Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

UTREDNING MED SCID 2.  Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ” ekstrem skyhet ”

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "UTREDNING MED SCID 2.  Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ” ekstrem skyhet ”"— Utskrift av presentasjonen:

1 UTREDNING MED SCID 2

2  Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ” ekstrem skyhet ” og ” forsøk på å unngå ytre stimulering ” som en av polaritetene i et schizoid temperament.  Unnvikende PF ligger også nært opp til Horneys (1945) referanse til en personlighetstype preget av ” å bevege seg bort fra mennesker ”. Unnvikende personlighetsforstyrrelse 2

3 I den psykoanalytiske tradisjonen har beskrivelser av ” den fobiske karakter ” vært knyttet til dilemmaer rundt kombinasjonen av et sterkt behov for, men også frykt for relasjon til andre mennesker (Fennichel 1945). Har også blitt kalt ” angst - hysteri ”.

4 Unnvikende PF er en relativt ung diagnose som ble introdusert først i DSM-III, sterkt influert av Millons (1989) beskrivelse av en personlighetstype karakterisert ved ” hypersensitivet for sosiale stimuli ” og ” overdreven reaktivitet overfor andres følelser og sinnstilstand ”. Unnvikende personlighetsforstyrrelse 4

5  De diagnostiske kriteriene har variert en del i de ulike DSM-versjonene. Diskusjonene har særlig dreid seg om i hvilken grad ” lav selvfølelse ”, ” et sterkt ønske om relasjoner til andre mennesker ”, og mer direkte ” angstrelaterte symptomer ” bør inngå i definisjonen.  Kriteriet ” lengsel etter kjærlighet og aksept ” er gått ut, mens ” lav selvfølelse ” ble tatt ut i DSM-III-R og re-introdusert i DSM-IV i en mindre eksplisitt form. Unnvikende personlighetsforstyrrelse 5

6  DSM-IV:  et omfattende mønster av sosial hemning, følelse av utilstrekkelighet og hypersensitivitet for negativ vurdering fra andre.  7 spesifikke kriterier hvorav minst 4 må være oppfylt.  I ICD-10:  ” engstelig PF ”, og man har her lagt noe mer vekt på engstelse og anspenthet enn DSM-IV. Unnvikende personlighetsforstyrrelse 6

7  Prevalens er ca 2 % vurdert ut fra ulike befolkningsundersøkelser (Torgersen 2005).  Mulig ekstra høy forekomst i Skandinavia (Torgersen et al 2001). 5% i oslo.  Prevalensen i kliniske utvalg er mellom 11 % og 57 %.  I nederlandsk multisenter undersøkelse og i det norske Nettverket var UPF den hyppigst forekommende PF (Verheul et al 2007, Hummelen et al 2008). Unnvikende personlighetsforstyrrelse 7

8 Hovedkriteriet: ”Et vedvarende mønster av sosial tilbakeholdenhet, en følelse av ikke å strekke til og en overfølsomhet for negative vurderinger”. Minst 4 av de følgende

9 Spm: Har du unngått arb oppg eller avtaler der må forholde deg til mange msk? –Gi noen eksempler. Hva var grunnen til unngåelsen? –Minst to eks Årsak: Unngår sosiale og yrkesmessige aktiviteter som innebærer mye mellommenneskelig kontakt av frykt for kritikk, misbilligelse eller avvisning

10 Spm: Unngår du å bli kjent med folk fordi du er bekymret for at de ikke vli like deg? Hvis du ikke vet om noen liker deg, kan du da være den første som tar initiativ til kontakt? Årsak: Er ikke villig til å involvere seg med andre msk så sant vedkommende ikker sikker på å bli likt. (Kan involvere seg i andre, men da bare om de er sikre på at de blir akseptert)

11 Spm: Synes du det er vanskelig å være”åpen”, selv med mennesker som står deg nær? –Hvorfor er det slik? Årsak: Er tilbakeholden i intime forhold av frykt for å bli gjort narr av/latterliggjort, beskjemmet

12 Spm: Engster du deg ofte for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner? –Gi meg noen eksempler Årsak: Besatt av frykten for å bli kritisert eller avvist i sosiale situasjoner

13 Spm: Er du vanligvis stille når du møter andre? –Hvorfor er det slik? (fordi du kjenner deg utilstrekkelig på noen måte, eller ikke god nok?) Årsak: Er hemmet i nye mellom-menneskelige situasjoner på grunn av følelsen av utilstekkelighet eller ”ikke god nok”

14 Spm: Tror du at du er mindre god, dyktig eller likendes enn folk flest? –Fortell om det Årsak: Ser på seg selv som sosial udyktig, som en som mangler personlig appell, eller er mindre verd enn andre

15 Spm: Er du redd for å prøve noe nytt? –Fortell om det Årsak: Er uvanlig nølene når det gjelder å ta sjanser eller å involvere seg i enhver ny aktivitet, fordi vedkommende tenker de kan føre en i forlegenhet.

16 Affekter: –Lav affektbevissthet; ”Affektfobi”? –Mye negativ affekt (sekundæraffekt), lite positive –Lett-aktivert skam –Lav toleranse for negative affekter (sinne, sjalusi) –Lite interessert/nysgjerrig –Unngåelse av nytt og ukjent, og unngåelse av positive følelser (Taylor, 2004) Kognisjoner: –Maladaptive skjemaer: –Mistolker andres atferd som mer truende og farlig –feiltolker tvetydig sosial kommunikasjon, er avisnings- sensitive.

17 Litt småparanoide tendenser: Tror at ”det jeg sier om seg selv til andre vil bli brukt mot meg”, ”positive tilbakemeldinger stoler jeg ikke på” og ”best å skjule sitt indre for alle” Skjult narsissisme? (infantil grandiositet?) Kriteriene overlapper til dels- mye?

18 Blir fremmedgjorte overfor seg selv da det er for mye ”falsk positiv” affekt. Mye bekymringer, lite overskudd til andre ting Mye kroppspenninger og somatiske plager (luftvei, mage,fibromyalgi? ME?). Lite nettverk, har få om noen venner; ensomhet Blir mer innadvendte enn de strengt tatt er; ”ulevd liv” Noen drikker alkohol for å fungere. Halvparten som har sosial angst, har også unnvikende PF Høy grad av psykososial belastning og redusert livskvalitet (lav inntekt, lite utdannelse, sjeldnere gift, bor alene)

19 Unnvikende ønsker/lengter etter sosial aksept, og har en følelse av uønsket isolering, mens schizoide kan foretrekke dette. Men etter år med nederlag kan en del unnvikende gi opp, og ende opp med å se schizoide ut. Unnvikende er mye mindre åpenlyst eksentriske og bisarre (tale/ideer/atferd) enn Schizotype.

20 Mens de unnvikende lider under sin ensomhet, kan de paranoide vise en direkte sosial motvilje. De paranoide er eksternaliserende; ofte sinte, grove, avstumpede og uten humor, mens de unnvikende ofte er internaliserende; svært følsomme og har humoristisk sans. Men, jo dårligere en unnvikende er, jo mer projeksjon og benektning og kan ende opp i en paranoide!

21 De deler følelsen av mindreverd, utilstrekkelighet, varhet for kritikk og behov for forsikringer med de avhengige. Men avhengige reagerer på kritikk ved å søke nærhet og øke sin underkastelse (da de vil opprettholde relasjoner for enhver pris), mens de unnvikende trekker seg unna (for å unngå flere negative vurderinger). Unnvikende klarer seg godt i ikke-sosiale situasjoner, det gjør ikke de avhengige.

22 Er (generalisert) sosial angst og unnvikende PF det samme? Unnvikende PF er mer ”generell hemming” enn da den også involverer unnvikelse av ikke-sosiale settinger (som f eks. å prøve noe nytt eller spennende).  Husk at UPF ikke er begrenset til ”social performance”  et omfattende mønster av sosial unngåelse og hemmethet pga følelse av mindreverd og redsel for å bli latterliggjort, også i intime relasjoner.

23  Studie av personer med upf (n=20), sos angst (n=15) eller begge (n=56) (Eikenæs et al 2013)  Sammenlignet med de med kun sosial angst, viste de med kun upf: mer symptomlidelser, personlighetsproblemer knyttet til selvfølelse, identitet og relasjonelle problemer  Unnvikende pf mer tilleggsproblematikk knyttet til personlighetsfungering og selvpatologi.  Vanskelig grenseoppgang til den generaliserte formen for sosial fobi da ofte tilfredsstiller kriteriene for begge diagnosene. Unnvikende personlighetsforstyrrelse 23

24  Ofte komorbid med depresjon og angstlidelser.  Spesielt sosial angst, generalisert type, men også panikklidelse. Spiseforstyrrelser forekommer også ofte (Ono i WPA, Oldham et al 1995).  Komorbiditen med sosial fobi varierer mellom 31 % og 86 %.  Komorbiditet med andre PF gjelder særlig avhengig PF, men også borderline, schizoid og paranoid PF.  Men en stor andel har UPF som eneste PF diagnose Unnvikende personlighetsforstyrrelse 24

25 Går for å være en ”lett” diagnose, men studier viser at de har vesentlig nedsatt livskvalitet. Sjekk for når de ”ble slik”. Forskjell på en som har vært slik ”hele livet” og en som tidligere har vært annerledes. Kartlegg funksjonsnivå og omfang av unnvikelse

26 En antar at serotonerge og dopaminerge systemer har en rolle i regulering av sosial angst (Tillfors 2004). Arvelighet for UPF (trekk) er beregnet til ca 30 % i tvillingstudier (Torgersen et al 2000, Reichborn-Kjennerud et al 2007a). –Funnene tyder også på at UPF og sosial fobi har felles underliggende genetisk sårbarhetsfaktorer, ulike miljøforhold betydning for om en utvikler den ene eller andre lidelsen.

27  Temperament:  hypersensitivitet og fysiologisk reaktivitet overfor ytre stimuli (fryktsystemet) og et overaktivt biologisk system for atferdshemning (Alden et al 2002)  System for atferdshemming (Kagan 1987)  hypothalamic-pituitary-adrenal axis, the reticular activating system, and the sympathetic arm of the autonomic nervous system  Høy reaktive barn på 4 mnd: amygdala hyperreaktivitet på frykt, og red. frontal cortex regulering. Som 2 åringer – mer hemmede og engstelige i forhold til andre. Samme mønstre når de var 11.  Lidelsen er en kombinasjon av introversjon og nevrotisisme (som til en viss grad er arvelig).(Saulsman & Page 19xx).

28 Interaksjon mellom biologisk sensitivitet og negative sosiale erfaringer. –Flere mulige (negative) miljøpåvirkende forhold: –Eks: En forelder, som pga egen angst, ikke kunne trøste/trygge dem, eller støttet et handlende selv –Latterliggjøring fra foreldre/venner –Blitt fortalt at verden er farlig Mest forskningsmessig dokumentasjon: –særlig mangel på uttrykk for kjærlige følelser fra foreldres side, emosjonell omsorgsvikt og få gode relasjoner til andre voksne har vært knyttet til utvikling av UPF (Johnson et al 2000, Johnson et al 2006, Rettew et al 2003, Stravynski et al 1989).

29 Barneskyhet som prediktor? Tilknytningsstrategier: lite undersøkt, men ser ut til at kan ha avvisende og overinvolverte/ambivalente tilknytningsstrategier. Studie om tilknytningsstrategi: Mer separasjonsangst enn de med sosial angst (Eikenæs, 2015 in press) Kulturforskjeller: Østlig/kollektivistiske samfunn mer ønskverdig med introversjon og atferdsinhibisjon?

30 Foreslått to veier til unnvikende pf (Pilkonis, 1995) –1. Stort sett gentisk basert sårbart temperament og lite bevis for et dårlig miljø –2. Negative oppveksterfaringer, skam og skyld induserende foreldre.

31 Identitetsvansker: lav selvfølelse, assosiert med lav selv-vurdering som sosial ”tilbakestående”, personlig uappellerende, eller mindreverdig, overdreven følelse av skam Selv-retning: Urealistiske standarder for atferd assosiert med nøling/vegring til å forfølge mål, ta personlig risiko, eller å engasjere seg i nye aktiviteter som innvolverer personlig kontakt

32 Empati: Overopptatt av, og sensitiv til, kritikk eller avvisning, assosiert med et forvrengt syn på andres perspektivier som negative Intimitet: Nølende til å bli innvolvert med folk, med mindre de er sikre på at de blir likt, begrenset gjensidighet i intime relasjoner pga frykt for å bli latterliggjort. 3 eller flere av de følgende PF-trekk 1. Engstelighet, 2. Tilbaketrekning, 3. Anhedonia, 4. Intimitets-unngåelse


Laste ned ppt "UTREDNING MED SCID 2.  Beskrivelsen har røtter tilbake til første halvdel av 1900-tallet, blant annet i Kretchmers (1925) trekkene ” ekstrem skyhet ”"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google