Presentasjon lastes. Vennligst vent

Presentasjon lastes. Vennligst vent

Risikokapital og radikale innovasjoner Tore Anstein Dobloug Finanssjef Sparebanken Hedmark / Doktorand Universitet i Lund

Liknende presentasjoner


Presentasjon om: "Risikokapital og radikale innovasjoner Tore Anstein Dobloug Finanssjef Sparebanken Hedmark / Doktorand Universitet i Lund"— Utskrift av presentasjonen:

1 Risikokapital og radikale innovasjoner Tore Anstein Dobloug Finanssjef Sparebanken Hedmark / Doktorand Universitet i Lund tad@sparebanken-hedmark.no

2 Institusjonelt RIS vs entreprenørielt ERIS Setting: Nye bedrifters betydning for regionale næringsklynger Institusjonelt RIS (IRIS) Entreprenørielt RIS (ERIS) F & U drevet Venture capital drevet Bruker-produsent relasjoner Serie start-ups Teknologi-fokusert Markeds-fokusert Inkrementell innovasjon Inkrementell og disruptiv Bank finansiering Børsnoteringer Eksterne supply-chain nettverk Interne EcoNets* Forskningsparker Inkubatorer *Venture capital cross-holdings in portfolio firms among whom outsourcing is promoted.

3 Betydningen av venture capital All forskning viser at unge vekstselskaper (gaseller) står for hoveddelen av sysselsettingsveksten i en moderne økonomi, og de er mindre sårbare i lavkonjunturer Formålet til VC: Innovasjon gjennom to prosesser (Lerner): –Aksellerere vekst –Sikre langsiktig suksess Venturefinansierte selskaper hadde en sysselsettingsvekst på 30 % fra 2000- 2004, mot 0,7 % i hele økonomien (EU) Ringvirkninger – utvikling av clustere: Silicon Valley og Route 128 –VC meget viktig for utviklingen for fornyelsen av clusteret (Feldman) –Klekkerier – seriegründere – rikdom og suksess Men: High-Tech selskapers betydning for økonomien beskjeden (NVCAs porteføljeselskaper sysselsetter 40.000, og bidro med 1,6 % av BNP i 2006) Generelt: VC oppnår ikke bedre avkastning enn børs (Grünfeldt)

4 Risikokapital og stadier Risiko Kapitalbehov Utviklingsfase Investorer Gründer Business angels venture private equity børs SåkornTidlig ventureSen venture PE Institusjonelle Avkastningskrav

5 Entreprenørens ståsted Sjansen for at en ide når børs er 6/1.000.000 (Nesheim) Sjansen for at et etablert selskap når børs er 6/1.000 Sjansen for at et venturefond finansiert selskap når børs er 1/10 Hva med Israel ? –6 millioner mennesker –120 NASDAQ IPOs –(1) Teknolgi/prototype, grunnlegger (2) US - CEO - lansering (3) Nasdaq Investors ståsted Ved børsnotering eier gründer i gjennomsnitt mindre enn 4 % Gjennomsnittlig verdi av gründers aksjer ved børsnotering 6,5 mill USD (40 mkr) En suksessfull ventureforvalter tjener mer –7 mill USD over 5 år for hver 50 mill USD pool de forvalter

6 Finansieringsproblemet - Såkornkapital 1.Et assymetrisk informasjonsforhold mellom entreprenør og kapitalist 2.Høyere risiko ved å investere i såkornselskaper uerfarent management Lite utviklet teknologi Uprøvd marked 3.Aktiv oppfølging fra investor gjør små investeringer mindre attraktive 4.Exit-mulighetene mer usikre 5.Veksten i fondenes størrelse medfører større enkeltinvesteringer både fordi management i fondet ikke har økt tilsvarende og fordi fondene har begrenset levetid. 6.For lav avkastning

7 Norsk risikokapital Total VC i Norge: 42,6 mrd. Ledig kapital ca 22 mrd Totalt har staten medvirket til at det er etablert såkornfond med en totalkapitalbase på ca 3,1 milliarder kr, hvorav MNOK 1755 er statlige lån. Fondene har en levetid på 15 år. Totale ventureinvesteringer i 2007: Ca 6,5 mrd Nye såkorninvesteringer i 2007 (NVCA): Ca 270 mkr (45 invest.) Oppfølgingsinvesteringer såkorn i 2007 (NVCA) Ca 215 mkr Mill per ansatt i såkornfond: 56 mkr Mill per ansatt i venture: 200 mkr

8 Investeringen i radikale innovasjoner Hva ser investor etter ? 4 gjensidig avhengig faktorer: –Teknologi –Marked –Økonomi –Management Typisk for investeringer i radikale innovasjoner –Stort kapitalbehov –Lang ledetid –Høy risiko knyttet til teknologi –Høy risiko knyttet til markedet Erfaringer (sett fra etreprenørens ståsted): –Overvurdering av teknologi og egen kompetanse i kommersialiseringen –Undervurdering av kapital, tid og markedskrefter

9 Konklusjoner Er det nok venture kapital i Norge ? Ja Er det nok gode prosjekter i Norge: Vel.. Er det nok såkornkapital i Norge ? –Ja. Mer enn 3 mrd i halvstatlige fond og nye investeringer på 270 mkr i 2007 kan tyde på det. –Nei. For små fond til å gjøre de store veddemålene. Fondene måles etter avkastning (og tap), fare for for stor risikoaversjon ? Nytt statlig investeringsfond for venturefasen er meningsløst –"Investeringer vil primært være rettet mot bedrifter i tidlig vekstfase* Burde definitivt vært allokert til såkorn med høy risiko Tidlig vekstfase kjennetegnes ved bedriftenes behov for kapital og finansiell styrke for å gjøre nødvendige markedsinvesteringer, og for å oppnå lønnsomt omsetningsvolum.


Laste ned ppt "Risikokapital og radikale innovasjoner Tore Anstein Dobloug Finanssjef Sparebanken Hedmark / Doktorand Universitet i Lund"

Liknende presentasjoner


Annonser fra Google