Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 Sosial og helsemessig beredskap - Forebygging av ulykker og skader - Planlegging av lokal beredskap - Samfunnsmedisinsk oppgave Anders Grimsmo.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 Sosial og helsemessig beredskap - Forebygging av ulykker og skader - Planlegging av lokal beredskap - Samfunnsmedisinsk oppgave Anders Grimsmo."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 Sosial og helsemessig beredskap - Forebygging av ulykker og skader - Planlegging av lokal beredskap - Samfunnsmedisinsk oppgave Anders Grimsmo

2 2 Ulykker - mulighetene Dødsfall p.g.a. ulykker tar flere leveår enn det samlede antall kreftdødsfall i Norge. Årlig dør det rundt mennesker p.g.a. ulykker. Omkring 50 prosent av dødsfallene rammer før 40-årsalder. Ved optimal skadebehandling kan henimot prosent av de som i dag dør p.g.a. skader, reddes. Uttrykt i leveår utgjør det årlig leveår (NOU 1998:9). Ved forebyggende arbeid i lokalsamfunn, har man greid å redusere ulykkesforekomst med 25-40%

3 3 Nasjonal strategi ulykkesforebygging Sikre oppdatert kunnskap om ulykker Videreutvikle lokalt og regionalt skadeforebyggende arbeidet. Bedre samarbeidet - frivillige, det offentlige og næringslivet. Gjennomgå organisering av arbeidet på områdene hjem, fritid, opplæring og høyere utdanning,. Sikre en hensiktsmessig nasjonal organisering av det skadeforebyggende arbeidet.

4 4 Offentlige skade- og ulykkesregistre Veitrafikkloven/Statens vegvesen – Veitrafikkulykker med personskade Arbeidsmiljøloven/Arbeidstilsynet – Arbeidsulykker, yrkesskader Skipssikkerhetsloven/Sjøfartsdirektoratet - Sjøulykker (forlis, havari, personskader) Legemiddelforskriften/Statens legemiddelverk/RELIS – alle mistenkte alvorlige eller uventede bivirkninger (inkl. skader og dødsfall) Tilsynsloven/Statens helsetilsyn - alvorlige hendelser (dødsfall eller betydelig skade på pasient hvor utfallet er særlig uventet Kommunehelseloven/Statistisk sentralbyrå – dødsårsaksregistret (ulykker (drukninger), selvpåførte skader, vold)

5 5 Dødsfall pga. ulykker Dødsfall per innbyggere, etter region, kjønn, dødsårsak; begge kjønn Transportulykker5,51 Fallulykker4,73 Forgiftningsulykker7,32 Andre ulykker11,19 Selvmord10,74 Drap, overfall0,71 Andre ytre årsaker0,06

6 6 Trygge lokalsamfunn - WHO 1.Tverrsektoriell gruppe som er ansvarlig for å fremme trygghet i sine lokalsamfunn; 2.Langsiktige, bærekraftige programmer som omhandler begge kjønn og alle aldre, miljøer og situasjoner; 3.Planer og tiltak som er rettet inn mot høyrisiko grupper og -miljøer og programmer som fremmer tryggheten til utsatte grupper; 4.System som dokumenterer hyppigheten og årsakene til skader; 5.Evalueringstiltak for å vurdere egne programmer, prosesser og effektene av forandringer; 6.Kontinuerlig deltakelse i nasjonalt og internasjonalt nettverk av Trygge lokalsamfunn. Indikatorer:

7 7 Plan for forebygging av ulykker Datagrunnlag: Skaderegistrering, skademeldinger, observasjoner Systematisering/analyse: Hva er problemene i vår kommune Plan for forebyggende tiltak: Hva kan forebygges? Hvem skal involveres? Miljørettet helsevern Helsestasjon Skolehelsetjenesten Bedriftshelsetjeneste Allmennlegetjenesten Andre kommunale etater Frivillige organisasjoner Tverretatlig samarbeid Tilsyn/internkontroll Enkeltvedtak Godkjenning Individrettet helsevernAndre Andre lokale virksomheter Statlige etater (politi, veg- vesen m m.) Forankring i regelverk og kommunal administrativ og politisk ledelse Informasjonsstrategi, politisk behandling, gjennomføring, evaluering

8 8 Ulykkesforekomst og skadediagnose Ulykker totalt Per 5000 per år (%) Brudd (alle typer)16860(14) Forstuving, forstrekking, ute av ledd410146(34) Commotio, hodeskader (ikke brudd)5219(4) Øyeskader, inkl fremmedlegeme9834(8) Penetrerende sår, kutt, bitt290104(24) Forbrenninger3011(2) Overflatesår, insektstikk9835(8) Forgiftninger94(1) Andre eller multiple skader6224(5) Totalt antall skader (100)

9 9 Type ulykke og forekomst og konsekvenser/tiltak Antall skader (%) Per 5000 innb Sykmeldte Ant (%) Røntgen Ant (%) Sykehus Ant (%) Alkohol Ant (5) Trafikkulykke108 (9)3723 (21)17 (16)14 (13)6 (6) Arbeidsulykke189 (16)6556 (30)28 (15)13 (7)0 (0) Ulykke i utdanning67 (5)230 (0)9 (13)2 (3)0 (0) Idretts-/sportsulykke118 (10)4024 (20)25 (21)0 (0) Ulykke gate/vei (ikke trafikk)71 (6)2413 (18)8 (11)1 (1)9 (13) Hjemmeulykke454 (37)15636 (8)45 (10)24 (5)17 (4) Barnehage/lekeplass14 (1)50 (0) Syke-/aldershjem20 (2)70 (0)7 (35)3 (15)1 (5) Ulykke friluftsområde79 (6)2711 (14)18 (23)6 (8)16 (20) Annen type ulykke og sted89 (7)3111 (12)7 (8)2 (2) Ukjent aktivitet og sted8 (1)33 (38)0 (0) 1 (13) Sum ulykker1217(100) (15)164 (13)65 (5)52 (4) Vold, slagsmål2593 (12)7 (28)5 (20)13 (52) Villet egenskade720 (0)2 (29)1 (14)2 (29) Ukjent årsak21716 (76)5 (24)1 (5)0 (0) Skader totalt egen kommune (15)178 (14)72 (6)67 (5)

10 10 Ulykker og tidspunkt Antall ulykker Måned Klokketime Antall ulykker Ukedag

11 11 Ulykkessted alvorlighet og risiko Moderat/Insidens per Ulykkestype/-stedAntall skadde alvorlig skade Antall (%) plasser 1 mill ion timer Alle næringer (yrkesaktive)24214(6)4632 Jordbruk, skogbruk668(12)8244 Industri1164(3)10269 Bygge-, anleggsvirksomhet182(11)5840 Varehandel, hotell, restaurant120(0)1712 Transport, post, telekommunikasjon101(10)2516 Annen virksomhet141(7)97 Skole (barn)908(9) 4645 Barnehage (barn)143(21) 3127 Syke-/aldershjem (beboere)128(67)6111 Personer over 85 år (ekskl. institusjon)5015(30)9416

12 12 Beskrivelse av hjemmeulykker Gjøremål, ulykkesforløp og skademekanisme 1Hoppet over hunden, skallet i dørkarmen og fikk et kutt i hodet 2Kammet håret, stakk kammen i øyet og fikk et sår på cornea 3Gled på baderomsgulvet, falt mot toilettet, slo brystkassen og fikk ribbensbrudd 4Spikret en gulvlist, en stor vase på vegghyllen falt ned og traff i hodet, kutt 5Hoppet i sofaen, mistet balansen, slo ansiktet mot bordkanten, brakk en fortann 6Satt på farens skuldre, faren mistet balansen og de falt ned trappa, hjernerystelse 7Lekte i garasjen, fant en kanne med bensin og forsøkte drikke 8Kranglet med søsteren, hun slo ham midt i ansiktet, neseblødning 9Skar fiskefileter, mistet taket, kuttet senen på pekefingeren 10Bommet på toilettet idet hun skulle sette seg, traff gulvet, lårhalsbrudd

13 13 Beskrivelse av arbeidsulykker Gjøremål, ulykkesforløp og skademekanisme 1Melket en ku, ble sparket, falt og skadet skulderen mot veggen 2Stod ved siden av en kollega som sveiset, ingen beskyttelse, sveiseblink 3Var sammen med PU-klient, pasienten ble aggressiv og tok kvelertak 4Matet høvelmaskin, kom for nære og kuttet fingertuppen 5Løftet en gryte med kokende vann, håndtaket løsnet, brannsår på låret 6Brukte vinkelsliper, noe traff øyet, fastbrent fremmedlegeme 7Gjorde rent i fjøset, en kobling løsnet og fikk en sprut klor i ansiktet/øyet 8Klatret ned i en kloakk komme, ble bevisstløs, reddet av kollegaer, gassforgiftning 9Snekret, trødde feil på kassen som han stod på, falt og brakk underarmen 10Arbeidet på lagret, kom i veien for trucken, klemte ankel, komplisert brudd

14 14 LOV nr 56: Lov om helsemessig og sosial beredskap (helseberedskapsloven). § 1-1.Lovens formål og virkemidler Formålet med loven er å verne befolkningens liv og helse og bidra til at nødvendig helsehjelp, helse- og omsorgstjenester og sosiale tjenester kan tilbys befolkningen under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid. For å ivareta lovens formål, skal virksomheter loven omfatter kunne fortsette og om nødvendig legge om og utvide driften under krig og ved kriser og katastrofer i fredstid, på basis av den daglige tjeneste, oppdaterte planverk og regelmessige øvelser, slik det er bestemt i eller i medhold av loven. § 1-4.Personell loven gjelder for Denne lov gjelder for personell som tjenestegjør i virksomheter loven omfatter. Departementet kan i forskrift bestemme at personell som har tjenestegjort i slike virksomheter, og særskilt kvalifisert personell, skal omfattes av loven.

15 15 Helseberedskap i kommunene Legevakt Hygienisk beredskap –Miljøretta helsevern –Smittevern Kommunikasjonsberedskap –Nødmeldetjeneste (AMK og LV-sentraler) Katastrofeberedskap Krigs- og terrorberedskap

16 16 Oppgavefordeling i helsetjenesten Kommunene har ansvar for førstelinetjenestene –Legevaktordning, inkl LV-sentral –Omsorgstjenester, inkl psykisk helsehjelp –Sosiale tjenester, f.eks midlertidig opphold De regionale helseforetakene (RHF) har gjennom helseforetakene (HF) som de eier ansvar for spesialisthelsetjenesten –Kommunikasjon og akuttmottak, inkl AMK-sentral –Ambulansetjeneste –Rådgivning og støtte til kommunene

17 17 Utfordringer i en kommunal beredskapsplan Hvor skal en alarm bli mottatt? Hvordan skal varlingsrutinene være? Hvem har ansvaret for å sette i gang en større aksjon? Hvem har fullmakt til avgjørelser og rekvirering av utstyr og fagpersonell, samt andre, for eks. spesialisthelsetjenesten? Hva trenger vi av materiell og utstyr i beredskap? Hva er behovet for kompetanse, opplæring og øving lokalt?

18 18 Beredskapsplanene skal omfatte prosedyrer for ressursdisponering og omlegging av drift som sikrer nødvendig tjenesteytelse En beredskapsplan skal bygge på følgjande prinsipp: Ansvar: Den som har ansvar i normalsituasjon har også ansvar ved ekstraordinære hendingar. Likskap: Den organisasjonen eller organiseringa man operera med under kriser, skal være mest mogleg lik den ein har til dagleg. Nærleik: Krisen skal handterast på lågast mogleg nivå. Forskrift om krav til beredskapsplanlegging og beredskapsarbeid mv. etter lov om helsemessig og sosial beredskap

19 19 Risiko og sårbarhetsanalyse (ROS)

20 20 Tabell 1 Klassifisering av sannsynlegheit og konsekvensar av uheldige hendingar Sannsynlegheit for å inntreffe OmgrepFrekvens 1Lite sannsynlegSjeldnare enn éin gang i året 2Mindre sannsynlegMellom éin gang en per halvår og éin gang i året 3SannsynlegMellom éin gang per månad og et halvt år 4Mykje sannsynlegMellom éin gang per uke og éin månad 5Svært sannsynlegMeir enn éin gang per uke Konsekvensar av hending OmgrepMenneskjer 1Ubetydeleg Små eller ingen personskader eller sjukdom som er sjølvlækjande eller som pasienten kan behandle sjølve 2En viss fare Få eller små personskader eller sjukdom som ikkje haster, men som potensielt trenger vurdering/tilsyn 3Farlig Mulig alvorlig skade eller sjukdom med behov for rask situasjons­ vurdering 4Kritisk Livstruande eller potensielt livstruande skade eller sjukdom der vitale funksjoner er ustabile eller truga 5KatastrofaltFleire personar er alvorleg eller livstruande sjuk eller skadd

21 21 NrSted/­verksemd/hendingBeskriving San- nsyn- leg- heit Kon­ sek­ vens Ny kon- sek- vens KommentararNye tiltak Ulykker 1Sjukeheim og omsorgsboligara. Brann (overtenning)14 4 Leiing på åstaden avgjer om lege, ambulanse eller helikopter skal bli tilkalla b. Strømstans/temperaturfall over lengre tid11 1 Heimeteneste og vaktmeisterteneste førebygge hendingar hjå einskilde 2Skolera. Brann (overtenning)12 2 Jf. over b. Gisseltaking13 3 OmsorgsberedskapsgruppaTakast med planar og øvingar c. Uventa dødsfall elev/lærer12 2 Omsorgsberedskapsgruppe blir gjerne nytta 3Kommunal vannforsyninga. Langvarig stans (>12 timer)11 1 b. Forurensning12 2 Samarbeid med MatilsynetReservekjelder og fjerne private vannverk 4Større arrangement Skader på personer i samband med mosjon, idrett, festarrangement, stevner 32 2 Krav om auka beredskap og helsepersonell ved visse arrangement Skjerpe krava til arrangører ved behandling av søknader om arrangement 5Nærings- og industrivirksomheta. Brann, Ulykker33 4 Jf. over b. Ran/gisseltaking13 3 Evt. omsorgsberedskapsgruppa c. Forurensning13 3 Kriseberedskap trer i kraftBør bli ei interkommunal/regional oppgåve 6NaturkatastroferSkogbrann, ras, oversvømmelser15 5 Kriseberedskap trer i kraft 7Trafikkulykkera. Kollisjonar, utforkjøring, påkjørsel34 4 Ambulanse og lege rykke ut på stadenLågare terskel for å kalle ut ambulansehelikopter b. Bussulykke, fleire biler15 5 Avtale om utkalling av leger i bygda c. Ulykke med farlig transport14 4 Kriseberedskap trer i kraft Helseproblem, sykdom 8PandemiAlvorlig influensa13 3 Smittevernberedskap 9 Tidskritisk tilstand som er livstruande eller potensielt livstruande der vitale funksjoner er ustabile eller trua Alvorlige forgiftingar, Alvorlige allergiske reaksjonar, Hjerteinfarkt, Hjertesvikt med lungeødem Alvorlig bløding, Bevisstløyse 3 (1) 4 4 (4) Pasientane skal så snart dei er stabilisert for transport bli send til sjukehus Betre opplæring og meir trening av ambulansepersonell, legar, sjukepleiarar ved LV-sentralen og anna helsepersonell. Legevaktepikrise, kjernejournal, individuell beredskapsplan, akuttmottak PLO 10 Mulig alvorleg tilstand der det er behov for snarlig situasjons­vurdering av lege (gul respons) Eksemplar: Brystsmerter, Slag, Akutte magesmerter, Lårhalsbrot Astma, forverring av KOLS, hjertesvikt og anna kronisk sjukdom 4 (2) 3 3 (4) Betre opplæring og meir trening av helse­personell i ordninga. Legevaktepikrise, kjernejournal, individuell beredskapsplan, akuttmottak PLO. Betre og meir systematisk oppfølging av kronisk sjuke og eldre 11 Mindre alvorlege tilfelle som ikkje haster meir enn at dei kan vente til første passande anledning (grøn) Eksemplar: Øvre luftvegsinfeksjonar Augekatarr Urinvegsinfeksjon 52 2 Blir hyppig avklart per telefon, evt om oppmøte kontoret neste dag eller ringe inn resept på apoteket Opprette et depot ved sjukeheimen med antibiotika, smertestillande, allergimedisin etc. som legen ved OSS kan rekvirere utlevert direkte til pasienten. Kjernejournal 12Alvorleg psykisk liding Eksemplar: Akutt psykose, svært angst­anfall, trussel om sjølvmord 32 3 Samarbeid mellom fastlege og psykiatrisk sjukepleiar. Viktig å kjenne pasient. Kompetanseheving og meir bruk av heimetenesta. Legevaktepikrise, kjernejournal, individuell beredskapsplan, akutt poliklinikk Andre forhold 13FødselUventa rask fødsel22 2 Det er utarbeidet egne retningslinjer for tilsyn og følgje med ambulanse Ansvaret for transporten blir lagt til helseforetak 14Barnevern, familiekriser 22 2 Vaktlege blir i mange tilfelle utkalla til husbråk Kompetanseheving og meir bruk av heimetenesta 15Syning av døde/lik 21 2 Det er eit krav at lege skal syne lik og skrive ut dødsattest. Avtale om tilkalling av fastlege, evt en annen om behov for syning 16Promilleprøve 31 1 Vaktlege blir tilkallaBlodprøve kan også takast anna helsepersonell enn lege

22 22

23 23 Samordning Politiet (evt. fylkesmannen) leiar redningsaksjonar der liv og helse er truga Ordførar/rådmann kallar inn kriseleiing Kommuneoverlegen (evt. stedfortreder) skal inngå i kommunen si kriseleiing når liv og helse er truga: Gi råd og skaffe oversikt over ressursar Koordinere tiltak innan helse- og sosialtenesta Fagleg medisinsk bindeledd AMK LRS-lege (lokal redningssentral) Fylkeslege/Helsetilsyn

24 24 Varsling

25 25 Tiltak på ulykkes- og skadestad Leiar på skadestaden er politiet, evt. mellombels brann- eller helsepersonell Vakthavande lege fungerer som fagleiar sanitet (FS) med mindre noko anna blir bestemt. Oppgåver: Varsling, oppretting av samband Leiing på skadestaden inntil politiet kjem Oversikt og sikring av skadestaden Vurdere omfang og behov for ressursar Evakuere og etablere hjelpeplass Yta absolutt nødvendig livbergene førstehjelp

26 26 Psykososialt kriseteam Omsorgsberedskapsgruppe Kommunene bør etablere psykososiale kriseteam for å kunne yte til­fredsstillende psykososial omsorg og støtte ved kriser, ulykker og katastrofer. Kommunale psykososiale kriseteam bør medvirke til at enkeltpersoner, familier eller lokalsamfunnet får tilbud om forsvarlig psykososial oppfølging og støtte fra det ordinære tjenesteapparatet dersom kritiske hendelser inntreffer. Det psykososiale kriseteamet bør inngå som en del av kommu­nens beredskapsplan.

27 27 Samfunnsmedisinsk oppgave: Hvordan har kommunen forberedt seg på å iverksette tiltak når noen av kommunens innbyggere blir utsatt for en alvorlig ulykke eller en annen alvorlig traumatisk hendelse et helt annet sted enn i egen kommune? –Hva har kommunen vurdert som en risiko for at en slik hendelse kan inntreffe? –Hvilke varslingsrutiner har kommunen i slike eller liknende tilfeller der det er behov for psykososiale støttetjenester? –Hvem blir involvert i første omgang i kommunen og er det planlagt hvordan ansvar og oppgaver skal fordeles? –Hva mener kommunen er viktigst å undersøke og få iverksatt i slike tilfelle - på kort og på lang sikt? –Har kommunen hatt øvinger der psykososiale tiltak har inngått? Hva er gjort for å heve eller sikre tilstrekkelig kompetanse ? –Har kommunen noen gang hatt en situasjon der noen ble utsatt for en alvorlig ulykke eller annet traume utenfor kommunen – og hva skjedde da? Trondheim: Boel Helgesen som kan formidle videre kontakt til ulike personer i kriseteam, oppfølgingsenheter m.v.

28 28 Mer litteratur Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red. Samfunnsmedisin. 2 ed. Oslo: Gyldendal akademisk; – kapittel 15 om ulykker og skader Larsen Ø, Alvik A, Hagestad K, Nylenna M, red. Samfunnsmedisin. 2 ed. Oslo: Gyldendal akademisk; – kapittel 27 om helsemessig beredskap


Laste ned ppt "1 Sosial og helsemessig beredskap - Forebygging av ulykker og skader - Planlegging av lokal beredskap - Samfunnsmedisinsk oppgave Anders Grimsmo."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google