Tilstanden i MNT-fagene og Kunnskapsdepartementets oppfølging Steinar Johannessen, UH-avdelingen, KD.

Presentasjon om: "Tilstanden i MNT-fagene og Kunnskapsdepartementets oppfølging Steinar Johannessen, UH-avdelingen, KD."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilstanden i MNT-fagene og Kunnskapsdepartementets oppfølging Steinar Johannessen, UH-avdelingen, KD

2 2 Kunnskapsdepartementet Hovedtrekk - innsatsfaktorene Den relative nedturen for MNT-fagenes andel av driftsutgifter til FoU i UH-sektoren har stoppet opp på 2000-tallet. Dette tiåret var en vekstperiode for driftsutgifter til FoU i så vel i MNT-fag, som i alle fagene sett under ett. Men veksten har stagnert mot slutten av perioden. Veksten i MNT-fagene kom særlig i Forskningsrådet. Ekstern FoU-finansiering utgjør nå 50 pst. av all FoU- finansiering i disse fagene i UH-sektoren. Antallet nye doktorgradsavtaler i MNT-fag viser en svak utvikling. Antallet FoU-årsverk i MNT-fag har vokst omtrent som snittet for alle fag i UH-sektoren på 2000-tallet, men veksten i MNT-fagene har i all hovedsak skjedd i form av rekrutteringsstillinger og andre midlertidige forskerstillinger Men i internasjonal målestokk er MNT-fagenes andel av FoU-utgifter og FoU-årsverk i UH-sektoren lav i Norge. Andel søknader til og andel registrerte studenter i MNT- fag har tatt seg opp etter 2005

3 3 Kunnskapsdepartementet Hovedtrekk resultater Den vitenskapelige publiseringen i MNT-fag har vokst kraftig, og i samme utstrekning som i andre fagområder i UH-sektoren. Flere av de grunnleggende disiplinene i MN-fag er små i Norge, også når det tas hensyn til landenes størrelse. Men forskningen siteres likevel gjennomgående mer enn verdenssnittet. Antall avlagte doktorgrader i MNT-fag har vokst på 2000- tallet, men ikke like mye som snittet for alle fagområdene. Andelen utenlandske statsborgere blant de som avlegger norsk doktorgrad er nå langt over 50 pst. i MNT-fagene. Studiepoengproduksjonen per student er langt lavere i MN-fag enn i ingeniør- og teknologifag Andelen MNT-kandidater av alle kandidater er stigende etter et bunnpunkt i 2008, men det er uansett lavt i internasjonal sammenheng.

4 4 Kunnskapsdepartementet Andel søknader til MNT-fag av alle søknader til høyere utdanning 2001-2013 Kilde: DBH

5 5 Kunnskapsdepartementet Andel MNT-studenter av alle registrerte studenter 2001-2013

6 6 Kunnskapsdepartementet Realfag i VGS Kilde: Utdanningsdirektoratet Prosent vekst i antall elever i VGS, på studiespesialisering og på de fire største realfagene fra skoleåret 2010/11 til 2012/13

7 7 Kunnskapsdepartementet MNT og KDs styring Ny nasjonal styringsparameter f.o.m. 2014: ”Forskningsinnsats i MNT-fag og profesjonsfag” Målstrukturen: Fem sektormål: Utdanning, forskning, omverdenen, forvaltning, museene 15 nasjonale styringsparametre

8 8 Kunnskapsdepartementet MNT og KDs styring Hvorfor ny styringsparameter: For at MNT-satsingen skal lykkes er det avgjørende at institusjonene følger opp. Å løfte MNT-satsingen til styringsparameternivå innebærer et formelt rapporteringskrav Det skal forplikte styrene sterkere til å følge opp satsingen Den skal gi departementet et bedre grunnlag for å føre en samtale med institusjonene om satsingen i etatsstyringsmøtene

9 9 Kunnskapsdepartementet MNT og styring Veiledning til rapportering på styringsparameteren: Hva måler den? Innretning, omfang og resultater av forskningsinnsatsen i MNT-fag og profesjonsfag. Veiledning Institusjonen skal bruke relevante data og kildemateriale til å belyse følgende spørsmål: Hva er institusjonens strategi for MNT-fagene og/eller profesjonsfagene? Hvilken profil har institusjonen, og hvilke prioriteringer gjør den innenfor dette/disse fagområdene? Hvilket omfang har MNT-satsingen og/eller profesjonssatsingen ved institusjonen? Hvordan er koblingen mellom forskning og utdanning i satsingen? Hvilke resultater er oppnådd av satsingen?