Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Robuste barn og evnen til å tåle Sårbare barn og mobbing Våland skole Frode Jøsang, Lenden Systemteamet 28/4-2016.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Robuste barn og evnen til å tåle Sårbare barn og mobbing Våland skole Frode Jøsang, Lenden Systemteamet 28/4-2016."— Utskrift av presentasjonen:

1 Robuste barn og evnen til å tåle Sårbare barn og mobbing Våland skole Frode Jøsang, Lenden Systemteamet 28/4-2016

2 3 sentrale perspektiver  Robusthet versus sårbarhet  Oppdragelse som fremmer robusthet, vennskap og trivsel.  Robusthet, sårbarhet og mobbing

3 Robusthet Moteord Robuste ledere Robuste barn Robuste organisasjoner Robuste kommuner

4 Robusthet Evner og ferdigheter til å mestre og takle utfordringer i livet

5 Motstandsdyktighet (robusthet) Medfødt egenskap : Temperament Lærte ferdigheter: Oppdragelse og stimulering

6 Løvetann og orkide Løvetann Klarer seg rimelig bra på tross av ……… Orkide-barn Trenger mye stimulering, stell og omsorg for at det skal gå bra

7 Løvetannsbarn Motstandsdyktighet Intelligens Mestringsstrategier Støtte Det går likevel relativt bra med dem eller? Utsettes for belastninger og risikofaktorer  «Dårlig omsorg»  Foreldre med problemer  Mobbing og utestengelse

8 Det viktigste du kan gi dine barn : 1.Tilgang til nære, fortrolige voksne der relasjonen preges av ubetinget kjærlighet 2.God monitoring : Foreldre som følger med og har oversikt over hva barn foretar seg og hvem de er med. 3.Et positivt og realistisk selvbilde og et positivt selvverd. Reduserer psykiske helseproblemer og risikosøkende atferd

9 Å bli utsatt for mobbing og krenkelser fra andre Sårbarhet  Lavt selvbilde  Svak sosial kompetanse  Lav stressmestringskompetanse ( Hva gjør jeg når?)  Liten grad av sosial støtte ( lav status-ingen venner)  Hypersensitiv  Språkvansker Det er alltid overgriper som har ansvar for mobbing aldri offeret.

10 Hva hører de som mobbes ofte fra oss voksne? Du må tåle litt!!! I min tid ordnet vi opp selv!!!! Det var sikkert ikke ment slik!!!!!

11 Ansvarsoverføring ved mobbing Ofre for mobbing tenker ofte : Det er min egen skyld. Jeg fortjener det.

12

13 Risikolek gir robuste barn. Sandseter er en av flere bidragsytere i boka «Varied Perspectives on play and Learning» som ble sluppet denne måneden. Antologien omfatter forskning om lek og tidlig barndom i 13 ulike land, der den norske professoren Ole Fredrik Lillemyr er medredaktør. Boka tar sterkt til orde for barns rett til fri og ikke-organisert lek. Ifølge bokas forfattere er den frie, risikofylte leken på vikende front - ikke bare i Norge, men i vestlige land generelt. Bygger selvtillit - Min forskning dokumenterer at norske barns mulighet til å holde på med risikofylt og fri lek uten vokseninnblanding, er betydelig innskrenket. Kravet om at all lek skal være trygg, sikker og ha et pedagogisk formål, kommer i veien for fri og fantasifull utfoldelse, sier forsker Ellen Beate Sandseter. Ifølge Sandseter har dette store konsekvenser for barna som frarøves viktig egenlæring. - Når barna selv tar styringen skjer det helt andre prosesser enn når voksne organiserer lek. Både selve aktivitetene og læringen blir langt mer kompleks. Det dreier seg om alt fra maktforhold, samarbeid og kompromisser, til hvordan reglene endres og roller fordeles slik at den spennende leken kan fortsette, sier hun. Samtidig har forskerne funnet at vilter og vågal lek gir mer robuste barn. - Vi ser at barn som aldri har fått utforske det som er litt farlig og innebærer en risiko for at det kan gå galt, oftere utvikler angst og fobier senere i livet, enn barn som har fått prøve seg, sier Sandseter

14 Fra robuste barn til pusekatter? Et samfunn basert på risiko og sårbarhetsanalyser med kurs for voksne i «Hvordan gå i trapper på en sikker måte». Polstring foran og bak. Vi beskytter dem slik at de selv ikke er i stand til å vurdere risiko. «Pass deg, vær forsiktig» er våre viktigste ord i oppdragelsen. Glasurbarn som ikke tåler motgang. Barn med grandiose selvbilder fordi de er vokst opp med kun ros. Helikopterforeldre som kjører sine barn døgnet rundt fra A-Å. Curlingforeldre som server sine barn fra morgen til kveld og der barna ikke yter, men kun nyter.

15 Lære å tåle Kunne tape i spill Å kunne vinne i spill Å holde ut selv om det er kjedelig Å gjøre noe du ikke har lyst til Å prøve på ny når det er noe du ikke får til. Å øve til du behersker noe selv om du mislykkes i starten. Å ikke gi opp ved den minste motstand. Å ikke be om hjelp før du har prøvd selv Å tåle at ting ikke blir helt perfekt, men godt nok. Å fortsette selv om du er sliten.

16 Ditt selvverd avgjør Høyt selvverd Tåler kritikk Tåler å ikke lykkes selv Tåler at andre lykkes Ikke behov for å dukke andre Ikke sårbar på egne vegne Lav sårbarhet Lavt selvverd Høy sårbarhet  Svært sårbar og følsom overfor om du lykkes eller mislykkes  Svært sårbar i forhold til å bli likt/mislikt av andre  Sensitiv overfor hvordan andre behandler deg.

17 Selvverd Ros og positive bekreftelser bygger selvbildet Oppmuntring bygger selvbildet Anerkjennelse bygger SELVERD

18 Robusthet gjennom Selvsikkerhet ref SMART, Neumer- Hoffmeister,Kommuneforlaget 2010 Defineres som en evne til :  Å hevde seg selv.  Å ta kontakt med andre  Få gjennomslag for egne krav  Å kunne gi uttrykk for følelser  Oppfylle egne behov  Være fleksibel og handlekraftig

19 Atferd som gjenspeiler selvsikkerhet Å kunne si nei Stå imot fristelser Ikke godta plagsom oppførsel Kunne unnskylde seg Innrømme svakheter Kunne ta imot komplementer Kunne reagere på andres kontaktforsøk Kunne begynne, holde i gang og avslutte en samtale Ta kontakt med andre Gi komplementer Kunne vise følelser på en akseptabel måte ref. SMART, Neumer-Hoffmeister,Kommuneforlaget 2010

20 Barn og unge som har et positivt selvbilde, et positivt selvverd Viser selvsikkerhet og personlig trygghet Som gjør at de ikke trekker mot mobbefeltet og har trang til dominans ( blir mobbere) og Som reduserer muligheten til å bli ofre.

21 Vår utfordring Det er for mange barn med Høyt selvbilde og egenfokus med fokus på hva andre kan gjøre for dem. Men Lavt selvverd der de egentlig ikke er fornøyd med seg selv og heller ikke så fornøyd med andre og med lavt fokus på fellesskapet og hva de kan gjøre for andre.

22 Våre barn Har aldri hatt det bedre materielt og er den generasjonen som har hatt best engasjement og oppfølging fra sine foreldre. Det er den « snilleste» barne- og ungdomsgenerasjonen vi har hatt ( rus, røyk, kriminalitet m.m) Men Vi har aldri hatt en barne-og ungdomsgenerasjon med større psykiske helseproblemer enn nå. Guttene størst vansker tidlig i skoleløpet, jentene for fullt fra 14år+.

23 Robusthet versus sårbarhet Motstands- dyktighet Evnen til å tåle belastninger og påkjenninger Risikoutsatt for tilkortkomming og psykiske helseproblemer

24 Robusthet fra fødselen av Lett temperament (medfødt)  Skårer bedre på positiv selvbilde  Bedre skoleprestasjoner  Bedre relasjoner både til voksne og jevnaldrende  Mindre psykiske helseproblemer 40%

25 Robusthet er medfødt og lært gjennom stimulering 1.Lett temperamentstil :  Godt humør  Kommer lett inn i rytmer og rutiner ( søvn-mat etc)  Har lave og milde reaksjoner på nye stimuli ( selvregulering)  Velfungerende og fleksible  Tilpasningsdyktige  Enkle å oppdra

26 3 ulike perspektiver Motstandsdyktighet Sårbarhet Lett temperament Stahet som karaktertrekk Opposisjon ( motstand og autoritetsutprøving) Rigiditet ( Tryggingsstrategi for angst og usikkerhet)

27 Stahet som del av robusthet Stahet hos barn betraktes ofte som et negativt karaktertrekk. Mange klarer ikke å skille stahet fra opposisjon, vrangvilje Stahet som karaktertrekk er også robusthet :  Ikke gi seg, holde ut  Stoler mer på egen intuisjon og magefølelse  Står på sine krav. Sterkere konkurranseinnstinkt  Sette seg høye mål.  Ha tro på egne ferdigheter  Prøve på ny og ny.  Trene hardt Sta barn har gjennomsnittlig høyere inntekt enn andre og større jobbsuksess enn andre. Ref. American Psychological Association 2016

28 Robusthet og sårbarhet Robusthet Sårbarhet Større sjanse for å utvikle problemer og vansker i livet. Mer påvirkelige for kvalitet på oppdragelse. Bra stimulering og oppdragelse Påvirker disse barna mye i positiv retning Dårlig omsorg og oppdragelse Påvirker disse barna ekstra mye i negativ retning. Lar seg ikke så lett påvirke av kvaliteten på omsorg og oppdragelse.

29 Robuste barn kjennetegnes ved : 1.Intelligens 2.Sosial kompetanse Det mest forebyggende vi har er et barns sosiale kompetanse.  Selvhevdelse  Sosiale ferdigheter  Selvkontroll  Empati  Ansvarlighet  Samarbeid Selvkontroll er den viktigste kompetansen et barn har med seg inn i skolesamfunnet som har stor betydning for : 1.Skoleprestasjoner 2.Tilpasningsdyktighet 3.Vennskap

30 Problemløsningskapasitet i lys av motstandsdyktighet Problemfokuserte ( motstandsdyktighet) -Be om hjelp -Ha tro på at noen kan hjelpe -Ha tro på at strategier kan hjelpe -Erkjenne at du har et problem -Jobbe målrettet overfor problemet

31 4-5 klasse Prestasjoner og de 4 c-er Prestasjoner = Potensial - Distraksjoner C1 : Commitment ( gir ikke opp ved motgang) C2= Control : ( retter energien mot det de kan gjøre noe med) C 3 : Challenge : ( elsker utfordringer, lære nye ting) C4 : Confidence ( har tro på seg selv og egne evner og ferdigheter) Alle de forhold som reduserer muligheten for optimal læring som er til stede i situasjonen, konteksten eller i eleven. Fremmer prestasjonerHemmer prestasjoner Ref. Cecilie Ystenes, VG Helg 25/ side 51 Disse 4 c-ene kan trenes og utvikles der foreldrene er viktige «trenere» for eget barn.

32 Sårbarhet

33 Faktorer som skaper ekstra problemer og øker sårbarheten 1. Skolestress ( faglige bekymringer, ikke få til, oppgaver vokser deg over hodet, utsettelser) 2.Psykososialt stress ( konflikter med voksne og medelever, mobbing, problemer med vennskap og relasjoner) 3. Personlig stress ( selvbilde, utseende, vekt) 4. Traumatisk stress ( død, skilsmisse, mobbing m.m)

34 Emosjonsfokuserte ( sårbarhet) -Ikke erkjenne at du har et problem -Ikke be om hjelp/ta imot hjelp -Ikke tro på at strategier nytter -Skylde på andre -Utsette -Bli sint Problemløsningskapasitet i lys av sårbarhet

35 10 % fødes med en type sårbarhet : Vanskelig stil Vanskelig stil :  Uregelmessighet ( søvn,mat)  Vanskelig for å tilpasse seg nye situasjoner  Unnvikelse, frustrasjon, sinne,  Dårlig humør.  Mer indre uro og indre ubehag  Krever mer tålmodighet og systematikk i barneoppdragelsen.  Er mer påvirkbar for god/dårlig oppdragelse

36 15% fødes med en annen type sårbarhet Reservert stil : Lett negative responser på nye stimuli Sjenanse Rutinepreget ( rigiditet) Usikre Engstelige Klamrende. Vansker med løsrivelse ( ved levering i bh - skolestart-etter ferier etc) Ekstra sensitive for oppdragerpraksis hvis ikke kan det utvikle seg til sosial angst i 4-5 klasse eller ulike former for skolefravær.

37 - De såkalt sårbare barna ikke egentlig er mer sårbare, men snarere mer mottakelige for ytre påvirkning – både til det verre og til det bedre. Disse barna påvirkes ikke bare mer negativt av dårlige opplevelser i oppveksten, de påvirkes også mer positivt av gode opplevelser, mens de resiliente (motstandsdyktige ) barna ikke er så påvirkelige i noen av retningene fordi de har en indre trygghet.

38 De to viktigste kompetansene som øker vår robusthet Språkkompetanse Sosial kompetanse Påvirker hverandre gjensidig Temperament Nevrologi Robusthet

39 Sosial kompetanse  Selvkontroll (NB!!!!!!)  Samarbeid  Empati  Ansvarlighet  Selvhevdelse  Sosiale ferdigheter

40 Utviklingsprofiler Eksternaliserte vansker Sosial kompetanse Internaliserte vansker 4 år 10 år 14 år Ref. Bornstein, Hahn og Haynes, Utviklingskaskade viser at barns fungering på ett område påvirker hvordan de fungerer på et annet område. I dette eksemplet var eksternaliserende og internaliserende atferd positivt korrelerte, og begge var negativt korrelerte med sosial kompetanse. Aggresjon og opposisjon Angst Depresjon NB!! Kun utdrag av modell. NB!!!! Vi må jobbe med sosial kompetanse hos barn og det har størst effekt før barnet er 10 år.

41 Sosial kompetanse som basis for en positiv utvikling Empati og rolletaking - innlevelse i andres følelser og forståelse for andres perspektiver og tanker Prososial atferd - positive sosiale holdninger og handlinger som å hjelpe, oppmuntre og dele med andre Selvkontroll - å kunne utsette egne behov og ønsker i situasjoner som krever turtaking, kompromisser og felles avgjørelser, og å takle konflikter Selvhevdelse - hvordan en kan hevde seg selv og egne meninger på en god måte, og tørre å stå imot gruppepress og bli med på lek og samtaler som allerede er i gang Lek, glede og humor - å kunne skille lek fra annen aktivitet, tolke lekesignaler, og å la seg rive med og føle glede, slappe av, spøke og ha det moro

42 Selvregulering : Vårt viktigste prosjekt for å forebygge vansker for våre barn. Selvkontroll danner grunnlag for selvregulering.  Viljestyrt atferd ( gjøre ting vi ikke har lyst til)  Vi tenker før vi handler ( reflektere)  Egenledelse (planlegge)  Hjelper oss til å nå fremtidige mål ( utholdenhet)  Hjelper oss til å tilpasse vår atferd til den sosiale konteksten. vi kan styre våre følelser, atferden og tankene på en hensiktsmessig måte for oss selv og omgivelsene (sosial tilpasning) Kan læres og utvikles. Har stor betydning for : 1.Tilpasning 2.Vennskap 3.Skoleprestasjoner

43 Bekrefte det du vil ha mer av.(positivt fokus) Markere tydelig hva du ikke vil ha. Tilrettelegge for, trene, praktisere øve. Selv gjøre/etterleve Modellere Regulere Fokusere

44 Positiv fokus innebærer : Konkret og fortjent ros og positive tilbakemeldinger Anerkjennelse Se kvaliteter, la ungdom bidra, ta deres perspektiv. Oppmuntring Signalisere støtte og tro på.Bygge mulige selv.

45 Hva modelleres sterkest ( fra foreldre til barn) ? 1.Våre vennskap og sosiale nettverk. 2.Vår livsanskuelse ( positiv tenkning, positivt selvbilde og selvverd) 3.Vår måte å løse problemer, vansker og takle utfordringer. ( emosjonsfokuserte eller problemfokuserte)

46 Autoritetsperspektivet i oppdragelse. Ref. Baumrind,D 1991 Kontroll Fravær av kontroll Varme Fravær av varme og omtanke Autoritær Autoritativ Ettergivende Forsømmende/ Neglisjerende Ca 15% av oppdragere har en autoritær stil 20% 30% % andel er hentet fra psykolog Peder Kjøs Foreldre sier selv ofte at de er autoritative ( 60%) Fremmer robusthet

47 Selvkontroll Ferdig nevrologisk ( hos de fleste barn) etter trassalder og deretter er det finsliping som skal til. Selvkontrollen trenes særlig fra 4-6 år og har betydning for oppmerksomhet og konsentrasjonsevne som særlig utvikler seg fra 6-9 år.

48 Foreldrerolle Tydelige foreldre Autentiske foreldre Markerer seg Sier klart fra Positivt grensesettende Forklarer på en slik måte at de unge forstår og kan ta den voksnes perspektiv. ” Forstår hvorfor du ble redd mor” Bryr seg og viser hvem de er og hva de står for. Påvirker positivt Er viktige og betydningsfulle Viser verdier og retning. Etterlever og praktiserer selv.

49 Kvalitet for omsorg RELATERING ( nærhet-kjærlighet) STRUKTURERING ( forutsigbarhet- oppfølging) Aldersadekvat fokus NB!!!Fortrolig het/åpenhet/ dialog

50 Betydning av foreldrestøtte Sammenheng med barnets relasjoner/ vennskap til jevnaldrende Sammenheng med elevens relasjoner til læreren Sammenheng om eleven trives på skolen

51 Trivsel Ha minst 1 venn. Ha et godt forhold til læreren. Oppleve sosial og skolefaglig mestring. Høy kvalitet på foreldrestøtte. Et opplevd positivt og inkluderende læringsmiljø i klassen.

52 Vi vet et vi at : ref. Ertesvåg 2015, Læringsmiljøsenteret Det er en klar sammenheng mellom Tydelige voksne Forekomst av mobbing Skoleledelse Klasseledelse Forekomst Hvordan mobbing blir håndtert Ut fra denne forskningen kan vi kanskje da også utlede at tydelige foreldre er viktige for forekomst av mobbing. Tydelige foreldre

53 To sentrale foreldreperspektiver 1.Tydelige foreldre som viser klare og positive verdier og holdninger overfor sine egne barn og er klare i sin kommunikasjon. 2.Autentiske foreldre som er viktige personer i deres barns liv og som preger barns utvikling.

54 Hva gjør tydelige voksne ( lærere og foreldre) Høyt oppmerksomhetsnivå. ( følger med) Høy grad av tilstedeværelse. ( fysisk nærhet) Er mentalt til stede. ( fokus) Griper tidlig inn. ( før ting utvikler seg) Identifiserer risiko og redusere risiko. ( ser etter tegn) Aktive deltakere i barnas lek. ( treningsperspektivet) Regulerer og sikrer at lek går bra. (reguleringsperspektivet) Har tydelige forventninger og en klar prososial kommunikasjon. ( klarhet)

55 Andel elever som er uenige i påstandene – hele utvalget

56 Klar sammenheng Å bli utsatt for mobbing - Utsette andre for mobbing Psykiske helseproblemer/problemutvikling

57 Foreldreperspektivet og mobbing

58 Modell for holdningsskapende arbeid og oppdragelse ( ref. Terje Seljelid) Bekreftelser og fokus ( hva foreldre sier er viktig) Modellering ( hva foreldre selv gjør og er) Regulering ( oppfølging, oversikt, setter grenser og rammer for) Øvelse og trening Utviklingsstøtte i ulike aldre. Positiv tenkning Våre mestringsstrategier Våre relasjoner og sosiale nettverk Vårt selvbilde

59 For både gutter og jenter hadde ”regulation” fra både foreldre og lærer en direkte betydning for hvorvidt de involverte seg i mobbing av medelever. ”Connection” i forhold til foreldre og lærere hadde også en effekt, men disse effektene var indirekte, og mediertes av ”regulation” og ”autonomy” fra henholdsvis foreldre og lærere. At ”connection” medieres av de to andre dimensjonene betyr at det å ivareta en god ”connection” i neste omgang vil føre til at man også ivaretar god ”regulation” og ”autonomy”. Så vil disse to siste ha betydning for grad av mobbing. Vi fant også noen kjønnsforskjeller: ”Autonomy” fra henholdsvis foreldre og lærere hadde kun betydning for mobbing for guttene. For begge kjønn hadde relasjonene til foreldre større betydning for forekomst av mobbing enn relasjonene til lærer. Her finner du hele studien: Idsoe, T, Solli, E., & Cosmovici, E. M. (2008). Social psychological processes in family and school: More evidence on their relative etiological significance for bullying behaviour. Aggressive Behavior, 34, Gutter Jenter Oppdragerkvalitet : Relasjon til foreldre har større betydning for mobbing enn relasjon til læreren. Tilknytning Regulering Autonomi Mobbeatferd hos barn generelt

60 Oppdrageratferd i et kjønnsperspektiv  Gutter som oppdras i et strengt regime med liten grad av nærhet og varme der det er mye avstraffelser og strenge sanksjoner (også fysiske) har større sjanse for å søke mot mobbefeltet.  Jenter som oppdras i en atmosfære av kritikk, ironi, verbale krenkelser, sarkasme etc har større sjanse for å trekke mot mobbefeltet ( særlig relasjonell mobbing)


Laste ned ppt "Robuste barn og evnen til å tåle Sårbare barn og mobbing Våland skole Frode Jøsang, Lenden Systemteamet 28/4-2016."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google