Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Dagsorden 1.Godkjenning av dagsorden, referatsaker 2.Innledning om myndighetsutøvelse ved Morten Svagård - Kommentarer fra ordførerne Temaet blir belyst.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Dagsorden 1.Godkjenning av dagsorden, referatsaker 2.Innledning om myndighetsutøvelse ved Morten Svagård - Kommentarer fra ordførerne Temaet blir belyst."— Utskrift av presentasjonen:

1 Dagsorden 1.Godkjenning av dagsorden, referatsaker 2.Innledning om myndighetsutøvelse ved Morten Svagård - Kommentarer fra ordførerne Temaet blir belyst som del av bakgrunnen for diskusjon om demokrati og lokalsamfunnsutvikling Evt. spørsmål 3.Demokrati og lokalsamfunnsutvikling – bakgrunn v. Faveo 4.Presentasjon av lokalsamfunnsmodellen i Fredrikstad 5.Diskusjon om demokrati og lokalsamfunnsutvikling 6.Tema for neste møte (tjenester og økonomi) 7.Oppsummering fra rådmann

2 Myndighetsutøvelse -Hva er det? -Utfordringer? -Stor eller liten?

3 Myndighetsutøvelse - Hva er det? Gi rettighet Eks: Sykehjemsplass, barnehageplass, byggetillatelse, økonomisk sosialhjelp….. Pålegge plikt Eks: Gebyrer, eiendomsskatt, ekspropriasjon, vilkår for øk. Sosialhjelp.

4 Myndighetsutøvelse - Utfordringer? Juridisk kompetanse Hvordan sikre tilstrekkelig juridisk kompetanse på alle områder av rettighetslovgivningen? Konkurranse om arbeidskraft Habilitet Hvordan håndtere «omstendigheter som kan så tvil om saksbehandlers/beslutningstagers upartiskhet»?

5 Myndighetsutøvelse - Stor eller liten? Juridisk kompetanse: Stor: -Bedre konkurranseevne -Mulighet for spesialisering -Større faglig miljø Liten: -Kan kjøpe juridiske tjenester

6 Myndighetsutøvelse -Stor eller liten? Habilitet Stor: -Lettere å unngå habilitetsproblemer (flere å spille på) Liten: -God oversikt og gjennomsiktighet

7 Myndighetsutøvelse -Sammenslåing? Er det en fordel å være stor? Svar: Juridisk kompetanse:Ja? Habilitet:Både og?

8 Demokrati og lokalsamfunnsutvikling Utredningsutvalget for Fredrikstad, Hvaler og Råde 7. Januar 2016

9 Fra demokratisk arena til lokalsamfunnsutvikling Hva la regjeringen til grunn for vurderingene av den demokratiske arenaen? Hva kjennetegner de ulike demokratiske arenaene i de tre kommunene? Modeller for lokalt engasjement og lokalsamfunnsutvikling Politisk organisering i dag, i en ny kommune og mulige overgangsordninger Fredrikstad sin modell for lokalsamfunnsutvikling i dag (og hva kan den bli til)!

10 Målsetninger

11 Hva la regjeringen til grunn for vurderingene av den demokratiske arenaen? Betydningsfulle oppgaver og rammestyring Lokal politisk styring Levende lokalt folkestyre Aktiv lokal politisk arena

12 Kriterier Høy politisk deltakelse aktivt lokaldemokrati mulighet til å få sin stemme hørt mellom valgene Lokal politisk styring den kommunale administrasjonen har nødvendig kompetanse og kapasitet til å utarbeide gode beslutningsgrunnlag for de folkevalgte. Mulighet for en hensiktsmessig lokal organisering og prioritering - unngå organisering i interkommunale ordninger for å levere lovpålagte velferdstjenester. Lokal identitet Opplevd tilknytning til et område Felles identitet med andre områder. Antakelsen om at noe av dagens nærhet vil forsvinne ved større kommuner,…, vil med stor sannsynlighet bli opplevd som problematisk og utfordrende av de berørte innbyggerne. En slik opplevelse vil kunne bli forsterket dersom dagens politiske og administrative system ikke tilpasses nye forutsetninger.

13 Hva kjennetegner de ulike demokratiske arenaene i de tre kommunene?

14 Påstand: Fredrikstad Storby med mye frikjøp, profesjonalitet og større avstander Hvaler / Råde Liten kommune med mindre frikjøp, korte avstander, habilitetsutfordringer og kommunestyret som «lokalsamfunnsutvalg» Kort kommentar fra ordførerne?: (Omfang frikjøp i kommunene - delegeringsreglement)

15 Folkevalgtrollen i dag og i en ny kommune? Hva kjennetegner folkevalgtrollen i dag? Styringsrollen – Ombudsrollen – Arbeidsgiverrollen Kommunestyrets delegering til rådmann Hvordan drives lokalpolitisk styring? I en storkommune: av kommunestyre og lokalsamfunnsutvalg? I en mindre kommune: av kommunestyret selv?

16 Folkevalgtrollen i dag og i en ny kommune? Styringsrollen – lederskap, styring og kontroll Sette dagsorden Ta beslutninger og følge opp Fordele ansvar Etterprøve resultatene Ombudsrollen – tale innbyggernes sak Som velgere, brukere, skatteytere, produsenter/frivillige Arbeidsgiverrollen Arbeidsgiveransvar Arbeidsgiverpolitikk Evne til å rekruttere, utvikle og beholde medarbeidere Evne til utvikling og nyskaping

17 Folkevalgtrollen i dag og i en ny kommune? I en storkommune: Hva vil kjennetegne folkevalgtrollen og den lokalpolitiske styringen? Hvor vil forskjellene være ift dagens system i de tre kommunene og hvem vil merke hva?

18 Hva sier innbyggerundersøkelsene?

19 10. Hvordan tror du følgende områder vil bli løst i en større kommune? Du vurderer langs en skala fra 1 – 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». (+ «Vet ikke»; IKKE LES) Fredrikstad Hvordan tror du følgende områder vil bli løst i en større kommune? 19 Tall i prosent, n=1000 Sortert på «Mye bedre» (verdi 5-1) Midtpunktet er verdi 3 «som i dag» 3,6 3,4 3,5 3,2 Gjennomsnittsverdi (1 mye dårligere – 5 mye bedre) 2,9 2,7 2,5 Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart mye dårligere, 5,00 dersom alle hadde svart mye bedre (3,00 er midtpunktet)

20 10. Hvordan tror du følgende områder vil bli løst i en større kommune? Du vurderer langs en skala fra 1 – 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». (+ «Vet ikke»; IKKE LES) Hvaler Hvordan tror du følgende områder vil bli løst i en større kommune? 20 3,3 3,0 3,2 3,1 Gjennomsnittsverdi (1 mye dårligere – 5 mye bedre) 2,8 2,7 2,5 2,2 Tall i prosent, n=400 Sortert på «Mye bedre» (verdi 5-1) Midtpunktet er verdi 3 «som i dag» Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart mye dårligere, 5,00 dersom alle hadde svart mye bedre (3,00 er midtpunktet)

21 10. Hvordan tror du følgende områder vil bli løst i en større kommune? Du vurderer langs en skala fra 1 – 5, der 1 betyr «Mye dårligere», 2 «Noe dårligere», 3 «Som i dag», 4 «Noe bedre» og 5 betyr «Mye bedre». (+ «Vet ikke»; IKKE LES) Råde Hvordan tror du følgende områder vil bli løst i en større kommune? 21 3,2 2,9 Gjennomsnittsverdi (1 mye dårligere – 5 mye bedre) 3,1 2,7 2,6 2,2 Tall i prosent, n=400 Sortert på «Mye bedre» (verdi 5-1) Midtpunktet er verdi 3 «som i dag» Gjennomsnittsverdi: 1,00 dersom alle hadde svart mye dårligere, 5,00 dersom alle hadde svart mye bedre (3,00 er midtpunktet)

22 Oppsummert Fredrik - stad HvalerRåde Lokalsamfunn/ gode møteplasser 2,92,7 Mulighet til å påvirke utviklingen i kommunen 2,52,2 * 3= likt dagens

23 23 8. Om du skulle velge ett samfunnsområde, hvilket av følgende områder er da viktigst for deg? Skole og helse kommer på topp i begge kommuner: Halvparten av kommunenes innbyggere har oppgitt at skole og helse er viktigst. Det er et sprang ned til næringsutvikling og nærmiljø: Det er signifikant flere i Fredrikstad enn på Hvaler på oppgir næringsutvikling, -når det gjelder nærmiljø er forskjellen ikke statistisk signifikant. Det er derimot signifikant flere på Hvaler enn i Fredrikstad som oppgir lokaldemokrati.

24 Kommunestyrene, størrelse og organisering

25 Politisk organisering i kommunene i dag: Helse og velferd (9) Formannskap (13) Fredrikstad Bystyre (53) Formannskap (7) Hvaler Kommunestyre (21) Formannskap (9) Råde Kommunestyre (27) Kultur og Miljø (9)Oppvekst (9)Teknisk (9)Plan (11)Personrettede tjenester (7)Samfunnsutvikling (7)Omsorg (9)Oppvekst og kultur (9)Teknikk (9)Kommuneplan (9)Samfunnsutvikling (9) Primærnæringsutvalg (5)

26 Spørsmål I hvor stor grad er det gjennomgående representasjon? Delegeringspraksis politisk (formannskap vs. utvalgene)? Delegeringspraksis til rådmann?

27 Hvordan kan det se ut i en sammenslått kommune?

28 KommuneInnbyggereBystyrePr. 1000 innb. Stavanger132000670,51 Bærum120000510,43 Kristiansand87000530,61 Fredrikstad78000530,68 Sandnes73000490,67 Tromsø72000430,6 Hvaler4400214,77 Råde7200273,75 Antall bystyremedlemmer:

29 Pr. 1000 innbyggere 0,430,680,59 Bystyrerepresentanter396153 Ny kommune med 90.000 innbyggere Tustna (17), Gamle Aure (21), nye Aure (23) Ølen (21), gamle Vindafjord (19), nye Vindafjord (25) Skjerstad (13), gamle Bodø (39), nye Bodø (39) (1,88) Frei (23), gamle Kristiansund (45), Nye Kristiansund (45) (0,78) Stokke (29), Andebu (25) Sandefjord (39) Nye Sandefjord (45) (0,66)

30 Tidligere erfaring Da Fredrikstad slo seg sammen med fire nabokommuner, hadde de fem kommunestyrene til sammen 189 representanter – mot 53 i dagens kommunestyre. Kommunestyret i Sarpsborg har i dag 43 medlemmer, men de fire kommunene som slo seg sammen hadde til sammen 178 medlemmer.

31 Forslag til politisk modell i en sammenslått kommune

32 Ny modell kjennetegnes ved: Bystyre med 61 representanter Formannskap med 15 representanter 6 utvalg (med 11 (7) representanter) Fordeler og ulemper for de tre kommunene? Er «halvering» av antall kommunestyremedlemmer OK? Helse og velferd (11) Formannskap (15) Kultur og Miljø (11)Oppvekst (11)Teknisk (11)Plan (11) Bystyre (61) Primærnæringsutvalg (7) (0,68) (1/4 av bystyret)

33 Nærdemokratiske ordninger Nærdemokratiske ordninger kan grovt deles inn i tre hovedkategorier: 1.Frivillige organisasjoner med et bestemt geografisk nedslagsfelt 2.Foreningsbasert lokalutvalgsmodell 3.Organ med delegert beslutningskompetanse (avgjørelsesmyndighet) og tjenesteansvar

34 Forslag til politisk organisering i overgangsperioden Kommunestyrerepresentanter reduseres med 1/3 fra 101 til 67 Er det behov for en overgangsordning? Økt antall representanter i en overgangsperiode? Ekstra utvalg som ivaretar de mindre kommunene i overgangsperioden? Helse og velferd (11) Formannskap (17) Kultur og Miljø (11)Oppvekst (11)Teknisk (11)Plan (11) Bystyre (67) «Samordning» (11) (Nærings- by og stedsutvikling) Primærnæring (7)

35 De politiske partienes rolle

36 Representasjon, nominasjon og valg De politiske partienes ansvar Det er de politiske partienes ansvar å balansere sosial representativitet mot hensynet til at partiets politiske synspunkter ivaretas. 95% av alle kommune-styrerepresentanter blir valgt på partilister. Resten blir valgt fra by- og bygdelister eller aksjonsorienterte lister. De politiske partienes rekrutterings- og nominasjonsprosesser er de viktigste kanalene til politiske tillitsverv. De avgjør i stor grad hvem som til sist blir kommunens folkevalgte. (Fra regjeringen.no – Temasider om kommunereformen)

37 Politisk sammensetning FredrikstadRådeHvaler Ap2667 H995 FrP756 Sp231 KrP22 MDG211 V21 SV11 PP1 Bym1

38 Erfaringer fra kommunesammenslåingsprosesser* Partiene har vært bevisste på å samordne seg tidlig, for å forberede og gjennomføre nominasjonsprosessene mot neste valg, slik at uenigheter går langs politiske skillelinjer i stedet for langs kommunegrensene Partiene har lagt vekt på å tenke representasjon fra hele kommunen når de har utarbeidet valglister for den nye kommunen. Etablerte bygdelister har blitt borte ved sammenslåingen Kommunene som har slått seg sammen med større bykommuner, har god representasjon i forhold til folketallet i de nye kommunene. *Aure, Vindafjord, Bodø, Kristiansund - Telemarkforskning

39 Erfaringer fra kommunesammenslåingsprosesser Det har sjelden eller aldri har vært voteringer i de nye kommunestyrene som har fulgt de gamle kommunegrensene Kommunesammenslutningene synes ikke å ha redusert interessen for å avgi stemme ved kommunevalg. Dette bekreftes også av valgstatistikken. Interessen for å påta seg politiske verv synes å ha blitt noe redusert.

40 Lokalsamfunnsutvikling

41 Modeller for lokalt engasjement og lokalsamfunnsutvikling

42 Tilknytning til kommunestyret «Gitt at nærdemokratiordningene ikke er blitt delegert beslutningsmyndighet, men kun har en rådgivende funksjon, viser erfaringer fra Norge, Danmark og Finland nødvendigheten av en formell kobling mellom nærdemokratiorganet og kommunestyret som beslutningsarena og videre at man synliggjør hvordan organenes arbeid og innspill gjør en forskjell.» (NIBR)

43 Identitet og/eller integrasjon? Inndelingen i lokalområder etter gamle grenser kan gjøre at gamle og uhensiktsmessige lojaliteter opprettholdes, og at kommunen blir mer fragmentert enn den ellers ville vært. Nærdemokratiordninger kan forsterke fellesskapsfølelsen innenfor tidligere kommunegrenser i sammenslåtte kommuner og føre til at det tar lengre tid å danne en felles kommuneidentitet. (NIBR)

44 Eksempel fra «SAS-kommunene» (Sandefjord, Andebu, Stokke)

45 Eksempel: Lokalutvalg (Bodø) Ivareta og fremme lokalområdets interesser overfor kommunens politiske organer, administrasjon og andre offentlige instanser. Være kontaktforum mellom den kommunale forvaltning og lokalmiljøet. Utarbeide strategier og fremme forslag til utvikling av lokalmiljøet på områder som: Bosetting, oppvekstmiljø, helse, omsorg, arealdisponering, kommunikasjon, service, sysselsetting, næringsutvikling, - og på øvrige områder av interesse for lokalbefolkningen. Avgi råd overfor kommunen i saker som spesielt berører området. Plansaker og andre saker som spesielt berører lokalutvalgets område skal sendes til lokalutvalget for uttalelse/medvirkning tidligst mulig i en utrednings-/arbeidsprosess.

46 Bodø har 5 lokalutvalg Lokalutvalgene består av 5-9 personer valgt av og blant lokalområdets beboere. Funksjonstid følger kommunevalgperioden og valget avvikles som praktisk ordning i tilknytning til kommunevalget. Valgbar er alle personer over 18 år med bostedsadresse innenfor gjeldende lokalområde. Ved sammenslåing med Skjerstad, ble kommunestyret i Skjerstad gjort om til lokalutvalg.

47 Lokalsamfunnsmodellen i Fredrikstad Presentasjon av modellen ved Rolf Petter Heidenstrøm

48 Oppsummering av spørsmål: Påstand: Fredrikstad: Storby med mye frikjøp, profesjonalitet og større avstander Hvaler / Råde: Liten kommune med mindre frikjøp, korte avstander, habilitetsutfordringer og kommunestyret som «lokalsamfunnsutvalg» I en storkommune: Hva vil kjennetegne folkevalgtrollen og den lokalpolitiske styringen? Styringsrollen – Ombudsrollen – Arbeidsgiverrollen Hvor vil forskjellene være ift dagens system i de tre kommunene og hvem vil merke hva?

49 Spørsmål kommunestyrets organisering I hvor stor grad er det gjennomgående representasjon? Delegeringspraksis politisk (formannskap vs. utvalgene)? Delegeringspraksis til rådmann?

50 Oppsummering av spørsmål: Ny organisasjonsmodell Fordeler og ulemper for de tre kommunene? Er «halvering» av antall kommunestyremedlemmer OK? Formannskapets rolle Overgangsperiode Er det behov for en overgangsordning? Økt antall representanter i en overgangsperiode? Ekstra utvalg som ivaretar de mindre kommunene i overgangsperioden?

51 Oppsummering av spørsmål: Nærdemokrati - Lokalsamfunnsmodellen – hvordan vil den bli i en storkommune? Hva slags model – nivå? Hvilken tilknytning til kommunestyret?


Laste ned ppt "Dagsorden 1.Godkjenning av dagsorden, referatsaker 2.Innledning om myndighetsutøvelse ved Morten Svagård - Kommentarer fra ordførerne Temaet blir belyst."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google