Asbjørn Wahl Daglig leder Nyliberalisme og krise: Konsekvenser for utdanningen 28. september 2011 1NLS förbundsseminarium, Reykjavik.

Presentasjon om: "Asbjørn Wahl Daglig leder Nyliberalisme og krise: Konsekvenser for utdanningen 28. september 2011 1NLS förbundsseminarium, Reykjavik."— Utskrift av presentasjonen:

1 Asbjørn Wahl Daglig leder Nyliberalisme og krise: Konsekvenser for utdanningen 28. september 2011 1NLS förbundsseminarium, Reykjavik

2 Omfattende maktforskyvning Nyliberalismens offensiv endret maktforholdene De nye maktforholdene har lagt grunnlaget for en sterk omfordeling av verdiene i samfunnet Offentlig sektor det mest attraktive området for kapitalens ekspansjon inn på nye markeder Viktig å svekke demokratiet og fagbevegelsen Sentrale roller for IMF/WB, WTO, OECD og EU 28. september 2011 2NLS förbundsseminarium, Reykjavik

3 Nyliberalismens menneskesyn Homo økonomikus – maksimere egennytte Konkurranse, del av menneskets natur Grunnsteinen i økonomi og samfunn Problemet: En ren ideologisk konstruksjon Nyliberalismens menneskesyn, målstyring og markedstenking har sneket seg inn i skolen 28. september 2011 3NLS förbundsseminarium, Reykjavik

4 Konkurranse som ideologi «Konkurranse er bra, både i idrett og i skolen. Det bidrar til å skape vinnere, ikke tapere som venstresida hevder.» (Torger Ødegaard (H), skolebyråd i Oslo) 28. september 2011 4NLS förbundsseminarium, Reykjavik

5 ’Konkurranse er nødvendig’ «Store mengder forskning og hverdagserfaring tilsier at markeder og konkurranse fungerer godt; de øker effektiviteten, senker kostnader og er bedre til å tilfredsstille innbyggerne, som har valgfrihet… [De offentlige skolene] blir aldri utfordret av entreprenørers lederskap eller insentivene, effektiviteten og konsumappellen som skapes gjennom konkurranse i markedet.» (Artikkel av Herbert J. Walberg, ledende nyliberal amerikansk forsker og skolepolitiker) 28. september 2011 5NLS förbundsseminarium, Reykjavik

6 ’New Public Management’ Del av den nyliberalistiske offensiven Fra demokratisk styring til markedet Offentlig sektor skal styres som privat Anbud, privatisering, fristilling, stykkpris… Internasjonal institusjonalisering (GATS) Mål- og resultatstyring: Alt kan måles Nye budsjett- og regnskapssystemer 28. september 2011 6NLS förbundsseminarium, Reykjavik

7 Tre myter i styringsdebatten Vi må skille politikk og administrasjon Administrasjon er redskap for politikken Vi må skille bestiller- og utførerfunksjonen Bare hvis man vil privatisere utførelsen Det spiller ingen rolle om offentlige eller private utfører oppgavene, så lenge det offentlige finansierer og styrer virksomheten 7. juni 2011 7Faglig velferdskonferanse - Fredericia

8 Synet på de ansatte Offentlig ansatte forfølger sine egeninteresser Befolkningens behov kommer i annen rekke Skaper en karikatur av de offentlig ansatte Underslår at man motiveres av profesjonsetikk, faglige utfordringer, lojalitet og solidaritet Toppstyring, økt kontroll, samlebåndsmodeller 28. september 2011 8NLS förbundsseminarium, Reykjavik

9 «Det finnes ingen bevis» «Det finnes ingen empiriske bevis for at New Public Management-reformer har resultert i noen produktivitetsøkning eller maksimering av velferd.» (Wolfgang Drechsler) 28. september 2011 9NLS förbundsseminarium, Reykjavik

10 «Upersonlig og autoritært» «New Public Management fører til de alvorligst frustrasjoner blant de ansatte. Det er et upersonlig og autoritært system av budsjetter, rutiner og mål, som tar fra de ansatte motivasjon og arbeidsglede.» (Professor William Brochs-Haukedal) 28. september 2011 10NLS förbundsseminarium, Reykjavik

11 «Motivasjonen forsvinner» «Med den autoritære NPM har de ansatte måttet gi fra seg å involvere seg i sine kunder, klienter, pasienter og elever. NPM har ingen parametre for alle møtene mellom mennesker som gir mening i hverdagen. Å involvere seg teller ikke. Det blir bare ekstra slitsomt. Da forsvinner også den indre motivasjonen.» (Professor William Brochs-Haukedal) 28. september 2011 11NLS förbundsseminarium, Reykjavik

12 «NPM må avvikles» «Fremmedgjøringen av de ansatte i offentlig sektor – som i de store helseforetakene – må stoppe. NPM som styringsverktøy må avvikles og ledelsesformer som fremmer de ansattes involvering i jobbene sine må innføres.» (Professor William Brochs-Haukedal) 28. september 2011 12NLS förbundsseminarium, Reykjavik

13 Kampen om skolen Skolens innhold – ideologi og verdier Skolen som oppdrager – menneskesyn Skolen som produsent av arbeidskraft Skolen som redskap for næringslivets konkurranseevne (Lisboa-strategien) Skolen som arena for privatøkonomisk avkastning – utdanning som vare 28. september 2011 13NLS förbundsseminarium, Reykjavik

14 Utdanning som marked «Utdanning er en av de raskest voksende av alle markeder. Privatskoler og voksenopplæring er forventet å oppnå tosifret vekst gjennom det neste tiår.» (Glenn R. Jones, adm.dir. i Jones International og leder av Global Alliance for Transnational Education) 28. september 2011 14NLS förbundsseminarium, Reykjavik

15 Det offentliges rolle «Offentlig sektors eneste rolle vil være å sikre adgang til utdanning for dem som aldri vil kunne bli et profitabelt marked, og som vil bli enda mer ekskludert fra samfunnet etter hvert som de andre fortsetter å gjøre framgang.» (OECD-rapport) 28. september 2011 15NLS förbundsseminarium, Reykjavik

16 Krise- og katastrofe-scenarier ”Hvis en fiendtlig makt hadde forsøkt å påføre Amerika en så middelmådig opplæring som den vi har i dag, ville vi sett på det som en krigshandling. Slik situasjonen nå er, har vi selv latt dette skje… Vi har utdanningsmessig gjennomført en tankeløs og ensidig nedrustning.” (A Nation at Risk, 1983) 28. september 2011 16NLS förbundsseminarium, Reykjavik

17 Utdanning - nøytralt redskap? Skolen bidrar sterkt til å avspeile og reprodusere sosiale forskjeller Homogenisering av utdanningspolitikken – eks. Bologna-prosessen, OECD-rådene Det internasjonale testregimet – fremmer en bestemt type verdier svært effektivt Den nyliberale erobringen av skolen tilsløres av en positivt ladet retorikk 28. september 2011 17NLS förbundsseminarium, Reykjavik

18 Paradigmeskifte i skolen De grunnleggende verdiene endres Insitamentene endres (hva belønnes?) En markedslogikk sniker seg inn Lærerprofesjonen marginaliseres Fra fagpedagogisk til administrativ ledelse Byråkratisering og ledelsesorientering Testene spiller rollen som katalysator 28. september 2011 18NLS förbundsseminarium, Reykjavik

19 Bush: ’No child left behind’ En revolusjonerende endring i 7 punkter: Pålegg om tester og prestasjonskrav Testingen koplet opp mot bevilgninger Klare planer for hvordan nå målene i 2014 Dokumentasjon av årlig progresjon Sanksjoner ved manglende progresjon Full omstrukturering om man ikke lyktes Alle delstater pålagt føderale tester 28. september 2011 19NLS förbundsseminarium, Reykjavik

20 Den nye ideologien ’Accountability’ og ’choice’ ble dominerende Prestasjonstester og resultatrapportering Privat skolevalg og konkurranse om elevene De radikale nyliberale ideene ble mainstream Inspirasjonen bak det norske kunnskapsløftet St.meld. nr. 16 (2006-07) …og ingen sto igjen 28. september 2011 20NLS förbundsseminarium, Reykjavik

21 Testene er ikke bare tester «De tilsynelatende nøytrale systemene for resultatmåling og kontroll er i virkeligheten instrumenter med makt til å forandre virksomheten de overvåker. … Tross sin tilsynelatende nøytrale natur fungerer målestyringen dermed som en kraftfull morallære. Ikke ved å proklamere hva som er rett og galt, men ved å etablere i praksis en bestemt type atferd der pragmatisk markedsrespons er den eneste fornuftige.» (M. Marsdal: Kunnskapsbløffen) 28. september 2011 21NLS förbundsseminarium, Reykjavik

22 Det som telles, teller «Ikke alt som betyr noe kan kvantifiseres. Det som testes kan når alt kommer til stykket være mindre viktig enn det som ikke testes. Slik som en students evne til å søke alternative forklaringer, å stille spørsmål, å oppsøke kunnskap på egen hånd og tenke annerledes.» (Ravitch, Diane (2010). The Death and Life of the Great American School System – How testing and Choice Are Undermining Education. New York: Basic Books: 226) 28. september 2011 22NLS förbundsseminarium, Reykjavik

23 Ulikhet innebygd i systemet «Ulikhet er direkte innebygd i testsystemet vårt. Testene opererer som mekanismer for (re)produksjon av sosioøkonomiske og utdanningsmessig ulikhet. Høyrisiko, standardiserte tester er simpelt hen ’unequal by design’. Dette er den skjulte læreplanen som oppstår i et system hvor høyrisiko standardiserte tester brukes.» (Au, Wayne (2009). Unequal by design. High-Stakes testing and the Standardization of Inequality. New York, London: Routledge: 140) 28. september 2011 23NLS förbundsseminarium, Reykjavik

24 «Setter alt det andre til side..» «PISA kommer utenfra, overkjører vedtatte prosesser – og vi legger oss flate. Det mest alvorlige er at undersøkelsen oppfattes som en slags objektiv dom over norsk skole, selv om den allerede som utgangspunkt setter til side politisk vedtatte formål, retningslinjer og læreplaner. Den er ikke forankret i norsk skole, men kommer inn med andre mål og setter alt det andre til side. Det er dette som gjør norske skolefolk fortvilet.» (Svein Sjøberg, intervju i Dagsavisen 03.03.09) 28. september 2011 24NLS förbundsseminarium, Reykjavik

25 Cambridge Primary Review De nasjonale prøvene: Legger utålelig press på barn og lærere Innsnevrer og fordreier pensum Er stressende og undergraver barns selvfølelse Står i motstrid til skolens målsetting Går ut over barna til ressurssvake foreldre Uten validitet, demoraliserende og ødeleggende 28. september 2011 25NLS förbundsseminarium, Reykjavik

26 Mener de det de sier? Det aller øverste lag av befolkningen i USA sender barna sine til et lite knippe eliteskoler Eksempel Phillips Academy i Massachusetts Årlige skolepenger utgjør $ 32.000 Unntatt fra testregimet Forholdet lærer / elev er 1:5 73% av lærerne har høyere grads utdanning 28. september 2011 26NLS förbundsseminarium, Reykjavik

27 Utfordringer for skolen Skolens rolle i samfunnet Utdanning som vare på et marked Utdanning som produksjonsfaktor Konkurransesamfunnet Økende sosiale problemer Massiv utstøting (utsortering) 28. september 2011 27NLS förbundsseminarium, Reykjavik

28 Oslo-skolens rektorutdanning Individene gis mer makt og innflytelse gjennom klarere å defineres som kunder og brukere Valgfrihet, juridiske rettigheter (rettsliggjøring) Overvåke og kontrollere resultatene av skolens produksjon Testbasert målstyring, nasjonale prøver Skolene skal få økte incitamenter for egenutvikling, omstilling og endring Stykkprisfinansiering, individuelle belønninger 28. september 2011 28NLS förbundsseminarium, Reykjavik

29 Lærerens egeninteresser «[Lærerne] har sterke, klart definerte interesser, som høyere lønn, et kort skoleår, fravær av konkurranse, og ingen å stå til ansvar for – ikke akkurat identisk med fellesskapets eller elevens interesser… Lærernes fagforeninger og skolens administratorer kan utnytte kunder som står uten valgfrihet til sine egne formål, som er å minimere arbeidsbyrden og maksimere lønn og andre goder.» (Artikkel av Herbert J. Walberg, ledende nyliberal amerikansk forsker og skolepolitiker) 28. september 2011 29NLS förbundsseminarium, Reykjavik

30 ’Dyrking av egennytten’ Den viktigste forandringskraften i det nyliberale styringssystemet er en gradvis omprogrammering av skolens moral. Det bedriftsinspirerte systemet stimulerer alle involverte til egennyttig atferd. Direktører, rektorer og lærere stimuleres gjennom utsiktene til individuelle lønnstillegg, knyttet til atferd og individuelle bidrag. … Denne ensidige dyrkingen av egennyttens prinsipp er fremmed i norsk skoletradisjon. (Etter M. Marsdal: Kunnskapsbløffen) 28. september 2011 30NLS förbundsseminarium, Reykjavik

31 Lærernes utfordringer New Public Management i skolen Desentralisering/individualisering av lønnsfastsettelse og arbeidstid Skolen avspeiler/utdyper sosiale forskjeller i større grad enn før Redefinering av profesjonskampen Mangel på en progressiv skolepolitikk 28. september 2011 31NLS förbundsseminarium, Reykjavik

32 Postboks 7003 St. Olavsplass, 0130 Oslo Tlf.: +47 91611312 Hjemmeside: www.velferdsstaten.no Abonner på elektronisk nyhetsbrev: aksjon@velferdsstaten.no For velferdsstaten 28. september 2011 32NLS förbundsseminarium, Reykjavik