Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Styrets og ledelsens ansvar for elevenes utbytte av opplæringen.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Styrets og ledelsens ansvar for elevenes utbytte av opplæringen."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 Styrets og ledelsens ansvar for elevenes utbytte av opplæringen

3 A. Styrets og ledelsens ansvar for elevenes utbytte av opplæringen – lokalt læreplanarbeid B. Styrets og ledelsens ansvar for elevenes utbytte av opplæringen –underveisvurdering C. Skolebasert/virksomhetsbasert vurdering

4 Lokalt læreplanarbeid Læreplanene i Kunnskapsløftet forutsetter at kompetansemålene forankres, videreutvikles og tilpasses lokalt.

5 FSL § 1-1. Formålet med lova § 2-3. Krav til innhald og vurdering i opplæringa § 3-4a. Tilpassa opplæring og tidleg innsats § 5-2. Styret sine oppgåver Styret har den øvste leiinga av skolen og skal sjå til at skolen blir driven i samsvar med gjeldande lover og forskrifter. … Styret skal ha eit forsvarleg system for vurdering av om krava i gjeldande lover og forskrifter, og føresetnadene for godkjenninga blir oppfylte. Styret skal ha eit forsvarleg system for å følgje opp resultata frå desse vurderingane og nasjonale kvalitetsvurderingar som departementet gjennomfører med heimel i § 7-2 tredje ledd. Som ein del av oppfølgingsansvaret skal det utarbeidast ein årleg rapport om tilstanden i skolen knytt til læringsresultat, fråfall og læringsmiljø. Forskriften § 2A-1.Generelle krav til læreplanen § 2A-2.Skolar godkjend på religiøst grunnlag

6 VOL § 1 Loven skal bidra til motivasjon og tilgang til kunnskap og kompetanse for alle, og slik fremme den enkeltes utvikling og møte behovene i samfunns- og arbeidslivet. VOL § 18 Skolen skal drive etter læreplaner godkjent av departementet. Det må gå frem av planene hvilke vurderingsformer og dokumentasjon skolen skal benytte. Skolen skal ha læreplaner som er på nivå over grunnskoleopplæring. Skolen definerer selv sitt eget faglige og/eller verdimessige grunnlag.

7 Formål Hovedområder Grunnleggende ferdigheter Kompetansemål Vurderinger KFF har laget forslag til tillegg til formålet i kroppsøving, naturfag og norsk.

8 Hva har elevene krav på? - Kjenne kompetansemålene, læringsmålene og vurderingskriteriene. - Tilpasning for alle. - IOP for dem med enkeltvedtak. - Læringstrykk og motivasjon. - Antall timer.

9 Mal for lokale planer: - tema - generelle mål - kompetansemål - synliggjøring av verdigrunnlag - grunnleggende ferdigheter - læringsmål - lærestoff - arbeidsmåter - tidsrom - timetall - vurderingsmåter - vurderingskriterier

10 Veke/ tidspunkt Hovedområde i læreplanen/lære- planmål (kompetansemål) Spesielt vektlagte hovedmoment/ læringsmål (tema/emne) Lærestoff/ læringsressursar/ læremiddel Arbeidsmåtar/ organisering av læringsarbeidet Vurderingsform/ vurderingskriterium/ kjenneteikn på måloppnåing Merknader

11 Uke /TemaLærestoff sidetall Læringsmål spesifikke Kompetansemål Kompetanse: uthev verb ArbeidsmåterVurdering Digitale ferdigheterMuntlige ferdigheterLeseferdigheterRegneferdigheterSkriveferdigheter Årsplan ___________________ (fag) trinn: ________ Grunnleggende ferdigheter i faget:

12 - Mal for lokale planer (tema, generelle mål, kompetansemål, synliggjøring av verdigrunnlag, grunnleggende ferdigheter, læringsmål, lærestoff, arbeidsmåter, tidsrom, timetall, vurderingsmåter, vurderingskriterier) - Rutine for innlevering av lokale planer – årshjul adm. - Rapport om bruk av planen. - Rutine for rapport til styret – årshjul. Styret bestemmer hvor mye og hvor ofte. - Skjema for timetelling i fag (planlagt, forsvunnet, når telle, hvordan ta igjen, innlevering/kontroll, til styret) - Observasjon i timer - Møtepunkter for å styrke skolekulturen Generelt: Skriftliggjøring av planer, rapport om hvordan det ble, rutiner for rapportering til styret.

13 Underveisvurdering § 3: Vurderingsforskriften

14 § 3-1. Rett til vurdering § 3-2. Formålet med vurdering § 3-3. Grunnlaget for vurdering i fag § 3-8. Dialog om anna utvikling § 3-11. Undervegsvurdering § 3-12. Eigenvurdering

15 Stikkord: - Gi god tilbakemelding og veiledning. - Være grunnlag for tilpasset opplæring. - Bidra til at eleven øker kompetansen sin. - Gis løpende og systematisk. I det felles nasjonale tilsynet fokuserer de på følgende: - at lærerne veileder elevene i hva det legges vekt på i vurderingen i faget - at lærerne jevnlig forteller elevene hva de mestrer - og hva de må gjøre for å øke sin kompetanse - at lærerne gir elevene mulighet til å vurdere eget arbeid, egen kompetanse, egen utvikling

16 - Mal for underveisvurdering - Rutine for løpende underveisvurdering - Mal for egenvurdering - Mal for systematisk vurdering av om elevene har tilfredsstillende utbytte av opplæringen - Mal for halvårsvurdering med informasjon om kompetanse og muligheter for å øke denne - Liste over vurderingsformer - Huskeliste for lærere?

17 - Rutine for rapport til adm. om underveisvurdering (oversikt over "vurderingssituasjoner", vurdering av om tilfredsstillende utbytte av opplæringen). - Rutine for å sikre at det gjøres forandringer i arbeidsmåter, vurderingspraksis, læringsmiljø ved utilfredsstillende utbytte og at dette følges opp. - Rutine for å sjekke at halvårsvurdering blir skrevet. - Rutine for rapport til styret – årshjul. - Bønnesamlinger.

18 Skolebasert/virksomhetsbasert vurdering Vurdering av måloppnåelse på skolenivå

19 § 7-2.Tilsyn m.m. Forskriften: 2-1.Verksemdsbasert vurdering Skolen skal jamleg vurdere i kva grad organiseringa, tilrettelegginga og gjennomføringa av opplæringa medverkar til å nå dei måla som er fastsette i den læreplanen skolen har fått godkjend etter privatskolelova § 2-3. Skolen sitt styre har ansvar for å sjå til at vurderinga blir gjennomført etter føresetnadene. § 2-2.Rapportering frå skolen § 2-3.Nasjonale undersøkingar om læringsmiljøet for elevane

20 A. Noen skoler vet uten videre hva deres svake punkter er og kan begynne der. B. Ståstedsanalysen. C. Listen over påstander som utgangspunkt for samtale om valg. Se KFF-KSS og U-dir.Ståstedsanalysen

21 Vurdering i forhold til - kompetansemålene i læreplanene for fag - målene i læreplanens generelle del - formålet for fagene, inkludert synliggjøringstillegg - skolens undervisning og oppdragelse generelt - friskole-/voksenopplæringslovens formål - skolens godkjenningsgrunnlag - skolens formål og grunnlag formulert i vedtektene - det lokale læreplanarbeidet

22

23 Det nasjonale tilsynet fokuserer på - jevnlig vurdering av måloppnåelse for elevene - skoleutvikling til beste for elevene - vurdere sammenheng mellom læringsutbytte, arbeidsprosesser og ressursbruk. - Rutine for å bestemme hva som skal vurderes – adm./styrets årshjul. - Liste over tilgjengelige data. - Rutine for når vurderingen skal gjøres og hvem som skal gjøre det – årshjul. - Rutine for oppfølging av resultatene. - Mal for oppfølging og kontroll av at det er gjort. - Rutine for rapport til styret. - Rutine i styret for oppfølging av rapport.

24 Styret Styret er arbeidsgiver. Styret kan delegere alle ansettelser bortsett fra rektoransettelse. Det er de ansatte som er skolen. Uten ansettelsesrett og -frihet ikke mulig å drive en livssynsinstitusjon etter formålet. 24

25 Det er styrets ansvar at skolen har et personale som kan bidra til å virkeliggjøre skolens mål. Det gjør de både gjennom langsiktig rekrutteringsarbeid, ved ansettelser og ved å sørge for at personalet har gode arbeidsvilkår. 25

26 Ansettelser – voksenopplæringsloven Det er styret som bestemmer kompetansekravene til alle stillinger. De generelle kravene bør være diskutert før en skal ansette i bestemte stillinger, f.eks. hva slags teologisk kompetanse en skal kreve i lærerstillinger.

27 Ansettelser - FRIskoleloven Kompetansekrav til servicepersonalet: Styret bestemmer. § 4-2. Kompetansekrav til undervisningspersonalet  OPL §§ 10-1, 10-2, 10-6 og 10-6a gjelder.

28 Dersom det ikke er søkere som fyller kompetansekravene kan andre ansettes midlertidig. Med mindre det er avtalt en kortere periode, skal ansettelsen vare til og med 31. juli. Eller: En søker som er i gang med relevant utdanning kan ansettes på det vilkår at utdannelsen blir fullført. Arbeidsgiver og arbeidstaker avtaler lengden på ansettelsen på vilkår, under hensyn til omfanget av stillingen, lengden på utdannelsen og hvor tilgjengelig utdanningstilbudet er.

29 Diskrimineringsloven (Lov om forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. ) § 4. Forbud mot diskriminering Direkte og indirekte diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion eller livssyn er forbudt. Med direkte diskriminering menes at en handling eller unnlatelse har som formål eller virkning at personer eller foretak på grunnlag som nevnt i første ledd blir behandlet dårligere enn andre blir, er blitt eller ville blitt behandlet i en tilsvarende situasjon. Med indirekte diskriminering menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som fører til at personer på grunn av forhold som nevnt i første ledd blir stilt særlig ufordelaktig sammenliknet med andre. Med indirekte diskriminering i arbeidslivet menes enhver tilsynelatende nøytral bestemmelse, betingelse, praksis, handling eller unnlatelse som faktisk virker slik at en arbeidssøker eller arbeidstaker stilles dårligere enn andre arbeidssøkere eller arbeidstakere på grunn av forhold som nevnt i første ledd. Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles, anses ikke som diskriminering etter loven her.

30 Diskrimineringsloven § 7. Forbud mot å innhente opplysninger ved ansettelser Arbeidsgiver må ikke i utlysning etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om hvordan de stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål er begrunnet i stillingens karakter, eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte religiøse eller kulturelle syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysningen av stillingen.

31 Arbeidsmiljøloven § 13-3. Unntak fra forbudet mot diskriminering (1) Forskjellsbehandling som har et saklig formål, ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke, anses ikke som diskriminering etter loven her. (2) Forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål og som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles er ikke i strid med forbudet mot indirekte diskriminering, diskriminering på grunn av alder eller diskriminering av arbeidstaker som arbeider deltid eller er midlertidig ansatt. (3) Departementet kan i forskrift gi nærmere bestemmelser om rekkevidden av unntaket fra forbudet mot aldersdiskriminering i andre ledd.

32 Arbeidsmiljøloven § 13-4. Innhenting av opplysninger ved ansettelse (1) Arbeidsgiver må ikke i utlysing etter nye arbeidstakere eller på annen måte be om at søkerne skal gi opplysninger om seksuell orientering, hvordan de stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjoner. Arbeidsgiver må heller ikke iverksette tiltak for å innhente slike opplysninger på annen måte. Likestillingsloven § 4 tredje ledd gjelder tilsvarende. (2) Forbudet i første ledd gjelder ikke dersom innhenting av opplysninger om hvordan søkerne stiller seg til politiske spørsmål eller om de er medlemmer av arbeidstakerorganisasjon er begrunnet i stillingens karakter eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte politiske syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Tilsvarende gjelder for opplysninger om søkerens samlivsform. Dersom slike opplysninger vil bli krevet, må dette angis i utlysingen av stillingen.

33 Altså: I ansettelser: Lov å spørre hvordan søkerne stiller seg til religiøse eller kulturelle spørsmål dersom det er begrunnet i stillingens karakter, eller det inngår i formålet for vedkommende virksomhet å fremme bestemte religiøse eller kulturelle syn og arbeidstakerens stilling vil være av betydning for gjennomføringen av formålet. Tilsvarende gjelder for opplysninger om søkerens samlivsform (men det er seksuell legning det står at det ikke er tillatt å spørre om). Generelt: Det er lov med forskjellsbehandling som er nødvendig for å oppnå et saklig formål, som ikke er uforholdsmessig inngripende overfor den eller de som forskjellsbehandles og som er nødvendig for utøvelse av arbeid eller yrke. (Legg merke til at det er OG.) Viktig at det fremgår av utlysning hva den som ansettes forventes å gjøre.

34 Dersom stillinger lyses ut er det viktig at det som står om både skolen og stillingens innhold gir et korrekt bilde av hva en søker kan vente seg. Når det gjelder forholdet til skolens formål må styret drøfte hvilken formulering som skal brukes. Her er noen forslag: - For å bli ansatt kreves det lojalitet til skolens kristne verdier og mål. - Søkere må kunne gi sin tilslutning til skolens verdidokument. - Søkere må kunne identifisere seg med skolens kristne mål og verdigrunnlag. - Det kreves at den som ansettes bekjenner kristen tro. - Vi ønsker å knytte til oss medarbeidere som ønsker å fremme kristen tro og kristent liv. - De som ansettes må bekjenne seg til den evangelisk-lutherske lære. - De som ansettes må forplikte seg på skolens basis og formål og må i liv og lære innrette seg i samsvar med dette. - Den som ansettes må dele skolens visjon og bidra aktivt i realiseringen av denne.

35 Menneskerettigheter Likestillingsombudet: Det er en avveining mellom retten til trosfrihet og organisasjonsfrihet på den ene siden, og diskrimineringsvernet på den andre siden. Samtlige rettigheter er omfattet av menneskerettighetene. 35

36 Ikke bli så opptatt av behovet for lærere som er enige i det vi står for at vi glemmer at det viktigste er at de er glad i elevene. 36


Laste ned ppt "Styrets og ledelsens ansvar for elevenes utbytte av opplæringen."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google