Del 2 1800- 1815 ”Spørretime” 1815- 1845 Innlevering og diskusjon av øvingsoppgave 1 1845- 1930 * Trekkforholdenes betydning - Utviklingstrekk og hovedtrekk;

Presentasjon om: "Del 2 1800- 1815 ”Spørretime” 1815- 1845 Innlevering og diskusjon av øvingsoppgave 1 1845- 1930 * Trekkforholdenes betydning - Utviklingstrekk og hovedtrekk;"— Utskrift av presentasjonen:

1 Del 2 1800- 1815 ”Spørretime” 1815- 1845 Innlevering og diskusjon av øvingsoppgave 1 1845- 1930 * Trekkforholdenes betydning - Utviklingstrekk og hovedtrekk; trekkplanter, blomstringstidspunkt, varighet, nektarproduksjon og plantetetthet - Klima, lokalklima og vær - Trekkforholdenes betydning for bifolkenes utvikling, driftsopplegget og økonomien 1945- 2030 * Bifolkets naturlige utvikling gjennom Året - Bifolket – individer og samfunn i dynamisk samspill med naturen - Bifolkets ”mentale” og fysiske tilstand (bifolkets ulike modus) -Trekkforholdene og bifolkets utvikling - Bifolkets helse 2030- 2100 klassediskusjon: Hva kan vi gjøre for å få kubene i ”toppform” til trekket? Er det mulig å holde en kube i ”toppform” både til bringebær- og lyngtrekk? Litteratur Kursnotat: ”kubeutvikling og trekk”, ”friske bifolk” Ingarsis birøkt: kap. ”De viktigste trekkplantene”

2 Trekkplanter og forhold

3 Fra blomstenes nektarkjertler til honning Fra nektarie til tunge til nektarmage Fra trekkbie til fabrikk- og lagerbier (husbier) Enzymer Reduserer vanninnholdet Lagring Forsegling

4 Mange bekker små… Bias lastekapasitet: 50 mg nektar pr tur –Altså 20000 turer på 1 kg nektar (0,5 kg honning) Hver bie besøker 50 – 500 blomster for å fylle honningmagen – 1 kg honning krever flere milliner blomsterbesøk I godt vær rekker hver bie 10 turer pr. dag –Altså 4000 bier med lang arbeidsdag for å samle 1 kg honning Under gode forhold 12 kg nektar = 6 kg honning pr.kube pr dag –Altså 25000 bier en lang arbeidsdag

5 6 kg honning pr. dag Er det virkelig mulig???

6 Trekkforholda varierer sterkt Fra år til år Gjennom sommeren Innen korte avstander

7 Trekkområdet

8 Nektarproduksjonen i trekkområdet = antall blomster x nektarproduksjonen pr. blomst Trekkplantenes naturlige nektarproduksjon Trekkplantenes faktiske nektarproduksjon Plantetettheten av trekkplanter

9 Trekkutbyttet Trekkutbyttet (avling pr. kube / bigård) avhenger av: Den faktiske nektarproduksjonen i trekkområdet Kubestyrke og trekkmotivasjon (kubenes trekkpotensiale) Flyvær under trekket Kubetettheten i trekkområdet

10 Noenpraktiske konklusjoner Noen praktiske konklusjoner Trekkforholdene kan variere mye på korte avstander Dann deg et best mulig bilde av trekkpotensialet (trekkplantene – planteslag og –tetthet, trekkperioden(e)s lengde, værforhold, og kubetetthet i området) Tilpass kubetallet til plassens trekkpotensiale Sørg for å ha kubene på topp i hovedtrekket (ene) i området Vær klar over at kubene kan sulte / stagnere i trekkfattige perioder hvis du ikke griper inn

11 Trekkplantene Biene henter nektar og / eller blomsterstøv fra de fleste blomstrende plantene i floraen vår Biene henter også nektar (plantesaft) fra bladlus og andre sugende insekter (bladhonning) Biene er strengt rasjonelle, og trekker på de plantene som gir mest igjen for innsatsen Forskjellig plantearter blomster til forskjellige tidspunkter – fra mars til september

12 Trekkplantene De fleste plassene er det 1 - 3 hovedtrekk, med trekkfattige perioder i mellom Hovedtrekk: trekkperiode der biene samler merkbart mer enn de forbruker Utviklings- og vedlikeholdstrekk: trekk av nektar og pollen som stort sett forbrukes av bifolket

13 Hvor mye nektar produserer plantene? Hvor mye nektar produserer plantene? (teoretisk potensiale) Meget stor variasjon mellom planteslagene Store forskjeller i de teoretiske beregningene som er gjort Nektarproduksjonen er sterkt avhengig av bl.a. vær- og jordbunnsforhold NB !!!

14 Hvor mye nektar produserer plantene? (teoretisk potensiale) Noen illustrasjoner Kvitkløver: 10-50 kg pr da (temperaturavhengig) Bringebær: 10-50 kg Frukttrær: 1-5 kg Hagebær: 2-5kg Raps: 10-30 kg (avh. av værforhold) Røsslyng: 10-50 kg (avh. av vær og jordbunn) Phacelia: 30 kg

15 Viktige trekkplanter Blomstrende planter Villbringebær (minst 50 % av totalproduksjonen). Helt dominerende på Låglandet på østlandet og trøndelag Røsslyng (40-50% av totalproduksjonen). Vandring Raps / ryps

16 Klokkelyng Blåbær Løvetann Frukt (stein- og kjernefrukt) Dyrka bær Kløver Selje Viktige trekkplanter Lønn, lind Geitrams Diverse eng- og beitevekster Stauder og ettårige dyrka blomster(De fleste besøkes av biene)

17 Sugende insekter  Bladlus (gran og furu)  Teger og bladlus (bjørk, lind, eik oa.) Viktige trekkplanter

18 PLANTESLAG/ TREKKILDE BLOMST- RING NEKTAR PRODUKSJON I BLOMSTEN BETYDNING UTVIKLINGS- / VEDLIKEHOLDSTREKK HOVEDTREKK ORMARSINGENUTVIKLING – POLLENKILDE,LITEN BETYDNING HASSELMARSINGENUTVIKLING - GOD TIDLIG POLLENKILDE I NOEN OMRÅDER SELJEAPRIL-MAISTORUTVIKLING: POLLEN + NEKTAR, SVÆRT VIKTIG FOR VÅRUTVIKLINGEN I STORE DELER AV LANDET LØNNMAIMIDDELSUTVIKLING: NEKTAR + POLLEN, VIKTIG FOR VÅRUTVIKLING PÅ EN DEL STEDER BLÅBÆRMAIMIDDELS – LITENUTVIKLING: NEKTAR + POLLEN, VIKTIG I VISSE OMRÅDER HOVEDTREKK: ENKELTE OMRÅDER LØVETANNMAI – JUNI MIDDELSUTVIKLING: POLLEN + NEKTAR MEGET VIKTIG DE FLESTE STEDENE HOVEDTREKK: ENKELTE OMRÅDER FRUKTMAI-JUNIMIDDELSUTVIKLING: POLLEN + NEKTAR VIKTIG EN DEL STEDER HOVEDTREKK: FÅ OMRÅDER

19 PLANTESLAG/ TREKKILDE BLOMST- RING NEKTAR PRODUKSJON I BLOMSTEN BETYDNING UTVIKLINGS- / VEDLIKEHOLDSTREKK HOVEDTREKK KLØVERJUNI-JULILITEN – STOR (VÆRAVHENGIG) HOVEDTREKK: NEKTAR + POLLEN ENKELTE OMRÅDER BRINGEBÆRJUNI-JULISVÆRT STORHOVEDTREKK: NEKTAR, AVGJØRENDE VIKTIG OVER STORE DELER AV LANDET BLOMSTERENGJUNI-JULI- AUGUST LITEN- MIDDELSVEDLIKEHOLD: VIKTIG MANGE STEDER, SPESIELT FOR VEDLIKEHOLD I JULI-AUG. RAPSJUNI-JULILITEN-STOR (VÆRAVHENGIG) HOVEDTREKK: NEKTAR + POLLEN VIKTIG I EN DEL OMRÅDER KLOKKELYNGSTORHOVEDTREKK: ENKELTE OMRÅDER GEITRAMSJULI- AUGUST STORVEDLIKEHOLD: NEKTAR + HONNING VIKTIG ENKELTE STEDER HOVEDTREKK: FÅ STEDER LINDJULIMIDDELSVEDLIKEHOLD: NEKTAR + POLLEN VIKTIG ENKELTE STEDER (HOVEDTREKK?) RØSS LYNG JULI- SEPTEMBER LITEN- SVÆRT STOR (VÆRAVHENGIG) HOVEDTREKK: SVÆRT VIKTIG. VANDRING

20 Driftsendringer i jord- og skogbruk endrer trekkforholdene FLATEHOGST I SKOGBRUKET NEDGANG OG OMLEGGING AV HUSDYRPRODUKSJONEN OVERGANGEN FRA HUSDYR- TIL KORNPRODUKSJON

21 Trekkets betydning Trekket er avgjørende for: 1.Bifolkenes utvikling 2.Honningutbyttet Vi bør skille mellom: Oppbyggings- og vedlikeholdstrekk Hovedtrekk

22 Blomstringstidspunkt og driftsopplegg Hovedtrekkplantenes blomstringstidspunkt er avgjørende både for driftsopplegget og operasjonene i bigården: -Kubeutvikling -Kassepåsett -Vandring / flytting -Svermhindring -Dronningproduksjon -Høstetidspunkt -Osv.

23 Utviklingstrekk og kubeutvikling Bifolkets utvikling om våren og forsommeren er sterkt avhengig av trekkforholdene (pollen og nektartilgangen) Bifolkets tilstand om sommeren påvirkes også i stor grad av tilgangen på pollen og nektar i de trekkfattige periodene (utenom hovedtrekkene) Utviklingstrekket har direkte praktisk betydning for driftopplegget i bigården -Tilskuddsforing med sukker / pollen om våren ? -Tidspunkt for kassepåsett ? -Fòring i trekkfrie perioder om sommeren ? -Osv.

24 Klassediskusjon - Hvilke er hovedtrekkplantene i området ? - Når blomstrer disse, -når er hovedtrekket (-ene)? - Hvilke forhold har størst betydning for nektarproduksjonen i hovedtrekkplantene ? - Hva er avgjørende for honningutbyttet ?

25 Bifolkets naturlige utviklingsfaser

26

27 Birøkterens hovedutfordringer Hovedutfordring: Sørge for sterke kuber i trekkmodus i hovedtrekkperiodene Det krever at birøkteren: 1. Vet når hovedtrekkperioden(e) kommer 2. Vet hva en må gjøre for å få kubene på topp til hovedtrekket Da er det nyttig å ha litt kunnskap om bifolkets naturlige utviklingsforløp gjennom året!!

28 Bienes adferd er genetisk styrt Bifolkets atferd og reaksjoner følger et genetisk styrt mønster. Bifolkets utvikling gjennom året følger et slikt genetisk bestemt mønster i form av fire forskjellige hovedfaser eller modus (”mentale tilstander”): Vekst, formering, samling av forråd, og hvile. Alle bifolk følger et slikt utviklingsmønster, men fasenes lengde og intensitet kan variere mye; avhengig av bifolkets rase, styrke, trekkforholdene, og birøkterens egne inngrep

29 Vekstmodus Starter normalt seinvinter / tidlig vår -Egglegginga øker gradvis fra noen tiltalls egg i døgnet midt i februar til kanskje 1500 – 2000 midt i mai (sterke kuber) - Økende behov for pollen og vann, fòrforbruket øker etter hvert kraftig -Stadig flere bier går over fra hvile til yngelpleie, klargjøring av plass til dronninga, og henting av vann og pollen -Hele bifolket blir gradvis fokusert på yngelpleie og vekst Det kan bli stort vårsvinn og stagnasjon i kuber som kommer for tidlig i gang med omfattende egglegging, og biene fryser i hjel når de trekker vann.

30 Vekstmodus Avgjørende for vårutviklingen og kubestyrken til trekksesongen -Bifolkets styrke (antall bier og kondisjon) -Dronningas eggleggingskapasitet - Bifolkets rase -Tilgang på fòr (pollen og honning) -Trekkforholdene Meget stor forskjell på sterke og svake kuber!! Sterke kuber kan vokse merkbart fra sist uka i april, mens svak kuber ikke begynner å vokse merkbart før 10. – 20. mai

31 Vekstmodus Overgangen til formerings- og samlefase - Egg og yngel på 7-8 tavler, store felter med krypende yngel - Økende antall trekkbier: Antall bier som trekker øker markert -Egg i dronecellene - Bygger droneceller - Lager dronningcellekopper Sterke kuber kan allerede ca 10. mai vokse med 500 bier i døgnet!! NB! Overbefolkning og sverming. I mai er det ofte stille dronningskifte i noen kuber!

32 Formeringsmodus Formering (spredning av gener) er det biologiske målet også hos bier. Sverming er metoden. Forberedelsene til sverming Svermerus (bifolket kommer i svermemodus) utløses av flere ulike forhold, og ikke minst samspillet mellom disse Vekstfasen legger grunnlaget for formeringsfasen. Samlemodus eller svermemodus? Bifolk i svermemodus

33 Samlemodus Bifolket har et sterkt innebygd behov for å samle nektar, og lagre honning som forråd. Bifolk i samlemodus har hovedfokus på å samle mest mulig til lagring. Behovet for å samle honning overstyrer impulsene for vekst, formering og hvile Typisk tilstand i et bifolk i samlemodus Overgang til hvilemodus Virkninger

34 Hvilemodus Et hvilemodus er egentlig en tilstand der bifolket konsentrerer seg om å spare energi. Bifolk som ikke har denne evnen til gå inn i en hvileprosess om høsten, vil ikke overleve vinteren Naturlig rytme og gradvis prosess Eksempel: Sterke kuber uten dronningskifte i sesongen Eksempel: Bifolk med ny dronning under oppbygging (vekstmodus i juli – august) Vanskelig å gå reversere hvilemodus tilbake til trekkmodus

35 Biologisk dynamikk og driftsmessige utfordringer Utfordringen: Bifolkets ekstreme biologiske dynamikk i sommerhalvåret Svært kort(e) hovedtrekkperiode (r) (3-4 uker) Krav til birøkteren: Kunnskaper og påpasselighet Vite hva en skal gjøre, hvorfor en skal gjøre det, og at gjør det til rett tid (et døgns utsettelse av et tiltak kan være for seint)

36 Klassediskusjon Hva kan vi gjøre for å få kubene i toppform til trekket? Er det mulig å holde et bifolk i toppform både til bringebær- og lyngtrekk?