Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

1 DEFINISJON Palliare = beskytte, legge ei kappe om (lindre, befri, trøste) WHO`s definisjon frå 1990: –”Aktiv behandling, pleie og omsorg av pasienter.

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "1 DEFINISJON Palliare = beskytte, legge ei kappe om (lindre, befri, trøste) WHO`s definisjon frå 1990: –”Aktiv behandling, pleie og omsorg av pasienter."— Utskrift av presentasjonen:

1 1 DEFINISJON Palliare = beskytte, legge ei kappe om (lindre, befri, trøste) WHO`s definisjon frå 1990: –”Aktiv behandling, pleie og omsorg av pasienter med inkurabel sykdom og kort forventet levetid. Lindring av pasientens fysiske smerter og andre plagsomme symptomer, samt tiltak rettet mot psykiske, sosiale og åndelige / eksistensielle problemer må være sentrale. Målet med all behandling, pleie og omsorg er å gi pasienten og hans familie best mulig livskvalitet.”

2 2 NOMENKLATUR Palliativ behandling / lindrende behandling Palliativ medisin Palliativ ”care” Palliasjon Symptomlindrende behandling Omsorg ved livets slutt / terminal omsorg ”End-of-life care” / ”Dødspleie”

3 3 PALLIATIV BEHANDLING Symptomkontroll/ symptomlindring Sjukdoms- behandling Psykososial omsorg Åndeleg omsorg

4 4 AVGRENSNING AV TEMAET Det behandlingsmessige/medisinske aspekt Diagnostikk, prognosestilling, behandlingsvalg i palliativt siktemål og med livskvalitet i fokus Omsorg og pleie/det tverrfaglege aspekt Ulik ”setting”: Sjukehus/sjukeheim/heim Det psykososiale og eksistensielle aspekt –Fokus på lidinga i vidaste forstand –Familieomsorg Det etiske og juridiske aspekt –Behandle eller ikkje behandle. Pasientautonomi –Verdighet. Fokus på individ/person. Euthanasidiskusjon

5 5 PALLIATIV BEHANDLING OG GERIATRI Cancer hos eldre Neurodegenerativ sjukdom Endestadiet av organsvikt Gamle med kronisk smerte PALLIATIV BEHANDLING GERIATRI

6 6 KORT EPIDEMIOLOGI Meir enn 50% av dei som døyr er >75 år Dei fleste døyr på sjukehus –Av alle dødsårsaker 40% (37 % i aldersinstitusjon) –Av kreftdødsfall 58% i sjukehus Dødsårsaker: –Hjerte/kar ca. 50% –Kreftsjukdom ca. 20 % –Lungesjukdomar ca. 10%

7 7 UTFORDRINGER VED VURDERING AV PALLIATIV BEHANDLING Det må stillast ei livsprognose (uhelbredelig pasient med kort forventa levetid) –Felles forståelse mellom pasient/pårørande og helsepersonell nødvendig Vi må velge ein ny behandlingsstrategi/-plan –Planen skal vere kjent, forstått og akseptert av alle involverte parter. Konsekvenser ved mangel på plan –Planlaus og urasjonell behandling –Forholdet til pas. og pårørande fjernt og upersonleg

8 8 Prognosekurva. Kva er sanning? Formidle ”optimistisk realisme, men aldri eit bestemt tidsrom å leve Antall pasienter Statistisk realisme Optimistisk realisme Levetid etter diagnose

9 9 PROGNOSEKURVER Colon cancer Hjertesvikt Tid Død Sjukdomsmanifestasjon

10 10 UTFORDRINGER VED VURDERING AV PALLIATIV BEHANDLING Det må stillast ei livsprognose (uhelbredelig pasient med kort forventa levetid) –Felles forståelse mellom pasient/pårørande og helsepersonell nødvendig Vi må velge ein ny behandlingsstrategi/-plan –Planen skal vere kjent, forstått og akseptert av alle involverte parter. Konsekvenser ved mangel på plan –Planlaus og urasjonell behandling –Forholdet til pas. og pårørande fjernt og upersonleg

11 11 Behandlingsplan - aktivitetskurve Diagnostikk Behandling Pleie Omsorg Aktivitet Plan for bedring Håp om bedring Plan for dødspleie Håp om god død Død Aktivitetskurve( fritt etter P.F.Hjort). ”Dødspleien krever plan og ledelse”

12 12 BEHANDLINGSPLAN Modell AModell B Kurativ behandling Palliativ behandling Kurativ behandling Palliativ behandling Diagnosetidspkt DødDiagnose- tidspkt Død Palliative behandlingsprinsipp bør kome inn i behandling og pleie på eit tidleg tidspunkt i sjukdomsforløpet. Modell A er derfor å foretrekke. ( Fritt etter S.Kaasa)

13 13 TENK PALLIATIV TILNÆRMING TWYCROSS TETRADE 1.Analyser 2.Planlegg/forklar/informer Ved informasjon om alvorleg sjukdom: –Autoritet(overlegen). Fagleg nøkternt –Snakk også om kjensler, ikkje berre ”teknikk”. Framhev det lyse, ikkje understrek det mørke –Bruk ikkje krise til å signalisere vekst –Ha noko av kvardagen i handa (”kaffikopp”) 3.Utfør 4.Vurder

14 14 PALLIATIV BEHANLINGSPLAN innhald Vedtak om respiratorbeh., resuscitering, elektrokonvertering, antibiotikabehandling, BT behandling m.v. Rutineovervaking av puls, Tp., BT? Diagnostiske prosedyrer som rtg. og lab. prøver (berre som hjelp i lindring) –NB:”å vere istand til å få vite” fører gjerne til ”ønske om å få vite” utan at vi ”treng å få vite” Ernæring (parenteral/sonde) Væsketerapi ( sml. bruk av drikkeliste)

15 15 PALLIATIV BEHANDLINGSPLAN holdningsmessige aspekt Pasientautonomi Skap tillit og tryggleik i relasjonen –Husk at pårørande kan trenge god tid –Kontakta med pasient og pårørande skal meir ha form av samtale enn kommunikasjon. Samtalen stiller krav om å ”vere saman med lidinga” meir enn å skulle kunne ”gjere noko ved lidinga”. Tenk alltid pasientverdighet og respekt Skyv ikkje ansvaret over på pas. eller pårørande Ver tilgjengeleg så godt råd er både for pasient, pårørande og helsepersonell. Palliativ behandling er så visst ikkje berre ei sjukepleieoppgåve

16 16 ERNÆRING OG VÆSKETERAPI I LIVETS SLUTTFASE - 1 Pro et kontra parenteral- eller sondetilførsel av væske og/eller ernæring: –Å avstå kan opplevast som å ta livet av pas. –Å halde fram kan vere eit teikn på fornekting av døden både for pasient, familie og helsepersonell –Væsketerapi kan bli ei barriere for pasient og pårørande så fokus frå personalet blir meir retta mot dette enn pasienten.

17 17 ERNÆRING OG VÆSKETERAPI I LIVETS SLUTTFASE - 2 Spørsmål om sondeernæring: Hindrar sondeernæring aspirasjonspneumoni ? Hindrar sondeernæring trykksår eller betrar tilhelinga ? Kan sondeernæring betre almentilstand eller funksjon ? Kan sondeernæring hindre malnutrisjon ? Betrar sondeernæring overlevinga ? Betrar sondeernæring pasienten sin komfort ?

18 18 KVA SKAL VI GJERE NÅR VI IKKJE BLIR EINIGE Utsett avgjerda og la partane diskutere problemet kvar for seg Prøv å finne ut dei ulike aktørane si målsetting. Foreslå ny løysing, eventuelt ei prøveordning Unngå kampsituasjon og personleg konflikt Få eventuelt hjelp av andre Fundamentale prinsipp for pasient, familie eller helsepersonell bør ikkje skadast

19 19 FELLESSYMPTOM MELLOM MALIGN OG IKKJE MALIGN SJUKDOM Fysiske: –Smerte, dyspnoe, anorexi, immobilitet, obstipasjon Psykiske: –Depresjon, frykt/angst, usikkerhet, skuldkjensle Eksistensielle: –Religiøse, ”meining med livet”, rolleendring, frykt for avhengighet, ”kvifor?” Liding (”Suffering”)

20 20 KLINISKE STRATEGIER FOR GOD PALLIATIV BEHANDLING Lytt Tidsavgrensa forsøk Gi sannsynlege utsikter for prognose og behandling Ver open for pasient eller pårørande sine spørsmål Behandle symptom Legg til rette for kontinuitet Diskuter behandlingsstopp Vær villig til å gi ”nok” smertestillande og sedasjon

21 21 SENTRALE KVALITETER VED PALLIATIV BEHANDLING Lindre smerte og andre symptom Støtte funksjon og autonomi Planlegg behandlinga Begrens aggressiv behandling Behandlinga skal fremje total livskvalitet Begrens pårørande si belastning Ta vare på kontinuiteten i tilbodet Gi familien støtte i sorgarbeidet

22 22 VIKTIGE MOMENT I BEHANDLING AV SMERTE Ta pasienten sine utsagn på alvor Gi pasienten smertelindring også i diagnostikkfasen Vent ikkje for lenge med bruk av opiater Ved morfinbehandling: Doser etter effekt, ikkje vent for lenge før doseøkning Doser til faste tidspunkt og ekstradose ved behov. Unngå sterke smerter for å redusere angst for smerte Ikkje skift metode før dosejustering er forsøkt. Forebygg obstipasjon alltid med laxantia

23 23 DELIR I LIVETS SLUTTFASE Predisposisjon Utløysande faktorar(iatrogene-medikament) Ofte udiagnostisert eller feildiagnostisert som demens eller depresjon –Hypoaktiv subtype –Fluktuasjon i intensitet Genererer ofte ekstra stress og vanskeleggjer kommunikasjon/konfliktskapande Ved beh.: –Ver på jakt etter utløysande årsaker. Obs.opiatindusert med agitasjon,hyperaktivitet,taktil hallusinose og hyperalgesi. –Haloperidol/Risperdal/Miljøhygiene –Dormicum

24 24 L itteraturliste 1.Lynn J. Learning to care for People with chronic Illness facing the End of Life. JAMA 200;284: Lynn J. An 88-Year-Old Woman facing the End of Life. JAMA 1997;277: Doyle D, Hanks J, McDonal N. Oxford Textbook of Palliative Medicine 4.Statens legemiddelverk, publikasjon 2001:02 Terapianbefaling: Palliativ behandling på sykehus og i hjemmet. 5.Hjort PF God dødspleie. OMSORG Nr Husebø S. Undervisning i palliativ medisin. OMSORG NR.2– Svarre,HM, Würtzen,H. Samtaler med den døende pasient. Ugeskrift Læger 2000;162: Finucame F. et al. Tube feeding in Patients with advanced Dementia. JAMA 1999;282: Strang,P. Livskvalitet viktigaste målet i nutritionsbehandling av døende. Läkartidningen 2000;97:1141—44 10.Fürst CJ. Ska nutrition och vätska ges i livets slutskede? 11.Billings JA. Recent advances Palliative care. BMJ 2000; 321: Gillick MR. Rethinking the Role of Tube feeding in Patients with advanced Dementia N Engl J Med 2000;342: Lynn J et al. Perceptions by Family Members of the Dying Experience of Older and Seriously Ill Patients. Ann Intern Med 1997;126: Casell EJ Diagnosing Suffering: A Perspective Ann Intern Med 1999;131: Lawler PG et al. Delirium at the End of Life JAMA 2000;284: Jakobsson M, Strang P Midazolam (Dormicum) vid terminal oro och agitation. Läkartidningen 1999;96: NOU 1999:2 LIVSHJELP – behandling, pleie og omsorg for uhelbredelig syke og døende


Laste ned ppt "1 DEFINISJON Palliare = beskytte, legge ei kappe om (lindre, befri, trøste) WHO`s definisjon frå 1990: –”Aktiv behandling, pleie og omsorg av pasienter."

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google