Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Religion, vitskap og religionskritikk KAP. 5. Kompetansemål LK-06  Reflektere over forhold mellom religion, livssyn og vitenskap  Vise evne til dialog.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Religion, vitskap og religionskritikk KAP. 5. Kompetansemål LK-06  Reflektere over forhold mellom religion, livssyn og vitenskap  Vise evne til dialog."— Utskrift av presentasjonen:

1 Religion, vitskap og religionskritikk KAP. 5

2 Kompetansemål LK-06  Reflektere over forhold mellom religion, livssyn og vitenskap  Vise evne til dialog om religions- og livssynsspørsmål og vise respekt for ulike religioner og livssyn  Diskutere aktuelle spørsmål som oppstår i møte mellom religion, kultur og samfunn  Vise respekt for menneskers tros- og livssynsoppfatninger, ritualer, hellige gjenstander og steder

3 Vitskapen – Science – Wissenschaft  Korleis hadde samfunnet vårt sett ut i dag utan vitskapleg forsking?  Døme?  Ser til vitskapen for svar på det vi lurer på  Får vi svar på alt?  Viskapen er ikkje basert på tru, men på  Undersøkingar  Bevis  Grunngjevingar

4 Creationism vs evolution  Utviklinga av livet på jorda

5  Charles Darwin og evolusjonsteorien  1859  Alt liv på jorda er i slekt  Utvikla seg gradvis over millionar av år  Survival of the fittest  Framleis heitt diskusjonstema – kvifor?  Kan ein vere både religiøs og tilghengjar av moderne vitskap samstundes?

6 Fire ulike syn 1. Viskapleg kunnskap er det einaste rette. Alle religionar har feil oppfatningar 2. Dei heilage skriftene er rette, vitskapen tek feil 3. Religion og vitskap handlar om ulike ting, står ikkje mot kvarandre 4. Gammal religiøs visdom og moderne vitskap seier eigentleg det same

7 1. Tru på vitskapen – nei til religion (evolution)  Det einaste som eksisterer er det vi kan oppfatte med sansane våre  Kva ting/fenomen trur ikkje desse menneska på?  Kan religiøs tru grunngjevast med fornuftige argument? Det er berre vitskapen som kan leia verda framover

8 2. Tru på religionar (creationism)  Heilage skrifter gir sanninga – uansett  Ufeilbarlege  Trur berre på dei vitskaplege resultata som ikkje er i konflikt med trua  Evolusjonsteorien er ein «trussel»  Mange kristne skular i USA og mange muslimske skular i Midtausten har ikkje evolusjonslæra som lærestoff 

9 Immanuel Kant

10 3. Religion og vitskap handlar om ulike ting  Vitskapen kan ikkje gi svar på eksistensielle spørsmål  Religion og vitskap dekkjer ulike behov  Immanuel Kant ( )  Vitskapen – den fysiske verda  Etikk/moral – om rett og gale  - skildre det som er vakkert innan kunst og musikk  - religiøse spørsmål

11  Dei fire områda naturvitskap, rettsstell, kunst og religion må vise respekt for kvarandre.  Religøse fundementalistar godtek ofte ikkje eit slikt skilje  Både vitskap, straffelov og kunst skal følgje dei retningslinjene som religionen gjev  Kva døme har vi på religiøs fundementalisme i dag?

12 4. Samanheng mellom vitskap og religion  Splitting mellom vitskap og religion kan overvinnast  Albert Einsten  Niels Bohr  Naturlover, universet, tid og rom  Buddhisme, hinduisme, kinesisk taoisme – samsvarar godt med moderne vitskap på mange område

13 Fundamentalisme  https://snl.no/fundamentalisme https://snl.no/fundamentalisme  still-big-deal-in-u-s-politics-and-how-it-got-that-way/ still-big-deal-in-u-s-politics-and-how-it-got-that-way/  Eit ord med ulike tydingar:  Opprinneleg brukt i protestantisk amerikansk kyrkjehistorie. Ideologar framstilte «kristendommens fundamentale sanningar» i ulike tidsskrift frå  Sto i skarp kontrast til naturvitskapen  Kilde:

14  Etter 1970: ordet blir også brukt om andre ikkje-kristne grupper/organisasjonar  Framvekst av politisk-religiøse grupper i den muslimske verda  Revolusjonen i Iran i  Bruk ordet med forsiktigheit!

15 Fellestrekk – fundamentalistiske grupper  Heilage skrifter har stor betydning (jødar, kristne og muslimar, militante sikhar og til dels hinduistar)  eigne prinsipp for skrifttolking  argumenterer og aksjonerer på grunnlag av desse tolkingane.  Misjonerande  Godtek ikkje sekulær politikk  Kampen blir ofte knytt til erobring eller forsvar av landområde (Isreal/Palestina)  isme/fundamentalisme.html

16 https://www.youtube.com/watch?v=6 RNfL6IVWCE

17 George W Bush og Bin Laden

18 Muslimar flest er imot islamsk fundamentalisme

19 Religionskritikk  Oppsto saman med religionane  Profetane i det gamle Israel: Gud krev rettferd, ikkje fine ofringar/gåver eller gudstenester  Hinduismen: kritiserte trua på ein allmektig Gud  Moderne religionskritikk: frå opplysningstida til vår tid

20 Opplysningstida  Mellom den engelske og den franske revolusjon ( )  https://snl.no/opplysningstiden https://snl.no/opplysningstiden  FORNUFTA i sentrum  «det er berre menneskeleg fornuft som kan avgjere kva som er sant og verdifullt»  Kritikk av kyrkja: ufornuftig, undertrykkjande. Døme: trua på mirakel, trua på at dei som hadde makt, hadde fått henne frå Gud

21  Menneska har sjølve skapt gudane – ulike uttrykk for tankar, ønskje, behov hos menneska  2000-talet: Richard Dawkins, Christopher Hitchens (død 2011), Michel Onfray (Frankrike), Stephen Hawking, Sam Harris, Ayaan Hirsi Ali  Ny bølge av religionskritikk – religiøse fundementalistar har større politisk makt enn før. Vald, terror, truslar. Fanatisme.

22

23

24 Ordforklaringar  Vrangførestilling: feil oppfatning av verkelegheita  Fanatisme: blind begeistring for eiga tru og overtyding. Villig til å bruke vald og straffe dei som tenkjer annleis  Ateistisk: avvise alle former for gudstru eller tru på eit liv etter døden  Opium: type narkotika. Brukt som medisin for å hindre smerter.

25 Kritikk på grunnlag av vitskap og fornuft  Kunnskap om verkelegheita kjem frå vitskapen  Religiøs tru: ønskjedraumar, innbilling, hindrar oss i å bli frie og sjølvstendige, diktar opp overnaturlege skapningar som kan hjelpe/straffe.  Kritikarane (ofte ateistar) seier vi må frigjere oss frå desse vrangførestillingane  «Det vondes problem» – korleis kan ein god Gud tillate alt det vonde som skjer i verda?

26 Kritikk av verknadene av religion i samfunnet  Karl Marx – 1800-talet. «Religion er opium for folket» 1. Kvinner blir undertrykte 2. Konflikt mellom folkegrupper 3. Held einskildmenneske nede i angst og ufridom 4. Gir dei truande dårlege førebilete

27 Karl Marx

28 Religion og undertrykking av kvinner  Religionane oppsto i mannsdominerte samfunn  Kvinner har mindre fridom, ikkje dei same rettane som menn, i familien bestemmer mannen over kvinna  Kvinner utsette for vald, mishandling om dei er «ulydige»  «ureine» ift menstruasjon  Må dekke seg til (hijab, burka, niqab o.l.)

29

30

31

32

33 Religion – konflikter, hat - krig  Kritikarane seier:  Religion har forsterka konflikter mellom folkegrupper. Døme?  Aggressiv nasjonalisme : sterke kjensler for eige land og folk – sinne og hat overfor andre folkegrupper. Døme?  «Gud står på vår side»  Jødedom og islam i Midtausten  Bosnia og Serbia: kristne mot muslimar  Sri Lanka: borgarkrig mellom hinduar/kristne og buddhistar  Fanatiske hinduar i India: mot kristne og muslimar  Fanatiske muslimar dei siste åra: terrorhandlingar i Paris, 11.sept.

34 Religion som fører til angst og ufridom  Strenge religiøse foreldre oppdreg borna til liv i angst og ufridom, utan tru på seg sjølv.  Tenkje sjølvstendig er forbode  Seksualitet er knytt til skam og negative kjensler  Lukka religiøse miljø – «gudsforgiftning»  Homofile har det vanskeleg  Truslar om straff i helvete – undertrykking

35 Kritikk av førebileta og heilage skrifter i religionane  Grunnleggjarane av religionane blir kritisert, spesielt Jesus og Muhammad  Jesus delte menneska i gode og vonde – truslar om dommedag og helvete  Muhammad: delte også menneska i truande og dei vantru  dei vantru : menneske som ikkje trur på ein bestemt religiøs bodskap

36  Muhammed var politisk og militær leiar for muslimane i Medina (frå år 622)  Kvinner fekk påbod om å vere lydige mot mannen sin  Hadde mange koner, deriblant den 9 år gamle Aisha  Strenge straffer (kappe av hender og føter, pisking)  Motstandarar av profeten kunne bli avretta

37

38 Reaksjonar på religionskritikk  Les s. 123 – den gule boksa  Arnulf Øverland – siste nordmann som vart stilt for retten for blasfemi  Blasfemi: å spotte Gud i ord eller handling. Seie noko som krenkjer eller håner trua til ein annan.  Blasfemiparagrafen i Norge oppheva, men når?  29.mai 2015  Theo van Gogh ( ): nederlandsk filmskapar og forfattar. Myrda på gata.  Ayaan Hirsi Ali: somalisk bakgrunn, svært kritisk til islam

39 Kva meiner truande om religionskritikken?  Les s  Krenkje: såre kjenslene til andre


Laste ned ppt "Religion, vitskap og religionskritikk KAP. 5. Kompetansemål LK-06  Reflektere over forhold mellom religion, livssyn og vitenskap  Vise evne til dialog."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google