Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

STORE ENHETER I OFFENTLIG VIRKSOMHET – EN GOD LØSNING FOR NORGE? Rena 10.03 2016 BJARNE JENSEN.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "STORE ENHETER I OFFENTLIG VIRKSOMHET – EN GOD LØSNING FOR NORGE? Rena 10.03 2016 BJARNE JENSEN."— Utskrift av presentasjonen:

1 STORE ENHETER I OFFENTLIG VIRKSOMHET – EN GOD LØSNING FOR NORGE? Rena BJARNE JENSEN

2 PROBLEMSTILLINGEN HVORDAN PÅVIRKER DE STORE REFORMER I OFFENTLIG VIRKSOMHET FRA DEN SENERE TID REGIONAL BEFOLKNINGSUTVIKLING OG BOSETTINGSSTRUKTUR? VIL REFORMENE FORSTERKE DEN PÅGÅENDE SENTRALISERING AV ARBEIDESPLASSER OG BOSETTING? GIR REFORMENE BEDRE TJENESTER FOR BEFOLKNINGEN OG/ELLER LAVERE KOSTNADER TIL TJENESTENE? SKAL VI OG EVENTUELL HVORDAN SKAL VI TA HENSYN TIL REGIONAL UTVIKLING VED OFFENTLIGE REFORMER ? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

3 SENTRALISERINGSKREFTENE ER STERKE STRUKTURRASJONALISERING – VEKST I PRODUKTIVITET I PRIMÆR- OG SEKUNDÆRINGER REDUSERER ANTRALL SYSSELSATTE I DISSE NÆRINGNE, MENS SYSSELSETTING I TJENESTEYTENDE NÆRINGER ØKER MARKEDSKREFTENE BIDRAR TIL STØRRE ENHETER - STORDRIFTSFORDELER OG MARKEDSMAKT TEKNOLOGI – BÅDE SENTRALISERENDE OG DESENTRALISERENDE. OFFENTLIG SEKTOR – IDEOLOGISK TRO AT STØRRE FAGMILJØER GIR MERE EFFEKTIVE TJENESTER, BEDRE SAMFUNNSUTVIKLING, BEDRE MYNDIGHETSUTØVELSE OG BEDRE DEMOKRATI (VABO-UTVALGET) REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

4 SYSSELSETTING PRIMÆR-, SEKUNDÆR- OG TERTIUÆRN¨RINGER REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

5 Syselsettingsandeler og regionale enheter 4.kv (KMD Regionale utviklingstrekk) Næring Primær- næringer Industri mv Private tjenseter Offentlige tjenester Herav Kommu- nale Statlige Hoved Stad 0,5 19,0 55,3 24,6 12,8 11,8 Øvrige storbyer 1,4 26,1 45,0 27,1 16,1 11,0 Små Senter 7,2 31, ,0 25,7 5,3 Spredt Bygd 12,3 28,4 22,8 35,7 31,2 4,5 Gjennom Snitt 2,4 25, ,8 18,3 10,5 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

6

7 Bosetting tett bygde strøk – Danmark, Finland, Sverige, Island og Norge REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

8 VIKTIGE FORHOLD FOR FRAMTIDIG UTVIKLING UTDSANNINGSNIVÅ KOMMUNIKASJONER OG IKT PRIMÆR- OG SEKUNDÆRBOLIG ELDREBØLGEN REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

9 SENERE ÅRS REFORMER I OFFENTLIG SEKTOR FORSTERKER SENTRALISERING ELEKTRISITETSFORSYNING POST - OG TELEVERK FORSVARET SYKEHUS-/HELSEFORETAKSREFORMEN NAV-REFORMEN POLITI OG LENNSMENN DOMSTOLER VEGER - SAMFERDSEL REGIONREFORM KOMMUNEREFORM SKATTEINNFORDRING UNIVERSITETER OG HØGSKOLER KOMMUNAL INNTEKTSFORDELING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

10 SYKEHUS OG HELSEFORETAK ANTALL HELSEFORETAK MED SYKEHUS 47 I 2002 TIL 19 I 2016 ANTALL SOMATISKE SYKEHUS MED AKUTTFUNKSJONER I KIRURGI OG INDREMEDISIN: CA. 55 SYKEHUS sykehus - FORSLAG NASJONAL SYKEHUSPLAN NED MOT 31 SYKHUS. AVHENGER AV HVA SOM SKJER I HELSEFORETAKENE SAMHANDLIGSREFORMEN OG LOKALMEDISINSKE SENTER/DISTRIKTSMEDISINSKE SENTER INGEN SAMVARIASJON MELLOM SYKEHUSSTØRRELSE OG KVALITETSINDIKATORENE FOR SYKEHUSBEHANDKING INGEN SAMVARIASJON MELLOM SYKEHUSSTØRRELSE OG KOSTNADENE VED SYKEHUSBEHANDLING REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

11 ERFARINGER NAV REFORMEN FÆRRE FRA TRYGD TIL ARBEID ETTER REFORMEN NAVKONTORENE I SMÅ KOMMUNER LEVERTE LIKE GODT, MENS NAVKONTORENE I STORE KOMMUNER LEVERTE DÅRLIGERE RESULTATER STORE NAV KONTORER BRUKER MERE TID OG RESSURSER PÅ ADMINISTRASJON ENN SMÅ. «FOR DEM SOM ØNSKEDR Å SLÅ SAMMEN SMÅ KONTORER TIL STORE, MÅ DET FRAMSTÅ SOM ET TANKEKORS AT DET ER NETTOPP VED DE SMÅ KONTORENE AT DET FUNGERER BEST.» (s 157) Kilde: Aars, J.: «Den store reformen» Universitetsforlaget REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

12 STØRRE REGIONER I DAG ER REGIOMALFORVALTNINGEN (FYLKESKOMMUNE OG FYLKESMANN LOKALISERT TIL 18 STOR ELLER MELLOMSTORE FYLKESSENTER. MED FOR EKSEMPEL SEKS ELLER NI REGIONER MÅ 12 ELLER NI MELLOMSTORE REGIONSENTER FORVENTE Å MISTE DISSE FUNKSJONENE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

13 HØGSKOLER OG UNIVERSITETER FORRIGE REFORM: MINST ET UNIVERSITET/EN HØGSKOLE I HVERT FYLKE DAGENS POLITIKK: SÅ STORE ENHETER SOM MULIG EKSEMPEL NORD -TRØNDELAGI, NORDLAND, TROMS OG FINMARK HØGSKOLER/UNIVRESITETER FUSJONERT TIL TO ENHETER; UIT NORGES ARKTISKE UNIVERSITET OG NORD UNIVERSITET HVILKE KONSEKVENSER FÅR DETTE PÅ LANG SIKT FOR STUDIESTEDER OG STUDIETILBUD REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

14 KOMMUNEREFORMEN VABO-UTVALGET FRA 428 TIL 100 KOMMUNER VIKTIGSTE ARGUMENT DET VIL GI STØRRE FAGMILJØER OG STØRRE FAGMILJØER GIR BEDRE - KOMMUNALE TJENESTER - SAMFUNNSUTVIKLING OG SAMFUNNSPLANLEGGING - MYNDIGHETSUTØVELSE BEDRE DEMOKRATI (1) FLERE KOMMUNALE OPPGAVER (2)STERKERE KONKURRANSE OM KOMMUNESTYREPLASSENE GIR «FLINKERE» POLITIKERE DERFOR BLIR DEMOKRATIET BEDRE SELV OM ANTALL FOLKEVALGTE MER ENN HALVERES,VALGDELTAKELSEN BLIR LAVERE, KONTAKT MELLOM VELGER OG VALGTE BLIR LAVERE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

15 KONSEKVENSER AV STØRRE FAGMILJØER RÅDHUSET/KOMMUNEHUSET I SENTER KOMMUNEN FÅR FLERE ARBEIDSPLASSER HVA SKJER MED BYGDEBYENE: KOMMUNEHUSENE I DE KOMMUNENE SOM IKKE FÅR KOMMUNESENTERET «TØMMES» FOR ARBEIDSPLASSER. ORDFØRER, RÅDMANN OG FELLESADMINISTRATIVE FUNKSJONER, FAGLIG LEDELSE, KEMNER, SOSIALKONTOR, BYGNINGSADMINISTRASJON INDIREKTE VIRKNINGER – HVA MED NAV, LOKAL SPAREBANK, HELSETJENESTER, BUTIKKER, KAFEER OG ANDRE PRIVATE SERVICEBEDRIFTER OSV. I FØRSTE OMGANG BEHOLDES SKOLER, BRNEHAGER, SYKEHJEM/PLEIE OG OMSORGSSENTER DER DE ER I DAG, MEN HVA MED LANGSIKTIGE VIRKNINGER. 15 REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

16

17 SAMMENSLÅTTE KOMMUER SAMMENLIGNET MED TILSVARENDE KOMMUNER IKKE SAMMENSLÅTT KOMMUNAL SYSSELSETTING Kommunal sysselsetting klart sterkest vekst i kommunen som er nytt kommunesenter. De fleste kommuner som ikke fikk kommunesenteret sank den kommunale sysselsetting. BEFOLKNINGSUTVIKLING Sammenslåtte kommuner, som mistet kommunesenteret, klart lavere befolkningsvekst enn tilsvarende kommuner som ikke er sammenslått Et flertall av de kommuner som fikk kommunesenteret har også hatt lavere vekst i befolkning enn tilsvarende kommuner som ikke er sammenslått. Datagrunnlag de 39 kommuner som er sammenslått etter 1985 Kilde: Gleinsvik m. flere: Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåing. PROBA ANALYSE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

18 HELHETSVIRKNINGER OG REIONALE KONSEKVENSER MÅ I STØRRE GRAD MED BØR DET BLI OBLIGATORISK - OG PÅ LINJE MED ADMINISTRATIVE OG KOSTNADSMESSIGE KONSEKVENSER - Å BEREGNE DE REGIONALE KONSKVENSER AV OFFENTLIG REFORMER HVEM VINNER OG HVEM TAPER? HVILKE VERDIER VINNER FRAM OG HVILKE TAPER? REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

19 DANSKE ERFARINGER I FØRSTE OMGANG VAR DET ANTALL «RÅDHUS» SOM BLE REDUSERT NESTE OMGANG OGSÅ NEDLEGGING AV TJENESTESTEDER TRE FORHOLD: STØRRE ENHETER I ADMINISTRASJON UTLØSER PRESS OM STØRRE OGF FÆRRE PRODUKSJONSENHETER I SKOLE, PLEIEHJEM, DAGFINSTITUSJONER OSV STORE KOMMUNER BEHOV FOR STORE SATSINGER. MÅ FINANSIERES MED REDUKSJONER I DE MANGE SMÅ ENHETER LETTERE Å FÅ GJENNPOMSLAG FOR NEDLEGGING AV SMÅ SKOLER, DAGINSTITUSJONER, PLEIEHJEM OSV FORDI POLITISKE MOTSTANDERE SOM I EN LITEN KOMMUNE UTGJORDE EN RELATIV STOR GRUPPE, UTGJØR I EN STOR KOMMUNE EN LITEN GRUPPE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

20 SAMMENSLÅTTE KOMMUER SAMMENLIGNET MED TILSVARENDE KOMMUNER IKKE SAMMENSLÅTT KOMMUNAL SYSSELSETTING Kommunal sysselsetting sterkest i kommunen som er nytt kommunesenter. De fleste kommuner som ikke fikk kommunesenteret sank den kommunale sysselsetting. BEFOLKNINGSUTVIKLING Sammenslåtte kommuner, som mistet kommunesenteret, klart lavere befolkningsvekst enn tilsvarende kommuner som ikke er sammenslått Et flertall av de kommuner som fikk kommunesenteret har også hatt lavere vekst i befolkning enn tilsvarende kommuner som ikke er sammenslått. Datagrunnlag de 39 kommuner som er sammenslått etter 1985 Kilde: Gleinsvik m. flere: Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåing. PROBA ANALYSE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST

21 SAMMENSLÅTTE KOMMUER SAMMENLIGNET MED TILSVARENDE KOMMUNER IKKE SAMMENSLÅTT KOMMUNAL SYSSELSETTING Kommunal sysselsetting sterkest i kommunen som er nytt kommunesenter. De fleste kommuner som ikke fikk kommunesenteret sank den kommunale sysselsetting. BEFOLKNINGSUTVIKLING Sammenslåtte kommuner, som mistet kommunesenteret, klart lavere befolkningsvekst enn tilsvarende kommuner som ikke er sammenslått Et flertall av de kommuner som fikk kommunesenteret har også hatt lavere vekst i befolkning enn tilsvarende kommuner som ikke er sammenslått. Datagrunnlag de 39 kommuner som er sammenslått etter 1985 Kilde: Gleinsvik m. flere: Langsiktige konsekvenser av kommunesammenslåing. PROBA ANALYSE REDIGERES I TOPP-/BUNNTEKST


Laste ned ppt "STORE ENHETER I OFFENTLIG VIRKSOMHET – EN GOD LØSNING FOR NORGE? Rena 10.03 2016 BJARNE JENSEN."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google