DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 3 Forutsetninger for gode tjenester 1.

Presentasjon om: "DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 3 Forutsetninger for gode tjenester 1."— Utskrift av presentasjonen:

1 DETTE MÅ JEG KUNNE - gode tjenester til personer med utviklingshemming Del 3 Forutsetninger for gode tjenester 1

2 Kommunikasjon Kommunikasjon er selve grunnlaget for vår eksistens både som enkeltmennesker og som en del av et fellesskap. Vi har alle en form for språk som vi bruker når vi samhandler med andre. Vi bruker språket for å uttrykke tanker og følelser og beskrive verden rundt oss. Del 32

3 Enveis- og toveiskommunikasjon Måten vi kommuniserer på varierer: Når budskapet, bare går den ene veien, fra sender til mottaker enveiskommunikasjon I en toveiskommunikasjon går budskapet begge veier da har vi en dialogen, en samtale mellom to eller flere parter Hva som blir til av mening, utvikler og endrer seg underveis i dialogen. Del 33

4 Verbal kommunikasjon Verbal kommunikasjon er ord, muntlig eller skriftlig Hvilke ord du velger når du snakker og skriver, har stor betydning for hvordan andre oppfatter budskapet Ta hensyn til at mennesker er forskjellige og har ulik bakgrunn Del 34

5 Ikke-verbal kommunikasjon Ikke-verbal kommunikasjon er den kommunikasjonen som skjer uten bruk av ord, eller som kommer i tillegg til ordene Når mennesker kommuniserer med hverandre, spiller den ikke-verbale delen av kommunikasjonen en avgjørende rolle Del 35

6 Ikke-verbale tegn og signaler: Ansiktsuttrykk Blikk, øyekontakt Kropp og kroppsholdning Stemme: klang, styrke og intensitet Berøring Stillhet og ikke-ord Tempo Del 36

7 Dobbeltkommunikasjon Dobbeltkommunikasjon; når du sier en ting med ord og noe annet med kroppsspråket Kan skape usikkerhet, og er spesielt vanskelig for mange personer med utviklingshemming Ironi, ordtak, ordspill og spøk kan være vanskelig å forstå Del 37

8 Tilleggsvansker for kommunikasjon Nedsatt syn og/ eller hørsel. Ufrivillige bevegelser Forsinket reaksjonstid Personer med sammensatte problemer får ofte vanskeligheter med å uttrykke seg og bruker gjerne lang tid både for å oppfatte, for å danne seg en mening og for å gi tilbakemelding Del 38

9 Individuell tilpasning, men noen råd er:  bruk tid og kommuniser tydelig  være rolig  ha god blikk-kontakt  være lyttende og prøve å forstå budskapet.  ikke snakke over hodet på personen, men snakke med henne/han  smerter, følelser, interesser og egne ønsker kan kommuniseres på andre måter enn vanlig  personen kan bli satt utenfor sosiale sammenhenger, inkluder han/henne Del 39

10 Alternativ og supplerende kommunikasjon – ASK Mennesker som helt eller delvis mangler et talespråk, har behov for alternative og/eller supplerende kommunikasjonsformer (ASK) ASK kan være; tegn til tale, pekebok, piktogrammer og tekniske hjelpemidler Del 310

11 Kommunikasjon Kommunikasjon skal være tilpasset mottakeren, og du må sjekke ut om det du formidler, blir forstått. Det er du som må tilpasse deg kommunikasjons-formen til tjenestemottakeren – ikke omvendt. Del 311

12 Holdninger:  relativt varig oppfatning av eller innstilling til en sak eller person  er lært og kan endres gjennom både ny kunnskap og gjennom erfaringer  er bevisste og ubevisste  påvirker atferden vår Dine holdninger til personer med utviklings- hemming vil prege måten du er sammen med vedkommende, og måten du gir tjenester Del 312

13 Fordommer En fordom er en negativ holdning til en person eller en sak uten at vi har nok kunnskap om den eller det holdningen gjelder Spør deg selv om du har nok kunnskap om vedkommende, og om du har gjort nok for å prøve å forstå saken/personen? Del 313

14 Empati Emati betyr; innlevelse Å være empatisk betyr; vilje og evne til å sette seg inn i et annet menneskes opplevelse og reaksjoner Det er samtidig viktig å skille mellom sine egne og den andres tanker og følelser Du vet aldri helt hvordan den andre har det. Del 314

15 Privat – profesjonell – personlig Privat er slik du er i fritiden, sammen med familie og venner, du like mye krav på oppmerksomhet og å bli tatt hensyn til som andre. Profesjonell er du som tjenesteyter. Du skal ha fokus på tjenestemottagerens behov. Du har et større ansvar for at kommunikasjonen skal være god. Hva du eller dere gjør, styres ut fra ønsker og behov personen med utviklingshemming har. Personlig din personligheten kommer frem både privat og på jobb. Du kan bruke de personlige egenskapene til å skape gode situasjoner i samværet med tjenestemottakeren. Del 315

16 Å være profesjonell Det innebærer blant annet at du:  er bevisst hvilket ansvar du har  forholder deg til regler, rutiner og vedtak  er ærlig, punktlig og pliktoppfyllende  handler forsvarlig ut fra kompetansen du har, og ber om opplæring til oppgaver du opplever at du ikke mestrer  tar ansvar for å skape god kommunikasjon med tjenestemottaker, pårørende og kollegaer  skiller mellom rollen som privatperson og rollen som yrkesutøver Del 316

17 Etikk Etikk er læren om hva som er riktig og galt, og er nært knyttet til verdier og normer Normer sier noe om hva vi bør eller ikke bør gjøre Verdier som er viktige i tjenesteyting til personer med utviklingshemming, er respekt, omsorg, fagkunnskap og kvalitet Del 317

18 Etisk dilemma Et etisk dilemma er en situasjon der det finnes gode innvendinger mot alle valgmulighetene Når du yter tjenester til personer med utviklingshemming, kan det være situasjoner det er vanskelig å vite hva som er riktig å gjøre Om det er mulig, bør du rådføre deg med en som kjenner personen bedre og har mer kunnskap og uansett drøfte saken i etterkant Del 318

19 Privatliv og mulighet for seksualliv viktig rettighet for alle mennesker, og et grunnleggende behov «seksuell oppdragelse» starter i barndommen personer med utviklingshemming har redusert forståelse og deltar i mindre grad på arenaer der en vanligvis får kunnskap om og erfaringer med seksualitet konkret og tilpasset veiledning og opplæring om kropp, seksualitet og prevensjon må gis av personell særlig kompetanse Del 319

20 Privatliv og mulighet for seksualliv 2 I dagliglivet må det være anerkjennelse og aksept også for denne delen av livet tjenestemottakeren må ha mulighet til å være alene i bestemte situasjoner tjenesteytere skal gi seg til kjenne før en går inn i tjenestemottakerens leilighet, baderom eller soverommet noen trenger veiledning slik at de unngår atferd som kan være stigmatiserende, som å onanere når de er et sted der andre oppholder seg, eller har en atferd som kan være krenkende for andre Del 320

21 Miljøarbeid (eller miljøterapi) er målrettet faglig arbeid for at tjenestemottakere skal oppleve god livskvalitet er å legge til rette for at hver enkelt kan oppleve trygghet, læring, utvikling og mestring ut fra egne premisser er tilrettelegging for å opprettholde ferdigheter, og noen ganger overta oppgaver Del 321

22 Miljøarbeid 2 Miljøarbeid er faglig og profesjonelt arbeid som utføres på grunnlag av mål, vedtak, lover og regler. Miljøarbeid er en systematisk måte å jobbe på som innebærer: 1. Kartlegging 2. Analyse og vurdering 3. Målvalg 4. Planlegging 5. Gjennomføring 6. Evaluering Del 322

23 Mål-områder for miljøarbeid Aktuelle mål for miljøarbeidet er ofte ADL- ferdigheter (ADL=Activities of Daily Life)) ADL-ferdigheter er ferdigheter i dagliglivet som å vaske seg, kle på seg, handle, lage mat, spise, ta bussen eller utføre oppgaver på jobben. Det er også sosiale ferdigheter som brukes i omgang med andre, som å få eller gå på besøk Del 323

24 Viktige prinsipper i tilrettelegging av tjenestene:  god tid  korte beskjeder  si fra om en ting om gangen  god struktur og forutsigbarhet – det vil si gode oversiktlige planer for dagen, uka eller en skoletime  ryddige omgivelser  endringer dersom tidligere måter å gjennomføre aktiviteter på er for enkelt eller for krevende Del 324

25 Oversikt og aktiviteter Utfordrende å få oversikt over tid, aktiviteter, hvem som kommer på jobb… Aktuelt med dagsplan, ukeplan… Del 325

26 Plan for hvordan tjenesteytere skal bistå Hvordan bistå den enkelte i aktiviteter er ofte beskrevet nøye, alle tjenesteytere får kunnskapen og har samme forventning til tjenestemottageren Ved varierende behov for oppfølging av den enkelte er kjennetegn på endrede behov beskrevet,og hvordan bistanden da skal gis Det tar allikevel tid å bli kjent med den enkelte Del 326

27 Observasjon Å observere er å iaktta eller å legge merke til det som skjer, på en særlig oppmerksom måte Det er viktig at du ser etter endringer, men for å kunne registrere endring eller uvanlig adferd må du først kjenne til hva som er vanlig Å observere er å se, høre, lukte og kjenne Det du observerer, er grunnlaget for å vurdere hvordan den enkelte har det og for sette i verk og evaluere tiltak og tjenester Del 327

28 Rapportering og dokumentasjon Observasjoner må rapporteres Rapportering kan være både muntlig og skriftlig Hver enkel virksomhet har rutiner for rapportering Muntlig rapportering oft ved vaktskifter/overlapping Skriftlig rapportering/dokumentasjon i spesielle datasystemer Rapportering skal være kortfattet, objektiv og respektfull Del 328

29 Primærkontakt Primærkontakten skal bidra til en hverdag som er preget av kontinuitet og forutsigbarhet for tjenestemottakeren Primærkontakten har et tett samarbeid med tjenestemottakeren, pårørende, verge, dagtilbud… Primærkontakten har ofte et spesielt ansvar for å følge opp helsetjenester, hjelpemidler, innkjøp, pårørendesamarbeid og fritidsaktiviteter… Del 329

30 Hva preger gode tjenester:  gode relasjoner  selvbestemmelse  godt samarbeid mellom tjenestemottakere og deg som yter tjenester  at tjenesteytere har eller får kunnskap om den enkeltes kommunikasjonsform, funksjonsnivå, helsemessige utfordringer, dagsplaner og rutiner Del 330

31 Habilitering Habilitering betyr å trene opp funksjoner som en ikke har hatt tidligere, mens rehabilitering betyr at en trener opp funksjoner en tidligere hadde. Flere sektorer, etater, fag og yrkesgrupper både fra kommunen og spesialisthelsetjenesten er ofte involvert habiliteringen. Del 331

32 Individuellplan og koordinator Alle som har behov for langvarige og koordinerte helse- og omsorgstjenester, har rett til å få utarbeidet en individuellplan Planen er et verktøy for samarbeid mellom tjenestemottakeren og ulike tjenesteytere En koordinator har ansvar for at en individuell plan utarbeides og følges opp, og at tjenester koordineres. Del 332