Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Verdensarvutredning i Lofoten - orientering 09.09.08 Lokalt sekretariat v/Kjersti Isdal Hvordan ser vi kulturarven som en ressurs i et verdensarvområde?

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Verdensarvutredning i Lofoten - orientering 09.09.08 Lokalt sekretariat v/Kjersti Isdal Hvordan ser vi kulturarven som en ressurs i et verdensarvområde?"— Utskrift av presentasjonen:

1 Verdensarvutredning i Lofoten - orientering Lokalt sekretariat v/Kjersti Isdal Hvordan ser vi kulturarven som en ressurs i et verdensarvområde?

2 v/ lokalt sekretariat Verdensarvutredning i Lofoten VERDENSARVLOFOTEN Lofoten – et eventyr i havet Storslått natur og rik fiskeritradisjon er bakgrunnen for at Lofoten nå er under utredning til Unescos liste over verdens kultur- og naturarv. Tørrfisken!

3 Hvem står bak arbeidet? Direktoratet for naturforvaltning i samarbeid med Riksantikvaren er prosjektledere, på oppdrag fra Miljøverndepartementet. De seks kommunene i Lofoten er administrativt og politisk representert gjennom referansegruppe, lokal arbeidsgruppe og lokalt sekretariat. Representanter fra Fylkeskommune, Fylkesmannen, Fiskeridirektoratet og næringslivet v/ fiskeri, reiseliv og landbruk. Verdensarvutredning i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat

4 Innsamling grunnlags- materiale. Vurderinger. Oversetting Layout Godkjenning Signering Norge sender søknaden UNESCO evaluerer søknaden UNESCO fatter vedtak Søknaden settes sammen Vedtak om å skrive en søknad DNs oppdrag fra MD Hvor i prosessen er vi?

5 Hva er Verdensarvlisten? VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos Verdensarvliste Verdensarvlisten ble etablert i 1972 av Unesco (FN) Listen blir supplert hvert år etter som nye områder blir påvist og nominert. 2005: 813 objekt frå 137 land. 628 kulturobjekt, 160 naturområder og 25 blandede natur- og kulturobjekt (mixed-site). På listen fins verdenskjente områder som den kinesiske mur, pyramidene i Egypt, Kilimanjaro, Grand Canyon.

6 Norge på Verdensarvlisten: VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Norge har 5 kulturobjekt/område og et naturområde på Verdensarvlisten Kulturobjekt/områder: Urnes stavkirke (1979), Bryggen i Bergen (1979), Bergstaden Røros (1980), Bergkunsten i Alta (1985), Vegaøyan (2004) Naturområder: Vestnorsk fjordlandskap (2005). Lofoten er under utredning, som et blandet natur- og kulturområde (mixed site).

7 Kriterier VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unesco sine kriterier Unesco har definert 10 kriterier for hva som er verdensarv. Et verdensarv- område skal oppfylle ett eller flere kriterier, som viser at området har natur- eller kulturforhold som er unike i internasjonal sammenheng. Kriterie 1-6 omtales som ”kulturkriterier” (kulturarv) Omfatter også kulturlandskap (samspillet mellom menneske og natur) Kriterie 7-10 omtales som ”naturkriterier” (naturarv)

8 Lofoten oppfyller flere kriterier VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Mixed site – både naturarv og kulturarv! Utgangspunktet for arbeidet er å utrede Lofoten som en mixed site-nominering, der hele 5 natur- og kulturkriterier kan være mulig å oppfylle. Kvaliteter innen fiskeritradisjon, kulturlandskap, naturskjønnhet, geologi og økologi En mixed site nominering, om den lykkes, representerer det ypperste av Verdensarvområder (kun 24 mixed sites pr 2005).

9 Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 3 (kulturtradisjon-kriteriet): ”Nominerte områder skal være et unikt eller i det minste eksepsjonelt vitnesbyrd om en kulturell tradisjon eller sivilisasjon som er levende eller har forsvunnet” Betydningen av skreifisket i Lofoten for bosettingshistorie, kulturutvikling, norsk økonomi og eksport sett i et internasjonalt perspektiv gjennom de siste 1000 år. Produksjon og eksport av tørrfisk står helt sentralt, og er unikt i verdenssammenheng.

10 Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Kulturarven med fiskemottak, brygger, båter, trandamperier, gjenstander m.m. som er knyttet til lofotfisket (fra ulike tidsepoker) vil være en stor ressurs - for å kunne fortelle om tradisjonen med lofotfisket. Også immateriell kulturarv er viktig, som f.eks. systemet for klassifisering av tørrfisk, og den kunnskapen/erfaringen som tørrfiskvrakeren har. Kystfiskeren er den viktigste ”kulturbæreren”!

11 Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 5 (kulturlandskaps-kriteriet): ”Området skal være et fremstående eksempel på en tradisjonell bosetting og arealbruk (land og hav) som er representativ for en kultur (eller kulturer) eller menneskets samspill med naturen spesielt når det trues på grunn av irreversible endringer” Det særegne kulturlandskapet som tradisjonen med Lofotfisket har skapt. Fiskevær, fiskerbondemiljø, fiskerihavner, tørkeplasser for fisk osv.

12 Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Fiskeværene og fiskerbondemiljøene i Lofoten representerer en stor tidsdybde. Her er hele spekteret fra fraflyttede fiskevær (eks. Ånstad, Tuv) til aktive moderne fiskevær (eks. Røst, Ballstad). Mange av stedene er gode eksempler på hvordan utviklingen av båten har vært avgjørende for tradisjonell bosetting og arealbruk. Steder har blitt forlatt, og nye har kommet til.

13 Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Kulturarven knyttet til fiskebondemiljøene i Lofoten (eks Eggum, Vindstad) viser menneskets samspill med naturen - i kombinasjon med ressursene i havet og på land.

14 Kulturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Lofoten har en identitet som det beste miljøet/klimaet for tørrfiskproduksjon. Det ligger lang erfaring bak lokalisering av de beste hjellplassene, og et gunstig lokalklima spiller stor rolle. Å ta vare på disse arealene er av stor betydning for å sikre at Lofoten kan produsere tørrfisk av beste kvalitet også i fremtiden.

15 Naturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 7 (naturskjønnhets-kriteriet): ”Området skal inneholde superlative naturfenomener eller områder med eksepsjonell naturskjønnhet eller estetisk betydning” Lofotens enestående naturskjønnhet! Landskapskvalitetene og den særpregede stedsopplevelsen har vært og er en inspirasjonskilde for forfattere og kunstnere fra hele verden. Naturfenomener som f.eks: Lofotveggen og Moskstraumen

16 Naturarven i Lofoten VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Unescos kriterie 9 (biodiversitets-kriteriet): Området skal være et fremstående eksempel som representerer betydningsfulle pågående økologiske og biologiske prosesser i utviklingen av terrestre, ferskvann eller marine økosystemer og samfunn av planter og dyr Den unike kombinasjonen av økosystemer. Mangfoldet av sjøfuglkolonier, rikdommen i marin biodiversitet (den arktiske torskestammen) og tilstedeværelsen av verdens største kaldtvannskorallrev (utenfor Røst).

17 Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Forvaltning av et verdensarvområde Staus – ikke vern! Unesco forutsetter at statsparten (Norge) benytter det beste tilgjengelige nasjonale lovverket for arealforvaltning av områder som nomineres. I dette er det innforstått at: Naturvernloven er det riktige virkemidlet for å sikre naturverdier Kulturminneloven for tilsvarende kulturminneverdier Plan- og bygningsloven for verdier knyttet til øvrig areal.

18 Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Lokal forvaltning etter PBL En god forvaltning av Plan- og bygningsloven er det viktigste måten for å ta vare på natur- og kulturarven i Lofoten. Vi snakker om innskriving av et aktivt og levende kulturlandskap. Å fryse nå-situasjonen er ikke et mål eller realistisk. Det skal være rom for en bærekraftig vekst og næringsutvikling.

19 Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Arealplan Alle Lofotkommunene arbeider nå med å få på plass arealplan. Dette blir et viktig verktøy å styre etter. Dette betyr at kommunene må foreta lokale verdivalg innen fremtidig areal- og ressursbruk. Vi må unngå en utvikling som ødelegger de fantastiske natur- og kulturverdiene og vi må vise hvordan vi vil ta vare på arven.

20 Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Forvaltningsplan Det skal utarbeides en forvaltningsplan, et dokument som lister opp utfordringer, målsetting og tiltak for å oppnå ønska resultat (minimum 10 år), og som fordeler ansvar (nasjonalt, regionalt, lokalt). Det er Norge som søker og det forplikter alle forvaltningsnivåer (fra nasjonalt til lokalt nivå) å holde ved like kvalitetene dersom det innskrives. Det er erfaringene med akkurat dette som kanskje er det mest ”attraktive”…

21 Konsekvenser av en Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Olje og vindkraft Verdensarvutredningen foregår parallelt med revisjonen av ”Helhetlig forvaltningsplan av det marine miljø i Barentshavet og havområdene utenfor Lofoten”. Målsettingen med revisjonen er en bærekraftig forvaltning av det marine miljøet, og konklusjonene fra denne vil avklare om oljeutvinning kan la seg kombinere inntil et verdensarvområde. Store tekniske inngrep er problematiske innenfor et verdensarvområde, for eksempel store, synlige oljeinnstallasjoner til havs eller på land. Et annet eksempel på dette er etablering av vindmølleparker.

22 Muligheter - Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Hvike muligheter gir en verdensarvstatus for Lofoten? En innskrivning på verdensarvlisten gir en eksklusiv internasjonal status, og et ekstra kvalitetsstempel til området. Det innebærer ikke en ny form for vern. Verdensarvstatus gir økt oppmerksomhet, mer turisme, og vil være av stor betydning for reiselivet. For Lofoten sin del vil det har mye å si for en utvidelse av turistsesongen. En verdensarvstatus vil også støtte opp om fremtiden for fiskeriene og aktiviteten knyttet til Lofotfisket og tørrfiskproduksjon.

23 Muligheter - Verdensarvstatus VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Det bevilges økonomiske midler over statsbudsjettet til forvaltning av verdensarvområder, og det blir også lettere å søke andre midler (SMIL-midler, kystkulturmidler, kulturminnefondet m.m.) Økt oppmerksomhet - gir økt kunnskap, bevissthet og stolhet over egen natur- og kulturarv. Ønske om å ta vare på dette! Kan føre til flere hjemvendte Lofotinger som ønsker og tør å etablere seg på hjemplassen sin!

24

25 VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Informasjon Materiale Nettstedet: Her finnes mye info om verdensarv, og det legges ut fagrapporter og ferdige dokumenter fortløpendewww.verdensarvlofoten.no Brosjyre (distribuert til alle husstander i Lofoten januar 2007) Informasjonsmøter Nettstedet

26 Oppsummering VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat Blir Lofoten et verdensarvområde? Lofoten er et område hvor landskap, fugl, fisk, fiskerier og tørrfisk kan være av verdensarvformat. Dette handler om å ta vare på den lokale natur- og kulturarven, og å bringe den videre inn i fremtiden. Det forutsettes lokal oppslutning! Det er dere som bestemmer om verdensarvarbeidet skal videreføres eller om dette er noe som ikke harmonerer med framtidsvisjonen for Vestvågøy/ Lofoten.

27 Takk for oppmerksomheten! VERDENSARVLOFOTENv/ lokalt sekretariat


Laste ned ppt "Verdensarvutredning i Lofoten - orientering 09.09.08 Lokalt sekretariat v/Kjersti Isdal Hvordan ser vi kulturarven som en ressurs i et verdensarvområde?"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google