik at læraren får grunnlag for å vurdere eleven sin kompetanse i faget. Stort fråvær, manglande deltaking i planlagde vurderingssituasjonar eller andre særlege grunnar kan føre til at grunnlaget for halvårsvurdering med karakter eller standpunktkarakter manglar. - Volda

59 59 § 3-5. Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd Grunnlaget for vurdering i orden og i åtferd er knytt til i kva grad eleven opptrer i tråd med ordensreglementet til skolen. Grunnlaget for vurdering i orden er knytt til om eleven er førebudd til opplæringa, og korleis arbeidsvanane og arbeidsinnsatsen til eleven er. Det inneber mellom anna om eleven er punktleg, følgjer opp arbeid som skal gjerast, og har med nødvendig læremiddel og utstyr. Grunnlaget for vurdering i åtferd er knytt til korleis eleven oppfører seg overfor medelevar, lærarar og andre tilsette i og utanfor opplæringa. Det inneber mellom anna om eleven viser omsyn og respekt for andre. Vurderinga av orden og åtferd skal haldast åtskild frå vurderinga av eleven sin kompetanse i fag. ………… - Volda

60 60 § 3-8. Dialog om anna utvikling Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket.

61 61 § 3-9. Kontakt med heimen i grunnskolen Skolen skal halde kontakt med foreldra gjennom opplæringsåret. Foreldra har minst to gonger i året rett til ein planlagd og strukturert samtale med kontaktlæraren om korleis eleven arbeider dagleg, og eleven sin kompetanse i faga. I tillegg skal kontaktlæraren samtale med foreldra om utviklinga til eleven i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Samtalen skal klargjere korleis eleven, skolen og foreldra skal samarbeide for å leggje til rette for læringa og utviklinga til eleven. Eleven kan vere med i samtalen med foreldra. Når eleven har fylt 12 år, har han eller ho rett til å vere med i samtalen. Det skal alltid sendast skriftleg melding når foreldra ikkje møter til samtale. - Volda

62 62 § Undervegsvurdering Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag, jf. § 3-2. Undervegsvurderinga skal gis løpande og systematisk og kan vere både munnleg og skriftleg. Undervegsvurderinga skal innehalde grunngitt informasjon om kompetansen til eleven og skal givast som meldingar med sikte på fagleg utvikling. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. Samtalen kan gjennomførast i samband med samtalen med foreldra etter § Volda

63 63 § Eigenvurdering Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. opplæringslova § 2-3 og § 3-4. § Halvårsvurdering i fag for elevar Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal syne kompetansen til eleven i forhold til kompetansemåla i læreplanverket. Ho skal også gi rettleiing om korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Det skal bli gitt halvårsvurdering utan karakter gjennom heile grunnopplæringa. - Volda

64 64 § 3-16 Kravet til dokumentering av undervegsvurderinga Det skal dokumenterast skriftleg at undervegsvurdering er gitt, jf. §§ 3-11 til Volda § Halvårsvurdering i orden og i åtferd for elevar Halvårsvurdering i orden og i åtferd er ein del av undervegsvurderinga. Det skal givast halvårsvurdering utan karakter i orden og i åtferd i heile opplæringsløpet.

65 Sum, sum….. Kva meiner du om samanhengen mellom forsking, forskrift og læreplan?

66 66 Samanhengen mellom forsking – forskrift - kva vi veit om god undervisning Kva er sjølve hovudbodskapen i forskinga? Kva fortel dette oss om god undervisning? - Volda Kva er sjølve hovudbodskapen i forskrifta?

67 Forsking; bodskap: Lite felles systemer på den enkelte skule. For lite klare krav på alle nivå. Lite klare, fagleg spesifikke tilbakemeldingar. Tilbakemeldingane er ikkje allltid relaterte til læringsmåla i faga. Elevane lite bevisste på mål. Aktivitetar blir mål i seg sjølv. Elevane må vita kor dei er og kor dei skal i læringa si. Vurdering og undervisning må sjåast i samanheng Volda

68 Forsking; bodskap (forts.): Vurdering av resultat fører ikkje til læring åleine. Vurdering som støtter læring kan auka læringsutbyttet med opptil 30%. Elevane må bli kjende med eiga læring ved hjelp av eigenvurdering. Tilbakemeldinger underveis kan spore til anstrengelser og gjøre læringen mer oversiktlig for elevene. - Volda

69 Forskrift; bodskap: Retten til vurdering inneber både ein rett til undervegsvurdering og sluttvurdering og ein rett til dokumentasjon av opplæringa. Det skal vere kjent for eleven kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hennar eller hans kompetanse Volda

70 Formålet med vurdering i fag er å fremje læring undervegs……Vurderinga skal gi god tilbakemelding og rettleiing til elevane. Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen, som grunnlag for tilpassa opplæring og bidra til at eleven aukar kompetansen sin i fag. - Volda Forskrift; bodskap (forts.):

71 Eleven, lærlingen og lærekandidaten har rett til jamleg dialog med kontaktlæraren om sin utvikling i lys av opplæringslova § 1-1, generell del og prinsipp for opplæringa i læreplanverket. Eleven har minst ein gong kvart halvår rett til ein samtale med kontaktlæraren om sin utvikling i forhold til kompetansemåla i faga. - Volda

72 Forskrift; bodskap (forts.): Eigenvurderinga til eleven er ein del av undervegsvurderinga. Eleven skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, - Volda

73 - Volda Karakterer/symboler og tilbakemelding Karakterer/symboler uten tilbakemeldinger gir ingen økt læring Karakterer/symboler med tilbakemeldinger gir i liten grad økt læringsutbytte Gode, informative tilbakemeldinger uten karakterer gir den største økningen i læringsutbytte (Black & Williams 1998) ack_box2.pdf 73

74 Eleven har rett til undervegs- og sluttvurdering Eleven skal vita kva som er måla, og kva som blir vektlagd i vurderinga Vi skal gi god tilbakemelding og rettleiing som fremjer læring Halvtårsvurdering i faga, og i orden og åtferd Vurderinga grunnlag for tilpassa opplæring Eleven skal vera med og planleggja eiga læring Eleven skal vera med og vurdera eiga læring Forskrift – kortversjon:

75 - Volda Vi skal ha minimum 2 samtalar med eleven pr. skuleår om kor eleven står i høve faga Vi skal ha jamnleg dialog med eleven om utviklinga i høve lov, generell del og prinsipp for opplæringa Vi skal ha minimum 2 samtalar med føresette pr. skuleår. Vi skal dokumentera skriftleg at undervegsvurdering er gitt Eleven har rett til dokumentasjon av opplæringa

76 Kva er ”god” undervisning? Oldenburg-dekalogen Tydeleg struktur på undervisninga Effektiv utnytting av tida Samanheng mellom mål, innhald og arbeidsmåtar Mangfald i metodevalg, organiseringsmåtar og arbeidsmåtar Systematisk øving - Volda

77 Oldenburg-dekalogen, forts. Læraren si individuelle støtte til den enkelte elev Undervisningsklima som fremjer læring Meiningsskapende språk i undervisninga Regelmessig bruk av tilbakemelding Klare forventingar til elevane sine prestasjonar og kontroll av desse - Volda

78 Kva er nytt / endringar? Mykje av det som skal til, har vi gjort før, men ikkje alltid like systematisk Vi må bruka tid og energi på vurdering som gir læringsutbyte Vi må ha større fokus på kva eg som lærar skal bruka informasjonen til Elevane må ha ei meir aktiv rolle i eiga læring - Volda

79 79 Vurdering av læring / vurdering for læring? - Volda Vurdering av læring: Summativ (slutt). Fører til undervisning for slik vurdering. Minimerer individuelle forskjeller, i staden for å byggja på dei. Læraren som ”dommar”. Sluttvurdering. Dokumenterer eleven sin kompetanse ved avslutninga av grunnskulen. Vurdering for læring: Formativ (undervegs). Vi bruker informasjonen vi får. Integrert i læringssituasjonen. Fleksibel. Læraren som ”coach”. Kan og innehalda summative vurderingar som seier noko om oppnådde resultat undervegs. Høgare oppnådd kompetanse for eleven. Auka læringsutbyte. Styrking av eleven sine læringsstrategiar

80 Vurdering for læring: - Volda Vi driv vurdering for læring når alle aktivitetar (av lærarar og elevar) som gir informasjon som blir brukt som feedback for å justera den vidare undervisninga og val av læringsaktivitetar, blir sett i system.

81 10 prinsipp for vurdering for læring Planlegg for læring; ikkje for aktivitet. Bruk tydelege mål. Bruk kjenneteikn på måloppnåing som viser veg. Still spørsmål som fremjer refleksjon (kva kan du frå før?) Gi konstruktive tilbakemeldingar. - Volda Trude Slemmen: ”Vurdering for læring i klasserommet.”

82 10 prinsipp for vurdering for læring, forts. Gi eleven muligheit til å få eigarskap over eiga læring. Aktiviser elevane som læringsressurs for kvarandre. Finn ”bevis” på læring. Bruka ”bevisa” til å tilpassa opplæringa. Involver heimen. - Volda Trude Slemmen: ”Vurdering for læring i klasserommet.”

83 - Volda Eksempel på gammal og ny praksis Gammal praksis: Vekeplanar, arbeidsplanar, temaplanar med vekt på mål, innhald, arbeidsmåtar. Like planar for alle (stort sett) ”Elevsamtalen” Ulik vurderingspraksis, ulike vurderingsnemningar Vektlagd: Kva skal gjerast? Ny praksis: Mål – kompetanse- og læringsmål Kjenneteikn på måloppnåing Lik vurderingspraksis, like vurderingsnemningar Kontroll Eigenvurdering Veiledningssamtalar undervegs Dokumentasjon på læringsutbyte, same system for alle. Vektlagd: Kva skal lærast?

84 Vurdering for læring – ingen lett dagsorden for lærarar, elevar og skular - Volda Disse endringene er krevende å gjennomføre selv under ideelle betingelser. Det finns ingen superlim som fester en ny vurderingspraksis til skolen med rask belønning. Om en skal legge forskningen til grunn og skape læringseffekter av en ny vurderingspraksis, vil dette først og fremst skje gjennom et møysommelig arbeid fra den enkelte lærer, ved å inkorporere ideer og ”best” praksis i sitt eller skolens pedagogiske arbeidsmønster. Sigmund Lieberg, UiO

85 - Volda Dette vil bare kunne skje gradvis med støtte i bæredyktige utviklingsprosjekter med profesjonell støtte. At dette er krevende, svekker ikke budskapet om mer rettferdig og inkluderende vurderingsordninger. Vurdering for læring – ingen lett dagsorden……

86 - Volda Ugunstige rammer for vurdering: Når aktivitetar har få rutiner og liten stabilitet Når aktørane involvert i arbeidet ikkje er samde om måla Når det er låg fleksibilitet på verkemiddel Når aktivitet og mål blir blanda saman Når det manglar kompetanse for vurdering Når det manglar prioritering av vurdering

87 - Volda Ingen kan påføra ein skule endring. Skulen må sjølv gjera endringa. Men skulen må gjera den!

88 - Volda Skulen kan få hjelp, men kan ikkje ”adoptera” kulturen frå ein annan skule! Må sjølv gjera jobben!

89 - Volda Kva bør gjerast kommunalt for å sikra likskap for elevane i kommunen? Felles prinsipp og rutiner for vurdering i grunnskulen? Kva bør vera rektor sitt arbeid med vurdering? Kva skal vera kontaktlærar sitt arbeid med vurdering?

90 - Volda Kva må til for at vi skal kunne gjera god vurdering og dokumentering?

91 Drøft i eiga gruppe: Kva er vår felleskultur på vurdering? Når de tenker på utfordringane i ein vurderingskultur som handlar om å auka læringsutbytet gjennom bruk av kompetansemål – læringsmål – kjenneteikn på måloppnåing; kva treng skulen vår primært av kompetanseheving? Kva kvalitetssikringssystem har skulen vår når det gjeld å sikra undervegsvurdering og dokumentering av opplæringa Korleis skal vi starta arbeidet? Dersom vi treng hjelp; kva hjelp og korleis?

92 - Volda sentrale begrep: Kompetansemål Læringsmål (delmål) Kjenneteikn på måloppnåing

93 - Volda Forstå kompetanse og kompetansemål Kompetansemål ”omsett” til forståelege læringsmål for eleven Utvikla kjenneteikn på måloppnåing som fortel eleven kor han/ho er på vegen mot kompetansane, og som aukar kvaliteten på vurderinga Vi må:

94 - Volda Bruka varierte vurderingsmåtar Ha god dialog med elevane Ha ein metodikk som sikrar kontinuerleg vurdering for læring Etablera eit system som sikrar nødvendig dokumentering av vurderinga

95 95 Kompetanse Kunnskap og ferdigheiter er framleis viktige, men framfor alt treng elevane ulik kompetanse. Kompetanse er definert slik: ”…..kompetanse er evnen til å møte komplekse utfordringer. Det er oppgaven, eller kravene individet, virksomheten eller samfunnet står overfor, som er avgjørende for hvilken kompetanse som kreves. Kompetanse er forstått som hva man gjør og får til i et møte med utfordringene.” (Stort.meld.30 ( ) Kultur for læring.) - Volda

96 96 Utgangspunkt er kompetansemåla i læreplanen. Dei seier kva elevane skal meistre etter endt opplæring på ulike årstrinn. Er utgangspunkt for alt planleggingsarbeid. Det skal vera eit mål for det du gjer… Målet for opplæringa er at eleven skal kunne…..

97 - Volda Elevane vil i ulik grad nå kompetansemåla. Må ”omsetjast” til læringsmål (delmål) som har eit språk som eleven forstår. Mål for eit trinn, ein periode, ei veke, ein time…….Dei er mål for etapper på veg mot kompetansemåla.

98 - Volda Når ein ”set om”; ha fokus på verba i kompetansemåla: bruke, utvikle, lage, uttrykke, fortelje, samtale, beskrive, skrive, forstå, presentere, undersøke, forklare, utforske, samanlikne, planleggje, lytte, stille spørsmål, argumentere…. Verba er ikkje brukt tilfeldig! Elevane vil i ulik grad nå læringsmåla (delmåla).

99 - Volda Elevane må vera kjende med: Kva skal eg læra? Kva er målet for det eg skal arbeida med? Kor står eg (til ei kvar tid) i forhold til måla eg skal nå? Kva må eg gjera for å nå målet? Er vi flinke til å spørje: ”Kva kan du (frå før)?”

100 - Volda Elevane skal kunne delta i planleggjing, gjennomføring og vurdering av opplæringa, innafor ramma av lov og forskrift. Kor omtfattande medverknaden vil vera, og korleis den bli utøvd, vil blant anna variera ut frå alder og utviklingsnivå. Elevmedverknad forutset kjennskap til val og mulige konsekvensar av vala. Arbeidet med faga vil på ulike måtar bidra til at elevane blir kjende med eigne evner og talent. Dette vil auka muligheitene deira for medverknad og evne til å ta bevisste val. Sigmund Lieberg, UiO

101 - Volda Korleis då gi elevar ulike vegar til Målet, ut frå føresetnadar, behov og ønskje? Same innhald, oppgåver, ressursar eller arbeidsmåtar? Vurdering gir kunnskap om læring, som utløyser behov for å kunne tilby elevar ulik læringsfart, ulike oppgåver, ulike reiskapar osb. Vurdering fortel oss mykje om behov for tilpassing! ”Undervegsvurdering skal brukast……. som grunnlag for tilpassa opplæring……..” (§3-2)

102 - Volda Kva reiskap treng vi for å vurdera; for å vita kor eleven er på vegen mot / har nådd målet? Kjenneteikn på måloppnåing Korleis sikra at eleven forstår målet før arbeidet tar til, og kva kvalitet resultatet bør ha for å kunne seia at målet er nådd?

103 - Volda Kjenneteikn på måloppnåing Seier noko om korleis elevane meistrer kompetansemåla. Seier noko om kvaliteten på prestasjonane deira i høve kompetansemåla. Skal gi grunnlag for å gi tilbakemelding om kvaliteten på elevane sitt arbeid i høve kompetansemåla. Når vi set opp kjenneteikn, seier vi samtidig noko om kva som er viktig, kva vi legg vekt på i vurderinga.

104 - Volda Kva språk brukar vi? o Låg – middels – høg o På veg – kan godt o Kan litt – kan ganske godt – kan veldig mykje o Raud – gul - grøn Kva språk / ord brukar de?

105 - Volda Å ha eit felles begrepsspråk: Lærere har i liten grad et profesjonelt fagspråk. De snakker ofte forbi hverandre. Skoler med et profesjonelt språk bringer elevene lenger i sin læringsprosess. Erling Lars Dale

106 - Volda Kva er gode kjenneteikn? Skal gi utgangspunkt for konkrete tilbakemeldingar Skal vera kjende og synlege Skal seia noko om kvalitet, ikkje berre innhald (og kvantitet) Kan laga dei for ei bestemt oppgåve eller oppgåvetype Beskriv i kva grad eleven har nådd eller er på veg mot mål

107 - Volda Til det ukjente Til det komplekse Fra det kjente Fra det enkle kunnskap forståelse anvendelse analyse syntese Beskrive, redegjøre for, gjengi, gjenkjenne Forklare, formulere, demonstrere, beskrive (egne ord) evaluering Anvende, velge, skille fra hverandre, behandle Påvise, sammenligne, utrede, utvelge, analysere Samle, kombinere, produsere, skape Påpeke, kontrollere, bedømme, kritisere, fortolke, forsvare 107 Bloom’s kognitive taksonomi

108 - Volda Reprodusere Anvende Vurdere Bloom’s forenkla

109 - Volda Fagleg kunnskap Grunnleggjande ferdigheiter Haldningar og verdier Læringsstrategier Når kompetanse er beskrive som «evnen til å mestre en kompleks utfordring eller utføre en kompleks aktivitet eller oppgave”, så krev dette: 109

110 - Volda Grunnleggende ferdigheiter å kunne uttrykke seg muntlig å kunne lese å kunne uttrykke seg skriftlig å kunne regne å kunne bruke digitale verktøy I forhold til grad av måloppnåelse….. 110

111 - Volda Eksempel på faglig kunnskap og grunnleggende ferdighet: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget (uttrykke seg muntlig) 111

112 - Volda Kjenneteikn på måloppnåing: Kan littKan ganske godtKan veldig godt - Kan lage enkle gjenstander som reflekterer lys etter oppskrift - Kan finne ut hvor jeg må stå for å fange opp solstråler -Kan på en enkel måte fortelle om det jeg har laget - Kan velge ut materialer som reflekter lys - Kan lage ulike gjenstander som reflekterer lys - Kan forklare hvordan jeg lagde gjenstanden som bruker refleksjon av lys - Kan fortelle om hvordan jeg kan bruke gjenstanden som jeg har laget - Kan vurdere hvilke materialer som best reflekterer lys - Kan forme materialer slik at de reflekterer lys bedre - Kan forklare hvorfor den gjenstanden jeg lagde reflekterer lys - Kan fortelle om hvordan jeg kan bruke den gjenstanden jeg har laget og begrunne det NATURFAG 2. trinn Teknologi og design Eleven skal kunne lage gjenstander som bruker refleksjon av lys og fortelle om det de har laget 112

113 - Volda Holdninger og verdier Læreplanens generelle del: Det meningssøkende menneske Det skapende menneske Det arbeidende menneske Det allmendannede menneske Det samarbeidende menneske Det miljøbevisste menneske Det integrerte menneske I forhold til grad av måloppnåelse……. 113

114 - Volda Eksempel på faglig kunnskap og holdninger og verdier: Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert 114

115 - Volda NATURFAG 2. trinn Mangfold i naturen Eleven skal kunne delta i ulike aktiviteter ute i naturen og fortelle om det som er observert Kjennetegn på måloppnåelse: Kan littKan ganske godtKan veldig godt -Kan delta i noen tilrettelagte aktiviteter sammen med andre -Kan ta ansvar for enkelte deler av aktiviteten -Kan i noen grad og med hjelp fortelle om det som er observert -Kan delta i ulike aktiviteter -Kan i noen grad ta ansvar for gjennomføring av deler av aktiviteten -Kan fortelle om ulike ting som er observert og gi noen enkle eksempler -Kan delta i mange ulike aktiviteter -Tar ansvar for gjennomføring av aktivitetene -Hjelper andre som trenger hjelp -Kan fortelle om og gi eksempler på ulike ting som er observert -Kan fortelle om hvorfor det som er observert er viktig for mangfoldet i naturen 115

116 - Volda Læringsstrategier Prinsipper for opplæringen: ”Læringsstrategier er framgangsmåter elevene bruker for å organisere sin egen læring. Dette er strategier for å planlegge, gjennomføre og vurdere eget arbeid for å nå… kompetansemål.” I forhold til grad av måloppnåelse… 116

117 - Volda Planlegge eget arbeid Gjennomføre et arbeid Vurdere eget arbeid  Hente opp førkunnskap  Sette meg mål  Lage en tidsplan  Finne relevant stoff  Hvordan lærer jeg?  Skal jeg samarbeide med andre?  Hva gjør jeg hvis jeg står fast?  Hva har jeg lært?  Hva er bra? Hvorfor?  Hva bør jeg arbeide mer med?  Hva bør jeg tenke over til neste tema el. arbeidsøkt? Læringsstrategier 117

118 - Volda Eksempel på faglig kunnskap og læringsstrategier Målet for opplæringen er at eleven skal kunne: formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet 118

119 - Volda Kjennetegn på måloppnåelse: Kan littKan ganske godtKan veldig godt - Kan formulere et enkelt spørsmål om noe jeg ønsker å undersøke - Kan lage en enkel hypotese med noe hjelp - Kan gjennomføre en enkel undersøkelse med noe veiledning eller etter en oppskrift -Kan på en enkel måte samtale om resultatet - Kan formulere egne spørsmål - Kan i noen grad lage egne hypoteser -Kan med noe hjelp lage en plan for en undersøkelse - Kan i noen grad vurdere konsekvenser av handlinger på forhånd - Kan gjennomføre deler av en undersøkelse etter en plan - Kan forklare hva som gjøres - Kan samtale om resultatet - Kan formulere egne spørsmål - Kan lage egne hypoteser - Kan lage en plan for en undersøkelse - Kan vurdere konsekvenser av handlinger på forhånd. - Kan gjennomføre en undersøkelse etter en plan - Kan forklare hva som gjøres og hvorfor det gjøres - Kan samtale om og vurdere resultatet NATURFAG 7. trinn Forskerspiren Eleven skal kunne formulere spørsmål om noe han eller hun lurer på, lage en plan for å undersøke en selvformulert hypotese, gjennomføre undersøkelsen og samtale om resultatet 119

120 - Volda Læringsmål DU KAN KJENNA ATT TREKANT, FIRKANT, SIRKEL, OG SEIA KVA DESSE HEITER DU KAN SKILJE MELLOM REKTANGEL OG KVADRAT DU KAN FORKLARA KORLEIS TREKANT, FIRKANT OG SIRKEL SER UT DU VEIT KVIFOR DEI VERT KALLA FOR TREKANT, FIRKANT OG SIRKEL DU KAN KLIPPA UT FIGURANE OG LIMA DEI SLIK AT DET VERT EIN GUT ELLER EI JENTE OppnåddPå vegI starten 1. TRINN VÅREN 2009

121 - Volda Mål på tavla slik at elevane visste heile tida kva dei jobba mot. Dette kom litt for seint i forløpet, men fungerte godt. Trafikklysskjema vil fungera som dokumentasjon for eleven si deltaking. ”Overraska” over måloppnåingsnivået. ”Ser ut til at elevane blir meir bevisste”. ”Dette ser eg at eg må lære”. Neste gang: Vil spørje elevane meir om kva dei kan i ei startveiledning. Mykje høgare fokus frå elevane gjennom forløpet. Mykje meir stille elevar. Måla på tavla. Altså: Veldig viktig å vera førebudd og engasjert lærar!

122 - Volda TRINN VÅREN 2009 Sosialt mål: Kunne samarbeida godt om å laga ei framføring. Kan godtKan litt  Kunne lytte til kvarandre  Sørgje for at alle på gruppa har den same kunnskapen  Kunne vente på tur under framføringa og undervegs i arbeidet  Heile tida vera til stades på gruppa di  Alle skal kunne vise at dei har gjort ein del av gruppa sitt arbeid  Dele opplysningar med kvarandre  Yta noko på framføringa

123 - Volda  Når kjenneteikna er kjende og konkrete, aukar læringa.  Kombinasjonen faglege og sosiale mål var god.  Når planleggjinga blir for læring, og ikkje aktivitet, blir den betre og meir tilpassa. Det inneber gjerne meir tilretteleggjing for praktisk arbeid, noko som igjen aukar læringsutbyttet for mange elevar.  Vi hadde stor grad av måloppnåing, og opplevde dette som reellt, med utgangspunkt i kjenneteikna.  Vurdering av sosiale mål egner seg med to- deling: Kan godt – Kan litt

124 124 Kva må vi gjera? Vi må forstå forskrifta Vi må avklara begrepa slik at heile skulen forstår dei likt Vi må erkjenna at alle har det same ansvaret og forpliktinga på å skapa ein ny vurderingskultur Vi må finna samanhengen mellom kompetansemål og vurdering Vi må bli flinke til å laga gode kjenneteikn på måloppnåing - Volda

125 125 Vi må trena elevane i å vera med og finna sine kjenneteikn på måloppnåing, planleggja eiga læring ut frå desse, og så vurdera arbeidet sitt. Vi må finna metode for undervegsvurdering hos oss. Vi må arbeida oss inn i ein metode for kvalitetsvurdering, som går frå elevvurdering til rapport til kommunenivå. Vi må finna fram til felles vurderingsnemningar

126 Successfaktorar: Skulen treng Kunnskap om sterke og svake sider ved si eiga verksemd og om kva tiltak som kan føra til betring (Tilgang til støtte- og rettleiingsapparat) ”Ståstadsanalysen”

127 Skuleeigar sitt ansvar inneber m.a.: Ansvar for å utvikla tilpassa metodar og rutinar for vurdering av kvalitet på skulane Følgja opp skulebasert vurdering

128 Vurderinga må vera forankra hjå deltakarane Vårt vurderingsarbeid, ikkje ”noko som nokon driv med” Skulen som organisasjon må ”ro” i same retninga, ikkje kvar sin veg Sjå etter teikn på ”god praksis”. Visjon? ”Slike teikn på god praksis ser vi her om 1 år / 2 år” (ut frå læreplan og lov/forskrift).

129 129 Lite motforestillingar til at vi skal / må gjera denne jobben. Mykje diskusjon om korleis. Alle må vera med. Ikkje lov å melda seg ut. Beskriving av eigen praksis / eigen skule Ståstadsanalysen og samanhengen med eigen beskriving.. Organisering av personalet; team / arbeidsgrupper / fellesmøte osb. Vera bevisst på korleis bruka desse arenaene. - Volda

130 130 Lærarane / teama har utvikla ”sitt” innafor den ramma som er sett, for så å arbeida dei ulike ”sitt”-ene saman. Prosess! Beslutningar i fellesskap. Alle må vera med. Begrep. Brukt tid på å leggja det same i ulike begrep. Felles vurderingsnemningar! Hatt hyppige refleksjonsmøte. Gjort beslutningar, sjølv om dei har vore midlertidige, og så gått vidare saman. - Volda

131 131 Ikkje sett av ”tid” til utviklingsarbeidet. Utviklingsarbeidet vi gjer er opplæringsarbeidet vårt, og soleis går all tida til dette. Ein ny vurderingskultur handlar om prosessen på korleis du planlegg undervisning korleis du gjennomfører den korleis du dreg eleven inn i si eiga læring korleis du vurderer og veileder eleven for læring mot kompetansemåla korleis du dokumenterer vurderinga - Volda

132 132 Altså: Det vi gjer heile tida = utvikling av ny vurderingskultur. Ikkje nye oppgåver, men endra. Vi har arbeidd for at utviklingsfasen skulle vera prega av minst mulig anna ”støy”. Vi må ikkje vera med på alt mulig. Kjennskap til forskrifta

133 133 Brukt tid i plangruppa på å avklara gruppa si rolle All kompetanseutvikling har gått på dette området Utvikla ”bestillerkompetanse” for å gjera både prosess og resultat til ”vårt”. Vi jobber med å etablera felles forståing for at veiledning faktisk er undervisning. Dette handlar om kulturendring. - Volda

134 134 Hindringar: ”Støy” – at vi tar på oss for mange ”utanforliggjande” oppgåver / tiltak. Tidstjuvar. Mangel på strategi Gløymer at ”nok er nok” - Volda

135 135 Kan bli for demokratisk Plangruppa blir eksklusiv Manglande oppfølgjing av enkeltlærarar / team Bruka tid til å diskutera at ein ikkje har tid til det meste…

136 - Volda Lonevåg skule pr. august 2009 Heile personalet har fått ei ny og felles forståing for Læreplanverket; kompetansemål, læringsmål, kjenneteikn; vurdering for læring. Funne fram til felles nemningar på måloppnåing; høg, middels og liten måloppnåing, men der liten også inneber å ha kompetanse og ikkje mangel på slik. Personalet arbeider i team, på trinn-nivå. Vi brukar dessutan ein del tid på refleksjon i arbeidsgrupper.

137 - Volda Vi veit kva som er god undervisning, frå forsking. Forskrifta §3 seier oss kva som er rettar og pliktar. Vi bruker forskrift (§3 om vurdering) for at skulen skal få til god undervisning, og eleven nå måla sine. Vi set vurdering inn i eit system – KIS.

138 - Volda Korleis arbeider vi i praksis med vurdering for læring? Kompetansemåla fordelt på tre periodar gjennom skuleåret. På det viser byggjer vi på eit år opp det vi kan kalla vår ”fagplan” For kvar periode er kompetansemåla synleggjort for elevane som læringsmål med kjenneteikn på måloppnåing – 3 nivå; høg, middels og liten måloppnåing.

139 - Volda I kvar periode plukkar teamet ut eit læringsmål i kvart av faga norsk, matematikk, engelsk, eit praktisk/estetisk fag, eit munnleg fag og orden og åtferd, med kjenneteikn på måloppnåing, som blir vurdert spesielt, og dokumentert. Lærar gjennomgår mål med kjenneteikn, gjerne i samla klasse, ved starten av perioden. Nokre gongar / med nokre elevar; ein-til-ein.

140 - Volda Kvar elev veljer eit av dei 6 måla med kjenneteikn og drøfter eiga måloppnåing med lærar. Bestemmer denne. Undervegs i perioden får elevane veiledning, enten samla, i smågrupper, eller ein-til-ein, på kor dei er i høve måloppnåinga si. Ved slutten av perioden vurderer lærar/team dei 6 måla for kvar elev. Denne vurderinga er skriftleg og blir sendt heim for underskrift.

141 - Volda Diagnostisering norsk, matematikk ved slutten av kvart skuleår. Blir førande for tildeling av ressurs til dei ulike trinna neste skuleår / periodar av neste skuleår. Eleven vurderer og si eiga måloppnåing ut frå valde kjenneteikn. Underskrevet.

142 - Volda Vurdreringskjede – KIS – Kvalitetsvurdering i skolen

143 Planleggingsdokument for teamet. Periode: Skuleåret: Planlegging for teamet (gjeld dei måla / kjenneteikna som skal dokumenterast til skuleleiinga) For l æ rarteamet: Her skal teamet skriva det eller dei kjenneteikna p å god undervisning, det har vald for undervisningsforl ø pet, ut Fr å skulen si prioritering av slike. Skulen sine kjenneteikn p å god undervisning / pedagogisk praksis For SFO: Det SFO Personalet har vald som Vurderingsomr å de for perioden 2. Utviklingsm å l for perioden. For b å de l æ rarteam og SFO: Kort presentasjon av tema, innhald og metode / arbeidsm å tar. 3. Presentasjon av undervisnings-/utviklingsforl ø pet der kjenneteikna i 1 / utviklingsm å la i 2, skal vurderast

144 Vurderingsplan for teamet. Periode: Skuleåret: For teamet: Vurderingsplan periode Tidsplanen seier korleis teamet har tenkt individvurderinga. Kva som skal samlast inn av elevarbeid, og n å r. Korleis skal avtala kjenneteikn p å god undervisning bli vurdert? N å r er samtalen med leiinga? 1. Tidsplan for vurderinga Her skal ikkje teamet skriva noko anna enn mulig elevarbeid / annan dokumentasjon som det bestemmer skal leggjast fram ved slutten av forl ø pet. B å de tidsplan og plan for dokumentasjon legg teamet i mappa si p å /L:KIS vurdering team/. 2. Dokumentasjon: Minimum dokumentasjon kvar periode er  plandokumentet for perioden,  vurderingsplanen,  dokumetasjons- / refleksjonsnotatet  dokumentasjonen (skjema) p å at kvar elev har vore med og planlagt og vurdert eiga l æ ring. Til samtalen med leiinga kan teamet velja å ha med elevarbeid / annan dokumentasjon p å arbeid:

145 Dokumentasjonsnotat for teamet. Periode: Skuleåret: For teamet: Dokumentasjonsnotat / Refleksjonsdel (Grunnlag for Kvalitetssamtalen 1 gang pr. skule å r) Vurder forl ø pet med utgangspunkt i kjenneteikna p å god undervisning / pedagogisk praksis som de prioriterte i det f ø rste punktet s.20. Kva framskritt har elevane gjort med omsyn til  Faglege m å l  Arbeidsm å tar  Sosiale m å l Kva r ø ynsler i forhold til m å la, har elevane gjort seg gjennom forl ø pet? Kor st å r elevane i forhold til kompetansem å la? Kva har vore s æ rleg medverkande til det som gjekk godt og til det som kan gjerast betre? Tenk b å de p å elevresultat og dykkar eigen profesjonelle innsats. De b ø r seia noko kring:  Dei valde m å la  Tilretteleggjing og gjennomf ø ring  Det faglege innhaldet  Undervisnings- og vurderingsm å tar. Herunder l æ ringsm å l og kjenneteikn.  Eleven si planleggjing av eiga l æ ring og vurdering av denne.  M å ten de organiserte arbeidet p å  Kva vil de seinare gjera likt / annleis?  Kva m å / kan gjerast for å fremja elevane si l æ ring?  Personleg kontakt / relasjonar  Fysiske rammer for arbeidet  Kva trengs for å auka l æ rarane sin kompetanse? For vurderinga av dei ulike omr å da kan de bruka nemningane:  H ø g grad av m å loppn.  Middels m å loppn.  Liten m å loppn. Teamet sine ø nskje for dr ø fting med leiinga i Utviklingssamtalen Nemn maks 3 tema for felles refleksjon. Sei og noko om kva teamet vil arbeida s æ rleg med neste periode, ut fr å vurderinga ovanfor.:

146 Utarbeiding av eit dokumentasjonsnotat som grunnlag for samtale med leiinga. Basis 4. (Utdrag) Planla det tverrfaglege undervisningsopplegget saman i god tid. Ekstra grundig p. g. a. kjenneteikna. Elevane kunne velja pararbeid eller individuelt Kjenneteikna har vore til god hjelp i all vurdering, og har letta vurderinga. Kjenneteikna og IKT har motivert elevane til auka innsats, og slik auka læringa. Stor framgang for elevar som strevar: brukar mindre krefter på skriftforming og kan konsentrera seg meir om innhald. Elevane har skåra høgare/høg måloppnåing Dei har og blitt meir reflekterte og målretta Tydelege/konkrete kjenneteikn, lett for elevane å sjå at måla er nådde.

147 Stor grad av måloppnåing og at dette var reelt. Lett å vurdere elevane når vi har klare kjenneteikn. Sosiale mål egnar seg med todeling (kan godt og kan litt) Vanskeleg å sei om arbeidet med fag har hatt betydning for den sosiale delen. Var nok uvant for elevane å jobbe på denne måten.Kanskje den faglege biten ikkje vart heilt god for ein del elevar. Dei var meir opptekne av det å lage ein Powerpoint presentasjon.Dei flinke elevane har nok vore dei som har dradd arbeidet i gang.Kanskje vart det auka læring ved at elevar kan lære andre elevar Utarbeiding av eit dokumentasjonsnotat som grunnlag for samtale med leiinga. Basis 6. (Utdrag)

148 Planlegging av eiga læring (for eleven) Periode: Skuleår: Namn elev: Mine l æ ringsm å l Dette kan eg no Mine kjenneteikn p å m å loppn å ing. Dette skal eg n å. Kva arbeidsm å tar skal eg nytta? Korleis kan eg finna ut om eg l æ rer noko undervegs Mine l æ ringsm å l for orden og å tferd Korleis veit eg om eg har n å dd m å la mine Korleis skal arbeidet mitt vurderast av l æ rar Dette m å eg ø va mest p å for å n å m å la mine Korleis kan dei heime hjelpa meg med dette arbeidet?

149 Vurdering av gjennomført arbeid (for eleven) Periode: Skuleår: Namn elev: Eg n å dde desse kjenneteikna. Eg har l æ rt dette: Korleis veit eg at eg har l æ rt dette? Kva var lett? Kvifor? Kva var vanskeleg? Kvifor? Kva arbeidsm å tar har eg nytta? Dette vil eg leggja i mappa mi: Er det noko eg vil gjera annleis neste gang? Kva? Er det noko eg vil snakka med l æ rar om? Korleis kan eg l æ ra meir om dette? Korleis har eg n å dd l æ ringsm å la mine for orden og å tferd? Korleis kan l æ rarane hjelpa meg med å l æ ra meir? Korleis kan dei heime hjelpa meg til å l æ ra meir? Kommentar fr å l æ rar ut fr å eleven sitt planleggjingsskjema (korleis skal l æ rar vurdera meg) Kommentar fr å f ø resette

150 Samtaleguide lærar - elev Samtaleguide leiarteam - team Samtaleguide kommunalnivå - leiarteam Mal for utarbeiding av Kvalitetsrapport til kommunenivå Mal for utarbeiding av rapport / referat etter samtale kommunenivå - skule Reiskap i ein kvalitetssikringsmodell (KIS)

151 Lokal læreplan - Volda Periodeplanar (3): Kompetansemål, læringsmål, kjelder Utvalde mål med kjenneteikn på måloppnåing. Informasjon til heimen Reiskap for eleven si eigenvurdering Reiskap for lærar si vurdering Skulen sin kvalitetssikringsmodell (KIS) Ulikt etter behov og ønskje; skjema, ordensreglar osb. Årshjul; Oversyn aktivitetar, møte, fristar osb. Alle delane av planen ligg som enkeltdokument på fellesområdet vårt.

152 Periodeplan 1 Alle m å la for perioden Fag Kompetansem å l (Gjennomg å ande+for perioden) L æ ringsm å l (for perioden)L æ restoff (l æ reb ø ker, till.litt., weblenker) for perioden Fag Kompetansem å l (Gjennomg å ande+for perioden) L æ ringsm å l (for perioden)L æ restoff (l æ reb ø ker, till.litt., weblenker) for perioden NORSK MATTE

153 Vurderingsskjema, matematikk, periode 1 for elev, skuleåret: Vurderingsskjema, matematikk, periode 1 for elev, ­­­­­­­­­­­­­­­­­­­ skuleåret: L æ ringsm å lVurderingsm å tar Kjenneteikn H ø g m å loppn å ing Kjenneteikn Middels m å loppn å ing Kjenneteikn Liten m å loppn å ing L æ rar sin kommentar Matte:

154 ELEV:SKULEÅR:PERIODE: FAG GRUNNGJEVING FOR VURDERINGA LITEN M Å LOPPN Å ING MIDDELS M Å LOPPN Å ING H Ø G M Å L- OPPN Å ING VEILEDNING VIDARE Norsk Matematikk Engelsk Samf.fag Naturfag RLE Musikk Gym Kunst & Handv. Mat&Helse

155 PERIODE 1, VEKE VEKEDATOTILTAKANSVARKOMMENTAR 3417.augustSkulestart 17.augustTorgeir kurs i Volda 3631.augustPeriodeplan 1 ferdigTeamaAlle periodeplan 1 vera ferdige og liggja i periodeplan- mappa under /Lokal l æ replan/Trinn/ 31.augustKIS-planleggingsdok, per.1, ferdig Teama Skal liggja i mappa under Lokal l æ replan/Trinn 31.august Personalm ø te m/Olweus Avdelingsleiar septemberPlangruppeRektor Gjennomgang av periodeplanane 2.septemberElevfri alleLokal skulerute 378.september Fellesm ø te Rektor/Avd.leiar 10.september Å rsm ø te foreldrer å d FAU 11.septemberILP ferdig Kontaktl æ rarSamtalar med f ø resette

156 Årsplan / ½ -årsplan / periodeplan…… Kompetansemåla Læringsmål som eleven kan forstå Plan for kva fag / mål som skal vurderast i perioden Kjenneteikn på måloppnåing i høve desse måla Eleven si eiga planlegging og vurdering av planlagt arbeid Korleis vurdera? Kva / korleis dokumentera? Kan / bør innehalda….:

157 157 Døme på ”ferdig” metode Ein årsplan / halvtårsplan / periodeplan med kompetansemåla og læringsmål for kvart årstrinn, som skal føra til kompetansen. Kjenneteikn på måloppnåing for dei ulike måla. Reiskap for å vurdera og dokumentera eleven si måloppnåing. Reiskap for at eleven er med og planlegg eigen grad av måloppnåing + dokumentasjon av dette T T T T

158 - Volda Reiskap for team / lærar for å planleggja, gjennomføra og vurdera eit undervisningsforløp og dokumentera det som er kravd Reiskap for at eleven er med og vurderer eigen grad av måloppnåing + dokumentasjon av dette Team / lærar gjennomføra ein ”kvalitetssamtale” med leiinga på grunnlag av dokumentasjonen Skuleleiinga gjennomføra ”kvalitetssamtale” med kommunenivået på grunnlag av alle samtalane på skulen T T L L

159 Dokumentasjon - Volda Mappe: Planleggjingsdokument for eit undervisningsforløp for perioden, frå teamet. 2.Mappe: Dokumentaasjonsnotat frå gjennomført undervisningsforløp for perioden, frå teamet. 3.Mappe: Referat frå utviklingssamtalar mellom team og leiing / div. referat. -Skjema: Planleggjing av eiga læring – elev -Skjema: Vurdering etter gjennomført arbeid – elev -Vurderingsskjema kvar periode for elev….. (frå lærar) -Referat etter samtale med føresette 4. Mappe: Kvalitetsrapport frå skulen (leiinga) og referat frå skuleansvarleg i kommunen etter kvalitetssamtalen mellom skule og skuleansvarleg. I elektronisk, kommunalt arkiv, registrert pr. skuleår:

160 - Volda Lærar: Som lærar blir ein meir fokusert og meir bevisst, både på tilretteleggjing,tilpassing og gjennomføring. Variasjon i arbeidsmåtar og materiell. Meir påpasseleg med at nødvendig materiell og utstyr for at elevane skal nå måla, er på plass. Teama konkluderer med at det er viktig å introdusera måla tidleg i eit undervisningsforløp. Lærar: ”Det ville vore vanskeleg å vurdera utan kjenneteikn.” Lærar: Vi blir mykje meir bevisste på å bruka kjenneteikna undervegs. Lærar: Når det er planlagt godt, fungerer det mykje betre for dei ”svake” elevane. Resultat etter første vurderingsrunde

161 - Volda Lærar: Samarbeid mellom dei vaksne er ein viktig føresetnad for å lukkast. Lærar: Betre planleggjing gjer at vi er betre i stand til å gjennomføra etter plan. Lærar: Vi synser mindre enn før. Vi kan betre dokumentera kva elevane lærer. Lite avvik mellom det lærar vurderer og det eleven gjer sjølv. I første perioden var nokre av teama lite presise på mål og kjenneteikn. Lite repetisjon av kjenneteikna undervegs. I andre periode mykje meir fokusert, noko som og ga stor effekt.

162 - Volda Samarbeid og dialog mellom elevane fører til at dei innfører sitt eige ”språk”, eigne begrep. Elevane arbeider meir effektivt, meir strukturert. Held seg til oppgåva. Elevane er opptatt av kva kjenneteikna er, og det er lite avsporing. Særleg gutane blir meir motiverte. Samarbeid og dialog mellom elevane fører til at dei innfører sitt eige ”språk”, eigne begrep.

163 - Volda Kombinasjon av kjenneteikn og mykje praktisk arbeid ga overraskande gode resultat. Overraskande mange har høg måloppnåing, samanlikna med tidlegare resultat. Elevane brukar kjenneteikna aktivt og bevisst undervegs i arbeidet. Kjenneteikna gjer at det er lettare for eleven å gjera eigenvurdering og å vurdera andre.

164 - Volda Vi ser at fokus på mål og kjenneteikn, og systematisk vurdering av måloppnåing, gir meir konkret kunnskap om eleven si læring, og at vi soleis kan setja inn tiltak direkte der det til ei kvar tid trengs. Utfordringa no vil vera å få sett dette i system. Men noko ligg allereie i oppfølgjinga av utviklingssamtalene (på Lonevåg 3 gongar pr. skuleår) inn i eit nytt undervisningsforløp.

165 - Volda Som rektor skal eg svara for kvaliteten. Men eg har store begrensingar når det gjeld å leggja til rette for at vi skal kunna oppnå forventa kvalitet… Der er lite snakk om at ”vi har ikkje tid…”. Har faktisk meir tid no… Lærarane seier at dei aldri har hatt slik oversikt på arbeidet og på korleis elevane står fagleg og sosialt.

166 - Volda Konklusjon: Har fått nokre førebels svar: Vurdering for læring sett i system, ser ut til å auka læringsutbytet. Meir fokus på læring. Samarbeidet mellom lærarane aukar, og dei blir meir bevisst si eiga undervisning. Lærarane vurderer meir likt. Lærarane veit kva dei skal gjera.

167 - Volda Elevane veit kva dei skal læra. Arbeidet for alle partar blir meir strukturert, og dermed meir effektivt og ”trygt”. Meir motiverte og bevisste elevar. Vi har fått ein reiskap for å kvalitetssikra arbeidet vårt. KIS er ein kraftig reiskap, som ”kler av” skulen….Er vi budde på å møta dette? Og i så fall; korleis? Heimane er (kan vera) ei utfordring…Godt befesta kultur…

168 - Volda For initiering: Reflekter rundt og drøft, felles eller i grupper, kva som er konsekvensane av forskrift §3. Sett ord på dette. Korleis stemmer dette overens med ”vår praksis” / Ståstadsanalysen (trinn 1)? Ta ståstadsanalysen (http://www.analyzethis.no/ordtilhandling/(http://www.analyzethis.no/ordtilhandling/ ) og drøft deretter i personalet (grupper eller felles) praksis på eigen skule. Kva er ”vår praksis”. Stemmer ”røynda” med resultatet av Ståstadsanalysen?

169 - Volda Lag ein rammeplan for arbeidet for å oppnå denne tilstanden. Drøft kva som må til, felles. Lag deretter framlegg til strategisk plan på leiarnivå, før framleggjing for drøfting og beslutning. Beskriv god undervisning / praksis på skulen dykkar om 1 år / 2 år ut frå konsekvensane av drøftingane i 2. Bruk gjerne grupper først.

170 Kompetansemiljø: BroAschehoug: Trine Gustafson UiO: Sigmund Lieberg Lonevåg skule: Torgeir Fjeld, Vidar Rosnes, Osterøy ungdomsskule: Jarle Hanstveit m.fleire

171 Kva er så ein ”ny vurderingskultur”? - Volda At alle arbeider etter same metode for vurdering for læring. Har reiskap for dette. At alle brukar like vurderingsnemningar. Har likt vurderings”språk”. At vi har kultur for felles refleksjon, kontinuerleg, og brukar tid på dette. At vi set fokus på læring. At vi utvikler eit felles bakteppe med utgangspunkt i formelle styringsdokument

172 - Volda Ein ny vurderingskultur forts….. prosessen på korleis du planlegg undervisning korleis du gjennomfører den korleis du dreg eleven inn i si eiga læring korleis du vurderer og veileder eleven for læring mot kompetansemåla korleis du dokumenterer vurderinga Altså: Det vi gjer heile tida = utvikling av ny vurderingskultur. Ikkje nye oppgåver, men endra.

173 - Volda Nye svar og løysingar gir samtidig nye utfordringar. Vi er langt frå i mål, og det er kan hende der vi skal forbli…..? Lykke til!


Laste ned ppt "Torgeir Fjeld Volda 17. august 2009 "Endre vurderingskulturen - kvifor og korleis? Korleis kan ein "ny" skulekvardag sjå ut? Døme frå praksis på undervegsvurdering."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google