Laste ned presentasjonen
Presentasjon lastes. Vennligst vent
PublisertUnni Carlsson Endret for 7 år siden
1
www.mrfylke.no 1 Forsøk med enhetsfylke i Møre og Romsdal Erfaringer og ledelsesutfordringer Verdal, 21.10.2009 Ass. kulturdirektør Nils-Gunnar Solli
2
www.mrfylke.no 2 Ambisjon: Å utvikle en sterk og framtidsrettet region for Møre og Romsdal
3
www.mrfylke.no 3 Bakgrunn for enhetsfylkemodellen Sundsbøutvalget si innstilling (KOU 1998-1): Foreslo fellesadministrasjon under folkevalgt ledelse. 55 av 74 kommuner som ga høringssvar var positive til dette. St.meld. 19 (2001-2002): Her ble det foreslått å starte forsøk med enhetsfylke. St.meld. 25 (2004-2005): Enhetsfylke blir presentert som en av fem aktuelle modeller for organiseringen av mellomnivået i forvaltningen.
4
www.mrfylke.no 4 Enhetsfylket har som mål å: gjennomføre regional politikk og sette i verk statlig politikk og andre oppgaver for staten - og gjennom dette være en aktiv pådriver i samfunnsutviklingen i Møre og Romsdal sørge for god samhandling med kommunene, næringslivet, organisasjonene og staten opprettholde og utvikle et sterkt kompetansemiljø til nytte for brukerne forenkle og effektivisere den offentlige organiseringa på regionalt nivå
5
Vi ønsker å bli: En tydelig medspiller!
6
www.mrfylke.no 6 Kjennetegn ved forsøket i M&R: Ett felles organ – i stedet for to på fylkesnivået – som har fått navnet Møre og Romsdal fylke Møre og Romsdal fylke gjennomfører de oppgavene som ordinært er lagt til fylkesmannsembetet og til fylkeskommunen Myndighet for oppgavene er lagt til fylkesdirektøren, den felles lederen for enhetsfylket, med unntak av: - oppgaver knyttet til klage, tilsyn, kongehuset og beredskap som er lagt til fylkesmannen - oppgaven som helsetilsyn som er lagt til fylkeslegen
7
www.mrfylke.no 7 Kjennetegn ved forsøket i M&R: Den felles organisasjonen integrere to styringslinjer – en statlig og en fylkespolitisk Lederen i enhetsfylket er i de regionalpolitiske sakene underlagt fylkestingets instruksjon. I utføringen av de statlige oppgavene blir fylkesdirektøren instruert av det enkelte fagdepartement og direktorat. I de statlige oppgavene er fylkesdirektøren administrativt underlagt Fornyings- og administrasjonsdepartementet. I saker som skal gå både i statlig og fylkeskommunal styringslinje, gir fylkesdirektør en tilrådning. Blir denne endret ved politisk behandling, går det to uttalelser, f.eks. i høringssaker.
8
www.mrfylke.no 8 Kjennetegn ved forsøket i Møre og Romsdal: Ikke overkommune Politiske vedtak i kommunene blir ikke overprøvd av politikere i fylkestinget Å skille rollen som statlig kontrollorgan og rollen som fylkeskommunens administrasjon har vært sterkt fokusert i forsøket
9
www.mrfylke.no 9 Kjennetegn ved forsøket i Møre og Romsdal: Fokus på rettssikkerhet Følger Kommunelovens habilitetsbestemmelser. I omtale av enhetsfylket blir ofte klage- og tilsynsoppgavene knyttet til kommunal virksomhet og klage- og tilsynsoppgavene med den fylkeskommunale virksomheten blandet sammen. De prinsipielle innvendingene mot hvordan modellen ivaretar rettssikkerheten retter seg mot klage/tilsyn med egen virksomhet. Disse oppgavene utgjør 0,5 årsverk i Møre og Romsdal, mot omkring 28 årsverk med klage- og tilsynsoppgaver knytt til kommunene (av totalt 131 statlig ansatte - 2004).
10
www.mrfylke.no 10 Et administrativt forsøk For å bli et enklere og bedre regionalt organ Styrt av vedtekter vedtatt av fylkestinget og godkjent av Kommunal- og regionaldepartementet - ”Forskrift for Møre og Romsdal”
11
Organisasjons- kart for enhetsfylket - fokus på: Kompetanseorg. Fagfokus
12
www.mrfylke.no 12 Tett oppfølging av forsøket Følgevaluering på oppdrag fra KS, gjennomført av Nord- Trøndelagsforskning/Østlandsforskning. De har levert 4 rapporter. Fylkesrevisjonen følger forsøket på vegne av Kontrollutvalget, og har laget to rapporter så langt. Møreforsking har gjennomført tre prosjekt våren 2006. Underveisevaluering (april -06) og sluttevaluering (sept. -07) gjennomført av NIBR på oppdrag fra KRD. Nord-Trøndelagsforskning: Gjennomført evaluering av statlige oppgaver, jan.-07. Møreforsking Molde gjennomført en vurdering av kvantitative nytteeffekter av enhetsfylket, febr.-07. Bredt sammensatt referansegruppe
13
www.mrfylke.no 13 Hva er erfaringene fra forsøket ? I sluttrapporten skriver følgeforskerne dette: ”Forsøket med enhetsfylket i Møre og Romsdal har etter vår oppfatning langt på veg nådd de fire måla for forsøket” Vi har klart å løse fylkeskommunale og statlige oppgaver i samme organisasjon!
14
www.mrfylke.no 14 Resultat av forsøket, jfr. forskningsrapportene: Rollen som fylkeskommunens administrasjon og rollen som statlig kontrollorgan er holdt atskilt, og rettsikkerheten er ivaretatt. Fylkets rolle som utviklingsaktør er styrket – mer arbeid i partnerskap med kommuner, næringsliv, organisasjoner, høgskoler etc. Fylkets rolle som kompetansesenter er styrket. Fylkets samarbeid med kommunene er forbedret.
15
www.mrfylke.no 15 Resultat av forsøket, jfr. forskningsrapportene: Større grad av samordning på tvers av nivå og fagfelt Fylkesnivået har blitt enklere å forholde seg til for innbyggerne, kommunene, næringslivet og organisasjonene Forvaltningsoppgavene for staten og driftsoppgavene for fylkestinget er opprettholdt på samme nivå som tidligere Doble funksjoner i fagavdelingene er fjernet og ressursene brukt på utadrettet rådgivning og veiledning
16
www.mrfylke.no 16 Klage- og tilsynsoppgaver i enhetsfylket Viktig skille mellom klage- og tilsynsoppgaver: a) knytt til kommunene og b) knytt til den fylkeskommunale virksomheten Kommunene ikke oppfattet kvalitetsendringer på klage- og tilsynsoppgavene (Møreforsking 2006) Trøndelag F&U (2007) - regionale statsetater: ”Det er et inntrykk av at Enhetsfylkets avdelinger har god kompetanse, gjør et godt veiledningsarbeid og gjennomfører gode tilsyn og systemrevisjoner”
17
www.mrfylke.no 17 Plansamordninga vellykket ”EN DØR INN – ETT BREV UT” 79 % av kommunene mener at plannettverket gir økt kompetanse 83 % av kommunene opplever plansamordninga som mer ryddig 81 % av kommunene mener at fylket opptrer mer samlet Ett svarbrev gjør fylket tydelig og effektivt Saksbehandlingsfristene blir holdt – til tross for sterk økning i saksmengde
18
www.mrfylke.no 18 Møre og Romsdal fylke - en dør inn - ett brev ut
19
www.mrfylke.no 19 Kvantitative nyttegevinster i enhetsfylket Vurdert av Hervik og Bræin, Møreforsking Molde Effektiviseringsgevinster i parallelle funksjoner Produktivitetsgevinster Samhandlingseffekter – innovasjon i forvaltningen Effekter utenfor fylket – i kommunene Andre synergieffekter – bedre kompetansemiljø
20
www.mrfylke.no 20 Kvantitative nyttegevinster i enhetsfylket Vurdert av Hervik og Bræin, Møreforsking Molde ”…kan våre beregninger/regneeksempler antyde at nyttegevinster som kan hentes ut som en følge av Enhetsfylket, målt i effektivisering gjennom parallellitet, produktivitet og innovasjon være i størrelsesorden 6 % målt i årsverk” Dette innebærer omtrent 20 stillinger, eller ca 12 mill. kr for Møre og Romsdal sin del
21
www.mrfylke.no 21 Hva er oppnådd – jfr de ansatte Mer samarbeid og samordning på tvers av avdelinger. Mer helhetlige tenking, felles fokus for alle i samme organisasjon. Økt kunnskapsnivå i organisasjonen om andre sine fagfelt. Gode erfaringer med samarbeid i prosjekt, gitt gode resultat. Gjensidig styrking av statlig og fylkeskommunal virksomhet ved tilførsel av ny kompetanse og ressurser. Organisasjonen drar nytte av supplerende nettverk og kommunikasjonskanaler. Mer fleksibel utnyttelse av ressursene på regionalt nivå.
22
www.mrfylke.no 22 Hva er oppnådd – jfr de ansatte Flere av de nye organisasjonsløysingene har gitt gode resultat. En drar nytte av hverandre sin kompetanse på en ny og bedre måte. Fylkesplanarbeidet har blitt enklere på den måten at innspill fra regionale statlige etater er lettare å få med. For brukerne har det regionale nivået i Møre og Romsdal blitt enklere på den måten at vi framstår som en enhet og opptrer som en instans. Brukerne får et samordnet svar – og i en del tilfelle, et raskere svar. Det er laget brukervennlige oversikter der møtevirksomhet/ kompetanse/ tilskudd fra både statlig og fylkeskommunal del er samlet.
23
www.mrfylke.no 23 Ledelsesutfordringer i enhetsfylket Få til samhandling på tvers i en sektordelt organisasjon Opprettholde den utadrettede virksomheten i omstillingsprosessen Sørge for riktig rolleforståelse og rett bruk av ”hatter” Bygging av felles organisasjonskultur – håndtering av ulikhet og lojalitet Kunne håndtere og nyttiggjøre seg evalueringer Intern og ekstern informasjon – tilpasse menge og målgruppe Økonomiske begrensninger Forventninger fra politikerne Manglede interesse fra KRD/FAD Utfordrer etablerte maktstrukturer nasjonalt – motkreftene mobiliserer Selve forsøkstatusen
24
www.mrfylke.no 24 Samhandling i sektordelt organisasjon Unngå at sektorene fortsetter å ”leve sitt eget liv” – få dem til å bidra i felles prosjekt, program, arrangement og andre samarbeid I enhetsfylket: Lot fagavdelingene bestå – skulle være gjenkjennelige + unngå mye ”intern støy” Fokus på samhandling i den felles ledergruppa Etablering av ulike arenaer for samhandling Samhandlingsarenaen – fristet med økonomisk støtte til felles prosjekt Bevisst bruk av organisasjonskartet – samhandlingsarenaen svært iøynefallende
25
www.mrfylke.no 25 Å opprettholde den utadrettede virksomheten i omstillingsprosessen Unngå at for mye energi blir brukt internt på organisasjonsspørsmål. Få den nye organisasjonen til å ”levere” - avveiing av effektivitet kontra legitimitet. I enhetsfylket: Omorganiseringen ble gjennomført raskt pga forsøk (effektivitet) Alle direktørene med i fylkesdirektøren sin ledergruppe (legitimitet) Var ikke to jevnstore organisasjoner i utgangspunktet – ulik oppfatning om ”rettferdig fordeling” av posisjoner. Valgt etter kvalifikasjoner (effektivitet) Fanen ”Ein tydeleg medspelar” ble flagget høyt i alle sammenhenger - Forpliktet de ansatte
26
www.mrfylke.no 26 Rolleforståelse og rett bruk av ”hatter” Skape trygghet for publikum og brukere om at rettssikkerheten er ivaretatt – få den vanlige mann i gata til å forstå at ”alt går rett for seg”. I enhetsfylket: Ble tatt en detaljert oppgavegjennomgang der det ble satt opp hva som er enhetsfylket sitt ansvar og hva som er fylkesmannens ansvar Endringer av rutiner underveis når man oppdaget områder der det kunne være tvil om habiliteten Ble laget informasjonsbrosjyrer, egen webside, holdt masse foredrag og skrevet kronikker for å informere om den nye organisasjonen – men var det nok ?
27
www.mrfylke.no 27 Bygging av felles organisasjonskultur – håndtering av ulikhet og lojalitet Få til fellskapsfølelse og et nytt ”vi” som inkluderer alle ansatte. Få aksept for ulikhet. I enhetsfylket: Vanskelig utgangspunkt: Deler av de statlig ansatte på regionalt nivå ønsket ikke forsøket – men de fleste har likevel gjort sitt beste – basert på stor faglig stolthet og lojalitet til oppdragsgiver i dep./dir. Utfordring: Statlige ledere kan ha opplevd en lojalitetskonflikt. Ulike utgangspunkt i de to organisasjonene mht lønn, velferdsgoder – alle ulikheter kunne ikke justeres på kort tid. Felles lederutviklingsprogram. Etablering av møteplasser og felles opplevelser for de ansatte, for eksempel fagdag, felles frokost i kantina hver måned første året, årlig høstfest, årlig velferdstur, årlig julelunch m.m.
28
www.mrfylke.no 28 Kunne håndtere og nyttiggjøre seg evalueringer Å kunne utnytte evalueringene til noe positivt for organisasjonen – og kunne forstå og bruke resultatene I enhetsfylket: Pålagt av KS og KRD + bestilte egne undersøkelser Evalueringene bidro til en ekstra anstrengelse i organisasjonen – vi visste at det vi gjorde ble ”målt” – virket motiverende Resultatene ble mye brukt i informasjonsarbeidet + til skryt av ansatte Opplevde at noen av evaluatorene ikke forstod forsøket godt nok Kvalitativ metode ga enkeltstemmer svært stort gjennomslag i rapportene – opplevde at disse ikke ga noe representativt bilde Maktspørsmålet og det forhold at noen kunne ha ønske om at forsøket skulle mislykkes var ikke en del av analysen/forklaringen Tilsatte en person med utredningskompetanse til å bistå evaluatorene, gå kritisk igjennom rapportutkast og følge opp resultatene i organisasjonen
29
www.mrfylke.no 29 Informasjon – til hvem og hvor mye Få markedsført forsøkets resultater – informasjon nødvendig for å skape oppslutning om forsøket internt, hos viktige beslutningstakere og det regionale partnerskapet I enhetsfylket: Avdelingsdirektørene har informasjonsansvar ovenfor sine ansatte. Informasjon viktig for å føle seg inkludert. Gjort et stort informasjonsarbeid de første åra. Fylkesdirektør, adm.direktør og andre ansatte holdt en rekke foredrag for regionale og nasjonale målgrupper. Gitt støtte til politikere på fylkestinget og Stortinget som har arbeidet for enhetsfylket. Utfordring: Media finner organisasjonsendringer i offentlig sektor uinteressant – med mindre de finner noe å kritisere. Mer opptatt av det som er galt enn det som er bra.
30
www.mrfylke.no 30 Økonomiske begrensninger Å skape merverdi i en situasjon der ressurstilgangen blir knappere I enhetsfylket: Forsøksloven har hindret oss å ta ut effektiviseringsgevinster – krav om reversibilitet, samt ingen kan sies opp. Likevel fått til en mer effektiv utnyttelse av de felles ressursene – mer fleksibel utnyttelse av ansatte, samt ”raushet” i bruk av fylkeskommunale midler til felles arrangement, felles prosjekt og OU-midler til alle avdelinger + der hvor det var dobbelkompetanse ble ledige ressurser brukt til rådgivning av kommunene.
31
www.mrfylke.no 31 Forventninger fra politikerne Få politikerne til å forstå muligheter og begrensninger i forsøket I enhetsfylket: Politikerne som vedtok forsøket – men et annet forsøk enn de egentlig ønsket seg. Politikerne hadde forventninger om økonomiske innsparinger, men vanskelig pga. forsøksloven. Politikerne fikk tilgang til en mye bredere faglig kompetanse – vært særlig positivt for Miljøutvalget. Utfordrende for politikerne at fylkesdirektøren har ansvar for flere saker (både statlige og fylkeskommunale) enn fylkesordføreren/fylkestinget.
32
www.mrfylke.no 32 Manglede interesse fra KRD/FAD Å gjennomføre et stort forvaltningsforsøk på vegne av nasjonen uten støtte eller oppmuntring fra ansvarlige departementer. I enhetsfylket: Entusiasmen som er vist i Møre og Romsdal har aldri blitt delt av departementene. Dep. har aldri spurt ”Hva kan vi bidra med?” – kun hatt fokus på alt som kunne gå galt. I St.meld. nr. 12 (2006-2007) fokuserte KRD på det som er utfordrende i modellen med enhetsfylket – men skrev svært lite om at disse utfordringene faktisk er godt håndtert - og med tydelige gevinster på andre områder. FAD har flere ganger underveis gitt signal til Fylkesmannen og de statlige ansatte om at ”dette snart er over”. Det er ikke lett å skape oppslutning om forsøket i organisasjonen under slike vilkår.
33
www.mrfylke.no 33 Utfordrer etablerte maktstrukturer nasjonalt – motkreftene mobiliserer Forsøket utfordrer fylkesmannsembetet som institusjon. I enhetsfylket: Fylkesmannens ansvarsområde sterkt redusert – ca ¼ av tidligere oppgaver: Enhetsfylke kan oppfattes som en ”trussel” for fylkesmennene - vanskelig for Fylkesmannen i MR å være positiv Motkreftene har hatt langt større tilgang til de sentrale beslutningstakerne enn representanter for enhetsfylket i Møre og Romsdal
34
www.mrfylke.no 34 Selve forsøkstatusen Å skape oppslutning og lojalitet til en organisasjon som kan oppfattes som ”midlertidig”. I enhetsfylket: Vedtektene: Forsøket gjelder 4 år + forlengelse med 2 år Holdning hos enkelte ansatte: Eignskapsfylket = eigngongsfylket For noen ble det heller snakk om å ”holde ut” enn å utnytte de nye mulighetene som enhetsfylket gir + Kravet om reversibilitet - et hinder for effektrealisering
35
www.mrfylke.no 35 Siste nytt frå KRD 20.10.09: Slutt på forsøket 31.12.09 Møre og Romsdal skal organiserast på same måte som dei andre fylka i landet frå 2010. Det vert ikkje nytt forsøk med einskapsfylke og fleire oppgåver. - No er ikkje tida for å setja i gong med nye forsøk med einskapsfylke og oppgåvedifferensiering. No skal forvaltningsreforma iverksetjast og vi skal hausta erfaring frå dei endringane reforma fører med seg, seier kommunal- og regionalminister Magnhild Meltveit Kleppa. Brevet til Møre og Romsdal fylke (pdf)Brevet til Møre og Romsdal fylke http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinge r/2009-2/einskapsfylket-i-more-og-romsdal-blir-av.html?id=582219http://www.regjeringen.no/nb/dep/krd/pressesenter/pressemeldinge r/2009-2/einskapsfylket-i-more-og-romsdal-blir-av.html?id=582219
Liknende presentasjoner
© 2024 SlidePlayer.no Inc.
All rights reserved.