Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Mobbing – 211009 Kjørbekkhøgda skole Foreldremøte – refleksjoner underveis Hva er barns behov Hva er mobbing Hvordan forebygge Hvordan avdekke Løsningsfokus.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Mobbing – 211009 Kjørbekkhøgda skole Foreldremøte – refleksjoner underveis Hva er barns behov Hva er mobbing Hvordan forebygge Hvordan avdekke Løsningsfokus."— Utskrift av presentasjonen:

1 Mobbing – Kjørbekkhøgda skole Foreldremøte – refleksjoner underveis Hva er barns behov Hva er mobbing Hvordan forebygge Hvordan avdekke Løsningsfokus Skolens handlingsplan 1

2 Mobbing – mangel på respekt Fader vår Du som er i himmelen Vær så snill – hjelp meg til å bli usynlig Eller gi meg en venn Hvis det er mulig Amen, Sølvi Magerøy 2

3 Om mobbing ”Foreldre til barn og unge som blir mobbet, og særlig til dem som mobber andre, vet i svært liten grad om dette, og snakker lite med barna sine om det” ”Elever forteller sjeldnere til voksne om at de blir utsatt for indirekte mobbing. Usikkerheten ved å fortelle om det, handler om at det sjelden finnes synlige bevis på det som har hendt” ”Mobbing er jævlig når det står på, men det går over. Skulle bare ønske at noen hadde sagt det til meg den gangen det sto på som verst!” 3

4 Prinsipper for tiltak Ansvaret hos de voksne, jfr myndigheten hos voksne overfor barn Tydelige voksne som kan anerkjenne Formidling av hva som er bra, og hva som ikke kan aksepteres og derfor uønsket Rutiner og prosedyrer på skolen Gjennomsyrede holdninger, modellæring Samarbeid FAU, hjem/skole, internt på skolen - synlig ledelse 4

5 Alle barns generelle behov Bli sett – Lagt merke til - Anerkjennelse Bli møtt - Opplevelse av nærhet Bli forstått - Bli akseptert Bety noe for noen Bli respektert for egne Grenser - Følelser Bli elsket som en er, BETINGELSESLØST Trygge voksne, som er ÆRLIGE og som kan romme hva det måtte være... 5

6 Hvordan styrke selvbildet Verdsett barnet som person Vær tydelig på at du er glad i henne – for den hun er, og ikke for hva hun gjør Ros barnet for det hun er flink til, og la henne gjerne imponere deg La barnet bruke tid på aktiviteter hun selv har valgt Vær tilstede i barnets liv Det er lov å si fra når det er noe du ikke liker, men la det ikke bli overdoser med kritikk og kjefting NB! Ros framfor ris! 6

7 Hvordan styrke selvbildet Fortell barnet at du er glad i han Gi komplimenter ofte Ikke overstyr barnet Oppmuntre til å ta med venner hjem Ikke kritiser de barna som kommer Oppmuntre barn til å være med på ulike aktiviteter, prøve ut ulike aktiviteter ”Sterke jenter som har det bra med seg selv, trenger ikke å mobbe. En god selvfølelse gir trygghet til å heve seg over usunn konkurranse og hierarki” 7

8 Slik fremmes empati Snakk med barnet om følelser Oppmuntre barnet til å forutse hvordan andre vil kunne reagere Spør barnet om hva han føler i ulike situasjoner Bruk ofte ord som har med følelser å gjøre Vær tydelig og tilbakeholden med bruk av straff – belønning har større effekt! 8

9 Slik motvirkes aggresjon den påvirker mobberne Vær følelsesmessig tilgjengelig for barnet, lytt til hva han sier Ikke avvis barnets følelser Vær tydelig og bestemt La ikke barnet bruke aggresjon til å få viljen sin Gi barnet oppmerksomhet, ta initiativ til hyggelige samtaler når hun ikke er sint 9

10 Refleksjoner Tror jeg at barnet opplever s seg ”sett” av meg? Tror jeg at barnet opplever seg ”hørt” av meg? Tror jeg at barnet opplever seg ”forstått” av meg? Kan det være sånn at ”vi hører det vi vil høre”? 10

11 Hvordan fremmes ansvarsfølelsen? Vær tydelig på hvilke forventninger du har til barnets oppførsel Husk at ros og oppmuntring har bedre effekt enn irettesettelser Lytt til barnets argumenter med respekt La deg ikke presse til å gi etter for noe du føler at du ikke kan stå inne for der og da Si unnskyld hvis du har sagt eller gjort noe du angrer på (du er viktig modell) 11

12 Råd til foreldre med utfordrende barn Lytt til læreren og vær tilbakeholden med å gå i forsvarsposisjon Lukk ikke øynene i håp om at problemene går over Hvis ikke læreren foreslår det, kan du selv ta initiativet til at alle parter møtes for å snakke om utfordringene Spør om læreren har noen konkrete forslag til hva som kan gjøres Prøv å få barnet til å komme med forslag til tiltak 12

13 Råd til foreldre med utfordrende barn Forsøk å få til tettere kontakt med læreren slik at dere kan informere om hvordan det går, sms/mail kan anbefales Ha regelmessige møter med skolen for å følge opp hvordan det går Ta opp miljøet i klassen på foreldremøter. Mange foreldre vet ikke hva som foregår i timene Hvis du eller læreren mener at barnet har alvorlige vansker, så kontakt PPT GI ALDRI OPP! 13

14 Hvordan motvirke uheldig utvikling Godta barnet ditt på godt og vondt, still aldri betingelser for at du skal være glad i henne Ha tydelige grenser for hva som er lov Følg opp regler på en tydelig og bestemt måte Ha kontroll over eget sinne, unngå å skrike til barnet La barnet være med på å bestemme reglene på noen områder, men godta ikke forhandlingsresultater som er i strid med din egen overbevisning NB! Hvis du i enkelte situasjoner må ty til ”straff”, så vær tydelig på at det er væremåten, og ikke det barnet føler eller personligheten du korrigerer! 14

15 Kjærlighet og anerkjennelse Barn trenger vår ubetingete kjærlighet De trenger vår ubetingete anerkjennelse for hva de ER og at vi ser hele barnet, ikke bare hva de GJØR De trenger at vi voksne forstår mer enn dem De trenger VÅR hjelp til å forstå seg selv bedre Det er av stor betydning for deres opplevelse av seg selv samt tro på egen verdi og kvaliteter De må få hjelp til å få innsikt i egne utfordringer- ellers vil utfordringene kunne overskygge det meste Min bok – tre positive ting om seg selv daglig! 15

16 Kjærlig grensesetting Barna trenger alt annet enn kritikk De trenger vår overbærenhet De trenger å vite: ”JEG LIKER DEG” De trenger vår vilje til å nedtone utbruddene og legge inn ro når fortvilelsen tar overhånd De er selv sine verste kritikere. De kjenner selv på nederlagene knyttet til egne utbrudd og sammenbrudd Vi behøver verken å påpeke de eller forsterke de ved våre reaksjoner 16

17 Tegn på stress Søvnløshet og evt mareritt om natta Dårlig appetitt Ofte trett og uopplagt Konsentrasjonsvansker Uvanlig mye aggresjon Går ofte på toalettet Et stresset barn som har problemer med å konsentrere seg, sporer lett av 17

18 Samtaler med barn Det er en utfordring å lytte så barn snakker, og å snakke så barn lytter. Dersom du snakker som et leksikon når barnet bringer frem et vanskelig tema, ser barna seg om etter døren. Det samme gjør de dersom du bare sitter der stum og lytter. Da tør de ikke å snakke med deg. Det gjelder å finne balansen slik at man ikke blir underaktiv og samtalen dør ut, ei heller overaktiv for da slukner barns oppmerksomhet. Når vi skal snakke med barn hjelper det å tenke på at vi er skapt med en munn og to ører. Det betyr at vi skal lytte dobbelt så lenge som vi snakker. (Raundalen/Schultz, 2008) 18

19 Opplæringsloven §9a Skolen skal aktivt og systematisk jobbe for å fremheve et godt psykososialt miljø, der den enkelte elev kan oppleve trygghet og sosial tilhørlighet Dersom noen ansatte ved skolen får kunnskap om at en elev blir utsatt for krenkende ord eller handlinger som mobbing, diskriminering, vold eller rasisme skal vedkommende snarest undersøke saken og varsle skoleledelsen, og dersom det er nødvendig og mulig, selv gripe inn 19

20 Opplæringsloven §9a Dersom en elev eller foresatt ber om tiltak som vedkommer det psykososiale miljøet, deriblant tiltak mot krenkende adferd som mobbing, vold eller rasisme, skal skolen snarest mulig behandle saken. I tilfeller hvor eleven/foresatt ikke er fornøyd med skolens behandling, eller om skolen ikke har behandlet saken innen rimelig tid, kan den påklages til Fylkesmannen etter reglene om enkeltvedtak 20

21 Definisjon på mobbing Mobbing er fysiske eller sosiale negative handlinger, som utføres gjentatte ganger over tid av en person eller flere sammen, og som rettes mot en som ikke kan forsvare seg i den aktuelle situasjonen Vi snakker ikke om mobbing når det er krangel mellom omtrent like sterke individer 21

22 Definisjon på mobbing Begrepet mobbing skal reserveres for systematiske krenkelser Aggressiv eller vondsinnet atferd Gjentar seg og varer over tid Ubalanse i styrke- eller maktforhold Skjer ofte uten noen provokasjon fra offerets side Mobbing kan også være bevisst utestenging, utfrysing, trusler og verbal trakassering- skriftlig eller muntlig 22

23 Mobbing I Norge våkner omtrent barn/unge hver morgen til angsten for å bli mobbet – 5% av elevene i grunnskolen blir utsatt for mobbing en gang i uka eller oftere – det betyr ca 10 elever her ukentlig! Antall elever som plager andre regelmessig, er minst Det betyr temmelig sikkert at betydelig flere enn elever er innblandet i mobbing regelmessig i løpet av grunnskolen og videregående skole Mobbing foregår på skoleveien, i korridorer, garderoben og ikke minst skolegården, friminutt... 23

24 Mobbing Fysiske symptomer: hodepine, smerter i nakken eller kvalme og dårlig matlyst De fleste står opp, og de går på skolen Hva som skjer der, vet de ikke – uforutsigbarhet! Men de frykter det verste, og med god grunn Mesteparten av mobbingen foregår ansikt til ansikt, men mobiltelefonen og pc er også blitt viktige kanaler for mobbing de siste årene (60/61) Gutter mobber både gutter og jenter i egen og andres klasser. Jenter mobber hovedsakelig andre jenter, først og fremst i egen klasse 24

25 Mobbing DIREKTE MOBBING skjer når angrepet er åpent. Direkte mobbing kan være fysisk mobbing med slag og spark, eller verbal mobbing med skjellsord, krenkende og hånlige kommentarer eller trusler INDIREKTE MOBBING er sosial mobbing gjennom for eksempel utestenging, ryktespredning eller liknende. Å bli frosset ut og ikke få være med i venneflokken og bli baksnakket, er eksempler på indirekte mobbing 25

26 Grip inn! Alle ansatte har plikt til å gripe inn Det skal skje raskt Det sees på som et enkeltvedtak Det vil si at hele skolesamfunnet må ha en felles strategi for å skape det gode læringsmiljøet der verken mobbing, vold, rasisme eller annen krenkende adferd blir godtatt 26

27 Forebyggende arbeid - tiltak Mobbing på timeplanen, Bitching, s 136 Skolen må gripe aktivt inn, Bitching, s 137 Godt klassemiljø - God klasseledelse Gode relasjoner - Bevisstgjøring på relasjonelt spill – bevisste og engasjerte voksne NB! Gode inspeksjonsrutiner Klasse/skoleregler mot mobbing, fulgt opp i regelmessige klassemøter og øvrige møter 27

28 Forebyggende arbeid - tiltak ”Hvis ingen griper inn for å stoppe mobbingen, blir den eller de som mobber så å si belønnet for sin ”seier” over den det går ut over” ”Det er viktig å jobbe med at hele gruppen må få slutt på mobbingen. Dette er ikke bare en sak mellom mobber og mobbeoffer. Man må se mobbingen i en større sammenheng, ikke de involverte som enkeltindivider” 28

29 Refleksjoner Lytter vi lenge nok og grundig nok? (To ører – en munn.....) Hvorvidt har vi forstått barnet riktig? Er vi ydmyke nok? Kan vi ha trukket forhastede slutninger - Dette er krevende å stå i Dette krever tid Dette krever tålmodighet

30 På Kjørbekkhøgda skole Dersom elever, foreldre, lærere eller andre gjør skolen oppmerksom på at elever blir mobbet, skal følgende prosedyre følges: Kontaktlærer(e) for den (de) elev(er) som en mener er innblandet i saken, informeres straks. De tar samtaler med de involverte elever umiddelbart (samme dag) for å avdekke og søke å løse problemet. Det skrives en enkel logg om saken, denne legges i elevens mappe, merk ”internt notat” og de som har meldt saken, informeres om resultatet. Foresatte og rektor/inspektør informeres 30

31 På Kjørbekkhøgda skole Dersom de tiltak som har blitt satt i verk ovenfor ikke stopper mobbingen, skal følgende prosedyre følges: De foresatte til de involverte elever innkalles til møte med kontaktlærer, evt. sammen med de angjeldende barn. Skolens ledelse orienteres om dette. Målet for møtet er å få laget en avtale som får slutt på mobbingen. I avtalen skal det gå fram hvilke tiltak som blir satt i verk, og hvem som har ansvar for oppfølging av de forskjellige tiltakene. Det skal også avtales oppfølgingsmøte for å forsikre seg om at saken er løst. Avtalen legges i elevenes arkiv Kontaktlærer og foresatte følger spesielt med de involverte elevene i ukene som følger, spør dem jevnlig om de har det bra osv. Tar kontakt med de involverte foreldre og spør dem om alt er OK med deres barn 31

32 På Kjørbekkhøgda skole Dersom saken ikke får sin løsning som ønsket; følges prosedyre: Kontaktlærer(ne) involverer rektor/inspektør i saken. Kontaktlærer(ne) innkaller de foresatte til møte, der også skolens ledelse er representert. Dersom saken er akutt, innkalles det til møte samme dag. På møtet redegjøres for saken, og det utarbeides en ny avtale for oppfølging av saken, der det også avtales oppfølgingsmøte I påvente av en varig løsning/ avtale, sørger de involverte kontaktlærere og skolens ledelse for at det treffes strakstiltak som sikrer at situasjonen til de(n) eleven(e) som føler seg mobbet, umiddelbart bedres Når en har fått til en varig løsning av problemet, må foresatte og kontaktlærer(ne) ha god kontakt med hverandre og barnet for å forsikre seg om at mobbingen ikke tar seg opp igjen 32

33 Løsningsfokus Det kan bli flere samtaler med elever før mobberen og dennes foresatte kontaktes. Mobberen kontaktes av kontaktlærer eller inspektør. Foresatte blir informert Både den som utsettes for mobbing og mobberen skal få gi sin versjon Begge parter blir drillet i å snakke med jeg-budskap, dvs å snakke om hvordan det oppleves for en selv. Det er viktig at begge parter opplever at de blir hørt og respektert Kontaktlærer følger opp begge parter og deres foresatte en tid fremover til partene bekrefter at saken er over og at elevene føler seg trygge 33

34 Kloke ord på veien Hvis du kan lytte til de unge og akseptere deres svar, Ikke som ting som skal vurderes som rett eller galt, Men som informasjonsbiter som kan avdekke hva barnet tenker, Da er du i gang med en spennende reise sammen med barnet der det er med mulighet for flere gylne øyeblikk 34

35 Voksnes utfordrende oppgaver Omsorgsfull Støttende Trygghetsskapende Hjelpe de unge videre, - utfordre de unge til selvstendighet og mestring ”Det barnet som blir båret på ryggen, vet ikke hvor lang veien er” Nigeriansk ordtak 35

36 Litteratur Kinge: ”Barnesamtaler” Gyldendal Akademisk, 2006 Nordahl: ”Hjem og skole”, Universitetsforlaget, 2007 Raundalen/Schultz: ”Kan vi snakke med barn om alt?”, Pedagogisk forum, 2008 Roland Erling: ”Mobbingens psykologi” Universitetsforlaget, 2007 Skotheim og Vågsland: ”Bitching –en bok om jenter og mobbing” Omnipax, 2008 Ulvund Stein Erik: ”Forstå barnet ditt 8-12 år” Cappelen,


Laste ned ppt "Mobbing – 211009 Kjørbekkhøgda skole Foreldremøte – refleksjoner underveis Hva er barns behov Hva er mobbing Hvordan forebygge Hvordan avdekke Løsningsfokus."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google