SAMPOL M3 V00 6. Interesseorganisasjoner og korporatisme 29.02.00.

Presentasjon om: "SAMPOL M3 V00 6. Interesseorganisasjoner og korporatisme 29.02.00."— Utskrift av presentasjonen:

1 SAMPOL M3 V00 6. Interesseorganisasjoner og korporatisme 29.02.00

2 Interesseformidling: Interesseorganisasjonenes rutiniserte deltakelse i utforming og iverksetting av den offentlige politikk Interesseorganisasjoner: Permanent og formell organisering for å sikre systematisk ivaretakelse av interessene til avgrensede målgrupper utenfor valgarenaen Begreper

3 Korporatisme Én bestemt form for institusjonalisert samhandling ved utforming og iverksetting av offentlig politikk Relasjon 1: Mellom stat og interesseorganisasjoner Relasjon 2: Mellom interesseorganisasjoner Relasjon 3: Mellom interesseorganisasjoner og medlemmene

4 A political structure within advanced capitalism which, integrates organized socioeconomic producer groups, through a system of representation and cooperative mutual interaction at the leadership level, and through a system of representation and cooperative mutual interaction at the leadership level, and mobilization and social control at the mass level mobilization and social control at the mass level (Panitch 1980)

5 Interesseformidling Stat Samfunn Partier Organisa- sjoner Kartellparti Catchallp. Massep. Korporatisme Pluralisme

6 Interessegruppesystem Pluralisme Korporatisme Stat og organi- sasjoner Staten som dommer, arena eller selv pluralistisk Uavhengige organisajoner som konkurrerer om aksess Staten som aktiv med helhetsmål Staten lisensierer organisasjoner og gir deltakelsesprivilegier til noen få utvalgte Organi- sasjoner og medlem merer Medlemmer uavhengige; Innsyn og kontroll ift. ledelse Frivillig medlemskap Konkurrerende organisasjoner Fri opprettelse av nye organiosasjoner Medlemmer underordnet Lite kontroll/insyn Tvungent medlemskap Orgnisasjonsmonopol Statlig lisensiering

7 Korporatisme i vestlige stater Landsstørrelse Korpora- tisme Sterk Svak LiteStort Storbritannia, USA Canada, Frankrike, Italia Østerrike, Norge Sverige Danmark Finland Nederland Belgia Sveits Tyskland Irland

8 Hvorfor korporatisme? Rothstein: Rational choice marxism: Institusjoners fremvekst og stabilitet/endring forklares ved hjelp av klassebaserte aktørers strategiske atferd. Korporatismen (qua institusjon) må oppfattes som formålstjenlig av den organiserte kapital, arbeiderklasse (og stat)

9 Arbeid vs. kapital Forhandlingssituasjon: Arbeideres organisasjonsimperativ: Øke forhandlingsstyrke ved kollektiv organisering To handlingslogikker: Klasse: Revolusjon vs Organisasjonsmessig handlingslogikk: Reform

10 Dilemma: Suksess i reformorientert forhandlingsstrategi øker risiko for konkurs, kapitalflukt osv: Løsning: Moderasjon; ansvarlighet Allmengjøring av forhandlingsresultat, gjennom brede tariff avtaler eller lovgivning

11 Stat og kapital Kapital: Ønske om “even playing field”. Allmengjøring av avtaler og sentraliserte forhandlinger Stat: Holde klassekonflikter under kontroll v/ å institu- sjonalisere dem

12 Kritikk av korporatismeteori 1. Teorien er for deterministisk: Eksempler på på reversering av utviklingen 2. Overser variasjoner på sektornivået Gjerne større enn mellom stater 3. For unyansert: De fleste case vil falle mellom korporatisme og pluralisme 4. Korporatismebegrepet er for elastisk (Sartori: Conceptual stretching)