Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Seminar om klima og energi Bodø 27. februar 2009 Innspill planprogram for fylkesdelplan – små vannkraftverk i Nordland Av Bjørn Lauritzen daglig leder.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Seminar om klima og energi Bodø 27. februar 2009 Innspill planprogram for fylkesdelplan – små vannkraftverk i Nordland Av Bjørn Lauritzen daglig leder."— Utskrift av presentasjonen:

1 Seminar om klima og energi Bodø 27. februar 2009 Innspill planprogram for fylkesdelplan – små vannkraftverk i Nordland Av Bjørn Lauritzen daglig leder Småkraftforeninga

2 Stiftet i 2001 Formålet er å bedrive en aktiv næringspolitikk som ivaretar medlemmenes interesser. Har om lag 600 kraftverk/planlagte kraftverk som medlemmer Av disse er om lag 190 i produksjon Potensialet til dagens medlemsmasse er 6 TWh/år Det står i snitt 6 fallrettighetseiere bak hvert kraftverk Over 3500 rettighetshavere er med Småkraftforeninga:

3 Norges største energiorganisasjon! Er forlengst blitt Norges største energiorganisasjon Er en næringspolitisk kraftfull organisasjon som makter å sette dagsorden Vi arrangerer verdens største småkraftmesse Vi tilbyr mange medlemsfordeler: –Rabatt på forsikring –Omsetning av grønne sertifikater –Tilbyr en av markedets beste kraftomsetningsavtaler –Tilbyr gratis/rabattert juridiske tjenester –Rabatt på verdens største småkraftverksarrangement –Rabatt på Småkraft-Nytt – Norges eneste bransjeblad for småkraftverk –Veiledning/rådgivning –Kurs –www.småkraftforeninga.nowww.småkraftforeninga.no

4 Norges eneste småkraftportal

5 Daglig leder i Småkraftforeninga Bjørn Lauritzen og Olje- og energiminister Åslaug Haga feier løsningen på grunnrenteskattesaken.

6 Landbruks- og matminister Lars Peder Brekk åpner Vågen Minikraftverk AS i Gaular kommune 22. september 2008.

7 Like etter Soria Moria ble generatoren Hallgeir satt inn, siden grensa for feed-in da var 1000 kW, senere ble denne grensa økt til 3000 kW og generatoren Odd Roger ble satt inn. Nå ser det ut til at Axelsen på 1350 kW må letes frem! Kviven Kraft AS, Austefjorden

8 Trond Ryslett, Småkraftforeninga og Heikki Holmås, SV

9 Nestleder i Småkraftforeninga Rune Nydal, Olje- og energiminister Terje Riis-Johansen og daglig leder i Småkraftforeninga Bjørn Lauritzen

10 Småkraftutbygging = distriktenes kinderegg! 1.Produserer en fornybar og CO 2 -nøytral energi 2.Vitaliserer distriktene og gir grunnlag for bosetting 3.Bidrar positivt til forsyningssikkerhet og kraftbalansen

11 Potensialet Grunnlag: fall fall i vernede vassdrag Samlet potensial er av NVE beregnet til om lag 25 TWh og 32 TWh (henholdvis med inv. < 3 og < 5 kr/kWh). Årsproduksjonen i Norge er i dag 125 TWh

12 Ressursgrunnlaget

13 Småkraftpotensialet i Nordland

14

15 Trenger Norge mer fornybar energi?

16 Trenger er Europa mer fornybart energi? Ja i følge EUs klimamål Vekst frem til 2020 (~1700 TWh)

17 Norge Vi importerer om vinteren (vann-, atom- og kullkraft) og eksporterer om sommeren Realistisk småkraftpotensial er 10 TWh - 15 TWh Økt produksjon = økt eksport Elektrifisering av transportsektoren vil kreve 7-8 TWh Elektrifisering av Norsk Sokkel vil kreve 4 TWh Vi kan nettoeksportere om lag 10 TWh. Erstatter dette kullkraft, reduseres CO2-utslippet med 7 mill. tonn per år (basert på 700 tonn/GWh) og NOx-utslippene med tonn årlig (basert på 0,25 tonn/GWh).

18

19 Er småkraft miljøvennlig energiproduksjon? All energiproduksjon innebærer et naturinngrep. Småskala vannkraftproduksjon gir småskala miljøinngrep. –Ingen magasinproblematikk –Stort sett alltid krav om minstevassføring –Økte krav til minstevassføring –Liten grad i konflikt med fisk –Små sumvirkninger Stadig strengere krav til miljøutredninger m.v. Visuelt akseptabelt

20 Investeringspotensialet NVE har beregnet et teoretisk småkraftpotesial (ekskl. Samlet Plan) på 25 TWh gitt en investeringskostnad på maksimalt 5 kr/kWh. Hvis en antar at gjennomsnittlig investeringskostnad er 3 kr/kWh, representerer dette samlede investeringer på formidable 75 mrd. kr. For å realisere hele dette småkraftpotensialet må det bygges om lag 5000 småkraftverk. Det realistiske utbyggingspotensialet på kort sikt (innen 2020) er 10 TWh, hvilket tilsvarer om lag 2500 nye småkraftverk

21 Eksempel på ringvirkningseffektene av ett småkraftverk: Installert effekt: 1,5 MW Driftstimer, årlig: 5000 Årlig produksjon: 7,5 GWh Totalkostnad: 20,25 mill. kr eller 2,7 kr/kWh Forventet kraftpris (spot): 30 øre/kWh Brutto omsetning, år: 2,25 mill. kr Totalinvesteringen på 20 mill. kr kan grovt fordeles slik: Planlegging og prosjektering:1 mill. kr – lokal/regional konsulent Bygg- og anlegg: 8 mill. kr – lokal entreprenør El/mek leveranser: 4 mill. kr – ofte norskprodusert Rørgate: 6 mill. kr – stor norsk leverandørindustri Div: 1 mill. kr – gjerne egeninnsats m.v. Sum 20 mill. kr

22 Fylkesdelplaner for småkraftverk Ubalanserte planer Vurderer kun ulemper, ikke fordeler Sumvirkningsbegrepet overdrives. Byråkratiet øker kraftig Unødvendig siden NVE allerede i dag legger retningslinjene til grunn for sin konsesjonsbehandling.

23

24 Problem for småkraften? - utkast fra Hordaland fylkeskommune: Inngrepsfrie naturområder (INON): Ein skal ikkje gje løyve til utbygging i villmarksområde, og ein skal vere svært restriktiv med kraftutbygging som verkar inn på omfanget av villmarksområde (INON > 5 km frå teknisk inngrep). Ein skal ein vere svært restriktiv med kraftutbygging som verkar inn på INON-område som er samanhengande frå fjord til fjell.

25 Er INON egnet forvaltingsverktøy? – siste rest av urørt natur? På dette lysbildet skal jeg jukse litt, for det er det ganske vanlig å gjøre når man skal si noe om inngrepsfri natur. Disse kartene viser ikke utviklingen av inngrepsfrie naturområder, men derimot av villmarkspregede områder som er den kategorien inngrepsfrie områder som det er minst av. Inngrepsfrie naturområder er symbolet på urørt natur.

26 Utvikling av villmarkspregede områder Slik presenterer MD utviklingen i St. meld 21 ( ). Hvis du forlenger den blå rette linja, vil den skjære tidsaksen omkring Det ville i så fall bety at vi ikke lenger hadde villmarkspregede områder i Norge om 24 år. Hvis du trekker ei linje gjennom de 4 siste punktene, får du ei anna helling. Den grønne linja vil skjære tidsaksen om 550 – 600 år. Det er derfor litt forskjellige oppfatninger om hvor truet de villmarkspregede områdene er.

27 Omfang og berørte arealer Villmarkspregede områder utgjør 11,7 % av Norges landareal Inngrepsfrie områder utgjør 45 % av Norges landareal Inngrepsfrie områder berører 70 % av Norges landareal fordi de krever en buffersone på 1 km De villmarkspregede områdene utgjør 11,7 % av landarealet. I sum utgjør alle inngrepsfrie områder 45 % av landarealet, eller det dobbelte av produktivt skogareal. For å bevare alle inngrepsfrie områder som inngrepsfrie, må man også sørge for å unngå inngrep i et belte med en kilometers bredde rundt de inngrepsfrie områdene. Det er konsekvensen av definisjonen av inngrepsfrie områder. Til sammen berører de inngrepsfrie områdene derfor 70 % av Norges landareal. Det å ta vare på inngrepsfrie naturområder handler om mye mer enn å ta vare på siste rest av utrør natur.

28 Kulturminner Antar at fokus er at småkraften ikke skal innvirke negativt på kulturminner. Men har vår generasjon en mindre rett til å etterlate seg spor i naturen enn tidligere generasjoner?

29 Vi bygger fremtidens kulturminner! Oftedal kraftverk i Sirdal Kommune fikk nylig kommunes byggeskikkpris.

30 Reiseliv Antar at fokus er at småkraften innvirker negativt på reiselivsnæringen. Sirdal kommune, som er Norges største kraftkommune, har hatt en betydelig økning i reiselivsnæringen. Det er således ikke en entydig og negativ sammenheng mellom kraftproduksjon og reiselivsnæringa.

31 Sumvirkninger -1+(-)1+(-)1+(-)1+(-)1+(-)1+(-)1+(-)1+(-)1+(-)1 = -10 eller = 100 Problem - hvordan prioritere blant 10 miljømessige gode prosjekter? Hva med positive sumvirkninger – skal ikke de vurderes (klima, verdiskapning, bosetting, skatteinntekter, generer risikovillig kapital m.v.)? En vurdering av sumvirkninger må balanseres med alle summene, også de positive.

32 Skjevt fokus? Ja hensyn: Klimavennlig energi Kraftbalansen og forsyningssikkerhet (Inntekter til grunneiere) Nei hensyn: Verneplaner Vassdragsvern Landskap Kulturminner Biologisk mangfold Reiseliv Inngrepsfrie naturområder Støy Fylkesdelplaner Det letes med lykt og lykte etter nei argumentene

33 Forslag til balansering

34 Nytte-/skade matrise

35 Småkraftverk er ikke noe nytt i Norge

36 NVEs ressurskartlegging Identifiserte > fall. Hvis hele det teoretiske potensialet på 25 TWh realiseres, må drøyt fall bygges ut. Det er igjen over fall igjen. I tillegg er det fall i vernede vassdrag… Hva er problemet?

37 Konklusjon: Fylkesdelplaner for småkraftverk er unødvendige fordi NVE allerede i dag legger retningslinjene til grunn. NVEs saksbehandling er grundig og balansert. Saksbehandlingstiden er lang nok som den er (450/55=8) Byråkratiet øker ved å koble inn fylkeskommunen som er et helt nytt forvaltningsnivå. Fylkesdelplanene ligger ann til å bli svært ubalanserte. Positive virkninger av småkraftverk vurderes ikke. Noe positivt: –Bra med en nettkartlegging.

38 Vi har dårlig tid! (Hansen sa dette i 2006)

39 Change?

40 Skal du bygge småkraftverk? Da bør du ta turen til Småkraftmessa i Ålesund mars Gratis kurs utstilling med 56 stands to dagers fagseminar årsmøte politisk debatt For mer info og påmelding: Velkommen!

41 Takk for oppmerksomheten!


Laste ned ppt "Seminar om klima og energi Bodø 27. februar 2009 Innspill planprogram for fylkesdelplan – små vannkraftverk i Nordland Av Bjørn Lauritzen daglig leder."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google