Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Kilderelasjoner: journalistikk og PR.-strategier Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Kilderelasjoner: journalistikk og PR.-strategier Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai"— Utskrift av presentasjonen:

1 Kilderelasjoner: journalistikk og PR.-strategier Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai

2 Plan for forelesningen  Byttemetaforen  Definisjonsmakt  Profesjonelle kilder  Journalistiske utfordringer  Kampen om dagsorden  Byttemetaforen  Definisjonsmakt  Profesjonelle kilder  Journalistiske utfordringer  Kampen om dagsorden

3 Forskningstradisjonen Historisk utvikling  1950 og 1960-tallet: Aktørperspektiv  1970-tallet: Strukturperspektiv  1980 og 1990 tallet: Kildepress Analytisk fokus  Politisk økonomi i medieeksponering (makro)  Journalistisk praksis i relasjon til kilde (mikro) Historisk utvikling  1950 og 1960-tallet: Aktørperspektiv  1970-tallet: Strukturperspektiv  1980 og 1990 tallet: Kildepress Analytisk fokus  Politisk økonomi i medieeksponering (makro)  Journalistisk praksis i relasjon til kilde (mikro)

4 To ulike kommunikasjonsmodeller:  Bytte av informasjon mot oppmerksomhet  Forhandling om kontroll over nyhetsbildet  Bytte av informasjon mot oppmerksomhet  Forhandling om kontroll over nyhetsbildet

5 ”It takes two to tango....”  Relasjonene mellom kilder og journalister minner om en dans, for kilder søker kontakt med journalister og journalister søker kontakt med kilder. Selv om det må to til for å danse tango, må enten kilder eller journalister kunne føre. Oftere enn det motsatte, er det kildene som tar føringen. (Herbert Gans (1980) i Deciding What’s News, s. 116)  Relasjonene mellom kilder og journalister minner om en dans, for kilder søker kontakt med journalister og journalister søker kontakt med kilder. Selv om det må to til for å danse tango, må enten kilder eller journalister kunne føre. Oftere enn det motsatte, er det kildene som tar føringen. (Herbert Gans (1980) i Deciding What’s News, s. 116)

6 De autoritative nyhetene  ”Nyheter er en representasjon av autoritet. I det samtidige kunnskapssamfunnet representerer nyheter hvem som er de autoriserte vitnere og hva som er deres autoriserte versjoner av virkeligheten” (Ericsson & al., 1989, Negotiating Control, s. 3)  ”Nyheter er en representasjon av autoritet. I det samtidige kunnskapssamfunnet representerer nyheter hvem som er de autoriserte vitnere og hva som er deres autoriserte versjoner av virkeligheten” (Ericsson & al., 1989, Negotiating Control, s. 3)

7 Definisjonsmakt  The primary definition sets the limit for all subsequent discussion by framing what the problem is (Hall et al., 1978:59).

8 Kilder og kildemateriale En kilde kan defineres som en person eller organisasjon som er i kontakt med en medieorganisasjon og som kan gi tips, informasjon, tolkninger og meninger. Kildematerialet er de ’dataene’ journalister får tak i fra kilder, kildeorganisasjoner, evt. gjennom søk i databaser, offentlige dokumenter etc. En kilde kan defineres som en person eller organisasjon som er i kontakt med en medieorganisasjon og som kan gi tips, informasjon, tolkninger og meninger. Kildematerialet er de ’dataene’ journalister får tak i fra kilder, kildeorganisasjoner, evt. gjennom søk i databaser, offentlige dokumenter etc.

9 Tilgang til nyhetene Hvem slipper til med sitt budskap i nyhetene? Graden av suksess avhenger av fire faktorer, if ø lge Gans (1979): 1. Motiv ( ø konomi,merkevarebygging, rykte, informasjon) 2. Makt (kildehierarki, eliter, autoriteter) 3. Evne til å tilby tilpasset informasjon (politikere, profesjonelle kilder) 4. Geografisk og sosial n æ rhet (tilgjengelighet, internet, status) Hvem slipper til med sitt budskap i nyhetene? Graden av suksess avhenger av fire faktorer, if ø lge Gans (1979): 1. Motiv ( ø konomi,merkevarebygging, rykte, informasjon) 2. Makt (kildehierarki, eliter, autoriteter) 3. Evne til å tilby tilpasset informasjon (politikere, profesjonelle kilder) 4. Geografisk og sosial n æ rhet (tilgjengelighet, internet, status)

10 Medietilgang er bare halve historien  Makthavere og eliter har ofte relativt lett og rutinemessig tilgang til nyhetene. Oppgaven er i første rekke ”nyhetshåndtering”  Samtidig ønsker de ofte å hindre journalister adgang til saker/områder de betrakter som ”sensitive” (økonomisk, politisk).  ”It’s now a very good day to get out anything we want to bury” (Regjeringsrådgiver Jo Moore, Storbritannia i e-post til kolleger noen minutter etter bombeangrepet )  Makthavere og eliter har ofte relativt lett og rutinemessig tilgang til nyhetene. Oppgaven er i første rekke ”nyhetshåndtering”  Samtidig ønsker de ofte å hindre journalister adgang til saker/områder de betrakter som ”sensitive” (økonomisk, politisk).  ”It’s now a very good day to get out anything we want to bury” (Regjeringsrådgiver Jo Moore, Storbritannia i e-post til kolleger noen minutter etter bombeangrepet )

11 Mediestrategier 1. Oppfylle nyhetsverdier 2. Identifisere målgruppe 3. Finjustert ’timing’ 4. Forutse motstrategier 5. Evaluere resultatene 6. Privat/offentlig nivå (Schesinger og Tumber 1994:39) 1. Oppfylle nyhetsverdier 2. Identifisere målgruppe 3. Finjustert ’timing’ 4. Forutse motstrategier 5. Evaluere resultatene 6. Privat/offentlig nivå (Schesinger og Tumber 1994:39)

12 Profesjonelle kilder  Bedrifter, organisasjoner og institusjoner som jevnlig er i kontakt med nyhetsmedier og som bl.a. ivaretar relasjonene til offentligheten gjennom profesjonalisert nyhetshåndtering:  Medietrent ledelse  Informasjons/kommunikasjonsrådgivere i stab  Journalistisk bearbeidete nyhetstilbud  Kommunikasjonsberedskap for kriser  Bruk av konsulenttjenester fra PR-byråer  Bedrifter, organisasjoner og institusjoner som jevnlig er i kontakt med nyhetsmedier og som bl.a. ivaretar relasjonene til offentligheten gjennom profesjonalisert nyhetshåndtering:  Medietrent ledelse  Informasjons/kommunikasjonsrådgivere i stab  Journalistisk bearbeidete nyhetstilbud  Kommunikasjonsberedskap for kriser  Bruk av konsulenttjenester fra PR-byråer

13 Vær så god, det er servert:  Pressemeldinger/pressepakker med nyhetsartikler, bilder, bakgrunnsstoff  Intervjutilbud med aktuelle nyhetspersoner  Subsidiering av reiser (for eksempel til bilmesser, turistmål, oljeplattformer, norske bistandsland)  Meningsmålinger  ”Pseudobegivenheter” (hendinger organisert til ære for presse og kringkasting)  Gratis/subsidierte fasiliteter, for eksempel i forbindelse med kulturarrangementer, valg eller idrettsstevner  Pressemeldinger/pressepakker med nyhetsartikler, bilder, bakgrunnsstoff  Intervjutilbud med aktuelle nyhetspersoner  Subsidiering av reiser (for eksempel til bilmesser, turistmål, oljeplattformer, norske bistandsland)  Meningsmålinger  ”Pseudobegivenheter” (hendinger organisert til ære for presse og kringkasting)  Gratis/subsidierte fasiliteter, for eksempel i forbindelse med kulturarrangementer, valg eller idrettsstevner

14 Enorm vekst i PR bransjen Storbritannia  1960-tallet: under 50 Public Relations firma  1990-tallet: over 2000 Public Relations firma Norge  1950-tallet: de første konsulentselskapene  tallet: svak vekst  1980-tallet: ekspansjonen begynner  1990-tallet: fortsatt vekst og oppsplitting Storbritannia  1960-tallet: under 50 Public Relations firma  1990-tallet: over 2000 Public Relations firma Norge  1950-tallet: de første konsulentselskapene  tallet: svak vekst  1980-tallet: ekspansjonen begynner  1990-tallet: fortsatt vekst og oppsplitting

15 De største hjemlige PR- byråene  Burson Marsteller (USA-eid)  Geelmuyden.Kiese  JKL (svensk eid)  Gambit Hill & Knowlton (USA eid)  GCI Monsen  Apeland Informasjon  Dinamo PR  Argumentgruppen  Agendum Partners  PR-operatørene  Burson Marsteller (USA-eid)  Geelmuyden.Kiese  JKL (svensk eid)  Gambit Hill & Knowlton (USA eid)  GCI Monsen  Apeland Informasjon  Dinamo PR  Argumentgruppen  Agendum Partners  PR-operatørene

16 Fra journalistikk til PR  Pressemelding fra Burson-Marsteller :  ”Tidligere nyhetsredaktør Rikke Bjurstrøm (48) går fra Dagsavisen som rådgiver i Burson Marsteller”.  Mediehåndtering utgjør en viktig del av vår rådgivningsvirksomhet…Med sin innsikt og erfaring vil Rikke Bjurstrøm fylle en viktig rolle hos oss..  Jeg er glad og stolt over at Rikke Bjurstrøm, som på mange måter er den tabloide forbrukerjournalistikkens mor, nå blir en del av rådgiverteamet i Burson-Marsteller i Oslo, sier Claus Sonberg, som er adm. direktør.”  Pressemelding fra Burson-Marsteller :  ”Tidligere nyhetsredaktør Rikke Bjurstrøm (48) går fra Dagsavisen som rådgiver i Burson Marsteller”.  Mediehåndtering utgjør en viktig del av vår rådgivningsvirksomhet…Med sin innsikt og erfaring vil Rikke Bjurstrøm fylle en viktig rolle hos oss..  Jeg er glad og stolt over at Rikke Bjurstrøm, som på mange måter er den tabloide forbrukerjournalistikkens mor, nå blir en del av rådgiverteamet i Burson-Marsteller i Oslo, sier Claus Sonberg, som er adm. direktør.”

17 Fra politikk til PR  Pressemelding fra Burson-Marsteller :  ”Etter åtte års tjeneste som pressetalsmann for Kjell Magne Bondevik, blir Gunnar Husan en del av Burson marstellers fagmiljø innen medie- og myndighetsrådgivning.”  ”Det har vært viktig for meg at Burson-Marsteller er et selskap jeg kan identifisere meg med” (G. Husan)  Husan begynner samtidig med at Stein Hernes, politisk rådgiver for Jens Stoltenberg i hans forrige regjering, begynner som seniorrådgiver i B-M.  Pressemelding fra Burson-Marsteller :  ”Etter åtte års tjeneste som pressetalsmann for Kjell Magne Bondevik, blir Gunnar Husan en del av Burson marstellers fagmiljø innen medie- og myndighetsrådgivning.”  ”Det har vært viktig for meg at Burson-Marsteller er et selskap jeg kan identifisere meg med” (G. Husan)  Husan begynner samtidig med at Stein Hernes, politisk rådgiver for Jens Stoltenberg i hans forrige regjering, begynner som seniorrådgiver i B-M.

18 Spin - news management  Begrepet ’spin’ ble utbredt i USA, på 80- tallet, og henviser til strategier for å oppnå positiv medieomtale.  ”Spinning a story involves twisting it to one’s advantags ” (Maltese 1994)  Begrepet ’spin’ ble utbredt i USA, på 80- tallet, og henviser til strategier for å oppnå positiv medieomtale.  ”Spinning a story involves twisting it to one’s advantags ” (Maltese 1994)

19 White House Press Corps West Wing

20 Mest brukte kilder  Politikk og forvatning (20%)  Ledere i næringslivet (17%)  Ekspert, fagperson (12%)  Medier/journalist (12%)  Idrett (11%)  Politi og rettsvesen (9%)  Vanlige mennesker (8%)  Organisasjonsledere (6%)  Kultur (4%), Andre (2%) ’(Gjennomsnitt i ti norske aviser, Allern 2001: 172)  Politikk og forvatning (20%)  Ledere i næringslivet (17%)  Ekspert, fagperson (12%)  Medier/journalist (12%)  Idrett (11%)  Politi og rettsvesen (9%)  Vanlige mennesker (8%)  Organisasjonsledere (6%)  Kultur (4%), Andre (2%) ’(Gjennomsnitt i ti norske aviser, Allern 2001: 172)

21 Journalistiske utfordringer Fordeler: Tilgang på attraktive opplysninger (inside informasjon, ’off the record’) Ulemper: mindre kritisk distanse, sårbarhet for propaganda og ’kildenes tyrrani’. Symbiosen mellom kilde og journalist kan påvirke vinkling av saker, (felleskap, et ’vi’ kan oppstå i krigssoner etc.) Fordeler: Tilgang på attraktive opplysninger (inside informasjon, ’off the record’) Ulemper: mindre kritisk distanse, sårbarhet for propaganda og ’kildenes tyrrani’. Symbiosen mellom kilde og journalist kan påvirke vinkling av saker, (felleskap, et ’vi’ kan oppstå i krigssoner etc.)

22 En målestokk for troverdighet  Faktaorienterte sitater  Antall siterte kilder  Bakgrunnsopplysninger (John H. McManus 1994)  Faktaorienterte sitater  Antall siterte kilder  Bakgrunnsopplysninger (John H. McManus 1994)

23 Enkildejournalistikk  Enkildejournalistikk, redusert troverdighet  Flerkildejournalistikk, økt informasjonsverdi  Forskning viser en økning i flerkildejournalistikken siden tallet.  Enkildejournalistikk, redusert troverdighet  Flerkildejournalistikk, økt informasjonsverdi  Forskning viser en økning i flerkildejournalistikken siden tallet.

24 Personifisering  En årsak til at flere saker har tydelige kilder  Nyhetssaker knyttes i større grad til enkeltpersoner.  En årsak til at flere saker har tydelige kilder  Nyhetssaker knyttes i større grad til enkeltpersoner.

25 Gjengangere  ”Eager sources eventually become regular ones, appearing in the news over and over again” (Gans 1979:118)  Rikssynsere  ”Carl i Hagen stiller alltid opp!” (Journalist i P4)  Rikssynsere  ”Carl i Hagen stiller alltid opp!” (Journalist i P4)

26 Presseetikk Vær Varsom-plakaten  3. journalistisk adferd og forholdet til kildene.  3.1. ”Kilden for informasjonen skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til en tredjeperson.  Vær Varsom-plakaten  3. journalistisk adferd og forholdet til kildene.  3.1. ”Kilden for informasjonen skal som hovedregel identifiseres, med mindre det kommer i konflikt med kildevernet eller hensynet til en tredjeperson. 

27 Anonyme kilder  Beskytte informanter (whistle-blower)  Opinionspåvikning (børs, marked)  Politiske lekkasjer (testballong)  Svertekampanjer (’drittpakker’)  Beskytte informanter (whistle-blower)  Opinionspåvikning (børs, marked)  Politiske lekkasjer (testballong)  Svertekampanjer (’drittpakker’)

28 Krimstoff og etiske dilemmaer  Mest utbredt i krimstoff: Hun kalte seg Kristin Kirkemo når hun var snill jente - og Kristin Birkeby når den onde personligheten slo gjennom. ”Dette forklarer en 28-åring fra Molde, som er et meget sentralt vitne for aktoratet” (Dagbladet ).  Mest utbredt i krimstoff: Hun kalte seg Kristin Kirkemo når hun var snill jente - og Kristin Birkeby når den onde personligheten slo gjennom. ”Dette forklarer en 28-åring fra Molde, som er et meget sentralt vitne for aktoratet” (Dagbladet ).  Kildebeskyttelse versus oppklare kriminalitet? Eksempelvis kan journalister bli bedt om å vitne eller å gi fra seg båndopptak etc. Til bruk i retten. Konflikt mellom journalistisk etikk og samfunnsplikt.  Kildebeskyttelse versus oppklare kriminalitet? Eksempelvis kan journalister bli bedt om å vitne eller å gi fra seg båndopptak etc. Til bruk i retten. Konflikt mellom journalistisk etikk og samfunnsplikt.

29 Betalingsjournalistikk  Kjendiser betales for å stille opp (f.eks. Se og Hør)  Vitner får betaling for eksklusive historier (f.eks. Britiske soldater)  Motsatt: kilder betaler for positiv omtale (f.eks. bestikkelser, ’advertorials’)  Kjendiser betales for å stille opp (f.eks. Se og Hør)  Vitner får betaling for eksklusive historier (f.eks. Britiske soldater)  Motsatt: kilder betaler for positiv omtale (f.eks. bestikkelser, ’advertorials’)

30 Kvinnelige kilder Norge: Utvikling fra 9% i 1979 til 14% i Lik studie i 1999 viste 13 %. Globalt: 17 % i 1995 (Media Watch). Gjennomsnitt i nyere studier: ca. 20% Norge: Utvikling fra 9% i 1979 til 14% i Lik studie i 1999 viste 13 %. Globalt: 17 % i 1995 (Media Watch). Gjennomsnitt i nyere studier: ca. 20%

31 Forklaringsfaktorer Sammenheng med temaprioriteringer. Flest kvinner i ’soft news’? Strukturer i samfunnet. Flere kvinnelige politikere enn politiske kilder? Mannsdominert bransje. Mannlige journalister?  Etablerte kjønnsroller. Kvinner kvier seg for medieopptreden? Sammenheng med temaprioriteringer. Flest kvinner i ’soft news’? Strukturer i samfunnet. Flere kvinnelige politikere enn politiske kilder? Mannsdominert bransje. Mannlige journalister?  Etablerte kjønnsroller. Kvinner kvier seg for medieopptreden?

32 Oppsummering  Samspillet mellom kilde og journalist er et bytteforhold, men også en kamp om makt.  Å oppnå definisjonsmakt muliggjør å fortelle sin versjon av et saksforhold, og legge rammene for hvordan saken vinkles.  Maktbalansen avhenger av av kildens plass i kildehierarkiet og journalistisk distanse og integritet.  Samspillet mellom kilde og journalist er et bytteforhold, men også en kamp om makt.  Å oppnå definisjonsmakt muliggjør å fortelle sin versjon av et saksforhold, og legge rammene for hvordan saken vinkles.  Maktbalansen avhenger av av kildens plass i kildehierarkiet og journalistisk distanse og integritet.

33 Neste gang  Mandag 7. mai: Ekskursjon til NRK, møtes ved TV-resepsjonen kl  Seminargruppe mandag utgår, og erstattes av pensumoppsummering etter siste forelesning.  Fredag 11. mai: Hva er en politisk skandale? Gjesteforelesning om Syse-, Tønne-, og Valla-saken.  Mandag 7. mai: Ekskursjon til NRK, møtes ved TV-resepsjonen kl  Seminargruppe mandag utgår, og erstattes av pensumoppsummering etter siste forelesning.  Fredag 11. mai: Hva er en politisk skandale? Gjesteforelesning om Syse-, Tønne-, og Valla-saken.


Laste ned ppt "Kilderelasjoner: journalistikk og PR.-strategier Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai Nyhetsanalyse, JOUR2530 Fredag 4. Mai"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google