Erfaringer fra 5+1 norske kommuner ● Sentralisert drift av fri programvare – Skolelinux på 9-10 skoler med 500-800 klienter – Novell-integrasjon ● Teknologi.

Presentasjon om: "Erfaringer fra 5+1 norske kommuner ● Sentralisert drift av fri programvare – Skolelinux på 9-10 skoler med 500-800 klienter – Novell-integrasjon ● Teknologi."— Utskrift av presentasjonen:

1 Erfaringer fra 5+1 norske kommuner ● Sentralisert drift av fri programvare – Skolelinux på 9-10 skoler med 500-800 klienter – Novell-integrasjon ● Teknologi og økonomi – Klienttyper – Plassering av tjenermaskiner Novell forum Geiranger 14. feb. 2006 Av Knut Yrvin. Lysark kun til fri kopiering

2 La oss slå fast en ting

3 Eksempler på sentraldrift av Skolelinux-systemer ● 10 skoler med 506 klientmaskiner i Nittedal 3200 brukere. Utvider til 1033 klientmaskiner ● UNINETT drifter 100 forskningsstasjoner, høgskoler og universitet med tilpasset Skolelinux ● 9 skoler, bibliotek og voksenopplæring i Hurum. 1700 brukere. Alt utstyr sentralt ● 20 skoler med som driftes av Skolelinux Drift ● 180 skoler i Extremadura Spania med +70.000 klientmaskiner

4 Mange kommuner sentraldrifter løsninger med fri programvare på alle skolene. Hvorfor er det personer og foretak som forteller at sentralisert drift av f.eks. Skolelinux ikke går?

5 Følg pengene!

6 Foreskjellige klienttyper ● Tykke klienter – Windows og Linux ● Halvtykke klienter – Skolelinux ● Tynnklienter – Skolelinux ● Grafiske terminaler – FreeNX / Citrix

7 Hvor kjører programmene - egentlig? Sentralt Lokalt Datanett

8 En FreeNX eller Citrix-PC? ● Lokal tykk klient ● Lokalt installert tynn klient ● Kjører brukerprogram sentralt ● Betydelig lokal og sentral administrasjon ● FreeNX krever kun halve båndbredden av Citrix Programmene kjører lokalt og sentralt

9 Sentralisert drift FreeNX eller Citrix ● Ingen støtte for medierike applikasjoner på Citrix- tynnklienter med middels båndbredde. Nasjonale prøver på tykke PC-er ● For å sikre lagring og Internett er det satt opp 2 tjenermaskiner på hver skole i tillegg til sentrale tjenere ● Øker behov for båndbredde. Lite gjenbruk av datamaskiner «Dobbel» struktur for kjøring av brukerprogram ~3000-4000 kroner i driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen ikke regnet inn) Gjerne > 100 arbeidsplasser TK Fil/innlogging lokalt AS Citrix TK-tjenerpark sentralt e-post, Fronter 2-8 Mbit/s til og fra TK = Tynnklient AS = Arbeidstasjon

10 Klassiker: Ekte tynnklient ● En eldre PC (133-233 MHz) uten harddisk hvor programmene kjøres fra en tjenermaskin ● Tynnklienten håndterer kun tastetrykk og fremvising på skjermen ● Ingen lokal administrasjon Programmene kjører sentralt

11 Klassiker: Tykk klient ● Nyere gjenbrukte maskiner PC (800-1500 MHz) med harddisk. 256 MB minne ● Klienten kjører også video, Java og Flash- spill. ● Betydelig administrasjon av programvare Programmene kjører lokalt, administreres med ekstraverktøy

12 «Nytt»: Halvtykk klient ● Nyere gjenbrukte maskiner PC (800-1000 MHz) med liten harddisk. 256 MB minne ● Klienten kjører også video, Java og Flash- spill. ● Like lite administrasjon som tynnklient Programmene kjører lokalt, administreres sentralt

13 Hvordan kobles dette sammen?

14 Sentralisert drift med Skolelinux ● Full støtte for medierike program som nettbasert eksamen på tynnklienter ● Kjører tynnklienter (u/harddisk), halvtykke klienter (m/harddisk), bærbare PC-er, og arbeidsstasjoner ● Reduserte krav til båndbredde. Full utnyttelse av gjenbrukte maskiner Enkel struktur for kjøring av brukerprogram ~1500-2000 kr i årlig driftskostnad pr arbeidsplass (IKT-ansvarlig på skolen også regnet inn) TK 1 x Fil-/ TK-tjener ASHK AS Sentrale tjenester e-post, Fronter osv. 1-8 Mbit/s til og fra Gjerne > 100 arbeidsplasser TK = Tynnklient HT = Halvtykk klient AS = Arbeidstasjon

15 Tjenere, båndbredde og klienter 5 skoler, 90 klientmaskiner på hver skole. 450 bruker. *Fordel at maks 60% av elevene bruker tynnklienter samtidig

16 Antallet tjenermaskiner 5 skoler. 90 klientmaskiner og 450 elever og lærere på hver skole. * FreeNX eller Citrix sentralt mangler støtte til medierike program

17 Markedspris Tiden til IKT-kontakt på hver skole er ikke tatt med. Kostnader til datanettet er ikke regnet inn.

18 Driftskostnader i kommunene

19 Båndbredde, utstyr og plassering ● Leverandører har sterke egeninteresser når de anbefaler en IKT-løsning til skolene ● Funksjonaliteten til brukerprogram avhenger sterkt av hvor utstyret plasseres ● Det viktigste er å satse på videreutdanning av lærere i IKT

20 Samvirke (integrasjon) Skolelinux-nett FreeNX på Windows eller Linux Internett Skolelinux-nett LDAP Windows klient Samba Windows-nett MS Active Direcory Skolelinux tynnklienter Samba Mange måter å integrere på

21 Novell Linux LDAP, ntp, DNS, web-cache Skolelinux tynnklienttjener NFS Samvirke Novell Novell Linux Windows eller Linux SAMBA/NFS Novell Linux LDAP, ntp, DNS web-cache Skolelinux arbeidsstasjoner NFS Mange måter å integrere på

22 Oppsummering ● Skolelinux og fri programvare driftes sentralt på mange skoler i flere kommuner – store installasjoner siden 2002 ● Halvtykke klienter gir 40% lavere driftskostnad enn alt annet. Ytelse som tykke Linux-klienter ● Skolelinux er enkel å kombinere med Novell eller andre frie systemer som K12LTSP. Mye raskere å sett opp enn Windows

23 Hva forteller dette oss? ● Andre leverandører må kutte antallet maskiner og/eller kostnader for å komme på nivå med Skolelinux. Hvorfor skal kommunene betaler mer å få mindre? ● I anbud kan det ikke benyttes tekniske spesifikasjoner som omtaler varer av et bestemt fabrikat eller opprinnelse, eller angir en særlig produksjonsmetode, dersom dette favoriserer enkelte foretak. Kilde: §5-2 forskriftene om offentlige anskaffelser ● Det er laget flere skjema for å regne ut hva IKT-løsningen for skolene koster å anskaffe og drifte: http://developer.skolelinux.no/rapporter/tco_birkelund_rev.sxc http://developer.skolelinux.no/~knuty/2004-12-10_sluttrapport-maal-1.sxw http://developer.skolelinux.no/rapporter/tco_birkelund_rev.sxc http://developer.skolelinux.no/~knuty/2004-12-10_sluttrapport-maal-1.sxw ● Pengene i kommunen sitter langt inne. Jo mindre penger man ber om som alternativt til dyrere løsninger, jo større er sjansen for å få bevilget pengene. Dette fordi en rimeligere IKT-satsingen gjør mindre skade på budsjettet.

24 Spørsmål?

25 Skolelinux i hele verden ● I Tyskland, Namibia, Uganda, Hawaii osv... ● SAMSON 3 – forenklet driftsopplegg for høgskoler og universitet med UNINETT – fortsettelse av forskningsnettet som ble etablert i 1992 ● Debian-baserte LinEx i Spania – 80.000 installasjoner på skolene i Extremedura – 50.000 PC-er i offentlig og privat sektor