Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Forvaltningsreformen m.m. Østlandssamarbeidet. Samferdsel 27.08.2009 25.08.2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Forvaltningsreformen m.m. Østlandssamarbeidet. Samferdsel 27.08.2009 25.08.2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Forvaltningsreformen m.m. Østlandssamarbeidet. Samferdsel

2 FORVALTNINGSREFORMEN Bakgrunn og mål Endringer innenfor vegsektoren

3 Bakgrunn og mål med reformen Bakgrunn: Det ble på 1990-tallet konstatert et økende demokratisk underskudd på regionalt og lokalt nivå. Stortinget ønsket å gjøre noe med dette ved å flytte  makt (oppgaver og midler) fra staten til regionalt folkevalgt nivå  beslutninger som innebærer skjønn og prioritering fra administrative til politiske organer. I St.meld nr 12 ( ) er det angitt 4 mål for reformen. Kortversjon: Målene med reformen er å gjøre fylkeskom- munene og Oslo kommune til sterkere regionale plan- og utviklingsaktører. Statens vegvesen vil bidra til at målene med reformen kan nås.

4 Reformen innenfor vegsektoren i et ”nøtteskall”. 1.Staten skal ha ansvar for et nasjonalt riksvegnett med tilhørende ferjesamband. Staten har fortsatt sektoransvar, jf NTP. Trafikant og kjøretøyfunksjonen forblir statlig og samlet i Statens vegvesen. 2.Ansvaret for det meste av øvrige riksveger og øvrige riksvegferje- samband overføres fra staten til fylkeskommunene Fylkeskommunene får økt ansvar for gange og sykkeltransport. 4.Fylkeskommunene får økt ansvar for kollektivtransport i fylket. 5.Statens vegvesen beholdes samlet med en felles (sams) statlig vegadministrasjon på regionalt nivå. Dvs at regionvegsjefene fortsetter å høre under Vegdirektoratet i riksvegsaker og fylkes- kommunene i fylkesvegsaker, veglovens § Fylkeskommunene får økt ansvar for at nasjonale mål nås, innenfor trafikksikkerhet, klima m.m.

5 x Noen konsekvenser av reformen innenfor vegsektoren På landsbasis Østlandsområdet

6 Mer fylkesveg - mindre riksveg. Omklassifiseringen av riksveg til fylkesveg og i Oslo kommunal veg, er vedtatt av Stortinget på sterkningsnivå, jfr St.prp. nr. 72 (2008 – 2009). Noen fylkes- og kommunale veger er ved-tatt tatt opp som riksveg, for å få til et nasjonalt intermodalt transportnett (veg, sjø, luft, jernbane). Figur som viser endring på landsbasis Kart som viser riksveg i Norge etter Fylkesvis oversikt: Riksveger etter 2010 Riksveger som blir fylkesveg pr

7 Noen konsekvenser - Trafikksikkerhet 1.Antall drepte i trafikken: Før 2010: Flest drept på riksveg (forholdstall Rv/Fv 85/15) Etter 2010: Forholdstallet ca50/50 for Rv/Fv 2.Antall alvorlig/meget alvorlig skadde: Før 2010: Flest hardt skadde på riksveg (80/20) Etter 2010: Forholdstallet 40/60 for Rv/Fv 3.Fylkeskommunene står overfor en helt annen og mye større trafikksikkerhetsutfordring etter Fylkeskommunene må etter 2010 bidra i betydelig større grad til at nasjonale TS-mål blir nådd.

8 Noen konsekvenser - Gange og sykkeltransport 1.Fylkeskommunene, i Oslo kommunen, overtar ansvaret for gange- og sykkelveg langs øvrig riksveg som omklassifiseres. 2.Fylkeskommunene får etter 2010 et vesentlig større ansvar for gange og sykkeltransport både i og utenfor byer/tettsteder. 3.Fylkeskommunene blir en viktigere aktør i arbeidet med å ut- vikle, drifte og vedlikeholde sammenhengende hovedsykkel- vegnett i byer og tettsteder, sammen med kommunene og staten. 4.Staten vil fortsatt ha ansvar for de sykkelveger som hører til framtidig riksveg. Staten vil fortsatt ha sektoransvar for gange- og sykkeltran- sport på veg.

9 Noen koneskvenser - Kollektivtransport på veg 1.Fylkeskommunene, i Oslo kommunen, overtar ansvaret for å tilrettelegge for kollektivtransport på øvrig riksveg som omklas- sifiseres. Det gjelder kollektivfelt, holdeplasser, terminaler m.m. (Fylkeskommunenes resterende ansvar for kollektivtransport omtales ikke her). Fylkeskommunene (i Oslo kommunen) blir ved omklassifisering- en en enda viktigere aktør for å tilrettelegge for økt kollektiv- transport på veg, sammen med kommunene og staten. Fylkeskommunene får ved det også et økt ansvar for å bidra til av nasjonale klimamål blir nådd. 2.Staten vil fortsatt ha ansvar for å tilrettelegge for kollektivtran- sport på det som blir framtidig riksveg. Staten vil fortsatt ha sektoransvar for kollektivtransport. (Statens ansvar for jernbane og annen kollektivtransport omtales ikke her).

10 Noen andre konsekvenser Fylkeskommunene, i Oslo kommunen, får ved omklassifiseringen i tillegg økt ansvar for bl.a.: a.Å tilrettelegge for en sikker, effektiv og forutsigbar transport for næringslivet, utrykningskjøretøyer og persontransport med motorkjøretøy på veg b.Planleggbar og akutt beredskap, både den på vegen og samfunnssikkerhet generelt c.Å redusere støy og lokal luftforurensing fra biltrafikken d.Universell utforming knyttet til vegtransport e.Turistveger og verneverdige objekter knyttet til vegnettet

11 x Felles (sams) vegadministrasjon for riks- og fylkesvegoppgaver på regionalt nivå

12 Vegadministrasjon for riks- og fylkesveg Statens vegvesen er i dag organisert med ett Vegdirektorat, 5 vegregioner og til sammen 30 distriktskontorer. Kart.Kart. Statens vegvesen har gjennom lang tid hatt ansvar for en felles (sams) vegadministrasjon for riks- og fylkesvegsaker. I dette ligger at regionvegsjefen etter veglovens § 10 er vegadministra- sjon for staten i riksvegsaker og fylkeskommunene i fylkesveg- saker. Skisse.Skisse. Ved behandling av Ot.prp nr 68 ( ) har Stortinget forutsatt at ordningen med felles vegadministrasjon for riks- og fylkesveg skal videreføres. Dette er ikke til hinder for at fylkeskommunene som følge av ny ansvarsdeling vil kunne ønske å tilsette noen folk, jf Statsbud- sjett 2009 og Kommuneproposisjon Det må den enkelte fylkeskommunene vurdere.

13 Vegadministrasjon for riks- og fylkesveg Statens vegvesen legger opp til å videreføre det gode sam- arbeidet med fylkeskommunene og at tilgjengelige ressurser utnyttes best mulig. For bl.a. å tilpasse felles vegadministrasjon til ny ansvarsdeling gjennomføres en omorganisering av Statens vegvesen i 2008/09. Målet er å ha ”ny” organisasjon på plass til reformen trer i kraft. Ved omorganiseringen legges det opp til en organisatorisk enhet i hvert fylke som skal betjene riksveg for staten og fylkesveg for fylkeskommunene. Skisse.Skisse. Leder av fylkesenheten skal sitte i regionvegsjefens ledergruppe. Lederen har ansvar for den daglige samhandlingen med fylkes- kommunen om fylkesveg. I dette arbeidet har hun/han adgang til å hente ressurser fra hele regionen og fra landsdekkende enheter.

14 Oppgaver som sams vegadministrasjon gjør for fylkeskommunen. »Bistå fylkeskommunen med faglige underlag i dens arbeid med fylkesvegnettet slik som for eksempel 4-årig økonomiplan, langtidsplan, handlingsprogram, fylkesveg-budsjett og utredninger som går på tvers av fylkesgrenser og transportformer. »Forestå operativ oppfølging av fylkesvegnettet (planlegging, utbygging, drift, beredskap, vedlikehold, forvaltning og grunnerverv) underordnet og basert på nødvendige fullmakter fra fylkeskommunen »Bistå fylkeskommunene med administrative støttefunksjoner/- systemer, informasjon og kundebehandling knyttet til fylkesveg. Eks.: Vegtrafikk- sentralene, Nvdb, Bruregister, Tunnellregister, økonomioppfølgings- system fylkesveg, prosjektstyringsystemer m.m. »Bistå med nødvendige underlag for fylkeskommunens styring og rapportering internt og eksternt. »Bistå fylkeskommunen i arbeidet med å samordne tiltak og oppgaver knyttet til riks-, fylkes- og kommunal veg.

15 Finansiering I St.meld.nr 12 og Innst. S nr 166 ( ) er det understreket at fylkeskommunen skal ha fullt prioriterings- og finansieringsansvar også for de nye oppgavene. Gjelder også Oslo kommune. I St.prp nr 68 ( ) Kommuneproposisjon 2010 er dette fulgt opp ved å øke rammetilskuddet til fylkes- kommunene og Oslo kommune. Finansieringspakken ved overføring av øvrig riksveg og øvrige riksvegferjesamband er sammensatt og består av: Økning av rammetilskuddet med 6,9 Mrd kroner En rentekompensasjonsordning med låneramme 2 Mrd per år Rassikringsmidler over riksvegbudsjettet Turistvegprosjektet fortsetter med midler over riksveg- budsjettet.

16 NTP Arbeidet med NTP 2014 – 2023 banker på døra. Endret ansvarsdeling innenfor samferdselsområdet reiser flere spørsmål knyttet til bl.a.: Prosess (Hvordan skal fylkeskommunene involveres i arbeidet?) Substans (Hvordan skal regionale transportutfordringer inngå i NTP?) Samf.dep foretar nå en evaluering knyttet til NTP 2010 – Etter at evalueringen er gjennomført vil departementet tidlig i 2010, måtte ta standpunkt til hvordan arbeidet med NTP 2014 – 2023 skal legges opp. Med den rolle fylkeskommunene får innenfor samferdselsområdet bør de etter vår mening tungt inn i prosessene. Framdrift av arbeidet må tilpasses at Stortinget skal ha NTP til behandling våren Da bør: St.meldingen legges fram i årsskiftet 2012/2013 (Helst før årsskifet) Det faglige planforslaget (etatenes forslag) bør fram i god tid før det (Helst ca ett år før).


Laste ned ppt "Forvaltningsreformen m.m. Østlandssamarbeidet. Samferdsel 27.08.2009 25.08.2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google