Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Tilrettelegge for orientering Logisk, oversiktlig, forutsigbart Intuitiv bevegelsesflyt ute og inne: Komposisjon, volum, størrelser, høyder og hierarki.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Tilrettelegge for orientering Logisk, oversiktlig, forutsigbart Intuitiv bevegelsesflyt ute og inne: Komposisjon, volum, størrelser, høyder og hierarki."— Utskrift av presentasjonen:

1 Tilrettelegge for orientering Logisk, oversiktlig, forutsigbart Intuitiv bevegelsesflyt ute og inne: Komposisjon, volum, størrelser, høyder og hierarki Gi informasjon på mange måter Plassering, design, farger, symboler, lys, taktilt, lyd, lukt Belysning som letter orienteringen og øker tryggheten Lett å oppfatte Gjennkjenne, enhetlig design for skilt, fargekoding, piktogrammer Detaljer må være intuitive å forstå og ta i bruk Sikkert, redusere risiko og farer Ryddig inndeling i soner, gangarealer fri for hindringer, skjerme og varsle fare Sammenheng i ledende element, ledelinjer og kjennemerker Foto: Knut Opeide

2 Detalj planverktøy Orientering, veifinning Hverdagens byrom og forbindelser Plassering av ulike funksjoner: gangsoner adkomstområder oppholdssoner møbleringssoner parkering

3 Foto: Harildstad/Wæhler/Opeide

4 de

5 Foto: Signy Merete Sivertsen Piktogrammer, taktile skilt

6 Ledelinjer ● Visuell og taktil informasjon ● Gjenkjennbar og forståelig. ● Kjeder av ledende element som er lett å følge for svaksynte og blinde, ved å kjenne forskjell på overflater under foten og ved bruk av stokk. ● Naturlige ledelinjer inngår i hovedløsningen, kan være enklere å drifte og mer synlig gjennom hele året

7

8

9

10

11 Taktile ledelinjesystem: Retningsledning, oppmerksomhet og varsel Veg- og gatetuforming

12 Når skal man bruke taktile ledelinjesystem? Der det er behov for: ● Entydig varsel om fare (for eksempel ved gangfelt) ● Å informerer om en funksjon (eks: bussholdeplass, billettautomat) ● Tydelig informasjon fordi gatebildet er komplekst ● Å kompensere for feilinformasjon i den fysiske utformingen (eks: holdeplass der bussen ikke stopper ved skilt eller lehus)

13 Bruker vi taktilt ledelinjesystem – MÅ de legges i fast system Gangarealenes ”veioppmerking”: ● Retningsindikator – Ribber i gangretningen ● Oppmerksomhets-indikator – Samme ribber på tvers av gangretningen ● Varselindikator – Kuler/knopper Angir retning Angir retningsendring, eller at det er informasjon eller målpunkter ved siden av ledelinjen Angir fare For eksempel fra fortau ut mot gangfelt Viser også retning over gangfeltet Ledelinjer i gategrunn Veileder (2005) gir krav til dimensjoner

14 Sammensetning til ledelinje Retningsindikator Oppmerksomhetsindikator – minimum 60 cm (informasjon om retningsendring osv) 90 cm til hver side skal ha fri passasje

15 Hovedprinsipp ved gangfelt

16 Foto: Bjørn Kåre Steinseth Gangfelt Nedramping 1:12 Nivåsprang 2 cm – nøyaktig, helst vinkelrett på kjørebanen Areal mellom nedramping og vegg: Min. 120 cm Varselfelt i nedramping mot kjørebanen Oppmerksomhetsfelt for å ”fange opp” de som går langs fortauet

17 Ved lysregulert gangfelt

18 Ved holdeplass – eksempler fra v129

19 Ledelinjer - kontraster ● Kontrast til øvrig gategrunn/belegg på K=0,3 helst K=0,5

20 Alle skal kunne komme fram – uten ulykker Kilde:www.tv2.no

21 Fallulykker ► Andelen fotgjengere som ble skadd på snø- eller isdekket underlag er anslått til mellom 35 og 45 prosent av alle skadde fotgjengere per år. ► For eldre over 65 år skjer 77 prosent av fallulykkene i vinterhalvåret, fra oktober til mars. ► Hovedårsakene er glatte veger og fortau og mangelfull snørydding eller strøing av gangarealene. ► Et hoftebrudd koster ca kr i helse og rehabilitering det første året (ca per år i Norge). Mange får ikke tilbake sitt tidligere funksjonsnivå. Kilde: Tiltakskatalog for transport miljø og klima.

22 Vintervedlikehold

23 Fotos: Tom Melby Vintervedlikehold En vinterdag i Bodø

24 Foto: Statens vegvesen Gode løsninger avhenger av detaljer. 1,2 millioner nordmenn skadet seg siste 12 månedene som følge av bygningsmessige forhold (2008). Umerkede glassflater, umarkerte kanter, trinn, hull, lyktestolper … …det krever samarbeid, de største hindringene er er ofte i skjøtene: Tverrfall maks 2% Vannavrenning (isdannelse) Spalteåpning maks. 1cm Nivåsprang maks 2 cm Brudd i ledende elementer maks 1 m Optimalt stigningsforhold 5%

25 Anleggsarbeid Opprettholde forutsigbarhet, ryddig gangbane, merking og skilting

26 Om hensyn til mangfold i fysisk planlegging Intervju med planleggere i 53 kommuner (Røe, 1996) viste at: ● Det var ikke mangel på veiledere, men mangel på oppmerksomhet om at problemet i det hele tatt finnes! ● I like stor grad som mangel på tekniske løsninger, var det mangel på oppmerksomhet, prioritering og innsikt som medførte at utviklingen gikk langsommere enn ønsket. Kollektivtrafikk for alle?

27 Virkemiddel for god kvalitet Universell utforming

28 Kontinuerlig forbedringsarbeid Universell utforming ● Planlegge, gjennomføre, drifte, evaluere, ny planlegging … (ny sirkel) ● For hele reisekjeden

29 Mer informasjon ● Arkitektoniske virkemidler for orientering og veifinning (2015) ● Inn i det ukjente (2009) port/Rapporter port/Rapporter ● Evaluering av sentrumsholdeplass i Trondheim (2014). Evaluering av attraktivitet, universell utforming og effektivitet. SINTEF rapport A ● Medvirkning i planlegging. Veileder. Kommunal og moderniseringsdepartementet ● ● ● (web-kurs) Universell utforming av veger og gater

30 Noen sentrale håndbøker N100 Vegnormalen N301Arbeid på og ved veg R610Standard for drift og vedlikehold av riksveger V129 Universell utforming av veger og gater V127Gangfeltkriterier V123Kolletktivhåndboka Krav i vegnormaler: Bredde Nedsenket kantstein ved gangfelt Kantsteinshøyde ved bussholdeplass Parkering for forflytningshemmede Bredde på trafikkøy Stigning på gang- og sykkelveg Foto: Ingrid Øvsteng

31 Takk for oppmerksomheten! Liv Øvstedal

32

33

34 Universell utforming i planlegging og gjennomføring ● Universell utforming må være synlig i styrende dokumenter, det vil si i: – Prosjektbestilling (PB) – Prosjektstyringsplan (PSP) – Kvalitetsplan (KP) ● Dette gjelder alle faser: – Planlegging – her gjør en valg og legger grunnlaget – Bygging – her gjennomfører en valgte løsninger – Drift og vedlikehold – her opprettholder en universell utforming

35 Eksempel - byggefasen Prosjektbestilling (PB)Det presiseres at krav til universell utforming skal ivaretas. Det innebærer både å følge opp føringer fra planer som er utarbeidet for prosjektet, og å ivareta universell utforming når nye problemstillinger dukker opp. Prosjektstyrings-plan (PSP)Det angis hvordan hensynet til universell utforming innarbeides i byggeprosessen. Kvalitetsplan (KP)Det angis på hvilke stadier i byggeprosessen det skal sjekkes at hensynet til universell utforming blir ivaretatt og sikres at dette blir gjort (tegninger, etapper, ferdigstillelse).

36 Men hva når vi ikke får det til? Lovverket ivaretas gjennom normaler og veiledere. Når vi ikke får det til skal alle krav fraviksbehandles. Det skal redegjøres for hvilke av kravene som ikke er gjennomførbare, og hvorfor. Det må redegjøres for konsekvensene av at tiltaket ikke utformes universelt. Dokumentasjon. Foto: Ingrid Øvsteng

37 Vurdering av forholdsmessighet Plikten til universell utforming gjelder så langt det ikke medfører en uforholdsmessig stor byrde for virksomheten. (§ 9 i DTL) Ved vurderingen av om utformingen eller tilretteleggingen medfører en uforholdsmessig byrde, skal det særlig legges vekt på: tilretteleggingens effekt for å bygge ned barrierer hvorvidt virksomhetens alminnelige funksjon er av offentlig art de nødvendige kostnadene ved tilretteleggingen virksomhetens ressurser sikkerhetsmessige hensyn og vernehensyn


Laste ned ppt "Tilrettelegge for orientering Logisk, oversiktlig, forutsigbart Intuitiv bevegelsesflyt ute og inne: Komposisjon, volum, størrelser, høyder og hierarki."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google