1 The global burden of disease (GBD) Lars Jacob Stovner Leder institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, NTNU og Leder for nasjonale kompetansetjeneste.

Presentasjon om: "1 The global burden of disease (GBD) Lars Jacob Stovner Leder institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, NTNU og Leder for nasjonale kompetansetjeneste."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 The global burden of disease (GBD) Lars Jacob Stovner Leder institutt for nevromedisin, Det medisinske fakultet, NTNU og Leder for nasjonale kompetansetjeneste for hodepine St. Olavs hospital, Trondheim

2 2 Relevante læringsmål

3 3 Innhold Hva er GBD-prosjektet? Noen resultater fra GBD Hva er relevansen for helseutdanningene?

4 4 Globalt perspektiv på helse Gir også data (oftest imputerte) fra enkeltland og regioner Har implikasjoner for alle helseprofesjoner GBD

5 5 GBD er ikke bare en masse data…. I prosjektet ligger også –et overordnet syn på utfordingene i helse og hvordan vi skal jobbe med dem –Helhet –Sammenheng –System –Globalitet Tegn på den nye tid: –Håndtering av Ebola-epidemien –Bekymringen rundt meslingevaksinasjon

6 6 Helse og helsearbeid er internasjonal og global Økende reisevirksomhet og migrasjon Globale epidemier Helsearbeideres migrasjon Helseturisme Helseforskning er global Internasjonalisering av utdanning Investeringer i globale helseprosjekter

7 7 The Lancet 15.12.2012

8 8 Bakgrunn Store, globale helseinitiativer krever beslutningsgrunnlag for prioritering av bruk av midler GBD 1990 bestilt av Verdensbanken og gjennomført under ledelse av Verdensbanken og WHO GBD 2000 (revidert hvert år til 2004) gjennomført av WHO

9 9 GBD 2010 samarbeid mellom –Institute for Health Metrics and Evaluation (IHME), University of Washington (coordinating centre) –Harvard School of Public Health –University of Queensland –Johns Hopkins University –University of Tokyo –Imperial College London –WHO – NTNU + 301 andre institusjoner fra 50 land GBD 2013 er under publisering

10 10 Mål for GBD prosjektene 1)Å bryte koblingen til spesielle interessegrupper (pasientgrupper, helsepolitiske interessegrupper, produsenter) når det gjelder å vurdere størrelsen på ulike helseproblemer 2)Å inkludere data om ikke-dødelige sykdommer i de helsepolitiske debattene, sammen med tall for dødelighet 3)Å kvantifisere helseproblemene i tidsenheter som også kan brukes til økonomiske vurderinger

11 11 Måleenheter YLL (Years of life lost) YLD (Years lived with disability) DALY (Disability-adjusted life years) = YLL+YLD +

12 12 YLD (Years lived with disability) Gjennomsnittlig varighet av sykdommen X Sykdomsvekting som representerer alvorlighetsgraden Sykdomsvekt: –0 (intet tap av helse) – 1.0 (Helsetap tilsvarende død)

13 13 Sykdomsvekting Undersøkelse blant > 30 000 mennesker i mange land –~14 000 i spørreundersøkelse i hjemmet –~16 000 i web-basert undersøkelse Parete spørsmål som sammenlignet to tilstander –Gir grunnlag for rangering av tilstander 0 (intet tap av helse) – 1.0 (Helsetap tilsvarende død) Sammenlignet resultatet med vekting fra WHOs siste oppdatering av GBD 2004

14 14 Disease weights

15 15 Innhold Hva er GBD-prosjektet? Noen resultater fra GBD Hva er relevansen for helseutdanningene?

16 16 Store trender i global helse 1 Positivt –Levealderen øker hos begge kjønn, noe mer hos kvinner –Mye lavere dødelighet blant barn under 5 år –Infeksjonssykdommenes betydning synker –Mindre hjertesykdom og cancer i en del regioner

17 17 Store trender i global helse 2 Negativt: –Dødsfall på grunn av trafikkulykker øker sterkt i mange områder –Fortsatt tar cancer, hjertesykdom, slag, diabetes, og tuberkulose og malaria for mange liv –Mortaliteten blant unge voksne, spesielt menn, er bekymringsfullt høy –Afrika har fortsatt stor mor/barn dødelighet og problemer med infeksjonssykdommer

18 18 Stor transisjon i helse Skifte i sykdomsbyrden fra 1990 til 2010 –Fra mortalitet til invaliditet fra det som dreper oss til det som gjør oss syke og hemmer oss –Fra høy mortalitet i nyfødtperioden til sykelighet i voksenlivet med smerter, psykiske plager, sansedefekter og mobilitetsproblemer –Fra underernæring til overvekt Overalt bortsett fra i Afrika sør for Sahara –Her er det til dels dobbel byrde

19 19 Kart med proporsjoner etter andel mennesker som dør av forebyggbare sykdommer

20 20 Viktigste årsaker til sykdom Høyt blodtrykk Tobakk Alkohol Feilernæring

21 21 Prevalenser

22 22

23 23

24 24 DALYs, global

25 25 DALYs, Norway

26 26 DALYs, Kongo

27 27 DALYs NorgeKongo Globalt

28 28 YLDs, Global

29 29 YLDs, Norge

30 30 YLDs, Kongo

31 31 YLDs NorgeKongo Globalt

32 32 DALYs 1990-2010, trends globally

33 33 DALYs 1990-2010, trends in Norway

34 34 Shifts in leading causes of DALYs 1990-2010 EU Global

35 35

36 36 Dødelighet 1. levemåned Dødelighet 2. levemåned til 5 år

37 37 1990 2013 Developed countries Developing countries minus sub- Saharan Africa Sub-Saharan Africa 2013

38 38 Innhold Hva er GBD-prosjektet? Noen resultater fra GBD Hva er relevansen for helsefagene? Yrkesutøvelse Utdanning Forskning

39 39 Relevans for helseprofesjonene GBD 2010 har som formål å informere og påvirke prioriteringer innen helse- og velferdstjenestene Prioriteringer innen helseutdanningene bør reflektere prioriteringer i de samme tjenestene Morgendagens yrkesutøvere kan ikke være snevre eksperter og fagfolk –De skal også være endringsagenter for å bedre helse- og omsorgssystemene

40 40 Prioriteringer i helsevesenet har i ofte vært styrt av –Interessegrupper blant fagfolk og pasienter –Økonomiske interesser (produsenter av varer og tjenester) –Tradisjoner for hva som er viktig –Det man dør av er viktigere enn det man lider av

41 41 I forlengelsen av GBD prosjektet ligger visjonen om en ny type helsearbeider Kan –se helheten i helseutfordringene –jobbe med forebyggende helsearbeid –jobbe med systemer for sykdomsforebygging og tilbud av tjenester –ha et globalt perspektiv

42 42 Health professionals for a new century: transforming education to strengthen health systems in an interdependent world The Lancet 2010; Vol 376

43 43 GBD: Forskningsbasert prioritering Prioriteringer i helsevesenet har i begrenset grad vært styrt av forskning Det samme gjelder prioriteringer i –helseutdanning –helseforskning

44 44 I en verden av begrensede ressurser må vi sørge for at Alle som jobber med helse arbeider ut fra en metoder som i størst mulig grad har vitenskapelig dokumentasjon Vi bruker kunnskapen der den gjør størst nytte All vitenskapelig dokumentert kunnskap om forebygging og behandling når ut til alle som har behov for /nytte av kunnskapen Implementering av metoder og effekten på folkehelsen også er gjenstand for vitenskapelige undersøkelser GBD: Implikasjoner for forskning

45 45 GBD gir et kart av terrenget den nyutdannete helsearbeideren skal ut i Det samme kartet bør styre utdanningen den samme fagpersonen får!

46 46 Basalfag og kliniske fag

47 47 Helhet System Forebygging Globalitet Helhet System Forebygging Globalitet Individ Undersøkelse Diagnose Behandling Individ Undersøkelse Diagnose Behandling

48 48 Vi må utdanne… Ikke bare leger, sykepleiere, fysioterapeuter etc Men også endringsagenter for bedre helse –Globalt og nasjonalt

49 49

50 50 GBD gir… Beste evidens for å vurdere størrelsen på helseutfordringene –Nasjonalt og globalt Mulighet for å måle effekten på helse av samfunnsmessige endringer og tiltak innen helse Bakgrunn for å vurdere helseutfordringene helhetlig (alle tilstander) Impuls til å tenke –Forebygging –Prioritering av oppgaver og bruk av midler –Dimensjonering av tiltak

51 51 http://www.healthmetricsandevaluation.org/

52 52 Takk for oppmerksomheten!