Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Innherred samkommune 1 Status for landets første samkommune Regionrådet for Fjellregionen Kommunalsjef Inger Marie Bakken 25. november 2009.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Innherred samkommune 1 Status for landets første samkommune Regionrådet for Fjellregionen Kommunalsjef Inger Marie Bakken 25. november 2009."— Utskrift av presentasjonen:

1 Innherred samkommune 1 Status for landets første samkommune Regionrådet for Fjellregionen Kommunalsjef Inger Marie Bakken 25. november 2009

2 2 Starten på prosessen Etter et arbeidsseminar med de administrative ledergruppene i juni 2001 laget konsultentfirmaet KPMG en forstudie som ble vedtatt av alle kommunestyrene høsten 2001 På bakgrunn av forstudien ble de igangsatt 5 delprosjekt: Felles formannskapsmøter Felles IKT-strategi Samarbeid om barnevern Samarbeid om rusforebygging Regionalt utviklingsprogrtam

3 3 Forutsetninger for samarbeidet (2002) Demokratisk og effektivt styringssystem Unngå unødig administrasjon og byråkrati Trenger handlingsrom - beslutningsmyndighet og virkemidler Skal ha mer og bedre tjenester igjen for pengene Mottaksapparat for nye utfordringer Ta et regionalt ansvar Tørre å prøve - risikere noe Retur hvis en vil - Mulighet for å snu

4 4 Vi så for oss flere alternativer Tradisjonelt interkommunalt samarbeid mange Interkommunale selskap Utstrakt kjøp og salg av tjenester Praktisk arbeidsdeling Kommunesammenslåing SAMKOMMUNE dukka opp som alternativ løsning høsten 2002 i felles formannskapsmøte på Frosta Grunnen til at samkommune ble valgt var at det var ulemper med de alternative samarbeidsformene – først og fremst på demokratisida, men også effektivitetsmessig. Vi ønska ikke å bygge opp en ny administrasjon, men ta ut effekter med en gang!

5 5 Hva er en samkommune En samkommune innebærer at kommunene går sammen om å opprette et felles politisk organ med administrasjon og fagenheter for felles løsning av oppgaver Organisering av kommunale oppgaver gjennom samkommunen kan være et alternativ til sammenslutning og tradisjonell organisering av samarbeid Samkommune er ikke hjemla i dagens kommunelov, vi har et forsøk fra

6 6 Forsøk på å illustrere modellen Levanger kommunestyre Verdal kommunestyre Levanger kommunestyre Innherred samkommunestyre IKS el lign Samkommune Tradisjonelt samarbeid

7 7 Visjon og hovedmål ISK 1 ( Visjon Livskvalitet og Vekst (LV) Hovedm å l: Bedre tjenester innefor eksisterende ø konomiske rammer Opparbeide/ ø ke beredskap til å m ø te nye utfordringer ISK skal v æ re drivkraften i utvikling av samarbeid i Innherredsregionen ISK skal v æ re tyngdepunkt for regional utvikling Det skal skapes et positivt bilde /image av regionen Reduserte driftsutgifter p å sikt

8 8 Den politiske ledelsen 18 medlemmer. 9 fra hver kommune. Forholdstallsvalgt fra hver kommune, også kjønnsbalanseregler for hver morkommune

9 9 Organisasjonen ISK i 2004 ca 240 medarbeidere Ca 200 årsverk Driftsbudsjett 2004 på ca. 110 mill. Næringsutvikling lagt til nytt felles selskap, Innherred Vekst as

10 10 Organisasjonen i dag Ca 95 årsverk Ca 50 mill i budsjett

11 11 Lokalisering Vår erfaring er at samlokalisering er en suksessfaktor. Ser i ettertid at vi burde hatt mer prosess på lokalisering. Involvering er viktig, men også tempo!

12 12 Utviklingen i årsverk

13 13 Evaluering - sammendrag Trøndelag Forskning og Utvikling AS har gjennomført evaluering av forsøket Innherred samkommune i og konkluderer: – Samkommune gir god politisk kontroll – Samkommunen er egnet til styring av et omfattende kommunalt samarbeid. TFU-rapport 2007:1

14 14 Lokaldemokratiet har blitt styrket hvis man vektlegger at de folkevalgte har fått økt makt og innflytelse. Spesielt er det grunn til å trekke fram at samkommunen gir bedre kontroll med virksomhetene enn gjennom vanlige interkommunale selskaper. Besparelsene overstiger klart de ekstra kostnadene ved å ha en samkommune Lokalpolitikerne har bedre påvirkning/styring når det gjelder oppgavefordeling mellom morkommune og samkommune, lokalisering av tjenester og mer generelle spørsmål i samkommunen. Hovedfunn fra evalueringen

15 15 Svargjennomsnitt ved en begrenset spørrerunde blant ledere og tillitsvalgte i LK og VK, hvor 1: ”I stor grad”, 2: ”I noen grad”, 3: ”I liten grad”, 4: ”Ikke i det hele tatt”, 5: ”Ikke sikker” Erfaringene i samkommunen

16 16 Forholdet mellom de to relativt jevnstore nabokommunene Levanger og Verdal var tidligere preget av rivalisering og lite samarbeid. På kort tid har samkommunen bidratt til å etablere et omfattende samarbeid. Oppnådd betydelige effektiviseringsgevinster i form av bedre tjenester eller besparelser innen en rekke områder. Samarbeidet er også styrket på områder som ikke formelt omfattes av forsøket Forskerne konkluderer med at forsøket har vært en suksess!

17 17 Regnskapstallene 2007 Dette er en besparelse på 3,8 mill kr – 7,5% i forhold til budsjett!

18 18 Det har vært bred enighet om å fortsette samarbeidet etter forsøket – Alternativer: Uformelt samarbeid Avtalebasert kjøp og salg av tjenester KL §27 KL §28b administrativt vertskommunesamarbeid KL §28c vertskommunesamarbeid med felles folkevalgt nemnd Lov om interkommunale selskaper Lov om aksjeselskaper Lov om stiftelser Samarbeid etter forsøksloven - samkommunen

19 19 Konklusjonen ble: Søknad om videreføring av ISK 1 i ISK 2 i påvente av eventuell lovendring Vi merket oss følgende merknad fra Kommunalkomiteen under behandling av endringer i k.loven våren 2006: ”Komiteens flertall, medlemmene fra Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Sosialistisk Venstreparti, Kristelig Folkeparti og Senterpartiet, er enig med departementet i at samkommunemodellen ikke lovfestes nå. Flertallet mener, i likhet med departementet, at det er behov for mer erfaring med modellen. Flertallet er derfor positivt til at nåværende forsøk forlenges og at flere kommuner kan få anledning til å prøve ut modellen.”

20 20 Mål for ISK 2 ( ) Gjennom et nytt forsøksprosjekt i 4 nye år skal Innherred samkommune bidra til at det etablerte kommunesamarbeidet mellom Levanger og Verdal kommuner videreutvikles innenfor rammen av at de to kommunene skal bestå som selvstendige kommuner. Innherred samkommune videre skal bidra til: bedre tjenester innenfor stramme økonomiske rammer effektiv offentlig ressursbruk utvikling av lokaldemokratiet gjennom helhetlig politisk styring i et interkommunalt samarbeid regional- og nasjonal utviklingskraft sterke fagmiljø økt beredskap til å møte nye utfordringer.. et positivt og utviklingsorientert bilde av regionen – omdømmebygging. samarbeid på fagområder/tjenesteområder som fortsatt skal ligge i morkommunene. at samkommune blir en lovfestet modell for interkommunalt samarbeid Det var en skuffelse at nytt 4-årig forsøk ikke ble innvilget av formelle grunner

21 21 Arbeide med ISK 3 (fra 2010) startet umiddelbart Følgende modeller ble vurdert: Vertskommunemodellen Interkommunalt selskap Sammenslutning av kommunene Avvikling av samarbeidet Fortsatt samkommune

22 22 Vertskommune Vertskommuneløsningen er i dag er den eneste lovlige løsning gitt at kommunene skal samarbeide om lovpålagte oppgaver Uten forlenget forsøk eller permanent løsning gjennom endring i kommuneloven, kan overgang til vertskommuner ikke utelukkes. Vertskommunemodellen gir en oppsplitting av oppgavene og dårligere forutsetninger for å videreføre et politisk og administrativt balansert samarbeid sammenliknet med dagens samkommune. Erstatning av dagens samkommunestyre med én eller flere politiske nemnder vurderes som et tilbakeskritt. Innføring av vertskommuner kan innebære et redusert omfang på samarbeidet fordi oppgaver som krever balansert styring overføres fra en av kommunene til den andre. Vertskommuner innebærer også økt usikkerhet i forhold til tilslutning fra de ansatte ettersom modellen vil innebære permanente endringer i arbeidsgiveransvaret.

23 23 Selskaper (IKS-er) Ut fra lovgivningen er ikke selskap en mulig løsning for alle samkommunens oppgaver. Overgang til selskaper kan være en aktuell løsning for enkelte av dagens oppgaver, men samtidig vil det være behov for vertskommuneløsninger for lovpålagte oppgaver som i dag løses av samkommunen. Selve begrunnelsen for å etablere selskap er å fristille og profesjonalisere ett oppgaveområde. Konsekvensen vil være mindre mulighet for detaljstyring og mer behov for strategisk overordnet eierstyring. Forsøk med myndighetsoppgaver i selskap vil neppe godkjennes

24 24 Sammenslutning En kom raskt fram til at en kommunesammenslutning mellom Levanger og Verdal ikke er en aktuell løsning. En prosess rundt sammenslåing ville kunne reversere et godt samarbeid. Konklusjonen ble at alle sentrale aktører bør ta som utgangspunkt at et sterkt og forpliktende samarbeid mellom to selvstendige kommuner er en ønsket og god langsiktig løsning.

25 25 Avvikling Avvikling betyr at kommunene gir avkall på en rekke gevinster som både er av politisk, faglig og økonomisk karakter. Avvikling betyr lavere ambisjoner i administrasjon og tjenesteyting med svakere muligheter for kompetanseoppbygging, ivaretakelse av kvalitet og god ressursbruk. Kommunenes utviklingsoppgaver og regionalpolitiske påvirkningskraft vil bli svekket. Avvikling betyr omfattende omstillinger i innarbeidet forvaltning med tilbakeføring av personell, fare for tap av verdifull kompetanse og økte kostnader ved reetablering av egne tilbud i morkommunene. I en situasjon hvor kommunene står overfor behov for økonomiske innstramninger og et generelt meget stramt arbeidsmarked, framstår avvikling som en dramatisk løsning.

26 26 Fortsatt samkommune Modellen har gitt muligheter for et balansert, oversiktlig og forpliktende samarbeid underlagt politisk styring. Kompetansen i fagmiljøene har økt og det er oppnådd resultater som kommunene vanskelig ville kunne oppnådd hver for seg. Samkommunestyret og kommunestyrene er av den oppfatning at en samkommune etter dagens mønster kan være en langsiktig bærekraftig modell for utvikling av et sterkere samarbeid mellom selvstendige kommuner. Unikt at ansvar for felles tjenesteproduksjon ligger til felles politisk organ, samkommunestyret. Et viktig poeng at organet ikke er forankra til bare en av kommunene.

27 27 Lovfesting av modellen Arbeidet for lovfesting viktig Nasjonale og regionale aktører støtter oss, herunder kommunalkomiteen, fagdepartementer og fylkesmannen Lovtekst er ferdig formulert og var på høring i 2005 Hvordan kan vi få fortsette det vellykkede samarbeidet Innherred ønsker å hjelpe og støtte andre kommuner som vurderer samkommuneløsning – Det passa oss svært bra at Midtre Namdal gikk for denne løsningen

28 28 Arbeidet med ISK 3 har tatt sin tid Vi er nå i dialog med KRD og får (positivt!) svar i desember 09!

29 29 Konklusjonen er fortsatt at for oss er samkommune det beste Modellen har gitt muligheter for et balansert, oversiktlig og forpliktende samarbeid underlagt politisk styring og kontroll. Kompetansen i fagmiljøene har økt og det er oppnådd resultater som kommunene vanskelig ville kunne oppnådd hver for seg. Det gir rasjonelle løsninger vi sparer mye penger på – tar ut effekter som om vi var en kommune Samkommune etter dagens mønster kan være en langsiktig bærekraftig modell for utvikling av et sterkere samarbeid mellom selvstendige kommuner.

30 30 Mål ISK 3 (vedtatt av samkommunestyret mai 2009) Innherred samkommune skal bidra til Bedre tjenester innenfor stramme økonomiske rammer Effektiv offentlig ressursbruk og reduserte driftsutgifter på sikt Utvikling av lokaldemokratiet gjennom helhetlig politisk styring av interkommunalt samarbeid Regional- og nasjonal utviklingskraft Sterke fagmiljø Økt beredskap for å møte nye utfordringer Et positivt og utviklingsorientert bilde av regionen – omdømmebygging. Samarbeid på fagområder/tjenesteområder for å støtte oppgaver som fortsatt skal ligge i morkommunene. Lovfesting av samkommunen som modell for interkommunalt samarbeid.

31 31 Endringer fra ISK 2 til ISK 3 Brann og beredskap Medarbeidernes tilknytning – arbeidsgiveransvar Administrasjonssjef ansatt i deltid i ISK Felles administrasjonsutvalg Felles arbeidsmiljøutvalg Videreføring av kvalitetskommunearbeidet Kvalitetssikringssystemer/internkontroll/sikring av kvalitet Samhandlingsreformen Felles kommunelege Voksenopplæring

32 32 Hvorfor trenger vi samkommune Forvaltningsreformen som uteble Dagens kommunemønster skal bestå Ressurser under press Må ta ut stordriftsfordeler Kommunesektoren får nye oppgaver i helsereformen Unngå oppbygging av nytt byråkrati Beholde virksomheten under politisk kontroll Lovarbeide er i gang – vi har god tro på at dette blir en varig god løsning og er ikke redd å anbefale den til andre!


Laste ned ppt "Innherred samkommune 1 Status for landets første samkommune Regionrådet for Fjellregionen Kommunalsjef Inger Marie Bakken 25. november 2009."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google