Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Verdiklassekart i RPBA Klasse A (høyproduktive jordbruksarealer): Godt eller svært godt egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn, poteter,

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Verdiklassekart i RPBA Klasse A (høyproduktive jordbruksarealer): Godt eller svært godt egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn, poteter,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verdiklassekart i RPBA Klasse A (høyproduktive jordbruksarealer): Godt eller svært godt egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn, poteter, grønnsaker eller tidligkulturer. Klasse B (middels produktive jordbruksarealer): Egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn, poteter, grønnsaker eller tidligkulturer. Klasse C (mindre produktive jordbruksarealer): Lite egnet til korn, poteter, grønnsaker og tidligkulturer. Egnethetsklasser (kilde: NIBIO) Korn nedbør Potet nedbør Potet vanning Svært godt egnetAAA Godt egnetAAA EgnetBBB Dårlig egnetCCC UegnetCCC Grønnsaker/ tidligkulturer Egnethetsklasser grønnsaker/ tidligkulturer AGodt egnet BModerat egnet CLite egnet

2 Sammenlikning av jordkvalitetskart NIBIO og verdiklassekart RPBA - lett jord på Brunlanes

3 Jordflytting Møte i Jordvern Vestfold Jon Randby

4 I Jordlovens §9 Bruk av dyrka og dyrkbar jord heter det: Dyrka jord må ikkje brukast til føremål som ikkje tek sikte på jordbruksproduksjon. Dyrkbar jord må ikkje disponerast slik at ho ikkje vert eigna til jordbruksproduksjon i framtida

5 RPBA – Regional plan for bærekraftig arealpolitikk a): ”– Omdisponeringen skal skje så sent som mulig i planperioden (fram til 2040). Dersom det innen langsiktige utviklingsgrenser for byen eller tettstedet finnes uregulerte og /eller ubebygde areal med formål bebyggelse og anlegg tilgjengelig som ikke er dyrka jord, må det begrunnes særskilt hvorfor dyrka jord ønskes omdisponert til byggeformål i den aktuelle kommuneplanperioden.” : ”I planer som tillater omdisponering av jordbruksareal, skal det innarbeides bestemmelser om at matjordlaget skal benyttes til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon.”

6 Asplan Viak rapport Asplan Viak har på oppdrag fra LMD gjennomført en utredning som identifiserer og vurderer de mest aktuelle tiltakene for å styrke jordvernet, og mulige konsekvenser av disse. Bestilt som bakgrunnsmateriale for arbeidet med den nye jordvernstrategien. Konklusjon: Basert på erfaringene som er gjort i prosjektet, mener vi at aktuelle tiltak for å styrke jordvernet må rettes mot mekanismer for å unngå omdisponering og nedbygging av verdifulle jordbruksarealer. Noen klipp fra rapporten: Regional samordnet areal- og transportplanlegging som fastsetter utbyggingsmønster og definerer langsiktige utbyggingsgrenser mot viktige jordressurser, vil være et viktig virkemiddel for å styrke jordvernet på lang sikt.

7 Asplan Viak-rapporten om jordflytting: Jordflytting = bygge opp ny jord på udyrkbare arealer Jordflytting som omfatter matjord og undergrunnsjord vil bli kostbart, trolig i størrelsesorden 500 kr/m2. Krav om kompenserende tiltak vil dermed være en kraftig drivkraft for å unngå eller begrense utbygging på åkerjord. Trolig er denne indirekte, avbøtende effekten langt viktigere enn selve det kompenserende tiltaket. Det kan være uheldig dersom jordflytting blir oppfattet som et tiltak med større symbolverdi enn reell verdi. Det kan synes å være mangelfullt samsvar mellom normal verdsetting av åkerjord og normale kostnader til nydyrking på den ene siden (størrelsesorden 10 kr/m2) og de langt høyere estimerte kostnadene forbundet med jordflytting. I prosjekter Asplan Viak for tiden er involvert i er det gjort kostnadsoverslag på i størrelsesorden kr/m2 for hele flytteoperasjonen. Vi anbefaler at man fortsetter å samle erfaringer med bruk av virkemiddelet i samferdselsprosjekter, med tydelig fokus på at jordflytting er siste alternativ prioritert etter å unngå, avbøte eller restaurere. Vi anbefaler ikke å benytte ordningen i private utbyggingsprosjekter fordi det der vil kunne medføre svekket jordvern ved at det bidrar til å legitimere mer omdisponering av dyrka jord.

8 Mulig legitimering av omdisponering gjennom kompenserende tiltak

9 «Ikea øker norsk matproduksjon» - ved å bygge ned Delijordet i Vestby Legitimering av omdisponering gjennom jordflytting: «Ikea tar samfunnsansvar ved å bygge opp førsteklasses jord på udyrkbare arealer – dobbelt så stort areal som det de beslaglegger på Delijordet.»

10 Tanker fra Torgeir Tajet, NLR Viken Flytting av matjord er en edel tanke – Jordforbedring på moldfattig jord øker matproduksjonspotensialet – Mulig å dyrke arealer som ikke er dyrkbare Mest egnede arealer er på dyrka jord – Skarpe, tørkesvake kuler med lavt leir og moldinnhold, grunt på fjell – Vanskelig drenerbare innhule partier – Kostnad: – kr/dekar Areal som ikke er dyrkbare – Aktuelt i nedlagte steinbrudd, grustak, områder med berg eller dypere søkk – Mest aktuelt for å knytte sammen eksisterende dyrka/dyrkbar jord og dermed oppnå bedre arrondering – Kostnad: – kr/dekar Krav til jord som skal tilføres på dyrka mark – Nematoder, sjukdom, floghavre – Steininnhold – solding kan være nødvendig – Jordart må ikke avvike vesentlig fra stedegne masser – Organisk innhold må ikke være lavere enn stedegne masser Fondsavsetning til nydyrking når omdisponering tillates (en fast sats kr per dekar) – Kanskje en bedre løsning, men ingen fullgod erstatning for omdisponering av dyrka- og dyrkbar jord

11 Rapport Asplan Viak, flere klipp: Prissetting av omdisponert dyrka og dyrbar jord: Videre tror vi det er en viss risiko for at prissetting av jordvern kan bidra til å legitimere nedbygging av dyrka/dyrkbar jord. Jorderstatningsfond: Ovennevnte drøfting tilsier at et jorderstatningsfond vil ha negative virkninger på de fleste områder som har blitt vurdert, og det er også en fare for at en slik ordning vil bidra til å svekke jordvernet dersom den bidrar til å legitimere mer omdisponering av dyrka jord. Vår anbefaling er derfor at jorderstatningsfond ikke blir del av en ny jordvernstrategi. «Nye byer»: Fortetting i eksisterende byer og langs eksisterende knutepunkt synes å være like effektivt eller mer effektivt med tanke på andre områder enn jordvern, herunder næringsutvikling, boligmarked, kommuneøkonomi og transportarbeid. Med bakgrunn i dette og ovennevnte drøfting anbefaler vi at «nye byer» ikke bør bli del av en ny jordvernstrategi. Landbrukets egen byggeaktivitet på dyrka jord: Nedbygging av dyrka jord gjennom landbrukets egen virksomhet blir ikke registrert i KOSTRA på samme måte som annen bebyggelse. Man har derfor liten oversikt over omfanget av slik nedbygging, men det antas at omfanget er stort. Det bør skaffes mer kunnskap om denne type nedbygging, slik at man lettere kan vurdere hvilke tiltak som bør settes inn. Kommunene bør i sine kommuneplaner legge inn bestemmelser som så mye som mulig begrenser bruk av dyrka jord til landbrukets egen byggevirksomhet og spredt utbygging.

12 Asplan Viak rapport Konklusjon: Basert på erfaringene som er gjort i prosjektet, mener vi at aktuelle tiltak for å styrke jordvernet må rettes mot mekanismer for å unngå omdisponering og nedbygging av verdifulle jordbruksarealer.

13 Noen problemstillinger ved flytting av matjordlaget (RPBA) Hvor mye av matjordlaget skal flyttes? 100 % og dermed innkjøp av matjord utenfra ved boligutbygging? Skille på type utbyggingsformål og internbehov? Krav ved samferdselstiltak? Hvor skal matjordlaget flyttes? Skal nytteverdien som jordforbedring og dermed økt potensiale for matproduksjon være førende for hvor matjordlaget flyttes? Eller primært flyttes til andre arealer på samme eiendom? Til høystbydende? Evt. måtte betale bønder for å ta imot matjorda? Akseptabel transportavstand? Sykdom- og ugrasstatus i jorda (PCN, floghavre, hønsehirse?) Godkjenning av Mattilsynet? JA Krav om kartlegging, kvantifisering, beskrivelse og kvalitetsvurdering av matjordlaget? Metodikk ved jordflytting med hensyn til pakkingsskader og tap av matjord under flyttingen? Akseptabel mellomlagring av matjord i en lang utbyggingsperiode? Når skal matjorda være disponert – før ferdigattest for utbyggingen/siste bolig? Skal en matjordplan være en del av reguleringsplanen? Informasjon på oppstartmøtet. Kravspesifikasjon til en evt. matjordplan? Vi trenger retningslinjer for å oppfylle kravet i RPBA om å benytte matjordlaget til forbedring av annen dyrka eller dyrkbar mark til matproduksjon

14 Dyrkbar jord i Vestfold Dyrkbar jord i Vestfold, dekar NrKommuneAR50AR5 701Horten Holmestrand Tønsberg Sandefjord Larvik Svelvik Sande Hof Re Andebu Stokke Nøtterøy Tjøme Lardal Sum % av den dyrkbare jorda er klassifisert som lettbrukt Dyrka jord i Vestfold er ca dekar


Laste ned ppt "Verdiklassekart i RPBA Klasse A (høyproduktive jordbruksarealer): Godt eller svært godt egnet til minst en av produksjonene nedbørsbasert korn, poteter,"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google