Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER ved TBS 1963 - 2009 Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER ved TBS 1963 - 2009 Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010."— Utskrift av presentasjonen:

1

2 1 TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER ved TBS Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010

3 2 TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden er Norges tredje lengste og tredje dypeste fjord. Fra Steinkjer til utløpet er det 13 mil. Den har også den største marine arts- diversiteten blant norske fjorder. Den er svært grundig studert med hensyn til hydrografi og biologi.

4 3 TBS, NTNU NMD 2009 Trondheimsfjorden ligger ved ”Riksveg 1” og har regulære årlige innstrømninger vann av atlantisk opprinnelse og av kyststrømvann.

5 4 TBS, NTNU NMD 2009 Atlanterhavsvann kan presse på utenfra og skvulpe over tersklene innover i fjorden. Dette vanner er salt og tungt og danner bunnvann. Bunnvannsutskifting skjer vanlig- vis ved innstrømninger om våren (atlantisk vann) og høsten (kystvann). Trondheimsfjorden har tre hovedbasseng separert av terskler ved Agdenes, Tautra og Skarnsundet.

6 5 TBS, NTNU NMD 2009 Det generelle strømsystemet i ytre Trondheimsfjord Fløende sjø Fellende sjø

7 6 TBS, NTNU NMD 2009 FF ”Harry Borthen I” (1962 – 2006) FF ”Gunnerus” ( )

8 7 TBS, NTNU NMD 2009

9 8 TBS, NTNU NMD 2009 ROV ”Minerva” ”Sea Bird” hydrografi-sonde F/F ”Gunnerus” utrustning For øvrig bl.a.: Dieselelektrisk maskineri Baugthruster Dynamisk posisjonering Olex kartmaskin Multistråle ekkolodd Doppler strømmåler Bunn- og pelagisk trål Fangstsensor utstyr

10 9 "Gunnerus" tar inn reketrålen etter et hal på 100 m dyp i Verrasundet i indre Trondheimsfjord. Gunnerus” har bunntrål og pelagisk trål

11 10 TBS, NTNU NMD 2009 En fiskeribiologisk og genetisk overvåkningsserie ble startet i 1976 ( v /J. Mork) og pågår fremdeles  Tråltokt 2 ganger årlig (i gytetiden og om høsten)  Tråling på samme 3 lokaliteter i indre Trondheimsfjord  Samme trålredskap og varighet på trålhalene  All fisk i fangstene artsbestemt og talt opp Mao grunnlag for beregning av CUE (catch per unit of effort). Trålserien komplettert med strandnothal etter årets 0-gruppe på faste ungfisklokaliteter. FISKE(RI)BIOLOGI (1976 – 2009)

12 11 TBS, NTNU NMD 2009 Clip from Excel spreadsheet with biological fish data

13 12 TBS, NTNU NMD 2009 Fiskeserien har bl.a. gitt grunnlag for beregning av relative årsklasse- styrker for den selvrekrutterende torskebestanden i Trondheimsfjorden

14 13 TBS, NTNU NMD 2009 Ved ervervelsen av FF ”Harry Borthen I” i 1962 ble TBS i stand til å vedlikeholde en omfattende og rutinemessig hydrografiserie på 3 faste stasjoner i Trondheimsfjorden. Denne ble koblet til en tilhørende innsamling av plante- og planteplankton. Materialet er lagret, og i begrenset grad opparbeidet

15 14 TBS, NTNU NMD 2009 Måleserien ”Trondheimsfjorden” 1963  Dette er den mest omfattende og langvarige måleserien ved TBS. Den ble lenge vedlikeholdt ved månedlige 2-dagers tokt til 3 målestasjoner, men økonomiske realiteter ved TBS (NTNU) har ført til at den i de senere år er blitt stadig mer begrenset. Omfanget ble i første omgang redusert til kun 1 målestasjon (Stasjon 15 Røberg), og i det siste året også begrenset til to 1-dagstokt (i periodene for bunnvannsut- skiftningen om våren og høsten).

16 15 TBS, NTNU NMD 2009 Faglig hovedansvarlig for måleserien "Trondheimsfjorden" var i mange år 1. amanuensis Jon-Arne Sneli ved TBS, som nå er pensjonert. Professor Egil Sakshaug ved TBS var faglig ansvarlig for innsamling, opparbeiding og analyser av planteplanktonprøver på 1960 tallet. Professor Tor Strømgren spilte samme rolle for zooplanktonprøvene til ut på 1970-tallet. Nåværende teknisk ansvarlig for innhenting, opparbeiding og kvalitetssikring av hydrografiseriene er overingeniør Kjersti Andresen ved TBS. Opparbeidingen er gjennomført for deler av hydrografiseriene. Noen eksempler er vist i følgende presentasjon v/Andresen.

17 16 Hydrografi i Trondheimsfjorden Hvor, hva, når og hvordan Ved Kjersti Andresen

18 17 Hydrografistasjoner i Trondheimsfjorden

19 18 F/F ”Harry Borthen I”

20 19 Hva er målt, samlet inn Temperatur Klorinitet, Konduktivitet Oppløst oksygen ml /l Seccidyp Planteplankton Zooplankton

21 20 Temperatur Frem til august 1996 Temperatur måles med 2 vendetermometre (F.Gohla, Kiel) montert på Nansen vendevannhentere. Fra september 1996 Sea Bird-CTD-rigg Beregning Korrigert snitt-temperatur etter ligning (Siedler 1968) og korrek- sjoner som følger med termometerene eller software i CTD-rigg.

22 21 Konduktivitet mars 1993 Konduktivitet med CSIRO Inductively coupled salinometer April 1993 – aug1996 Konduktivitet med Autosal 8400A September 1996  Sea Bird-CTD-rigg Beregning: Saltholdighet ut fra konduktivitet etter ligning UNESCO 1981a

23 22 Saltholdighet (S) Kan beregnes ut fra Konduktivitet Titrering av klorinitet etter Mohr-Knudsen metode Brytningsindeks (refraktometer) Tetthet (areometer)  (Saltholdighet (S) benevnes psu og er ubenevnt)

24 23 Klorinitet : Titerering av klorinitet etter Mohr-Knudsens metode Beregning S% = Cl%

25 24 Sigma-t (tetthet) Tettheten beregnes ut fra temperatur og saltholdighet (Millero and Poisson 1981)

26 25 Oppløst oksygen Winklers metode Red-oks titrering, utført ombord Beregning Støkiometrisk ligning ml oksygen/liter ved standard trykk og temperatur

27 26 Temperatur Røberg 400meter

28 27 Temperatur Røberg 2 meter

29 28 Saltholdighet tre hydrografistasjoner (i forskjellig avstand fra kysten)

30 29 Oksygenmetning Løseligheten av oksygen som funksjon av salinitet og temperatur beregnes ut fra ligning gitt av Millero (UNESCO 1973) Oksygenmetnings % beregnes ut fra oksygen målt og løsligheten av oksygen ved målt temperatur og saltholdighet

31 30 O 2 –metning på St 15, Røberg 2 meter

32 31 O 2 -metning i dypvannet på tre stasjoner (i forskjellig avstand fra kysten)

33 32 Secchi-skive for måling av”siktedyp” (lysgjennomtrengelighet, turbiditet)

34 33 TBS, NTNU NMD 2009 Varighet og omfang

35 34 TBS, NTNU NMD 2009 Varighet og omfang

36 35 TBS, NTNU NMD 2009 Varighet og omfang

37 36 TBS, NTNU NMD 2009 MÅLESERIE ”TROLLET” (1996 – 2005) Målestasjon ”Trollet” er beliggende i Trondheimsfjorden ganske nær TBS, og kan betjenes ved halvdagstokt. Måleserien pågikk i 10 år (1996 – 2005) og omfattet vanlig hydrografi pluss næringssalter, zooplankton og fytoplankton. Som for måleprogrammet ”Trondheims- fjorden” er planktonprøvene ikke full- stendig opparbeidet, men finnes som ”hyllevare” ved TBS.

38 37 TBS, NTNU NMD 2009 THANKS FOR YOUR ATTENTION!

39 38 TBS, NTNU NMD 2009


Laste ned ppt "1 TBS, NTNU NMD 2009 MARINE MÅLESERIER ved TBS 1963 - 2009 Trondhjem Biologiske Stasjon har 110-års jubileum i 2010."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google