Norsk vårgytende sild Metodikk og rådgivning – Målsetninger for fremtiden Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk.

Presentasjon om: "Norsk vårgytende sild Metodikk og rådgivning – Målsetninger for fremtiden Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk."— Utskrift av presentasjonen:

1 Norsk vårgytende sild Metodikk og rådgivning – Målsetninger for fremtiden Aril Slotte Leder forskningsgruppe Pelagisk Fisk

2 Matematisk modell Fangstdata Antall per alder Toktdata Antall per alder Antall per alder, biomasse, F Dagens metode Inngangsdata og en matematisk modell som ikke tar hensyn til usikkerhet i data Fremtidens metode 1)Estimere usikkerhet i inngangsdata og bruke statistisk modell som tar hensyn til usikkerheten i bestandsvurdering/råd 2)Redusere/justere metodefeil (bias) i inngangsdata Høstingsregel/Kvoteråd Inngangsdata

3 Hvorfor bry seg med usikkerhet? 1)Rasjonalisering av ressurser – tilpasse innsats på overvåking (fangst/tokt) til ønsket presisjon på bestandsvurdering og råd? 2)Hva vil inkludering av usikkerhet bety for bestandsvurdering og råd – Høyere presisjon? (Benchmark 2016?) 1.Økosystemtoktet i mai2. Gytetoktet i februar

4 Høy presisjon→Høy vekt Lav presisjon→lav vekt En statistisk bestandsvurderingsmodell kan ta hensyn til usikkerheten i dataene (CV) Typisk i både fangst data (ECA) og toktdata (StoX) så er presisjonen lavere på den yngste og eldste silda, og da er det viktig at disse vektes ned i bestandsvurderingen. Alder

5 Mulige metodefeil i akustisk mengdemåling av NVG-sild – Kan vi redusere og justere for denne type feil? Sildevandring Survey 1. Migrasjon Silda underestimeres når gytetoktet mot strømmen av sild på vandring sørover Dette kan justeres for med anerkjent formel Test: Hele skal justeres for vandring ifb Benchmark 2015 Gir det bedre data?

6 G.O.Sars / Johan Hjort 8-13 m Svingerens nærfelt Øvre integrasjonsgrense Sild 2. Blindsone/fartøy unnvikelse Underestimering av sild som står nær overflaten i ekkoloddets blindsone, eller som unnviker fartøyet kan studeres og justeres, flere muligheter!

7 Bruk av sonar i mengdemåling kan redusere problem med blindsone og fartøy unnvikelse – Foreløpig ikke en anerkjent metode men HI prioriterer arbeid med dette MS70 – 3D ping Ekkolodd – EK60 MS70 – fantom ekkogram

8 Eksempel på forsøk med biomasse-estimering med ekkolodd og sonar på ungsild i Vesterålen: Sonar: 345.000 t Ekkolodd 114.000 t Hector Pena

9 LOVE-havobservatorium Vesterålen – Bunnmontert ekkolodd observerer sild på gytevandring nær overflaten – problem på gytetokt? http://love.statoil.com

10 NFR prosjekt - Acoustic Kayak Drone (E. Johnsen) Estimere fartøyunnvikelse, sild i blindsonen, egne tokt

11 Vind speed (M/S) January 3. Bobledemping Høy vindstyrke gir bobler nedover i vannsøylen. Demping kan justeres ved å beregne andelen av akustisk tilbakespredning som skyldes boblestøy. LOVE Observatorium

12 4. Problemer med akustisk tolking/artsidentifisering Vi er gode til å skille makrell og sild med frekvensrespons, men vi klarer ikke å skille kolmule og sild – kan være stort problem

13 På økosystemtoktet i mai – viktigste toktet i NVG-sild bestandsvurdering - står kolmule og sild i blanding

14 Kolmule og sild i blanding lar seg ikke skille med frekvensrespons – subjektiv vurdering av stimstørrelse- form og tetthet pluss vurdering av trålhal ikke godt nok! Kolmule?Sild?

15 EK60 EK80 Kan løsningen på problemer med akustisk tolkning være nye EK80 ekkolodd? (HI-vil investere!) Økt båndbredde EK80 kan gi 1)Veldig høy romlig oppløsning: bedre deteksjon av enkeltmål eller: 2)Høyt antall antall frekvenser: sikrere identifisering av fiskeslag, f.eks. skille mellom sild og kolmule eller: 3)En mellomting mellom 1 og 2: økt romlig oppløsning og høyere antall frekvenser Eks: makrell 200 kHz

16 MF-PROBE HR-ECHO SOUNDER Dorsal TS Lateral TS Dorsal and lateral TS 5. Problemer med at akustisk målstyrke (TS) varierer (mellom år innenfor år med område/dyp) Løsningen er å drive jevnlige observasjoner av TS (dorsal/lateral) på overvåkningstokt in situ

17 EK60, Herring LEK80, mackerel L SCI herring SCI mackerel Bruk av EK80 gir bedre deteksjon av enkeltmål – fordel i fremtidige in situ undersøkelser på TS av sild (E.Ona)

18 6. Problemer med skygge-effekt Toppen av sildestimen er så tett at deler av signalet fra ekkoloddet og fra det resulterende ekkoet fra bunnen av stimen blir absorbert av stimtoppen – Overvintring/gytevandring (mulig å justere) E.Ona

19 7. Problemer med representativ prøvetaking og aldersavlesing - Mulig problem med ulik sampling mellom nasjoner i maitokt - Tydelig problem med uenigheter i alderslesing mellom land - Løsning er større fokus på sampling alderslesing Norge Danmark (EU)

20 REDusert USikkerhet i bestandsrådgivning (REDUS) Marin masterplan – Styrket overvåking og ressursforskning. Styrket fiskerirådgivning blant annet ved å videreutvikle bestandsmodellene. HI fremmer en storsatsing som vil redusere usikkerheten i bestandsberegninger og påfølgende rådgivning. Kildene til usikkerhet er sammensatte med bidrag fra måleusikkerhet, metodefeil, modellfeil. Det er viktig å kunne estimere denne usikkerheten av tre grunner: 1.For det første er det viktig å kunne estimere bidragene fra de forskjellige usikkerhetskildene for å kunne jobbe systematisk for å redusere usikkerheten. 2. For det andre er usikkerheten i stor grad avhengig av overvåkningsinnsatsen. Dermed blir det mulig å prioritere innsats mellom bestander slik at de kommersielt viktigste bestandene blir tilnærmet optimalt beskattet. 3. For det tredje er det viktig å kunne estimere usikkerheten slik at den kan håndteres i forvaltningsstrategiene og i forbindelse med den årlige rådgivningsprosessen. NVG-sild er en fokus-art i satsningen. I fremtidige sildetokt vil HI ha fokus på å studere alle type metodefeil (bias) og forsøke å justere for disse. NVG-sild kan bli den første arten der usikkerhet i fangsdata, og toktdata blir inkludert i statistisk bestandsvurderingsmodell og råd (Benchmark 2016) Konklusjon: HI ønsker storsatsning på usikkerhet!