Ungdomstrinn i utvikling Volda ungdomsskule. Kvar står vi? Kvar går vi? Melding til Stortinget nr. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter,

Presentasjon om: "Ungdomstrinn i utvikling Volda ungdomsskule. Kvar står vi? Kvar går vi? Melding til Stortinget nr. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter,"— Utskrift av presentasjonen:

1 Ungdomstrinn i utvikling Volda ungdomsskule

2 Kvar står vi? Kvar går vi? Melding til Stortinget nr. 22 (2010 – 2011) Motivasjon – Mestring – Muligheter, januar 2012 Forsking viste at elevane sin motivasjon for læring er lågast på ungdomstrinnet Mange elevar opplever skulekvadagen som keisam og monoton Mange elevar fullfører ikkje vidaregåande opplæring

3 Mål for grunnopplæringa: − Alle skal inkluderast og oppleve meistring − Alle skal meistre grunnleggjande ferdigheiter − Alle skal fullføre vidaregåande opplæring «Ved å gjøre opplæringen på ungdomstrinnet mer praktisk og variert og styrke opplæringen i regning, lesing og skriving, skal elevene få flere opplevelser av mestring og økt motivasjon og læring. Styrking av klasseledelse og satsingen på regning, lesing og skriving skal komme alle elever til gode. Satsingene skal inngå i alle fag.»

4 Oppfrisking av klasseleiingsbordet Ein integrert kompetanse, hugsar du dei fire bordbeina? Relasjonar Struktur og rutinar Læringskultur Tydlege forventningar og motivering Evalueringa etter UIU: Vi har blitt betre og tydlegare klasseleiarar Er vi gode nok?

5 1. Relasjonar Elevundersøkinga: Vus 4,1(10kl) nasjonalt 4,2 Relasjonskompetanse= Ferdigheiter, evner, kunnskapar og holdningar som etablerer, utviklar og reparerer relasjonar mellom menneske (Spurkeland 2012) NB! Ein positiv relasjon mellom lærar og kvar enkelt elev er ein føresetnad for å lukkast med velfungerande reglar og rutinar! Lærar sitt ansvar å opprette ein positiv og støttande relasjon til alle elevar, den stille og den utfordrande - kan ikkje skulde på eleven… «Relasjoner handler om lærerens vilje til å vise interesse for den enkelte elev og den enkeltes læringssituasjon. Videre er en god klasseleder støttende og har forventninger om utvikling og læringsutbytte for alle.» Læringsmiljøsenteret.no

6 Korleis byggje gode relasjonar? Gjennom god klasseleiing; blikkontakt med elevane, tydleg start og avslutning, gode overgangar mellom aktivitetar og tydlege beskjedar (proaktiv leiarstil, i forkant og godt budd) Relasjonsfremjande strategiar: -Møte elevar på ein respektfull, høflig, vennlig og engasjert måte, slik at dei kjenner seg verdsett -Bruke namnet på eleven ved positiv kontakt, ha blikkontakt, bruke personlige kommentarar som viser at ein ser eleven -Eit klapp på skuldra når det passar, anerkjennande kommentarar, interesse for eleven sitt liv utanfor skulen og humor (ikkje ironi) -Nytte alle høve til å verte kjent, sjå og møte alle elevane i klasserommet -Bygge tillit som sikrar at relasjonen har innebygd naturleg autoritet (ikkje kunstig)

7 Autoritet Kunstig autoritet: posisjon og makt Naturlig autoritet: relasjon og tillit Du kan ditt fag…(betre enn deltakarane) Du delar din kunnskap, har forventningar til alle Du bidreg i læreprosessen til kvar enkelt På denne måten vert autoritet overført Lausriving – læring, meistring og sjølvstende Løfte andre…gjennom di leiing = autoritet, i motsetning til den autoritære som undertrykker ….

8 Dei utfordrande elevane Reaktiv aggresjon Å verte sint i møte med frustrasjonar/ provokasjonar Impulsiv intens emosjonell aktivering, utlada etterpå Årsaker kan vere traumatiske opplevingar som vald og mangel på varme relasjonar Sårbare i høve avvising og mobbing Kan lett feiltolke signal frå andre Grensesetjing vanskeleg Proaktiv aggresjon Å reagere med aggresjon for å oppnå sosial gevinst To nivå: aggressiv handling(makt) for å oppnå positiv effekt(tilhøyre) Makt og tilhøyrsle kan gi sterk sosial gevinst Relativt bereknande og planlagt åtferd ”The cool aggressors” (de kule aggressive) ser etter svakheiter hos lærar Å vinne maktkampar med lærar som er formell leiar, er ekstra stimulerande, ein kjempesiger!!

9 Kva gjer ein i møte med slike elevar? Reaktiv aggresjon Fjern frustrasjonsutløysarar Ikkje setje elevar med slik vanskar i same gruppe Stabile lærarar med trygg, god og langvarig relasjon Setje grenser utan å trigge frustrasjon, medviten om eigen stemmebruk, kroppsspråk og emosjonar i situasjonen Autorativ leiarstil med kontroll og relasjon(foreldretypologien- varme/kontroll) Stikkord: Godt budd, klare mål, stor omsorg, interesse og respekt for alle elevane, myndig leiarstil Proaktiv aggresjon Førsteinntrykk betyr mykje, skaff deg god relasjon, hugs negative holdningar til læraren «smittar» raskt Viktig at eleven får positive forventningar og oppfatningar av lærar Vis at du har positive forventningar til eleven, tru det beste Autorativ leiarstil med solid kompetanse på klasseleiing «Gå ikkje inn i maktkampar du veit du kan tape» Skaff deg god relasjon, og ta opp ting utan publikum, lag «støy». Vis respekt og vent respekt

10 Hugs denne: Kjenneteikn på god relasjon sett frå eleven si side: Denne læraren likar meg Denne læraren får meg til å tru at eg kan meistre utfordrande oppgåver(har tru på meg) Denne læraren trur eg alltid omtaler meg positivt Denne læraren vil aldri seie noko sånn at eg føler meg dum Denne læraren likar og kan faget sitt Denne læraren er interessert i meg og ønsker at eg skal ha det bra Denne læraren fortel meg kva eg er flink til i faget Med denne læraren kan eg snakke om vanskelege ting. Ho/han snakkar om ting som ikkje er så lett på ein ufarleg måte Erik Nordgreen

11 Tenkjeskriving I arbeidet vårt lyt vi snakke om elevar. Korleis gjer vi dette på ein skikkeleg måte som viser at vi har respekt for eleven? Deling Par Plenum Korleis vil du at ein lærar skal omtale dine barn? Læringsmiljøsenteret Vurdering for læring, men også relasjon for læring! Vis respekt - Vent respekt!

12 2. Struktur og rutinar Evaluering etter UIU: Vi har betre struktur på timar med mål som vert følgt opp, tydlegare start og avslutning med oppsummering Vil ha dette som dagleg praksis ved Vus Feller ein kan gå i…… Elevundersøkinga: Som landsgjennomsnittet i høve felles reglar 4,1 (10.kl 4,0)

13 3. Læringskultur Klassa – eit sosialt system: I alle klasser utviklar det seg normer for kva som er viktig, dette startar med ein gong klassa treff kvarandre første gong… Sosiale strukturar og mønster for samhandling vert skapt, desse vil påverke elevane sin konsentrasjon, merksemd og deltaking Normene avgjer korleis ein skal oppføre seg i høve til medelevar, deg som lærar, og kva slags arbeidsinnsats ein kan forvente eller akseptere Det som skjer er offentleg og avgjer posisjonen til den enkelte og forståinga av kva som er viktig «hos oss» i vår klasse Du som leiar av klassen, vil med dine val og handlingar ha sterk påverknad på utviklinga av normer og verdiar i ditt klasserom Di oppgåve er å leie klassa slik at det fremjar læring, helse og trivsel og bidreg til at elevane opplever tryggleik og sosialt tilhøyrsle

14 Den gode leiar Veit at den faglege og sosiale læringa går hand i hand Veit at eigne val vil påverke elevane si forståing av deg som lærar, av medelevar, av arbeidet i klassen og i det heile kor viktig læring er Vil leite etter og nytte høve til å ta val som understrekar den læringskulturen ein ønsker å fremje. Dette ved å på førehand motivere og snakke om: Kva vi skal lære, kvifor skal vi lære dette, korleis vi har det når vi lærer dette best – og slik skape høve til å rose Roser det som er bra i staden for å skjenne for det som er dårleg…. Vil vise grupper og enkeltelevar respekt og anerkjenning, og samtidig beskytte dei som treng det Veit at for å vere ein slik leiar må ein ha elevane sin tillit, det får ein ved å skaffe seg god relasjon til alle elevane, ivareta enkeltelevar og meistre situasjonar i klasserommet

15 Evaluering etter UIU: Elevane veit i større grad kva som er forventa av dei og er difor meir på Elevundersøkinga: VUS 3,8 (10 kl. 3,6 2015, 3,5 2014) Nasjonalt 4

16 Tenkjeskriving-IGP Korleis byggjer du ein læringskultur der det er trygt i klasseromet, høge forventingar til læring og lov å vere god? Deling: Par Plenum

17 4. Vårt satsingsområde: Motivasjon og forventningar Evaluering UIU: Meir variert og motiverande undervisning, variasjon i lærestrategiar Meir elevmedverknad Kompetansemåla meir til grunn for vurdering, i mindre grad læreboka Betra vurderingspraksis i høve undervegsvurdering, vurdering for læring og det å vise elevane kva dei skal kunne og kva som må til for å verte god Meir bevisst på kva ein gjer og kvifor, mindre redde for å prøve ut nytt Elevundersøkinga: OmrådeMOTIVASJONVARIERT OPPLÆRINGVURDERING FOR LÆR.ELEVMEDVERK. VUS3,7 2015 / 3,3 20143,7 2015 / 3,4 20143,5 2015 / 3,0 20143,6 2015/ 3,3 2014 NASJONALT 3,8 3,6

18 Vegen vidare etter UIU Tre punkt som går att i høve vidare utviklingsarbeid: Vurdering for læring, andre måtar å vurdere på som fremjar læring og det å nytte kjenneteikn på måloppnåing. Vi lyt heile tida ha i tankane kva som er målet med undervegsvurdering… Halde fram med å utfordre/utvikle oss og lære av kvarandre for å verte betre i klasseromet Revidere læreplanar i høve til kompetansemål og vurdering. Kompetansemåla som skal liggje til grunn for vurdering. Målet med denne er utvikling og vidare læring - ingen vert betre av å verte målt

19 Vi har ikkje noko val…. Vurdering for læring og utviklingsarbeid er ikkje noko vi kan velje å gjere, vi skal vere ein lærande organisasjon! Dette er ein del av gjennomføringa av Kunnskapsløftet «Ifølge forskriften til opplæringsloven § 2-1 skal skolen og lærebedriften jevnlig vurdere i hvilken grad organisering, tilrettelegging og gjennomføring av opplæringen medvirker til å nå de målene som er fastsatt i Læreplanverket for Kunnskapsløftet. Et av formålene med slik skolebasert vurdering er å sette fokus på skolens utviklingspotensial, i tillegg til at den er et helt nødvendig grunnlag for skoleeierens tilstandsrapport» Vi skal heile tida vurdere og kvalitetssikre det vi gjer høve samfunnsoppgåva vår som er undervisning og læring for elevane

20

21 Viviane Robinson- 5 dimensjonar for elevsentrert skuleleiing Skuleleiing med fokus på primæroppgåva til skulen der leiinga sine avgjersler og handlingar «sørger for undervisning og læring av høg kvalitet» Har størst effekt på elevande si læring: Leie lærarane si læring og utvikling, effekt på 0,84 (av 1) Etablere mål og forventningar 0,42 Forsikre seg om kvaliteten på undervisninga som vert gitt 0,42 Strategisk bruk av ressursar 0,31 Sikre velordna og trygt læringsmiljø 0,27 Godta det med ein gong: Du vert aldri utlært!! Jobben krev at du er i utvikling ilag med kollegiet! Vi skal vere ein lærande organisasjon!

22 «En skole som bare er opptatt av elevenes læring og ikke legger vekt på at også lærerne og skoleledelsen må lære, vil få problemer med å utvikle seg og bli bedre på sin kjerneoppgave.» Kristine Vedal Størkersen og Anniken Solem (Betre skole 2010)

23 Lesson Study- ein måte for oss å lære på 3(2) lærarar planlegg ein time saman, felles ansvar Ein gjennomfører- dei andre observerer Analyse og refleksjon i etterkant, justering Dele erfaringar på felles Eitt krav: Vurdering for læring Årssteg ABCD 8. Anne Marit ArnsteinOveKari Kjetil Andre Are Oddbjørg MarteMartin 9. Anne Marta StigLiveSiri SElisabeth Ragnhild Rune SolgunKlaus SelmaLenaAudun 10. Anne Marie IngeborgBorgnyHanneSaraBorgnySiriKjetilBritt Maria MarteMay BrittJarle Janet

24 Kjelder: http://laringsmiljosenteret.uis.no/klasseledelse/klasseledelse-og- atferdsvansker/forskning/ http://laringsmiljosenteret.uis.no/klasseledelse/klasseledelse-og- atferdsvansker/forskning/ http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Klasseledelse/ Robinson, V. Elevsentrert skoleledelse. 2014 Oslo: Cappelen Damm AS http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Skriving/Skriving-i- skolebasert-kompetanseutvikling/Lesson-Study-som-metode-i- skolebasert-kompetanseutvikling/ http://www.udir.no/Utvikling/Ungdomstrinnet/Skriving/Skriving-i- skolebasert-kompetanseutvikling/Lesson-Study-som-metode-i- skolebasert-kompetanseutvikling/ www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/B S_nr_3_10/Storkersen_og_Solem_BedreSkole-3-10.pdf www.utdanningsforbundet.no/upload/Tidsskrifter/Bedre%20Skole/B S_nr_3_10/Storkersen_og_Solem_BedreSkole-3-10.pdf