Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Identifisering av risikofaktorer Otto Christian Rø overlege dr.med.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Identifisering av risikofaktorer Otto Christian Rø overlege dr.med."— Utskrift av presentasjonen:

1 Identifisering av risikofaktorer Otto Christian Rø overlege dr.med

2 Risikofaktor Et fenomen som står i årsaksforhold til et annet fenomen og som lar seg påvirke for å hindre at dette fenomenet oppstår

3 Risikofaktor Et fenomen som står i årsaksforhold til et annet fenomen og som lar seg påvirke for å hindre at dette fenomenet oppstår Faktoren må kunne defineres (identifiseres) kvantifiseres påvirkes stå i årsaksforhold til fenomenet som ønskes endret

4 Det er ikke nok at.. faktoren opptrer sammen med (samvarierer med) et annet fenomen det må være en teori for årsakssammenheng årsakssammenheng må være påvist gjennom empiri Hvis man f.eks oppdager at 90% av alle som får hjerteinfarkt er skiløpere, betyr ikke dette at skiløp er en risikofaktor for hjerteinfakt, ogat man må redusere skiløping.

5 Risikofaktorer i forhold til hva? De vanligste sykdommene De alvorligste sykdommene De viktigste sykdommene i forhold til livslengde, funksjonsevne og livskvalitet Sykdommer gamle mennesker (75+) dør av –52% hjerte-kar –16% svulster –13% åndedrettsorganer Sykdommer som medfører «disability» –rammer mobilitet: (slag/ degenerasjon/skader/ulykker) –rammer psykiske funksjoner: (demens/angst/depresjon) –sosial isolasjon

6 Hjertekarsykdommer. Endret dødelighet, 1994-tall som andel av tall for Pr innbyggere. Ulike aldere. Ref: NOS. Dødsårsaker 1994

7 Identifisering av risk for hjerneslag Prevalens 70+: 3% (Copenhagen City Heart Study, Acta Neurol Scand 1982;66:68-81) Screening: selvrapportert tidligere slag blant hjemmeboende gamle 75+: –Prediktiv verdi positivt svar:76% –Prediktiv verdi negativt svar:98% (T Wyller, Oslo 1997) Helseparametre: BT+, diabetes, atrieflimmer, atheromatose, hyperlipidemi, økt prokoagulant aktivitet, oksidativt stress, løselige markører for endothelfunksjon (økte cytokiner og adhesjonsmolekyler) (Arnesen H et al, Oslo, 1998) Livsstilsparametre: Fedme, røyking, animalsk kosthold, lite mosjon (Ellekjær H et al Stroke 1992)

8 Ondartede svulster. Endret dødelighet, 1994-tall som andel av tall for Pr innbyggere. Ulike aldere. Ref: NOS. Dødsårsaker 1994

9 Idfentifisering av risk for cancer Screening, f.eks mammacancer (anbefalt for kvinner 55 år+), lite erfaring med gamle 75år+ Screening livmorhals: yngre kvinner Screnning prostata (PSA): Prøves ut i Norge, men fagfolk ikke enige Screening GI-cancer: ikke etablert. Klinisk undersøkelse av symptomer og tegn som kan være forenlig med cancer: –endret avføringsmønster –vekttap –uforklart slapphet –blødning GI, vaginalt, urinveier, anemi –M.V.

10 Identifisering av risk for ernæringssvikt Hjemmeboende <5% (Morgan Age Ageing 1982, Burns Am Ger Soc 1986, Baker J Am Ger Soc 1979) Sykehjem 50% (Silver J Am Ger Soc 1988, Rudman J Am Ger Soc 1989) Sykehus –Kir avd50% –Med avd44-76% Eldre 75+ –underernært 22%, –overvektig 9% (Albiin Acta Med Scand 1982) Lav BMI (kg/h 2 ) (20-25) –Kvinner < 18,7 –Menn < 20,1 (WHO 1985) Hudfold (TSF) (70 år) –Kvinner < 9 mm –Menn < 6 mm Midtarm-omkrets (70+) –Kvinner < 18 cm –Menn < 21 cm( Serum-alb ( < 35 mmol/l) Dietary intake (24 h recall)

11 Risiko for dehydrering Alder 85år+ Kvinne Polyfarmaci –(diuretica, laxantia) Akutt infeksjon –Urosepsis –Pneumoni –Virusinfeksjon CVD Kvalme/oppkast/diare Kronisk sykdom Nedsatt kognisjon Depresjon Redusert mobilitet Funksjonssvekket Tubeernæring Urininkontinens Redusert drikke

12 Risikofaktorer for død (75, 80, 85 år) (Sørensen KH, København 1990) Helseparametre Lavt systolisk blodtrykk Dyspne Bilyd over hjertet Nedsatt syn Patologisk gangfunksjon Samlet nedsatt helbred Subjektive parametre Lav score på livskvalitet Bakgrunnsparametre Antall sykehusopphold Aldersinstitusjonsbruker Alder Kjønn = mann

13 Risikofaktor for over 80-åringer (Rø OC, Gr helsetjenesteforskn Rapport ) ALDER når du først er over 80 år, har alderen mindre betydning MENTAL FUNKSJON Sterkeste risikofaktor for avhengighet og død MOBILITET Sterk risikofaktor for ADL-FUNKSJON Moderat risikofaktor FALLENDE RISIKOBELASTNING Hjemme med svær funksjonssvikt Sykehus/sykehjemspas Døde Hjemme med moderat funksjonssvikt

14 Risikobelastning i eldreomsorgen (Valen-Sendstad A, Rø OC, Laake K, Oslo 1999) SYKEHJEM (Rehab.avdeling) Mobilitet og falltendens67% Overbelastet pårørende39% Bruddskader, rygg og leddplager34% HJEMMESYKEPLEIEN Mobilitet51% Sosial isolasjon30%

15 Screening og case-finding (Hylen Ranhoff A Oslo 1997) Screening at risk groups: Gruppen år Hjemmehjelpsmottakere Nylig mistet ektefelle Nettopp utskrevet fra sykehus Opportunistisk screening: De fleste ser sin lege årlig Health visitor: Spesialtrenet hjemmesykepleier Individuelle kjennetegn Funksjonssvekket Mental svekket Mobilitetsinnskrenket «Failure to thrive» Ekstra-individuelle kjennetegn Utslitte pårørende Isolerte

16 Oppsøkende risikoidentifikasjon? Egnet til tidsbegrenset systematisk som ledd epidemiologis kkartlegging Egnet til eksplorativ forskning Uegnet til rutineprosedyre i kommunen (for uspesififikt og ressurskrevende) Uegnet hvis ingen oppfølging eller tiltak tilgjengelige

17 Et bedre alternativ Benytte eksisterende treffpunkter (hjemmhjelp/hjemmesykepleie/legekontakt) til å avdekke sikre risikofaktorer Særlig oppfølging av «target population», «population at risk»

18 På ulike nivå Kommunalt (registerdata) Alder 80 år + Aleneboende Netopp mistet ektefelle Nettopp utskrevet fra sylkehus På tiltaksnivå (individdata) Melder behov for hjemmehjelp Trenger mer hjemmesykepleie Trenger døgntjeneste Trenger avlastning Søker om institusjon Bruker mange medisiner


Laste ned ppt "Identifisering av risikofaktorer Otto Christian Rø overlege dr.med."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google